Gå til innhold

Unnvikende tilknytning og dating


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Etter å ha møtt en mann på Tinder som viser seg å være redd for følelser og har en unnvikende tilknytningsstil er jeg litt redd for at disse mennene er veldig overrepresentert på datingapper. Det som i utgangspunktet virker som en bra mann, kjemien er god, mange fine dater og så forsvinner de når følelsene blir for sterke. Har snakket med han etterpå og fått bekreftet at det var årsaken og ikke «he is not that into you». 

Jeg er 45 år og søker menn i den alderen, og har en følelse av at brorparten av de (tilsynelatende) attraktive mennene er i den kategorien. Noen med samme erfaring? 
  
Og til dere som er redd for følelser og forhold, kan dere være ærlig om dette evt holde dere unna datingapper og komme tilbake når/hvis dere blir kurert for dette? 

 

Anonymkode: d618c...5c0

  • Liker 5
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Verste er folk som har bikket 40 og ennå ikke har tatt tak i sine psykologiske problemer.. mange av dem er ekstremt selvopptatte og vil kun bruke kvinnfolk som narsissistisk forsyning for å booste egoet og døyve sin kjedsomhet. Har en mann over 40 ikke langvarige forhold eller fått barn, så er det ikke noe å samle på. Slutt å tro man kan omvende slike.. statistisk sett er sannsynligheten omtrent null for at de klarer intimitet og sette andre først.

Anonymkode: 160e4...682

  • Liker 7
AnonymBruker
Skrevet

Jeg datet en mann på 30 i 8 mnd. Fantastisk tid hvor han gav like mye som meg. Jeg var tydelig på at jeg var ute etter noe seriøst og langvarig. Han sa han var ute etter å bli bedre kjent med meg og at jeg var hans tupé jente. Han var den første til å ta opp det med å bli eksklusive. Begge var klare på at dersom man merket at det ikke kom til å bli noe, skulle man avslutte det.

Dette skjedde ikke, så da det hadde gått nesten 8 mnd spurte jeg om vi skulle bli kjærester eller gå hver vår vei. Han sa da at han følte at jeg var mer kompis enn kjæreste. Det kom som et sjokk for det var ingenting som tilsa av de tingene han hadde gjort eller hvordan han var mot meg at jeg var en kompis. Han gikk, men kom tilbake etter halvannen uke. Han var redd for å binde seg av ulike årsaker og hadde vanskelig med å åpne opp følelsene sine. Han ville bli kjæreste med meg. 
 

Nå er det slutt etter 7 mnd. Han klarte ikke å slippe opp på følelsene og det ble for skummelt for han. Forholdet ble bare destruktivt pga hans unnvikende og min engstelige tilknytningsstil. Trist for jeg er ganske sikker på at vi hadde hatt det bra med hverandre. Vi begynte i parterapi for å lære å forstå hverandre, men han fikk tilslutt panikk. Han må dessverre reparere seg selv før han kan gå inn i noe og det samme må jeg. 

Anonymkode: a1c2b...d32

  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg datet en mann på 30 i 8 mnd. Fantastisk tid hvor han gav like mye som meg. Jeg var tydelig på at jeg var ute etter noe seriøst og langvarig. Han sa han var ute etter å bli bedre kjent med meg og at jeg var hans tupé jente. Han var den første til å ta opp det med å bli eksklusive. Begge var klare på at dersom man merket at det ikke kom til å bli noe, skulle man avslutte det.

Dette skjedde ikke, så da det hadde gått nesten 8 mnd spurte jeg om vi skulle bli kjærester eller gå hver vår vei. Han sa da at han følte at jeg var mer kompis enn kjæreste. Det kom som et sjokk for det var ingenting som tilsa av de tingene han hadde gjort eller hvordan han var mot meg at jeg var en kompis. Han gikk, men kom tilbake etter halvannen uke. Han var redd for å binde seg av ulike årsaker og hadde vanskelig med å åpne opp følelsene sine. Han ville bli kjæreste med meg. 
 

Nå er det slutt etter 7 mnd. Han klarte ikke å slippe opp på følelsene og det ble for skummelt for han. Forholdet ble bare destruktivt pga hans unnvikende og min engstelige tilknytningsstil. Trist for jeg er ganske sikker på at vi hadde hatt det bra med hverandre. Vi begynte i parterapi for å lære å forstå hverandre, men han fikk tilslutt panikk. Han må dessverre reparere seg selv før han kan gå inn i noe og det samme må jeg. 

Anonymkode: a1c2b...d32

Trist å høre historien din. Mange ganger er ikke kjærlighet nok og dere har helt klart gjort et rett valg med å prøve å «reparere» dere selv før dere går inn i noe nytt. Ønsker deg lykke til med den prosessen. Det er det  voksne å gjøre istedenfor å utsette nye dater/kjærester for den samme sorgen, flere burde gjort som dere. 

Anonymkode: d618c...5c0

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Verste er folk som har bikket 40 og ennå ikke har tatt tak i sine psykologiske problemer.. mange av dem er ekstremt selvopptatte og vil kun bruke kvinnfolk som narsissistisk forsyning for å booste egoet og døyve sin kjedsomhet. Har en mann over 40 ikke langvarige forhold eller fått barn, så er det ikke noe å samle på. Slutt å tro man kan omvende slike.. statistisk sett er sannsynligheten omtrent null for at de klarer intimitet og sette andre først.

Anonymkode: 160e4...682

Har møtt noen sånne menn via datingsider. 45+ og endel eldre. Grøss og gru 

Anonymkode: d0f48...714

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Har rotet meg borti en mann med dette tilknytningsmønsteret selv. Har fått nok detaljer om hans oppvekst og kan forstå at dette med følelser er vanskelig for han. Men det er veldig vanskelig å forholde seg til. Tror han liker ideen om et forhold, men får fullstendig panikk så fort man nærmer seg temaet. Jeg har tenkt til å kutte han ut nå, da dette ikke blir sunt for meg i lengden, og vi har vært involvert lenge nå. Men jeg gruer meg til å ta den praten, for det blir nok for følsomt for han.. og det er som å snakke til en vegg 🙈

Anonymkode: caf75...ed5

  • Hjerte 2
Skrevet

Her gjelder det vel å skille epler og poteter... Er det menn som bare er umodne i hodet, bør de vel holde seg unna dating generelt. Derimot er det jo menn der ute som har vært igjennom et lite helvete i tidligere forhold, og da er det faktisk greit å være "redd" for forhold. Og dette kommer de jo aldri over ved egen hjelp uten "trening" i datinglivet. 

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg treffer en sånn. Vi møttes ikke på Tinder, og han var absolutt ikke på jakt da jeg ble forelsket i ham. Så han er i hvert fall ikke uredelig på datingapper.

Fortsatt uvisst hvilken vei det vil gå med oss, men jeg ser at han prøver.

Anonymkode: ecd09...f56

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
MissIndependent45 skrev (14 timer siden):

Her gjelder det vel å skille epler og poteter... Er det menn som bare er umodne i hodet, bør de vel holde seg unna dating generelt. Derimot er det jo menn der ute som har vært igjennom et lite helvete i tidligere forhold, og da er det faktisk greit å være "redd" for forhold. Og dette kommer de jo aldri over ved egen hjelp uten "trening" i datinglivet. 

Det kan også ligge ting fra barndommen som gir unnvikende tilknytningsstil. Jeg har datet en hvor det var greia, like vanskelig det såklart. Uansett hvilken tilknytningstil man har selv er nok unnvikende tilknytning den mest frustrerende å date..

Anonymkode: 134ed...ebb

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (På 8.6.2022 den 23.49):

Etter å ha møtt en mann på Tinder som viser seg å være redd for følelser og har en unnvikende tilknytningsstil er jeg litt redd for at disse mennene er veldig overrepresentert på datingapper. Det som i utgangspunktet virker som en bra mann, kjemien er god, mange fine dater og så forsvinner de når følelsene blir for sterke. Har snakket med han etterpå og fått bekreftet at det var årsaken og ikke «he is not that into you». 

Jeg er 45 år og søker menn i den alderen, og har en følelse av at brorparten av de (tilsynelatende) attraktive mennene er i den kategorien. Noen med samme erfaring? 
  
Og til dere som er redd for følelser og forhold, kan dere være ærlig om dette evt holde dere unna datingapper og komme tilbake når/hvis dere blir kurert for dette? 

 

Anonymkode: d618c...5c0

For å være litt brutal:

De mest attraktive mennene i midten av 40-årene er ikke primært ute etter noe seriøst med jevngamle damer, som er kanskje 5 år unna overgangsalderen.

Og til dem som ikke kan lese ordentlig: Nei, dette betyr ikke at det ikke finnes eksempler på at en attraktiv mann som så smått nærmer seg 50 etablerer seg med en dame på hans egen alder.

Det vi snakker om er tendensen.

Så nei, det er ikke nødvendigvis "unnvikende tilknytningsstil" eller "umodenhet" som ligger til grunn.

Endret av ClausSaus
AnonymBruker
Skrevet
ClausSaus skrev (31 minutter siden):

For å være litt brutal:

De mest attraktive mennene i midten av 40-årene er ikke primært ute etter noe seriøst med jevngamle damer, som er kanskje 5 år unna overgangsalderen.

Og til dem som ikke kan lese ordentlig: Nei, dette betyr ikke at det ikke finnes eksempler på at en attraktiv mann som så smått nærmer seg 50 etablerer seg med en dame på hans egen alder.

Det vi snakker om er tendensen.

Så nei, det er ikke nødvendigvis "unnvikende tilknytningsstil" eller "umodenhet" som ligger til grunn.

Mulig det, men litt merkelig å date en jevnaldrende  i månedsvis hvis det er helt uaktuelt. I mitt tilfelle var mannen klar på at han ønsket en på samme alder. 

Anonymkode: d618c...5c0

AnonymBruker
Skrevet

Jeg er en mann som er ganske nært 50, og attraktiv har jeg skjønt. Jeg har ingen bagasje fra tidligere i livet av betydning, ingen sosiale problemer, fet jobb, ikke umoden i hodet og alt det andre. Relativt nyskilt (2 år). 

Jeg var på jakt etter kjæreste, trodde jeg, helt til jeg begynte med ei det fort kan bli seriøst med. Nå kjenner jeg at jeg vil løpe beina av meg for å komme unna. Hun er egentlig perfekt for meg på alle måter. Hvorfor jeg vil stikke ? Jeg er ikke klar for et forhold likevel kjenner jeg. Heller ONS'e litt i nye å ne, ha en eller to "venninner", leve livet. Det er det jeg har kapasitet til akkurat nå, selv om det kommer til å komme og bite meg i halen om noen år. 

Anonymkode: 96188...dba

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg er en mann som er ganske nært 50, og attraktiv har jeg skjønt. Jeg har ingen bagasje fra tidligere i livet av betydning, ingen sosiale problemer, fet jobb, ikke umoden i hodet og alt det andre. Relativt nyskilt (2 år). 

Jeg var på jakt etter kjæreste, trodde jeg, helt til jeg begynte med ei det fort kan bli seriøst med. Nå kjenner jeg at jeg vil løpe beina av meg for å komme unna. Hun er egentlig perfekt for meg på alle måter. Hvorfor jeg vil stikke ? Jeg er ikke klar for et forhold likevel kjenner jeg. Heller ONS'e litt i nye å ne, ha en eller to "venninner", leve livet. Det er det jeg har kapasitet til akkurat nå, selv om det kommer til å komme og bite meg i halen om noen år. 

Anonymkode: 96188...dba

Det er jo en ærlig sak å ikke ville ha kjæreste, så lenge man er ærlig om dette til kvinnene man dater/har sex med. 

Anonymkode: d618c...5c0

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Har møtt noen sånne menn via datingsider. 45+ og endel eldre. Grøss og gru 

Anonymkode: d0f48...714

De gutta der er det bare å skrote. Aldrende kjekkaser som aldri har klart å engasjere seg i verken barn eller ekteskap, og som lever i troen på at de kan fortsette å flyte på sjarmen gjennom 50- og 60-åra.

 

Anonymkode: 12bba...368

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
50 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er jo en ærlig sak å ikke ville ha kjæreste, så lenge man er ærlig om dette til kvinnene man dater/har sex med. 

Anonymkode: d618c...5c0

Ja det var det da, kjipt å måtte såre noen selv om det er nødvendig😥. En ting er når man i utgangspunktet er åpen om det, men ofte kommer det jo snikende uten at man er klar over det selv, siden man trodde man var klar. 

Anonymkode: 96188...dba

AnonymBruker
Skrevet
14 minutter siden, AnonymBruker said:

De gutta der er det bare å skrote. Aldrende kjekkaser som aldri har klart å engasjere seg i verken barn eller ekteskap, og som lever i troen på at de kan fortsette å flyte på sjarmen gjennom 50- og 60-åra.

 

Anonymkode: 12bba...368

Snakk for deg selv, jeg er en aldrende kjekkas som definitivt har engasjert meg ad nauseum i både barn og ekteskap. 

Anonymkode: 96188...dba

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Snakk for deg selv, jeg er en aldrende kjekkas som definitivt har engasjert meg ad nauseum i både barn og ekteskap. 

Anonymkode: 96188...dba

Det er bra. Da håper jeg du ikke har et lass av tvilsomme samboerskap bak deg også, gjerne med trygda kvinner på halvparten din alder (la oss se det i øya, de er gjerne det hvis de er for unge) og at du ikke har ofra ungene dine for underlige damehistorier😊 Og så håper jeg at indre alder samsvarer med ytre

Anonymkode: 12bba...368

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja det var det da, kjipt å måtte såre noen selv om det er nødvendig😥. En ting er når man i utgangspunktet er åpen om det, men ofte kommer det jo snikende uten at man er klar over det selv, siden man trodde man var klar. 

Anonymkode: 96188...dba

Da må du jo bare svare ærlig på det da, åssen forholds- og følelsesstatistikken din er. Er det mye opp og ned og fram og tilbake, er det høyst sannsynlig det fortsetter på den måten framover. Hadde jeg vært enslig og på sjekkern, hadde den historikken noe av det første jeg hadde spurt om

Anonymkode: 12bba...368

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...