Jeg er transseksuell (kvinne til mann). Spør meg om hva som helst.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Nei det var et eksempel ofte brukt når man starter med at «det er mer komplisert» men takk for direkte svar uansett og generelt.
 

Jeg glemte forresten å svare på det du sa om å støtte kvinnersrettigheter. For det var litt vagt. Jeg lurer på om du støtters kvinners rett til å ikke måtte forholde seg til peniser i omkledningsrom? Og å ikke måtte miste plassen sin i sport til noen som biologisk er mann? 

Anonymkode: bcc5f...0f8

Jeg tenker i all hovedsak at transkvinner burde få sin egen klasse i sport, men tenker at en kan gjøre unntak dersom noen transisjonerte tidlig nok til å ikke ha noen åpenbare fysiske fordeler.

Når det kommer til omkledningsrom så må jeg innrømme at det er vanskelig for meg å ta stilling til. Jeg oppholder meg ikke i kvinnegarderoben og har få venner som gjør det. Jeg er nok tilbøyelig til å innta et utilitaristisk perspektiv, noe som i denne sammenhengen vil være ensbetydende med å støtte opp om den meningen som flertallet av kvinner har. Men akkurat hva den meningen er, er jeg usikker på. De fleste vennene mine som er kvinner synes det er greit med transkvinner i garderoben, men det trenger ikke bety at flertallet av kvinner deler denne oppfatningen.

Anonymkode: eb574...181

[AnonymBruker]

4 minutter siden, marsvin said:

Jeg lurer på: 

1. I din transisjon og hormonbehandling, var du pålagt å ha samtaler også /samtaleterapi?  Jeg synes selv ihvertfall at det burde være obligatorisk, så man ikke gjør noe man angrer på. 

2. Du har fortsatt livmor. ønsker du noen gang å bli gravid og få barn, eller blir det ekkelt for deg mtp. at det er så kvinnelig?

3. hva er det værste og beste med å være trans? 

 

 

1. Ja, absolutt. Store deler av behandlingen foregår gjennom timer med forskjellige psykologer og spesialister dersom en går gjennom Rikshospitalet. I tillegg oppfordres en sterkt til å ha kontakt med psykolog i hjemkommunen i ett år etter påbegynt hormonbehandling. 

2. Nei, det hadde jeg ikke klart uansett hvor mye jeg hadde ønsket meg barn. 

3. Det verste: jeg blir ofte forhåndsdømt.

Folk antar at jeg mener ting jeg ikke mener, og kan ha en fiendtlig innstilling allerede før jeg møter dem. Omvendt antar folk at jeg er ekstremt hårsår, og går omtrent på minefelt rundt meg. Spesielt nå som det skrives så mye om transpersoner i media. Det er vanskelig for fremmede å se meg som et individ, heller enn en slags politisk sjakkbrikker. Begge deler kan gjøre det vanskelig å bli skikkelig kjent med folk.

Men det trenger ikke nødvendigvis å være i negativ retning. Ofte antar folk for eksempel at jeg er en slags LHBT autoritet fordi jeg er trans, og glemmer at jeg er en relativt alminnelig person, ikke et vandrende leksikon. Jeg blir for eksempel ofte spurt om hva jeg tenker om transkvinner på forskjellige måter, uten at jeg har et godt svar. Jeg er ikke transkvinne, kjenner ingen transkvinner, og har generelt et tynt grunnlag å gå ut fra. Dette gjelder andre temaer under LHBT paraplyen, som for eksempel en haug med seksualiteter jeg aldri har hørt om. 

Det beste: det må nok være at jeg kan hjelpe folk som sliter med de samme tingene. Utenom det er livet mitt ganske likt som andres.

Anonymkode: eb574...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette er nok en litt upopulær mening, men det tror jeg ikke.

Om en antar at det å ha kjønnsdysfori ikke er nevrologisk betinget, så tror jeg at kjønnsavvikling ville gjøre at færre ville hatt behov for kjønnskorrigerende behandling.

Men nå er det en gang slik at vi ikke lever i en slik verden enda, og at det å transisjonere er en måte å «overleve» på i det systemet vi har i dag.

Anonymkode: eb574...181

Takk for svar spørsmålet mitt var litt klønete stilt men jeg er enig med deg eller det er tanken min også. 

Anonymkode: d771c...74d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Jeg tenker i all hovedsak at transkvinner burde få sin egen klasse i sport, men tenker at en kan gjøre unntak dersom noen transisjonerte tidlig nok til å ikke ha noen åpenbare fysiske fordeler.

Når det kommer til omkledningsrom så må jeg innrømme at det er vanskelig for meg å ta stilling til. Jeg oppholder meg ikke i kvinnegarderoben og har få venner som gjør det. Jeg er nok tilbøyelig til å innta et utilitaristisk perspektiv, noe som i denne sammenhengen vil være ensbetydende med å støtte opp om den meningen som flertallet av kvinner har. Men akkurat hva den meningen er, er jeg usikker på. De fleste vennene mine som er kvinner synes det er greit med transkvinner i garderoben, men det trenger ikke bety at flertallet av kvinner deler denne oppfatningen.

Anonymkode: eb574...181

Da er vi nesten helt enige. I min krets er det ingen som ønsker å se en penis i garderoben. Jeg tror om de fleste kvinner kunne uttalt seg på dette uten å få hets/bli kalt transfobisk og terf så tror jeg de hadde sagt dette å. Det er jo en grunn til at det er separert. Jeg syntes også det er greit med transkvinner i garderoben så lenge de har fjernet penisen, til og med hvis de ser veldig (typ. Emma ellingsen) kvinnelige ut og ikke blotter seg (ikke tar av undertøyet altså) men jeg vet det skillet blir for subjektivt og vanskelig å opprettholde, derfor lener jeg mot enten egne garderober eller full kjønnsoperasjon. Ellers takk for ærlige svar, ønsker deg ellers en riktig god dag.

Anonymkode: bcc5f...0f8

[AnonymBruker]

1. Har tenkt jeg var født i feil kjønn fra 4-årsalderen, altså fra det tidspunktet jeg hadde tilegna meg en viss forståelse for hva kjønn er. 
 

Jeg lurer på om du tror færre personen ville vært trans dersom kjønnsforståelsen hadde vært større/mer åpen? Du skriver du har tenkt du har vært født i feil kjønn siden 4 års alder. 
Min erfaring fra arbeid med små barn er egentlig at sjeldent opprinnelig tenker på kjønn, altså i utgangspunktet leker barna med leker de liker, fargene de liker osv inntil en eller annen tulling kommer med at det er gutte/jente ting. 
Allerede fra ganske tidlig alder blir en satt i bås om hva som er kvinnelig eller mannlig etter min erfaring. Kan komme med 1000 eksempler, verste er nok en far som skulle anmelde meg om guttungen ble homofil pga han hadde på seg en kjole som 5 åring i barnehagen 🙄

Anonymkode: c4fd8...f01

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Da er vi nesten helt enige. I min krets er det ingen som ønsker å se en penis i garderoben. Jeg tror om de fleste kvinner kunne uttalt seg på dette uten å få hets/bli kalt transfobisk og terf så tror jeg de hadde sagt dette å. Det er jo en grunn til at det er separert. Jeg syntes også det er greit med transkvinner i garderoben så lenge de har fjernet penisen, til og med hvis de ser veldig (typ. Emma ellingsen) kvinnelige ut og ikke blotter seg (ikke tar av undertøyet altså) men jeg vet det skillet blir for subjektivt og vanskelig å opprettholde, derfor lener jeg mot enten egne garderober eller full kjønnsoperasjon. Ellers takk for ærlige svar, ønsker deg ellers en riktig god dag.

Anonymkode: bcc5f...0f8

God dag til deg og.

Anonymkode: eb574...181

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

1. Har tenkt jeg var født i feil kjønn fra 4-årsalderen, altså fra det tidspunktet jeg hadde tilegna meg en viss forståelse for hva kjønn er. 
 

Jeg lurer på om du tror færre personen ville vært trans dersom kjønnsforståelsen hadde vært større/mer åpen? Du skriver du har tenkt du har vært født i feil kjønn siden 4 års alder. 
Min erfaring fra arbeid med små barn er egentlig at sjeldent opprinnelig tenker på kjønn, altså i utgangspunktet leker barna med leker de liker, fargene de liker osv inntil en eller annen tulling kommer med at det er gutte/jente ting. 
Allerede fra ganske tidlig alder blir en satt i bås om hva som er kvinnelig eller mannlig etter min erfaring. Kan komme med 1000 eksempler, verste er nok en far som skulle anmelde meg om guttungen ble homofil pga han hadde på seg en kjole som 5 åring i barnehagen 🙄

Anonymkode: c4fd8...f01

Dette har jeg svart på tidligere. Det er et interessant spørsmål. I korte trekk tror jeg at kjønnsinkongruens-diagnosen ville blitt utdatert i forlengelse av total kjønnsavvikling. 

Anonymkode: eb574...181

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Så hvorfor tror/føler du at du er en mann? Jeg så du skrev at siden du ikke følte deg som kvinne, så er du en mann? Er det virkelig bedre å ikke ha et forhold til kroppen/kjønnsorganene sine enn å bare være et menneske i den kroppen man har? 🤷‍♀️   

 

Anonymkode: 8661f...1a9

Det var nok litt klønete formulert. Det jeg skulle frem til var at det ikke handler like mye om å føle seg som et kjønn som det handler om å oppleve en motsetning mellom biologisk kjønn og kjønnsidentitet. Det er interaksjonen mellom disse, altså en mannlig kjønnsidentitet (eller en oppfatning av meg selv som mann) og mitt biologiske kjønn, som gjør at jeg tenker slik. 

Angående det med kjønnsorganer så handler det om å gjøre det beste ut av en situasjon som ikke er optimal. Dersom valget står mellom å ikke ha et forhold til hele kroppen min og å ikke ha et forhold til kjønnsorganene mine alene, så velger jeg selvsagt det siste. Eller, slik jeg pleier å beskrive det: dersom en har fått utdelt dårlige kort i livet, så skal en ikke slutte å spille. En skal bli jævlig god på å spille med dårlige kort.

Der beste hadde selvsagt vært å leve med den kroppen jeg hadde, men det fungerte ikke i lengden. Som nevnt i en annen kommentar så er god psykisk helse et viktig utgangspunkt for å kunne være en bidragsyter i samfunnet. Det oppnådde jeg med å transisjonere. Uten det hadde jeg nok ikke vært særlig til samfunnsborger.

I tillegg jeg vil tørre å påstå at samfunnet sparer mer penger på hive litt penger ut vinduet slik at jeg kan gjennomgå en medisins transisjon for å kunne jobbe og bidra i samfunnet, enn det ville gjort dersom funksjonsnivået mitt fortsatte å være slik det var før transisjon. 

Det høres kanskje kynisk ut, men hva kan jeg si. Jeg er en kyniker av natur og klarte ikke å dy meg.

Anonymkode: eb574...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette er et av de spørsmålene jeg liker best å bli stilt.

Ja, på godt og vondt. En grei oppsummering er at jeg som kvinne havnet i kjipe situasjoner fordi folk undervurderte meg, mens jeg nå havner i kjipe situasjoner fordi folk overvurderer meg. 

Som kvinne opplevde jeg, som forventet (dessverre), mer seksuell trakassering. Jeg har alltid vært tiltrukket av kvinner, men det er det mange som ikke respekterer når en selv er kvinne. 

I tillegg opplevde jeg ofte å ikke bli trodd i mannsdominerte felt. Satt ofte med Google oppe på telefonen for å kunne verifisere påstandene mine når det uunngåelige «det kan ikke stemme, du tar nok feil» kom fra mannlige kollegaer/studenter. Jeg hadde som regel rett fordi jeg måtte: konsekvensene av å ta feil var større for meg enn det var for de andre.

Folk forklarte meg også oftere ting som jeg hadde kompetanse innenfor. Favorittsituasjonen min er definitivt når en kamerat skulle forklarte meg hvordan jeg skulle bruke en fysikkformel, til tross for at han aldri hadde tatt noen fysikkfag. Det hadde vært imponerende om han hadde hatt rett. 

Dette går litt i det samme, men jeg opplevde også ofte at folk stilte spørsmålstegn ved om jeg virkelig interesserte meg for det jeg var interessert i fordi de var stereotypisk guttete. Ble ofte fortalt at det bare var ting jeg drev med for å tiltrekke meg kjærester (altså gutter).

Som mann opplever jeg faktisk noe av det samme, men litt «snudd på hodet». Jeg kommer ikke på et konkret eksempel, men folk antar oftere at jeg er mer kompetent enn det jeg egentlig er. Det var uvant i starten fordi jeg var vant med det motsatte. Det kan være flatterende, men også stressende fordi det da blir vanskeligere å spørre om veiledning. 

En annen ting jeg merker er at kvinner og jenter er mer nervøse rundt meg enn de var før. Opplever ofte at hyggelige gester oppfattes som flørting når jeg kun prøver å hjelpe noen eller rett og slett å være grei med dem. Det tok litt tid å bli vant med. 

Mye er likevel som det alltid har vært. Jeg har alltid vært stereotypisk guttete, og har ofte uttrykket meg på en måte en ofte assosierer med gutter og menn. Dette har selvsagt sine implikasjoner.

Anonymkode: eb574...181

Fint jeg kunne spørre deg om noe du liker å snakke om, takk for innsikten din her, jeg synes det er fascinerende at du får sett verden fra begge sider, som kvinne og mann. Føler du har litt mer innsikt i hvordan relasjoner og hverdagssituasjoner utspiller seg for begge kjønn 

Anonymkode: 74e40...266

[Silva Pluvialis]

Opplever du at mange spør deg om du har penis? Hvis personen er ciskjønnet er det ingen som drister seg til å spørre om hvordan andre ser ut nedentil, men når det gjelder transpersoner virker det som at det er fritt vilt for å spørre om hvor langt de har kommet i prosessen og om de har penis eller vagina.

Opplever du det? Og hva føler du om å få slike personlige spørsmål? Svarer du ærlig?

…. og nå drister jeg meg til å spørre, frekk som jeg er, skal du ta kjønnskirurgi?

[AnonymBruker]

Hvorfor ville du bli mann? 

Lekte du med dukker som barn? 

Anonymkode: ea4e5...4c1

[AnonymBruker]

10 hours ago, Tvillingsjel said:

Opplever du at mange spør deg om du har penis? Hvis personen er ciskjønnet er det ingen som drister seg til å spørre om hvordan andre ser ut nedentil, men når det gjelder transpersoner virker det som at det er fritt vilt for å spørre om hvor langt de har kommet i prosessen og om de har penis eller vagina.

Opplever du det? Og hva føler du om å få slike personlige spørsmål? Svarer du ærlig?

…. og nå drister jeg meg til å spørre, frekk som jeg er, skal du ta kjønnskirurgi?

1. Jeg har aldri opplevd å bli spurt om jeg har penis i virkeligheten.

2. Dersom noen hadde spurt hadde jeg nok i første rekke blitt overrasket, nettopp fordi ingen har spurt, men ikke på grunn av spørsmålet i seg selv. Jeg lever «stealth», altså forteller jeg ikke at jeg er trans med mindre det kommer til dating eller sex. Hadde noen spurt om jeg hadde penis, hadde jeg lurt på hvem av mine nærmeste som hadde tråkket over grensene mine og fortalt personen om transstatusen.

3. Jeg hadde nok kommet med en liten løgn, noe jeg sansynligvis kunne kommet unna med.

4. Det er det som er planen, men jeg er ikke 100% sikker. Det er vanskelig å lage en penis kirurgisk, og risikoen for komplikasjoner er stor. I tillegg kan en ikke gjøre noe med penisen, den er kun kosmetisk. I første omgang vil jeg prøve å jobbe med meg selv så jeg kan klare å leve med det utstyret jeg har. Det jeg er helt sikker på er at jeg vil fjerne indre kjønnsorganer.

Anonymkode: eb574...181

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Hvorfor ville du bli mann? 

Lekte du med dukker som barn? 

Anonymkode: ea4e5...4c1

1. Jeg har svart på dette tidligere

2. Nei, det gikk for det meste i dinosaurer. Når det er sagt så tror jeg ikke nødvendigvis at det å leke med leker assosiert med det motsatte kjønn er en god indikasjon på transseksualisme. 

Anonymkode: eb574...181

[AnonymBruker]

Bruker du herretoalett/herregarderobe? 

Anonymkode: 0bbb1...4f9

[AnonymBruker]

On 6/9/2022 at 7:50 AM, AnonymBruker said:

Du har ikke et forhold til kjønnsorganene dine? Hva vil det si? Kjenner du ikke på sexlyst? Har du sex med partner? Føler du deg kpmfortabel med underlivet ditt sammen med partner? 

Det ble mange underlivstanker her, men jeg har alltid tengt at det er en stor del av hvem man er som mann/kvinne. Det er kanskje ikke sånn? Har du noen tanker rundt det?

Synes det er flott med en slik tråd ☺👍

Anonymkode: f088c...9b1

Ser nå at jeg ikke har svart på dette i detalj.

1 og 2:  Det vil si at jeg ikke bruker kjønnsorganene mine under sex (5) og rett og slett bare at jeg ikke forholder meg så mye til dem. Jeg ser- og tar aldri på dem, for eksempel. 

3 og 4: Jeg kjenner på sexlyst og har sex med partner, men på andre måter enn biologiske menn.

6 og 7: Jo, det tenker jeg stemmer, i hvert fall for de aller fleste. Primære kjønnskarakteristika bekrefter ens biologiske kjønn. Vi vet jo for eksempel at noen menn som av en eller annen grunn må operere bort penis eller testikler får noe a la en eksistensiell krise. 

Jeg er ikke unik i den forstand. Som nevnt i en annen kommentar hadde det vært ideelt om jeg hadde penis, nettopp fordi det hovedsakelig er det som bekrefter folks biologiske kjønn. Men siden jeg er biologisk kvinne så fungerer det ikke slik. 

Angående tankene mine rundt dette: men nå er det en gang sånn at jeg ikke har penis. Det kan jeg enten akseptere, eller la trekke meg ned. Det sier seg selv at det ikke er et vanskelig valg. Jeg mener at en ikke skal drive å kontemplere for mye over det en ikke kan gjøre noe med, og heller fokusere på det positive i livet. Eventuelt endre perspektiv på ting.

Som nevnt er ikke livet en dans på roser for noen av oss, enten en er trans eller ikke, og det er ikke mer synd på meg enn alle andre. Til syvende og sist går verden videre fordi den ikke kretser rundt meg og mine problemer. Da er den beste løsningen å legge den ballen død slik at jeg kan henge med i svingene. 

Jeg har den samme holdningen til livet generelt. Måtte bikkja avlives? Det var synd, men du kan ikke gjenopplive den. Bedre å akseptere at den er død, og å eventuelt skaffe seg deg ny. Mista jobben? En dårlig nyhet, men en kan ikke gå helt i kjelleren av den grunn. Finn deg en ny jobb isteden. Kjæresten slo opp? Også veldig synd, men ikke den største utfordringen du vil møte på i livet. Bedre å gå videre og gjøre deg klar til å takle den neste utfordring som vil bli slengt din vei. 

Før noen skriver at det ikke er så enkelt: ingen har sagt at livet er enkelt, og ingen har krav på at det skal være det. Ting er som de er, og en kan enten akseptere det eller la realiteten sluke deg levende.

Anonymkode: eb574...181

[AnonymBruker]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Bruker du herretoalett/herregarderobe? 

Anonymkode: 0bbb1...4f9

Herregarderobe: nei, jeg skifter hjemme om mulig dersom det er dusjing du sikter til. Hvis det ikke går, så finner jeg på noe annet som ikke krever at jeg bruker garderobe. 

Herretoalett: ja, men pleier å sjekke om det er et kjønnsnøytralt toalett først.

Damedassen er ikke et alternativ. Når jeg startet på hormonbehandling og hadde gått på det i et par måneder brukte jeg fremdeles damedassen fordi jeg tenkte at jeg så mer ut som dame enn mann. Det var en feilberegning fra min side, noe jeg først innså etter å ha blitt kasta på hodet ut før jeg i det hele tatt var kommet skikkelig inn.

Anonymkode: eb574...181

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

1. Jeg har aldri opplevd å bli spurt om jeg har penis i virkeligheten.

2. Dersom noen hadde spurt hadde jeg nok i første rekke blitt overrasket, nettopp fordi ingen har spurt, men ikke på grunn av spørsmålet i seg selv. Jeg lever «stealth», altså forteller jeg ikke at jeg er trans med mindre det kommer til dating eller sex. Hadde noen spurt om jeg hadde penis, hadde jeg lurt på hvem av mine nærmeste som hadde tråkket over grensene mine og fortalt personen om transstatusen.

3. Jeg hadde nok kommet med en liten løgn, noe jeg sansynligvis kunne kommet unna med.

4. Det er det som er planen, men jeg er ikke 100% sikker. Det er vanskelig å lage en penis kirurgisk, og risikoen for komplikasjoner er stor. I tillegg kan en ikke gjøre noe med penisen, den er kun kosmetisk. I første omgang vil jeg prøve å jobbe med meg selv så jeg kan klare å leve med det utstyret jeg har. Det jeg er helt sikker på er at jeg vil fjerne indre kjønnsorganer.

Anonymkode: eb574...181

Vil også legge til at jeg ikke stresser noe særlig over det med kjønnsoperasjon. Det er som nevnt et stort skritt å ta, og jeg er 20 år. Trenger med andre ord ikke å forhaste meg, noen en generelt ikke bør når det kommer til så omfattende kirurgi. 

Anonymkode: eb574...181

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregarderobe: nei, jeg skifter hjemme om mulig dersom det er dusjing du sikter til. Hvis det ikke går, så finner jeg på noe annet som ikke krever at jeg bruker garderobe. 

Herretoalett: ja, men pleier å sjekke om det er et kjønnsnøytralt toalett først.

Damedassen er ikke et alternativ. Når jeg startet på hormonbehandling og hadde gått på det i et par måneder brukte jeg fremdeles damedassen fordi jeg tenkte at jeg så mer ut som dame enn mann. Det var en feilberegning fra min side, noe jeg først innså etter å ha blitt kasta på hodet ut før jeg i det hele tatt var kommet skikkelig inn.

Anonymkode: eb574...181

Betyr det at menn som blir kvinnetrans bruker damegarderobe/dametoalett? 

Anonymkode: 0bbb1...4f9

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Betyr det at menn som blir kvinnetrans bruker damegarderobe/dametoalett? 

Anonymkode: 0bbb1...4f9

Jeg vet ikke, jeg er ikke transkvinne selv og kjenner ingen transkvinner. 

Anonymkode: eb574...181