Selvlagde gaver fra familie

[AnonymBruker]

Min morfar var, mens han levde, veldig flink i en type fysisk håndverk der han kunne lage både kunst og møbler. Han begynte ved et tidspunkt å hovedsakelig gi gaver som var hjemmelaget, både til oss i nærmeste familie og litt fjernere familie og venner.

I starten var jo dette bare hyggelig, og mine foreldre satte frem tingene hjemme selv om det ikke stod helt i stil med interiøret/smaken deres ellers. Med tiden ballet dette på seg, og de fikk en stor mengde ting og tang de ikke hadde plass til, eller lyst på. De begynte å plassere mere på hytta, men endte også med å sette bort noen ting på loftet. Mine besteforeldre var en type mennesker som ikke hadde så mye gående for seg og også var disponert for å bli snurt og fornærmet, så det ble til at min mor tok imot, satte tingene på loftet og tok dem frem da de var på besøk. Stod de ikke fremme, spurte morfar "hvor det var blitt av den".

Moren min okket seg litt over dette. Men nå har de blitt likedan selv!

Min far tok opp en ny hobby for 10-15 år siden der han lager egne kunstverk. Og han er blitt virkelig flink. Vi er flere som har fått gaver av ham, og blitt genuint glade for dette. I min forrige bolig så hadde jeg flere av hans ting, og det ble ganske fint - men jeg hadde uansett ikke så mye penger til å dekorere boligen helt som jeg ønsket, så det var ikke noe jeg tenkte mye på. Jeg har nå kjøpt bolig med kjæresten, og fått et større hjem som vi skal dekorere sammen. Og jeg merker at jeg ikke har lyst til at det bare skal være min fars 'kunstverk' der, jeg vil kanskje ha en annen stil, og det vil nok mannen min også. Problemet blir da at jeg eventuelt kjøper noe min far kunne laget, og da vet jeg det blir dårlig stemning, eller desto verre, han blir såret...

Han har allerede vist tendenser til denne snurtheten. Han ga en gave til et vennepar og etter de hadde vært på besøk snakket han og mamma seg imellom at de hadde reagert på at dette venneparet hadde satt gaven på et lite brukt rom, og ikke f.eks. fremme i stuen. Jeg synes de overreagerer noe voldsomt, og at vennene må velge dette selv.

Men han har altså blitt morfar. Og denne gangen ser vår mor det heller ikke, for hun er for blendet av beundring og synes vår far er så flink at situasjonen er en helt annen. De er begge så oppegående og sosialt våkne mennesker, og jeg skjønner ikke at de er blitt slik 😅 De fortsetter å gi bort gaver i hytt og pine, og når vi kommer innom er det bare prat om komplimenter de har fått av gjester. "Harald fikk såå mye ros av Anne, og vi så hun mente det!". 

Hvordan takler man dette her uten å såre?

Anonymkode: 1ae11...1e2

[AnonymBruker]

Haha, det der er så klassisk. Pensjonisters hobby blir den yngre generasjonens problem. Er det ikke trevirke så er det malerier, eller strikketøy. 

Her får jeg stadig strikketøy laget av fargerike restegarn.. Og jeg liker ikke ull. 

Ingen tips, annet enn å leve med at de er skuffet 

Anonymkode: 1b637...8da

[Gjest Luna Llena]

Kan du si du ikke har plass?

[AnonymBruker]

Du så jo selv hvordan det gikk med din mors valg. Dårlig.

Da gir svaret seg selv. Du gjentar ikke hennes tabber. Du tar imot, du takker, du leverer på lokale gjenbruksbutikk om dette ikke er noe du ønsker eller trenger. 

Når din mor kommer sier du «den har vi gitt videre. Synd at den står her og støver ned og ikke blir satt pris på etter alt strevet du gjorde deg!» 

Blir mor sur? Da svarer du «det er leit at du velger å bli snurt fordi vi valgte å la gaven komme til nytte. Du kan selvsgat velge å ikke gi meg gave til neste anledning, eller gi meg et gavekort. Men det er ikke greit at du velger å furte. Så tar du det valget ber jeg om at du går på bedet til du får tatt deg sammen»

Lager mor drama? Da sier du «det er leit du velger å lage drama. Det tolerere ikke jeg i mitt hjem eller rundt meg og mine barn. Velger du å lage drama må jeg derfor kutte komtakten med deg til du velger å oppføre deg ordentlig» og så viser du henne døren. Bestemt. Og tar ikke telefonen eller svarer på henvendelser før hun legger seg langflat. Da gjenopptar du overfladisk kontakt til hun eventuelt beviser at hun ønsker være et ok menneske.

Anonymkode: 56db4...bf8

[Gjest Adobyen]

Jeg skulle ønske at noen ville strikke gaver til meg, men jeg må pent kjøpe det selv. Det er greit nok, men jeg får også ting jeg ikke liker. Innrammede bilder av familiemedlemmer ☹️ Det tar plass og jeg har ikke lyst på det. Et bilde på mail er bedre.