Fars nye samboer styrer alt, nå vil ikke sønnen min til far mer

[AnonymBruker]

Jeg og eksmannen er skilt og har vært det i flere år. Vi har sønnen vår 50/50, denne ordningen har fungert utmerket for oss frem til nå. Sønnen vår stortrives og vi bor i samme skolekrets bare noen minutter fra hverandre. Barnefar og jeg har hatt et veldig godt samarbeid, vi er enige om det meste og barnet er trygg på begge. Dette endret seg drastisk når far fikk seg samboer i år. Hun har mildt sagt tatt over styringen hos far. Samboeren til far har ingen barn, men er likevel ekspert på barneoppdragelse og mener sønnen vår er bortskjemt. Siden hun flyttet inn har sønnen min fått streng beskjed om å sykle/gå til og fra alle terninger (3 km hver vei). Inkludert de gangene de regner. Sønnen min forteller også at det er kjipt å ha venner på besøk når han er hos far, da får de nemlig ikke lov å oppholde seg andre steder enn kjellerstua og de får ikke mat eller middag.

Tidligere var barnefar flink til å ta med sønnen vår på lekeland og badeland i helger og de var mye på ferie. Nå er det helt utelukket. Sønnen min er alltid hjemme på fridager. Lekeland og badeland er for dyrt mener hun. 
 

Da han kom hjem til meg på mandag var sønnen min på gråten og helt fortvilet. Da hadde barnefar fortalt at ferieturen til utlandet, som sønnen min hadde gledet seg enormt til, var avlyst. Dette hadde barnefar lovet gutten vår, men nå hadde han visst ikke råd. Samtidig hadde han overhørt at barnefar og den nye samboeren skulle på to ukers utenlandstur i sommer. Dette har gått hardt inn på gutten og nå sier han at han ikke vil til far mer, fordi «pappa bryr seg ikke om meg». 
 

Jeg har ringt barnefar tidligere og tatt opp med kjøring til trening og andre ting. Hver gang har barnefar bare avfeid det og vært enig med sin samboer i at gutten bør ta mer ansvar nå som han er 9 år. Jeg ringte igjen i dag for å snakke om den avlyste ferieturen og fikk bekreftet at ferieturen ikke ble noe av pga dårlig råd. Fikk bekreftet at far og nye samboer skulle på tur, men at den var betalt av samboer. 

Nå sier jeg ikke at utenlandstur hver sommer er en menneskerett. Sånn sett er sønnen vår heldigere enn de fleste, han har hatt 1-2 turer til utlandet hvert år. I år får han ikke reist med meg fordi jeg skal pusse opp, og nå er turen med barnefar plutselig avlyst, 3 uker før avreise. Vi snakket om at barnefar ikke skulle love ting han ikke greier å gjennomføre, det var han enig i. 
 

Nå er jeg bekymret for sønnen min og er redd dette blir den nye hverdagen hos far. At han aldri får reist og blir nedprioritert hele veien. Jeg er egentlig mer irritert på far enn samboer her. Han som far bør ta mer ansvar og ikke nedprioritere sønnen sin bare fordi han har samboer. 
 

Nå vil ikke sønnen min til barnefar i morgen, han griner og nekter. Barnefar mener jeg bare skal tvinge han, fordi han kan ikke styre dette selv. 
 

Hva tenker dere er rett her? Bør jeg tvinge sønnen min til far? 
 

 

 

 

Anonymkode: 7012f...306

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg og eksmannen er skilt og har vært det i flere år. Vi har sønnen vår 50/50, denne ordningen har fungert utmerket for oss frem til nå. Sønnen vår stortrives og vi bor i samme skolekrets bare noen minutter fra hverandre. Barnefar og jeg har hatt et veldig godt samarbeid, vi er enige om det meste og barnet er trygg på begge. Dette endret seg drastisk når far fikk seg samboer i år. Hun har mildt sagt tatt over styringen hos far. Samboeren til far har ingen barn, men er likevel ekspert på barneoppdragelse og mener sønnen vår er bortskjemt. Siden hun flyttet inn har sønnen min fått streng beskjed om å sykle/gå til og fra alle terninger (3 km hver vei). Inkludert de gangene de regner. Sønnen min forteller også at det er kjipt å ha venner på besøk når han er hos far, da får de nemlig ikke lov å oppholde seg andre steder enn kjellerstua og de får ikke mat eller middag.

Tidligere var barnefar flink til å ta med sønnen vår på lekeland og badeland i helger og de var mye på ferie. Nå er det helt utelukket. Sønnen min er alltid hjemme på fridager. Lekeland og badeland er for dyrt mener hun. 
 

Da han kom hjem til meg på mandag var sønnen min på gråten og helt fortvilet. Da hadde barnefar fortalt at ferieturen til utlandet, som sønnen min hadde gledet seg enormt til, var avlyst. Dette hadde barnefar lovet gutten vår, men nå hadde han visst ikke råd. Samtidig hadde han overhørt at barnefar og den nye samboeren skulle på to ukers utenlandstur i sommer. Dette har gått hardt inn på gutten og nå sier han at han ikke vil til far mer, fordi «pappa bryr seg ikke om meg». 
 

Jeg har ringt barnefar tidligere og tatt opp med kjøring til trening og andre ting. Hver gang har barnefar bare avfeid det og vært enig med sin samboer i at gutten bør ta mer ansvar nå som han er 9 år. Jeg ringte igjen i dag for å snakke om den avlyste ferieturen og fikk bekreftet at ferieturen ikke ble noe av pga dårlig råd. Fikk bekreftet at far og nye samboer skulle på tur, men at den var betalt av samboer. 

Nå sier jeg ikke at utenlandstur hver sommer er en menneskerett. Sånn sett er sønnen vår heldigere enn de fleste, han har hatt 1-2 turer til utlandet hvert år. I år får han ikke reist med meg fordi jeg skal pusse opp, og nå er turen med barnefar plutselig avlyst, 3 uker før avreise. Vi snakket om at barnefar ikke skulle love ting han ikke greier å gjennomføre, det var han enig i. 
 

Nå er jeg bekymret for sønnen min og er redd dette blir den nye hverdagen hos far. At han aldri får reist og blir nedprioritert hele veien. Jeg er egentlig mer irritert på far enn samboer her. Han som far bør ta mer ansvar og ikke nedprioritere sønnen sin bare fordi han har samboer. 
 

Nå vil ikke sønnen min til barnefar i morgen, han griner og nekter. Barnefar mener jeg bare skal tvinge han, fordi han kan ikke styre dette selv. 
 

Hva tenker dere er rett her? Bør jeg tvinge sønnen min til far? 
 

 

 

 

Anonymkode: 7012f...306

Jeg tenker at hva som skjer hos far får man ikke styrt. Mulig far har gjeld som stemor har tatt tak i og derfor er det endringer. Barn over 7 år skal høres så jeg syns ikke at han skal tvinges. 

Uansett årsak så forstår jeg at gutten er skuffet. Far kommer til å tape stort på dette. 

Anonymkode: 0d74f...53d

[AnonymBruker]

kan ikke gutten velge selv da? vil han ikke så ikke tving han.. så store drastiske endringer tar tid å tilvenne seg, høres ut som det ikke er noe positivt med å være hos faren akkurat nå, hadde heller prøvd å tvinge faren til å skjerpe seg enn å tvinge stakkars guttingen til psykisk stress

Anonymkode: 3f533...4bc

[AnonymBruker]

Du og sønnen må ta en alvorsprat med denne tøffelhelten av en far. Dette er nok bare begynelsen. Den mye samboeren vil mest sannsynlig ikke at sønnen skal være der i det hele tatt. Det er hun nesten i mål med. Og tenk viss de får barn….

Anonymkode: 365ca...c5b

[lillevill]

For et hespetre av en stemor. Tenk å finne seg en mann med barn, for så å få barnet til å føle seg så uønsket. Vis dette til far og be han finne seg noen bedre. 

[AnonymBruker]

Enig i at han kan bli skuffa over en avlyst ferie. Resten ser jeg ikke noe problem med i det hele tatt, så kanskje han er litt bortskjemt. 

Anonymkode: 76c01...5d8

[AnonymBruker]

Fvk sporentreks. Jeg hadde aldri i verden tvunget en 9-åring til samvær når det er så kjipt hos far. Blir så forbanna på sånne menn som føyer seg i alt dama sier enten det er barnemor eller stemor. Jeg har en på 11 som ikke vil til far mer enn et par ganger i mnd fordi det er så kjipt hos far og stemor. Han får ikke lov til noe som helst og de gjør aldri noe med han, og far føyer seg. 

Anonymkode: a6adf...e85

[AnonymBruker]

Jeg hadde forresten sagt til far at han er nær ved å ødelegge forholdet til sin egen sønn. 

Anonymkode: a6adf...e85

[lillevill]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

kan ikke gutten velge selv da? vil han ikke så ikke tving han.. så store drastiske endringer tar tid å tilvenne seg, høres ut som det ikke er noe positivt med å være hos faren akkurat nå, hadde heller prøvd å tvinge faren til å skjerpe seg enn å tvinge stakkars guttingen til psykisk stress

Anonymkode: 3f533...4bc

Kan jo tenkes at mannen i bunn er en god far som blir iverkjørt av denne damen. Eller nei, en god far hadde ikke godtatt dette. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tenker at hva som skjer hos far får man ikke styrt. Mulig far har gjeld som stemor har tatt tak i og derfor er det endringer. Barn over 7 år skal høres så jeg syns ikke at han skal tvinges. 

Uansett årsak så forstår jeg at gutten er skuffet. Far kommer til å tape stort på dette. 

Anonymkode: 0d74f...53d

Har han gjeld så bestiller de vel ikke en ny tur??

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enig i at han kan bli skuffa over en avlyst ferie. Resten ser jeg ikke noe problem med i det hele tatt, så kanskje han er litt bortskjemt. 

Anonymkode: 76c01...5d8

Ingenting er greit i innlegget tenker jeg?

Jeg hadde latt sønnen bli hjemme, og så får en ta en skikkelig opprydding.

Ny kjæreste er faktisk ganske kjip og tildels slem. 
 

Til far hadde jeg sagt at det blir en runde på FVK til høsten, for dette fungerer ikke for noen utenom ny kjæreste. 

[liljene]

Jeg synes det er rart at far har dårligere råd nå som han har samboer. 

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 minutter siden):

Har han gjeld så bestiller de vel ikke en ny tur??

Hun betaler den, derfor tenker jeg slik. 

Anonymkode: 0d74f...53d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Enig i at han kan bli skuffa over en avlyst ferie. Resten ser jeg ikke noe problem med i det hele tatt, så kanskje han er litt bortskjemt. 

Anonymkode: 76c01...5d8

Du tenker at han er bortskjemt når han synes det er kjipt at vennene hans blir forvist til kjellerstua og aldri får spise middag? Eller at det er naturlig at en 9-åring må gå 3 km i regnvær?

Forøvrig: Hvis far ikke har råd til utflukter og ferie, så har far et ansvar for å forklare dette på en måte som er forståelig og akseptabelt for sønnen sin. Kommunikasjon er viktig og de fleste 9-åringer kommuniserer bra. Her sitter bare gutten igjen og føler seg nedprioritert, og jeg tenker at det er akkurat det han er...

Anonymkode: bce3c...2a3

[ops2]

Quote

Når du har fylt 7 år, skal du få si din mening før foreldrene (eventuelt andre som har foreldreansvaret) tar avgjørelse om dine personlige forhold (for eksempel påkledning, leggetider, skolegang), men også i sak om hvem av foreldrene du skal bo hos hvis foreldrene ikke bor sammen. Foreldrene dine skal legge vekt på hva du mener.

https://www.ung.no/demokrati-og-valg/459_Barneloven.html

Barnet kan tvinges til å dra til faren. Men det vil bare gjøre saken verre. Etter hvert som barnet blir eldre, skal barnets mening ilegges større vekt.

Har du mulighet til å ha gutten nå i fars uke, så la han være hos deg.

Fortell faren dette, og si at sønnen deres trenger en pause fra han siden han har det så vondt. Så forteller du faren at nå bestiller du time hos familievernkontoret.

Det er ikke sikkert du får en samtale før sommerferien, men ta en time så snart det blir ledig.

Hva sier fars nye samboer? Hun vil tydeligvis ikke ha besøk av sønnen. Legger hun opp til dette for at gutten skal nekte å dra til faren? Vil hun at det skal gå fra 50/50 samvær, til at gutten bare skal være hos de annenhver helg?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg og eksmannen er skilt og har vært det i flere år. Vi har sønnen vår 50/50, denne ordningen har fungert utmerket for oss frem til nå. Sønnen vår stortrives og vi bor i samme skolekrets bare noen minutter fra hverandre. Barnefar og jeg har hatt et veldig godt samarbeid, vi er enige om det meste og barnet er trygg på begge. Dette endret seg drastisk når far fikk seg samboer i år. Hun har mildt sagt tatt over styringen hos far. Samboeren til far har ingen barn, men er likevel ekspert på barneoppdragelse og mener sønnen vår er bortskjemt. Siden hun flyttet inn har sønnen min fått streng beskjed om å sykle/gå til og fra alle terninger (3 km hver vei). Inkludert de gangene de regner. Sønnen min forteller også at det er kjipt å ha venner på besøk når han er hos far, da får de nemlig ikke lov å oppholde seg andre steder enn kjellerstua og de får ikke mat eller middag.

Tidligere var barnefar flink til å ta med sønnen vår på lekeland og badeland i helger og de var mye på ferie. Nå er det helt utelukket. Sønnen min er alltid hjemme på fridager. Lekeland og badeland er for dyrt mener hun. 
 

Da han kom hjem til meg på mandag var sønnen min på gråten og helt fortvilet. Da hadde barnefar fortalt at ferieturen til utlandet, som sønnen min hadde gledet seg enormt til, var avlyst. Dette hadde barnefar lovet gutten vår, men nå hadde han visst ikke råd. Samtidig hadde han overhørt at barnefar og den nye samboeren skulle på to ukers utenlandstur i sommer. Dette har gått hardt inn på gutten og nå sier han at han ikke vil til far mer, fordi «pappa bryr seg ikke om meg». 
 

Jeg har ringt barnefar tidligere og tatt opp med kjøring til trening og andre ting. Hver gang har barnefar bare avfeid det og vært enig med sin samboer i at gutten bør ta mer ansvar nå som han er 9 år. Jeg ringte igjen i dag for å snakke om den avlyste ferieturen og fikk bekreftet at ferieturen ikke ble noe av pga dårlig råd. Fikk bekreftet at far og nye samboer skulle på tur, men at den var betalt av samboer. 

Nå sier jeg ikke at utenlandstur hver sommer er en menneskerett. Sånn sett er sønnen vår heldigere enn de fleste, han har hatt 1-2 turer til utlandet hvert år. I år får han ikke reist med meg fordi jeg skal pusse opp, og nå er turen med barnefar plutselig avlyst, 3 uker før avreise. Vi snakket om at barnefar ikke skulle love ting han ikke greier å gjennomføre, det var han enig i. 
 

Nå er jeg bekymret for sønnen min og er redd dette blir den nye hverdagen hos far. At han aldri får reist og blir nedprioritert hele veien. Jeg er egentlig mer irritert på far enn samboer her. Han som far bør ta mer ansvar og ikke nedprioritere sønnen sin bare fordi han har samboer. 
 

Nå vil ikke sønnen min til barnefar i morgen, han griner og nekter. Barnefar mener jeg bare skal tvinge han, fordi han kan ikke styre dette selv. 
 

Hva tenker dere er rett her? Bør jeg tvinge sønnen min til far? 
 

 

 

 

Anonymkode: 7012f...306

Far får komme å hente gutten selv, hvorfor skal du være den slemme å tvinge gutten.

Anonymkode: 4ba0a...8da

[AnonymBruker]

lillevill skrev (13 minutter siden):

Har han gjeld så bestiller de vel ikke en ny tur??

 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hun betaler den, derfor tenker jeg slik. 

Anonymkode: 0d74f...53d

Far har lang utdanning og godt betalt jobb. Jeg er helt sikker på at han ikke har noe gjeld utenom boliglån. Vi har vært gift før, så jeg kjenner ham veldig godt 

Anonymkode: 7012f...306

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Du tenker at han er bortskjemt når han synes det er kjipt at vennene hans blir forvist til kjellerstua og aldri får spise middag? Eller at det er naturlig at en 9-åring må gå 3 km i regnvær?

Forøvrig: Hvis far ikke har råd til utflukter og ferie, så har far et ansvar for å forklare dette på en måte som er forståelig og akseptabelt for sønnen sin. Kommunikasjon er viktig og de fleste 9-åringer kommuniserer bra. Her sitter bare gutten igjen og føler seg nedprioritert, og jeg tenker at det er akkurat det han er...

Anonymkode: bce3c...2a3

Det at far plutselig ikke har råd til utflukter og ferie tror jeg bare er en unnskyldning for å ikke ta med han på ting. Det er ingen grunn til at økonomien til far plutselig har blitt dårligere. 

Anonymkode: 7012f...306

[AnonymBruker]

Ang 3 km til trening ser jeg 0 problem med. Hadde selv 3 km hver vei både til trening og til skolen (siden begge deler lå rett ved siden av hverandre) og hadde da denne turen 2 ganger de dagene jeg skulle på trening. Samt at det var bratte oppoverbakker hele veien hjem. 0 problem for meg og 0 problem for alle de andre på laget mitt som bodde i samme område som meg. Og ja, gikk/syklet i all slags vær.

Anonymkode: 2a114...bd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg og eksmannen er skilt og har vært det i flere år. Vi har sønnen vår 50/50, denne ordningen har fungert utmerket for oss frem til nå. Sønnen vår stortrives og vi bor i samme skolekrets bare noen minutter fra hverandre. Barnefar og jeg har hatt et veldig godt samarbeid, vi er enige om det meste og barnet er trygg på begge. Dette endret seg drastisk når far fikk seg samboer i år. Hun har mildt sagt tatt over styringen hos far. Samboeren til far har ingen barn, men er likevel ekspert på barneoppdragelse og mener sønnen vår er bortskjemt. Siden hun flyttet inn har sønnen min fått streng beskjed om å sykle/gå til og fra alle terninger (3 km hver vei). Inkludert de gangene de regner. Sønnen min forteller også at det er kjipt å ha venner på besøk når han er hos far, da får de nemlig ikke lov å oppholde seg andre steder enn kjellerstua og de får ikke mat eller middag.

Tidligere var barnefar flink til å ta med sønnen vår på lekeland og badeland i helger og de var mye på ferie. Nå er det helt utelukket. Sønnen min er alltid hjemme på fridager. Lekeland og badeland er for dyrt mener hun. 
 

Da han kom hjem til meg på mandag var sønnen min på gråten og helt fortvilet. Da hadde barnefar fortalt at ferieturen til utlandet, som sønnen min hadde gledet seg enormt til, var avlyst. Dette hadde barnefar lovet gutten vår, men nå hadde han visst ikke råd. Samtidig hadde han overhørt at barnefar og den nye samboeren skulle på to ukers utenlandstur i sommer. Dette har gått hardt inn på gutten og nå sier han at han ikke vil til far mer, fordi «pappa bryr seg ikke om meg». 
 

Jeg har ringt barnefar tidligere og tatt opp med kjøring til trening og andre ting. Hver gang har barnefar bare avfeid det og vært enig med sin samboer i at gutten bør ta mer ansvar nå som han er 9 år. Jeg ringte igjen i dag for å snakke om den avlyste ferieturen og fikk bekreftet at ferieturen ikke ble noe av pga dårlig råd. Fikk bekreftet at far og nye samboer skulle på tur, men at den var betalt av samboer. 

Nå sier jeg ikke at utenlandstur hver sommer er en menneskerett. Sånn sett er sønnen vår heldigere enn de fleste, han har hatt 1-2 turer til utlandet hvert år. I år får han ikke reist med meg fordi jeg skal pusse opp, og nå er turen med barnefar plutselig avlyst, 3 uker før avreise. Vi snakket om at barnefar ikke skulle love ting han ikke greier å gjennomføre, det var han enig i. 
 

Nå er jeg bekymret for sønnen min og er redd dette blir den nye hverdagen hos far. At han aldri får reist og blir nedprioritert hele veien. Jeg er egentlig mer irritert på far enn samboer her. Han som far bør ta mer ansvar og ikke nedprioritere sønnen sin bare fordi han har samboer. 
 

Nå vil ikke sønnen min til barnefar i morgen, han griner og nekter. Barnefar mener jeg bare skal tvinge han, fordi han kan ikke styre dette selv. 
 

Hva tenker dere er rett her? Bør jeg tvinge sønnen min til far? 
 

 

 

 

Anonymkode: 7012f...306

Du og barnefar trenger å komme dere på familievernskontoret og ha en samtale der, med en tredjepart. Der kan du ta opp alt sønnen din har sagt og at du er bekymret. Eventuelt kan dere også finne en ny samværsordning, for dette kommer ikke til å ende godt. Tydelig at nye samboeren er sjalu eller ikke liker han, og det er jo typisk for mange stemødre, helt motbydelig holdning. 
 

Sønnen din er under 10 år og i mine øyne et lite barn stakkar. Han fortjener ikke å ha disse følelsene vedrørende sin far, men stemor holder faktisk på å ødelegge hele relasjonen deres akkurat nå. Snakk med sønnen din og hør hva han tenker fremover, det er viktig å lytte til han sine ønsker - han skal ikke tvinges til å dra mye til far hvis stemor ødelegger. Og du burde sette tydelige grenser for far nå, du burde fortelle at stemor skal holde seg langt unna oppdragelsen av sønnen og kan holde meningene sine for seg selv - disse tingene sier du på møte hos familievernskontoret. 

Anonymkode: 0a7ce...3b1