Gråte foran barnet mitt. Kan hun ta skade av det?

[AnonymBruker]

Har du noen gang blitt så overveldet av følelser at du har grått foran barna? Jeg kjenner på mye angst for tiden å kjenner tårene presser på litt for ofte. Det har hendt at tårene triller når jeg er sammen med barnet mitt. Prøver å unngå at hun skal se det. 

Anonymkode: 4f73c...7f1

[AnonymBruker]

Så klart tar ikke barn skade av det. De ser at du har følelser. Prøv heller å forklare med små ord hvorfor. Man skal ikke skjule følelser for alt det er verdt. Ikke tenk på det som noe negativt 🥰

 

Anonymkode: aad7a...565

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du noen gang blitt så overveldet av følelser at du har grått foran barna? Jeg kjenner på mye angst for tiden å kjenner tårene presser på litt for ofte. Det har hendt at tårene triller når jeg er sammen med barnet mitt. Prøver å unngå at hun skal se det. 

Anonymkode: 4f73c...7f1

Nei, det gjør jeg aldri da jeg har vokst opp med en mor som gjorde det. 

Anonymkode: c4ef2...440

[AnonymBruker]

Én million ganger. Hadde en ekstremt tøff periode i livet da barnet var 0-3 år. Prøvde aldri å skjule det, synes det er veldig viktig å lære ungene at alle følelser er okei - og at voksne også blir sint/lei seg/overveldet/rørt etc. Har aldri skjult følelser for sønnen min, heller brukt tid på å forklare hvorfor jeg oppfører meg som jeg gjør. «Mamma gråter fordi jeg er lei meg i dag. Det går bra, men av og til må mamma også gråte litt» feks. 

Anonymkode: 28a86...957

[Gjest Chicchi]

Hvor gammel er barnet? Kan du prate med henne om det og forklare at mamma iblant trenger å gråte, for da føler hun seg bedre? Jeg tror barn kan føle empati tidligere enn vi tror

Dessuten, mange av oss har vokst opp med foreldre som til enhver tid skulle være superhelter som absolutt ikke skulle vise følelser. Barn tar ikke skade av voksne som våger å slippe fasaden og tør å vise at de er mennesker.

Tenker det viktigste er at hun forstår at det ikke er noe hun har gjort eller at det har noe med henne å gjøre. Gi henne masse nærhet og kos og trygghet og la henne vite at alle følelser er lov.

Hvis du kjenner mye angst, er det noen du kan snakke med?

[AnonymBruker]

Neida  de har godt av å se følelser.  Men du kan forklare de.  Jeg er  rimelig overfølsom og kan grine av reklamer lissom. Så  synes det var greit å ikke måtte skjule meg.  

Min mamma   viste aldri følelser og jeg lærte  meg ikke helt åtakle de før voksen.

 

  

Anonymkode: 5400f...77c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så klart tar ikke barn skade av det. De ser at du har følelser. Prøv heller å forklare med små ord hvorfor. Man skal ikke skjule følelser for alt det er verdt. Ikke tenk på det som noe negativt 🥰

 

Anonymkode: aad7a...565

Ja, bare gråt i vei. Så søtt 🥰🙄

Anonymkode: c4ef2...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du noen gang blitt så overveldet av følelser at du har grått foran barna? Jeg kjenner på mye angst for tiden å kjenner tårene presser på litt for ofte. Det har hendt at tårene triller når jeg er sammen med barnet mitt. Prøver å unngå at hun skal se det. 

Anonymkode: 4f73c...7f1

Ja, det er uheldig om det blir for mye.

Jeg fikk en sykdom med helt forjævlige symptomer uten stans, og mistet i svangerskap.

Da gråt jeg konstant, og ikke alltid jeg lyktes i å skåne barnet heller. Han sa en dag at «mamma bare ligger og gråter hun». 
 

Jeg oppsøkte hjelp hele tiden, og begynte på ssri etterhvert da sykdommen utløste depresjon. Hjalp veldig på den konstante gråtingen heldigvis. 

Anonymkode: f9133...6e5

[Gjest Luna Llena]

Det er ikke farlig å gråte foran barn, så lenge det ikke skremmer de, viktig at du forklarer hvorfor du er lei deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, bare gråt i vei. Så søtt 🥰🙄

Anonymkode: c4ef2...440

Skrev jeg at hun skulle gråte foran barnet hele  tiden? Nei 🤦‍♀️ Men barn må lære seg at de voksne også har følelser. 

Anonymkode: aad7a...565

[Silva Pluvialis]

AnonymBruker skrev (På 9.6.2022 den 14.33):

Ja, det er uheldig om det blir for mye.

Jeg fikk en sykdom med helt forjævlige symptomer uten stans, og mistet i svangerskap.

Da gråt jeg konstant, og ikke alltid jeg lyktes i å skåne barnet heller. Han sa en dag at «mamma bare ligger og gråter hun». 
 

Jeg oppsøkte hjelp hele tiden, og begynte på ssri etterhvert da sykdommen utløste depresjon. Hjalp veldig på den konstante gråtingen heldigvis. 

Anonymkode: f9133...6e5

Dette.

Det er ikke farlig å gråte et par ganger, men hvis det blir for mye så kan barnet ta skade.

Barn er ikke laget av porselen, og de tåler en trøkk, men når det blir gjentakende at den voksne eller en annen i familien gråter og gråter ustanselig, så er det så klart utrygt for barnet, for da er jo forelderen psykisk ustabil.

Fint å vise følelser, så lenge det ikke bikker over i "psykisk ustabil"-kategorien.

Endret 3. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Chicchi skrev (17 minutter siden):

Hvor gammel er barnet? Kan du prate med henne om det og forklare at mamma iblant trenger å gråte, for da føler hun seg bedre? Jeg tror barn kan føle empati tidligere enn vi tror

Dessuten, mange av oss har vokst opp med foreldre som til enhver tid skulle være superhelter som absolutt ikke skulle vise følelser. Barn tar ikke skade av voksne som våger å slippe fasaden og tør å vise at de er mennesker.

Tenker det viktigste er at hun forstår at det ikke er noe hun har gjort eller at det har noe med henne å gjøre. Gi henne masse nærhet og kos og trygghet og la henne vite at alle følelser er lov.

Hvis du kjenner mye angst, er det noen du kan snakke med?

Hun er 3.5 år. Hun forstår mye så jeg kan nok forklare henne hvorfor jeg gråter. Angsten tar overhånd når hun er syk. Vi har flere sykehusopphold bak oss å vet at det kan komme flere hvis vi ikke er ekstra på vakt når hun får feber. Jeg har gått i samtaleterapi tidligere, men føler ikke at det hjalp da det som gir meg angst ikke stopper. 

Anonymkode: 4f73c...7f1

[Gjest CamillaCollett]

Barn forstår følelser veldig mye bedre enn voksne i blant tror. Barn føler mye og viser det (som regel) ofte. De gråter, ler og blir sinte, og de er vant til det samme fra andre barn. De tåler også godt følelser fra voksne så lenge de forstår hva som skjer. Som regel. I ditt tilfelle tenker jeg likevel at jeg ville forsøkt å få mer hjelp. Det er én ting å gråte fordi man bare er veldig sliten den dagen eller har fått vite noe trist. Det kan man forklare. Men å forklare et barn at man har angst er jo veldig mye vanskeligere. "Mamma er redd" er ikke en beskjed jeg synes barn skal få. Var jeg deg ville jeg forsøkt terapi igjen og også spurt psykologen om hvordan du skal håndtere/forklare dette overfor barnet.

[AnonymBruker]

Jeg tror du burde få hjelp for dette. 

At du blir redd når barnet er syk er faktisk ikke så heldig. Ikke når redselen bikker over til angst. Det er ikke veldig Okey at barnet ditt fort kan føle seg ansvarlig for din angst. 

Jeg kan tenke meg at hun enten blir veldig mestrende og skjuler sin egen redsel for deg, eller at hun blir like redd som deg.. 

Som voksen må du være større og tryggere. Og per i dag er du ikke trygg når hun trenger at du er det.. 

Anonymkode: 0aa5f...d5b

[AnonymBruker]

Gråt selv foran 3 åringen i dag morges, og det er ikke første gang. Tørker tårene og sier at mamma kan også gråte og bli lei, men det er ikke farlig. 

Anonymkode: ebffd...a54

[AnonymBruker]

Spørs helt hvor gammelt barnet er.

Anonymkode: 316bd...3be

[AnonymBruker]

Og i hvilken grad/hyppighet dette skjer

Anonymkode: 316bd...3be

[MollyJones]

Kontekst, hyppighet og hvordan du møter barnet er det viktige her. 

gråter du veldig ofte, i mange ulike situasjoner, uten å hjelpe barnet til å forstå hvorfor, og spesielt trygge det på at det ikke har ansvar hverken for at du gråter eller for å få deg til å slutte å gråte, så er du på ville veier. 

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er det skadelig dersom det er oftere enn unntaksvis. Kronisk emosjonelt opprørte foreldre som viser det foran barna er det stikk motsatte av trygghet.

Anonymkode: cdf07...ff4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Jeg tror du burde få hjelp for dette. 

At du blir redd når barnet er syk er faktisk ikke så heldig. Ikke når redselen bikker over til angst. Det er ikke veldig Okey at barnet ditt fort kan føle seg ansvarlig for din angst. 

Jeg kan tenke meg at hun enten blir veldig mestrende og skjuler sin egen redsel for deg, eller at hun blir like redd som deg.. 

Som voksen må du være større og tryggere. Og per i dag er du ikke trygg når hun trenger at du er det.. 

Anonymkode: 0aa5f...d5b

Akkurat det her traff meg så hardt fordi jeg vet at du har rett. Det river i hjertet mitt å innse det. Jeg er ikke den beste mammaen for jenta mi nå 😢

Anonymkode: 4f73c...7f1