Samboer sliter med sykelig overvekt

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har bodd sammen nå i 10 år, når vi først møttes var vi begge aktive å trente på treningssenter, Men de siste 5 årene har han virkelig falt ut, pandemien hjalp heller ikke med problemet, det som en gang var en veltrent mann i arbeid er nå blitt en sykelig overvektig mann som har sykemeldt seg nå de siste 2 årene.

Han er ikke lenger mannen jeg falt for, vi har 1 barn sammen å jeg føler det blir feil og gå fra han nå. Hva kan jeg gjøre i denne situasjonen? jeg føler meg helt hjelpeløs. Jeg har prøvd å ta det opp med han, men til ingen nytte. De gangene jeg kjøper inn sund mat kjører han heller på bensinstasjonen.

Det føles helt surrealistisk for det er stikk motsatt av hvordan han var for bare 7 år siden.

Noen som har opplevd det samme eller som kan komme med råd? For jeg kan virkelig ikke leve sånn her lenger.

 

Anonymkode: 35705...975

[AnonymBruker]

Men får han ikke noe helsehjelp? Hvorfor er han sykemeldt?

Anonymkode: 814a5...3f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men får han ikke noe helsehjelp? Hvorfor er han sykemeldt?

Anonymkode: 814a5...3f9

Han var sykemeldt men nå går han på aap fordi han sliter med depresjon. 

Nei han vil ikke ha noe hjelp sier han, virker som at han spiser for å dempe problemene sine.

Anonymkode: 35705...975

[AnonymBruker]

Jeg tenkte på det samme som anonymbruker over meg, hvorfor er han sykemeldt? Ikke lett å være aktiv om han er dårlig. Deprimert?

Anonymkode: 4efe7...dd4

[AnonymBruker]

Det er jo så godt som umulig å ta av seg sykelig overvekt, så når han føler seg ferdig med å være en tjukkas kan han søke om slankeoperasjon. Jeg tviler på at det er noe du kan gjøre. Vær glad i han? Deppa mennesker har en tendens til å overspise så ikke mas og stress ha. 

Anonymkode: 32b84...92e

[AnonymBruker]

Du må egentlig bare sette han ned og si at hans valg er uforenelig med familieliv. Velger han å fortsette med dette? Da kommer du til å velge å skjerme deg og barnet fra å se han sakte ta knekken på seg selv. Dere vil flytte ut, han må velge sitt eget liv (eller sin egen undergang).

Overvekt skyldes selvsagt psykisk sykdom. Men man er ansvarlig for sin helse, også sin psykiske sykdom. Men velger ikke å få den, nei. Men man velger å ikke behandle den. Det valget er utelukkende din mann sitt valg. Det er et valg med konsekvenser han må leve med. (Og dere, men først og fremst han - barnet må søkes skjermes for sin fars dårlige livsvalg).

Anonymkode: 0c6be...a26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må egentlig bare sette han ned og si at hans valg er uforenelig med familieliv. Velger han å fortsette med dette? Da kommer du til å velge å skjerme deg og barnet fra å se han sakte ta knekken på seg selv. Dere vil flytte ut, han må velge sitt eget liv (eller sin egen undergang).

Overvekt skyldes selvsagt psykisk sykdom. Men man er ansvarlig for sin helse, også sin psykiske sykdom. Men velger ikke å få den, nei. Men man velger å ikke behandle den. Det valget er utelukkende din mann sitt valg. Det er et valg med konsekvenser han må leve med. (Og dere, men først og fremst han - barnet må søkes skjermes for sin fars dårlige livsvalg).

Anonymkode: 0c6be...a26

Nei! 

Jeg var deprimert. Jeg gikk 10 kg opp av depresjonen og jeg gikk opp 15 kg til av antidepressivaen. Nå er jeg frisk og på tur ned igjen. Hadde min mann trua med å gå fra meg da jeg var nede hadde det blitt enda værre. 

Anonymkode: 32b84...92e

[AnonymBruker]

Du bør fokusere på å hjelpe han med depresjonen og glemme overvekten for en stund.

Forteller du han at han er feit blir det bare en faktor bidrar ytterligere til depresjonen hans - at du ikke synes han er bra nok og verdt å elske. Men du kan gjerne tilberede sunne måltider med mye grønt - fordi man blir mindre deprimert av sunn mat. Og ta han med på tur i skogen så ofte du kan - ikke for å trene han, men fordi det er bra for psyken. Hvis han går ned litt av dette er det en hyggelig sideeffekt, men det viktigste er at han får igjen livsgnisten.

Anonymkode: f50f6...0bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Du må egentlig bare sette han ned og si at hans valg er uforenelig med familieliv. Velger han å fortsette med dette? Da kommer du til å velge å skjerme deg og barnet fra å se han sakte ta knekken på seg selv. Dere vil flytte ut, han må velge sitt eget liv (eller sin egen undergang).

Overvekt skyldes selvsagt psykisk sykdom. Men man er ansvarlig for sin helse, også sin psykiske sykdom. Men velger ikke å få den, nei. Men man velger å ikke behandle den. Det valget er utelukkende din mann sitt valg. Det er et valg med konsekvenser han må leve med. (Og dere, men først og fremst han - barnet må søkes skjermes for sin fars dårlige livsvalg).

Anonymkode: 0c6be...a26

Ok, så jeg kan prøve å true med og gå fra han. Det har faktisk kommet til punktet der jeg har vurdert det, Jeg får mye blikk fra menn når jeg er på treningsenteret å det eneste som holder meg igjen nå er denne mannen.

Men problemet er at vi har barn sammen, jeg vil virkelig ikke at barnet skal måtte vokse opp uten en far, da jeg vet de er veldig glade i hverandre og det har jeg virkelig ikke hjerte til å gjøre 😢

Anonymkode: 35705...975

[Gjest GulSol]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei! 

Jeg var deprimert. Jeg gikk 10 kg opp av depresjonen og jeg gikk opp 15 kg til av antidepressivaen. Nå er jeg frisk og på tur ned igjen. Hadde min mann trua med å gå fra meg da jeg var nede hadde det blitt enda værre. 

Anonymkode: 32b84...92e

Å si ifra om noe sånt er ikke å "true med å gå fra" noen. Det handler om respekt for partneren din og hva det vil si å faktisk elske noen. For å elske noen må man elske seg selv. Å bare se på det kalles populært "enabling", altså muliggjørelse: du stiller ikke krav for hvordan ting skal være og dermed oppmuntrer til mer dysfunksjonell adferd. 
 

Å stille krav er nødvendig. Du lager ditt eget liv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ok, så jeg kan prøve å true med og gå fra han. Det har faktisk kommet til punktet der jeg har vurdert det, Jeg får mye blikk fra menn når jeg er på treningsenteret å det eneste som holder meg igjen nå er denne mannen.

Men problemet er at vi har barn sammen, jeg vil virkelig ikke at barnet skal måtte vokse opp uten en far, da jeg vet de er veldig glade i hverandre og det har jeg virkelig ikke hjerte til å gjøre 😢

Anonymkode: 35705...975

Er det du som forsurer livet hans kanskje? Om det er slik vil han jo ta av seg etterhvert når han blir kvitt deg. Så kan du ligge med treningskompisene dine. 

Anonymkode: 32b84...92e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det du som forsurer livet hans kanskje? Om det er slik vil han jo ta av seg etterhvert når han blir kvitt deg. Så kan du ligge med treningskompisene dine. 

Anonymkode: 32b84...92e

Jeg har faktisk forsørget både denne mannen og sønnen våres nå de siste 3 årene, hvis du vil snakke om hvem som forsurer livet til hvem så bør du virkelig sette deg inn i situasjonen.

Jeg har elsket denne mannen men nå har det faktisk kommet til et punkt, jeg er en kvinne jeg har behov som ikke har vært fylt på flere år!. Jeg har ikke hjerte til å gå fra han, men jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil egentlig bare at alt skal gå tilbake til sånn det var før.

Anonymkode: 35705...975

[AnonymBruker]

GulSol skrev (7 minutter siden):

Å si ifra om noe sånt er ikke å "true med å gå fra" noen. Det handler om respekt for partneren din og hva det vil si å faktisk elske noen. For å elske noen må man elske seg selv. Å bare se på det kalles populært "enabling", altså muliggjørelse: du stiller ikke krav for hvordan ting skal være og dermed oppmuntrer til mer dysfunksjonell adferd. 
 

Å stille krav er nødvendig. Du lager ditt eget liv. 

Min mann elsker meg. Han elsker meg så høyt at han forsto at det var noe jeg måtte gå gjennom. Han forsto at jeg trøsta meg med mat. Han er en klok mann som sto ved min side da jeg ikke elsket meg selv. Han ga min kropp ekstra god omsorg da jeg gikk opp i vekt. Han tok på meg, masserte meg og sa jeg var fin. Jeg sa takk og: når du er så snill med kroppen min når jeg er tykk er det enklere å gå ned igjen når jeg blir frisk. Det stemte det. 

Du vet ingenting om å elske. 

Anonymkode: 32b84...92e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har faktisk forsørget både denne mannen og sønnen våres nå de siste 3 årene, hvis du vil snakke om hvem som forsurer livet til hvem så bør du virkelig sette deg inn i situasjonen.

Jeg har elsket denne mannen men nå har det faktisk kommet til et punkt, jeg er en kvinne jeg har behov som ikke har vært fylt på flere år!. Jeg har ikke hjerte til å gå fra han, men jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil egentlig bare at alt skal gå tilbake til sånn det var før.

Anonymkode: 35705...975

Jeg spør bare. 

Om du ikke vil gå fra han så må du bare være god og snill med han da. 

Anonymkode: 32b84...92e

[AnonymBruker]

Det hadde jeg ikke orket. En ting hvis han faktisk ville ha hjelp og stod på for å komme seg ut i jobb. Men når han ikke vil ha hjelp?

Nei, jeg kunne ikke levd med en sånn mann. Hadde vært tydelig på at han enten tar tak, få hjelp av psykolog/lege eller så hadde jeg flyttet ut. Et barn har jo heller ikke godt av å vokse opp med en far som ikke har det bra. Påvirker barn mer enn man aner.

Hvem bærer økonomien her da? Begge eller bare deg?

Anonymkode: 30028...da2

[Mooza]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har faktisk forsørget både denne mannen og sønnen våres nå de siste 3 årene, hvis du vil snakke om hvem som forsurer livet til hvem så bør du virkelig sette deg inn i situasjonen.

Jeg har elsket denne mannen men nå har det faktisk kommet til et punkt, jeg er en kvinne jeg har behov som ikke har vært fylt på flere år!. Jeg har ikke hjerte til å gå fra han, men jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre, jeg vil egentlig bare at alt skal gå tilbake til sånn det var før.

Anonymkode: 35705...975

Du får ta en god konstruktiv samtale med han. Om depresjonen, hva dere skal gjøre mht framtiden, siden alt har vært så vanskelig i 3 år. Om vekt, og om det er noe du kan bidra med. Følg med han til fastlegen og snakk om situasjonen. Det kan være vanskelig å ta fatt i ting selv og se hele bildet når man er deprimert.  Si at du er redd for helsen han både psykisk og fysisk, og at du ikke ser noen bedring. 

Har en venninne der mannen har vært i en lik situasjon, og jeg vet at hun ble med han til fastlegen og de fikk litt fokus på dette med mat og turer, gikk litt matkurs sammen, og der har det fungert. Tror de er blitt nærere også som nok har hjulpet på depresjonen. Det virker jo ikke som en god situasjon at han ikke har fungert på tre år. Det er ille. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Han var sykemeldt men nå går han på aap fordi han sliter med depresjon. 

Nei han vil ikke ha noe hjelp sier han, virker som at han spiser for å dempe problemene sine.

Anonymkode: 35705...975

Dette er et klassisk eksempel på dårlig lege når pasienten lider av depresjon. 

En lege som lar pasienten få lov til å vente depresjonen av, gi pasienten ro, gjerne medisiner, men mest av alt aksept for pasienten overspiser. 

Hadde pasienten slitt med å få i seg nok mat så vil legen reagere med utallige tiltak. 

Jeg synes du skal kontakte legen og spørre om samboeren din får adekvat behandling for sine problemer. Slik det er nå så blir bare problemene større desto lenger tid det går, og følgelig vanskeligere å bli frisk. 

Denne diskusjonen har jeg hatt med utallige leger opp gjennom årene i forbindelse med arbeid. Passive leger som er helt handlingslammet som tror den beste medisinen er å gi pasienten medisiner og fred. Det er kontraproduktivt og fører ikke til annet enn at pasienten blir dårligere. 

 

Anonymkode: 345ee...9d9

[Carrot]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Han var sykemeldt men nå går han på aap fordi han sliter med depresjon. 

Nei han vil ikke ha noe hjelp sier han, virker som at han spiser for å dempe problemene sine.

Anonymkode: 35705...975

Det vesentlige her er jo ikke nødvendigvis selve overvekten men at den er et resultat av den psykiske helsen - ta kontakt privat om han ikke får hjelp i det offentlige. Trening kan hjelpe på depresjoner. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må egentlig bare sette han ned og si at hans valg er uforenelig med familieliv. Velger han å fortsette med dette? Da kommer du til å velge å skjerme deg og barnet fra å se han sakte ta knekken på seg selv. Dere vil flytte ut, han må velge sitt eget liv (eller sin egen undergang).

Overvekt skyldes selvsagt psykisk sykdom. Men man er ansvarlig for sin helse, også sin psykiske sykdom. Men velger ikke å få den, nei. Men man velger å ikke behandle den. Det valget er utelukkende din mann sitt valg. Det er et valg med konsekvenser han må leve med. (Og dere, men først og fremst han - barnet må søkes skjermes for sin fars dårlige livsvalg).

Anonymkode: 0c6be...a26

Hallo??!

Anonymkode: 42ca6...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min mann elsker meg. Han elsker meg så høyt at han forsto at det var noe jeg måtte gå gjennom. Han forsto at jeg trøsta meg med mat. Han er en klok mann som sto ved min side da jeg ikke elsket meg selv. Han ga min kropp ekstra god omsorg da jeg gikk opp i vekt. Han tok på meg, masserte meg og sa jeg var fin. Jeg sa takk og: når du er så snill med kroppen min når jeg er tykk er det enklere å gå ned igjen når jeg blir frisk. Det stemte det. 

Du vet ingenting om å elske. 

Anonymkode: 32b84...92e

Dette er kjærlighet, det er sånn det skal være❤️

Anonymkode: 42ca6...6a6