Angst hvorfor blir det ikke bedre?

[AnonymBruker]

Jeg eksponerer meg hele tiden. Har generalisert angst og sosial angst. Jeg er ikke redd for angsten. Men blir sliten av det. Jeg lar ikke angst stoppe meg fra å gjøre noe. Da skjønner jeg ikke hvorfor jeg bare blir verre og verre med årene?

Anonymkode: bcd78...746

[AnonymBruker]

Har du sluttet med alle trygghetsstrategier?

Anonymkode: db2da...250

[AnonymBruker]

Opplever du mestring? Altså - du velger å gjøre noe du som oftest eller alltid får angstsymptomer av. Hva skjer da? Opplever du stor skuffelse når du ikke mestrer oppgaven, må gå hjem, må ta pause eller får angst men gjennomfører? Er dette følelser du forsterker, eller bagatelliserer? Eller opplever du at dette klarte du, stort sett - det gikk bra? 

La oss si du går på en fest. Det får du påregnelig angst av. Du får angst. Du går hjem tidlig, må ta en pause på toalettet eller annet.
Velger du da å si «se der, ts. Du valgte å gå. Du møtte opp. Du hilste på folk du fikk glede av å snakke med. Dette var vellykka! Du gikk på do og mestret egen angst etter bare 1/2 time og så vendte du tilbake til festen. Så flott, da. Dette gav livskvalitet!»

Eller velger du å si «ja, du kom deg jo dit. Og det var gøy en liten stund. Men så ikke det jo galt, som det alltid gjør med deg. Måtte ta en pause på do. Fullstendig mislykka!»

Angst er en «tanke» eller et tankesett. Å komme ut av det fordrer endring ikke bare i handling, men i tankesett. Det første eksempelet fører deg ut. Med innsats. Og når du gjør innsats så må du huske å rose deg selv. 
Kanskej det hjelper å tenke på deg selv som din beste venn? Hver gang du sier eller tenker noe om deg selv - spør kontrollspørsmålet: «ville jeg sagt eller tenkt dette om min beste venn?» er svaret nei? Ikke vær stygg med deg selv.

Anonymkode: 41eca...ad0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har du sluttet med alle trygghetsstrategier?

Anonymkode: db2da...250

Sluttet? Jeg har ingen.

Anonymkode: bcd78...746

[Rosatoast]

Går du til psykolog eller annen behandling for angsten din?

Jeg fikk angst når jeg var 7-8 år gammel, og har levd med det siden (slutten av tyveårene nå). Nå har jeg også to komplekse traumediagnoser, som innebærer mye angst. Jeg har vært i kognitiv samtaleterapi i maaange år, og eksponert meg - ikke latt angsten "stoppe" meg fra å gjøre det jeg skal. I mitt tilfelle så har jeg lært meg å leve med angsten min, har falt meg til ro med at den er der og kommer og går i visse situasjoner. Og det går helt greit, jeg gikk nylig på medisiner - sluttet pga mange bivirkninger, så får se hvordan tiden blir fremover, men som sagt har jeg en god livskvalitet selv om jeg har disse problemene. 😊 Det jeg vil frem til er at det går an å leve med angsten på en god måte, men tenker i ditt tilfelle at du trenger en profesjonell til å hjelpe deg på veien dit. Den veien kan være veldig lang, og for mange så går det heller ikke - det er veldig individuelt. 

Endret 9. juni 2022 av Rosatoast

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Opplever du mestring? Altså - du velger å gjøre noe du som oftest eller alltid får angstsymptomer av. Hva skjer da? Opplever du stor skuffelse når du ikke mestrer oppgaven, må gå hjem, må ta pause eller får angst men gjennomfører? Er dette følelser du forsterker, eller bagatelliserer? Eller opplever du at dette klarte du, stort sett - det gikk bra? 

La oss si du går på en fest. Det får du påregnelig angst av. Du får angst. Du går hjem tidlig, må ta en pause på toalettet eller annet.
Velger du da å si «se der, ts. Du valgte å gå. Du møtte opp. Du hilste på folk du fikk glede av å snakke med. Dette var vellykka! Du gikk på do og mestret egen angst etter bare 1/2 time og så vendte du tilbake til festen. Så flott, da. Dette gav livskvalitet!»

Eller velger du å si «ja, du kom deg jo dit. Og det var gøy en liten stund. Men så ikke det jo galt, som det alltid gjør med deg. Måtte ta en pause på do. Fullstendig mislykka!»

Angst er en «tanke» eller et tankesett. Å komme ut av det fordrer endring ikke bare i handling, men i tankesett. Det første eksempelet fører deg ut. Med innsats. Og når du gjør innsats så må du huske å rose deg selv. 
Kanskej det hjelper å tenke på deg selv som din beste venn? Hver gang du sier eller tenker noe om deg selv - spør kontrollspørsmålet: «ville jeg sagt eller tenkt dette om min beste venn?» er svaret nei? Ikke vær stygg med deg selv.

Anonymkode: 41eca...ad0

Ja jeg snakker meg opp, jeg snakker pent til meg selv og heier på mine seire. Det er bare unntaksvis at jeg har ro i kroppen. Så jeg har alltid angst. Men den blir verre hvis jeg er i konflikt med noen eller noen krangler rundt meg. Men jeg kan også få det av å bli sliten eller være mye sosial, eller i byen.

Anonymkode: bcd78...746

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (4 minutter siden):

Går du til psykolog eller annen behandling for angsten din?

Jeg har gjort det før. Men nå er alt mye verre. Kanskje fordi jeg har hatt mye stress.

Anonymkode: bcd78...746

[AnonymBruker]

Har du funnet ut hva angsten bunner i? Ofte er angst bare ett symptom på noe underliggende feks k-ptsd ol. Jeg har levd som deg i mange mange år og kom ingen vei før jeg fikk riktig diagnose. Da forsto jeg meg selv og fant ut at jeg må måtte rett og slett ta mere hensyn til hva jeg trengte.

Anonymkode: 0ec28...168

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Sluttet? Jeg har ingen.

Anonymkode: bcd78...746

Ingen? Da må du være den eneste med angst som ikke har det.

Anonymkode: db2da...250

[AnonymBruker]

Eksponeringsterapi er mer enn å bare gjøre de tingene man frykter. Det bør helst gjøres sammen med behandler slik at man ikke risikerer å forsterke et dårlig mønster.

Anonymkode: fddff...43a