Nå kommer enda en vanskelig periode...

[AnonymBruker]

Kjæresten min og jeg har vært sammen i mange år nå. Sammen har vi to barn og har det egentlig veldig fint. Samtidig har vi lagt bak oss en god del år med vanskelige perioder. Den ene perioden endte faktisk i brudd, men fordi vi elsker hverandre og fordi vi ønsker å dele livet vårt med hverandre så valgte vi å prøve igjen og har siden da hatt flere relativt stabile år med lite krangling.

Til tross for mye fint så er det enkelte ting som begynner å skurre igjen. Typen er en ganske dominant fyr som i perioder kan være umulig å snakke med. Han er overkjørende, og alt må skje på hans premisser. Det er nettopp dette som har vært et problem tidligere også. For eksempel har vi en hund som betyr alt for meg. Jeg har 100% ansvar for den da det var jeg som virkelig ønsket en hund, og han vet hvor viktig dette kjøpet har vært og er for meg. Likevel har han de siste månedene om igjen og om igjen poengtert at vi ikke skal ha flere dyr når hunden går bort. Ovenfor meg blir dette veldig lite ok for det føles som at han overhode ikke bryr seg om hva jeg tenker og mener om det. ...jeg har mange eksempler.. Han overkjører på alt og ingenting. Alt fra småting til større ting. 

Jeg er ikke den som lar være å si noe tilbake. Jeg tar det gjerne opp med han i ettertid de gangene jeg velger å "ta kampen". I gode perioder er han veldig lyttende og forståelsesfull, men i dårlige perioder, sånn som nå, så utvikler det seg til en krangel. Det nytter ikke hva enn jeg måtte si. Han tåler rett og slett ikke motstand.

Jeg frykter at vi er på vei inn i en dårlig periode igjen, og jeg kjenner at jeg egentlig ikke makter en runde til. Følelsene har fått seg en del knekker opp igjennom åra, og jeg tror ikke at jeg orker å stå i enda en kjempekomplisert situasjon med han. 
Hva kan jeg gjøre? Hva gjør jeg med mannen min de gangene han nekter å lytte? Jeg kjenner at jeg allerede står med ene beinet utenfor. Jeg vil være med en mann som ser på oss som likeverdige og som ikke bare durer frem med egen agenda på bekostning av meg. 

Anonymkode: 4bb81...bec

[AnonymBruker]

Hva med å vurdere å bo en annen plass som en liten periode? Ofte hjelper det å fjerne seg fra situasjonen for å roe ned de intense følelsene.

Anonymkode: 67440...6d4

[AnonymBruker]

Hva sier han selv om de periodene han går i "lås"?

Mannen og jeg har hatt noe av den samme dynamikken, og de siste månedene har det vært ille. Han er ikke overkjørende, men problemet hans er at han kan få "episoder" der han er redd for å miste meg, og som for mange menn kommer redsel til uttrykk som sinne. Da blir han umulig å snakke med, negativ og anklagende, og vi må bruke kvelden på å rydde opp. Når han har roet seg igjen er alt bra, han beklager, og sier vi skal legge dette bak oss. Men så går det et par uker, og så er det igang...

For min del føler jeg for å forlate huset når han går i lås. Der og da blir han sint og mener jeg flykter fra problemene, men noen ganger er det eneste løsning. 

Hvis kommunikasjonen går i lås, så må han egentlig ta grep for å løse dette selv.

Anonymkode: 027ee...a21

[AnonymBruker]

Det at dere «elsker hverandre» er ikke en god grunn til å velge å vøre i et forhold. Og om dere velger dette - ikke en god grunn til å velge å sambo eller få barn. I den vurderingen inngår en hel mengde andre ting - psykisk stabilitet, helse, personlighet, religion, evne til å holde et hushold, modenhet, døgnrytme, egen hygiene etc etc etc. og den aller viktigste av dem alle: får jeg en bedre livskvalitet av å dele livet med denne personen? Er svaret på det siste nei? Da er fasiten brudd.

Om dere bare har «elsker hverandre» er trolig det mest rasjonelle å være venner eller ha sex dammen men ellers etablere dere med partnere som faktisk øker livskvaliteten. Dette er ikke den mørke middelalder - å akseptere nedsatt livskvalitet er ikke et rasjonelt valg.

Anonymkode: 7973e...947

[AnonymBruker]

For eksempel har vi en hund som betyr alt for meg. Jeg har 100% ansvar for den da det var jeg som virkelig ønsket en hund........

Hans ønsker ble kanskje ikke akkurat hørt den gangen, da fremstod du som ganske overkjørende og banket igjennom hundekjøpet.

Han tenker kanskje at ved neste ja /nei til hund er det hans tur til å bli hørt...?

Anonymkode: 3e9aa...d9e

[AnonymBruker]

Høres litt likt som eksen min, jeg mistet meg selv i lag meg han. Han ble som et barn som ikke får sjokolade om han ikke fikk viljen sin og den største egoisten og kverulanten jeg har møtt!  Jeg er glad jeg slipper forholde meg til det der....

Anonymkode: 1d5ff...643