Bli voksenlærling, snart makstid på aap

[AnonymBruker]

Hei! 

Jeg har snart nådd min makstid på aap. Jeg har vært og er egentlig fortsatt psykisk syk. Sliter med depresjoner, angst, fått påvist adhd og er gjennom traumebehandling nå, men ingen ptsd eller cptsd diagnose foreligger (traumebelastende relasjonsvansker er en enn så lenge diagnose). Ikke at diagnoser har så mye å si, men funksjon i hverdagen. 

Jeg har den siste perioden fått det for meg at jeg har lyst til å bli voksenlærling innenfor bygg og anleggsteknikk bransjeområdet. Jeg har fullført annen utdanning fra før pluss andre fag på universitetet der jeg gikk en utdanning jeg droppet ut av. 

Jeg har egentlig aldri hatt en "ordentlig jobb" , vært avisbud og gått i praksis under utdanning, men aldri jobbet i en jobb med en arbeidshverdag og kollegaer man har lunsj med osv. 

Nå går min makstid på aap ut, de fra nav og egen dps lege ser at jeg helst burde hatt mer traumebehandling, men nå skjærer det seg snart. For jeg må flytte fra der jeg bor, jeg er nødt for å ha en jobb der jeg tjener penger snart for det å gå på lav aap med eneansvar for flere barn går ikke rundt. Vi er nødt for å få ordnet oss en stabil bolig. Og jeg er ikke "syk nok" ifølge hva jeg selv tror til å få ufør. Så jeg føler jeg på en måte blir delvis dyttet ut i det (av meg selv og kanskje litt av systemet). Spørsmålet er bare hvor lurt det er. 

Eller hva hadde du selv gjort? 

Føler ikke at psyken er det aller aller verste, har gått og grublet i såpass mange år nå at jeg føler at jeg vil gjøre noe, at dette er ikke sunt for meg å leve sånn. Selv om jeg også kjenner litt på om dette er noe jeg kommer til å takle og klare. Endelig føler jeg at jeg har funnet et yrke jeg kan holde på med. Variert og forhåpentligvis uten å gå lei.

Som du kanskje leser (om du kom ned hit) så ønsker jeg selv å bare komme i gang, for min egen del, for barnas del og for å kanskje kunne begynne å leve et mer normalt liv. Er så lei av å gå hjemme. Men jeg er samtidig redd for om jeg går på en smell igjen. Det er SÅ vanskelig å bare hoppe ut i ting. Og så er jeg så usikker når det kommer til om jeg gjør ting riktig osv. Summa summarium. Bør jeg? Kan jeg? Skal jeg? 

Og hvem hjelper meg hvis det skulle skjære seg? bør jeg snakke med nav først? Dps legen min? Hoppe i det og ringe opplæringskontoret? 

Hjelp? 

Anonymkode: 77292...3b2

[AnonymBruker]

Snakk med nav, å prøv få en praksisplass først, for å se om du håndterer bransjen.

Om du hopper i det, og det skjærer seg, så er det lege og nav som hjelper.

Jeg var selv livredd for å prøve meg tilbake etter jeg gikk på en smell og ble sykemeldt med angst og depresjon i flere år. Fikk meg praksisplass først, på deltid, og merket jeg mestret det godt. Da hoppet jeg i det å søkte fulltidsjobb, og det har gått mye bedre enn forventet!

Anonymkode: 617da...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Snakk med nav, å prøv få en praksisplass først, for å se om du håndterer bransjen.

Om du hopper i det, og det skjærer seg, så er det lege og nav som hjelper.

Jeg var selv livredd for å prøve meg tilbake etter jeg gikk på en smell og ble sykemeldt med angst og depresjon i flere år. Fikk meg praksisplass først, på deltid, og merket jeg mestret det godt. Da hoppet jeg i det å søkte fulltidsjobb, og det har gått mye bedre enn forventet!

Anonymkode: 617da...220

Takk for svar, er litt sånn jeg tenkte at var lurt så jeg hadde nav i ryggen og ikke bare hoppet uti uten noe sikkerhetsnett rundt. 

Anonymkode: 77292...3b2