Trenger å høre noen positive historier om krevende tenåringer som det har blitt folk av !

[AnonymBruker]

Har ei på  snart 15, og jeg vet jeg har mange år igjen med bekymringer, det har jo så vidt begynt. Har ikke engang startet på den epoken hvor alkohol er involvert engang, men det nærmer seg det også..

Er bekymret for hvordan det skal gå, det er sexpress og uakseptabel oppførsel fra kjæreste og generelt et turbulent forhold (her er det satt inn tiltak så trenger ikke råd om det), mye lignende styr med venninnene og deres kjærester/flørter, og timesvis på telefonen hver eneste dag hvor de diskuterer alt dette dramaet. Henging ute med gud vet hvem, krangling om innetider og at jeg blander meg for mye i alt. I det store og det hele sikkert vanlige tenåringsgreier i større eller mindre grad.

Men det er utfordrende og til tider vondt å føle på all uroen, avvisningen og tapet av kontroll. Frykten for at det skal gå skikkelig ille.

Jeg ønsker egentlig bare å høre at andre har hatt ungdommer som har vært krevende/man har bekymret seg mye for/evt hatt ungdommer som har vært i trøbbel på ulike måter, men at det gikk bra med både dem og forholdet dere i mellom 🌞

Anonymkode: d01be...830

[AnonymBruker]

Jeg var helt umulig som tenåring. Drakk, skulket, hadde dårlige karakterer, dårlige venner og testet forskjellig rus. Jeg stakk av, snek meg ut vinduer og var helt umulig. Foreldrene mine var helt fra seg, med god grunn og forsøkte alt mulig for å få skikk på meg. 

En eller annen gang i slutten av videregående begynte det (heldigvis) og skje noe i toppen. Jeg fullførte VGS med helt greie karakterer. Etter det startet jeg på FHS, det året vokste jeg veldig mye og la fra meg alt tullet mitt. 

Jeg har et godt forhold til foreldrene mine, har familie, god utdanning og alt på stell i dag. Men det så litt mørkt ut noen år i verste ungdomstid. 

Anonymkode: fff23...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg var helt umulig som tenåring. Drakk, skulket, hadde dårlige karakterer, dårlige venner og testet forskjellig rus. Jeg stakk av, snek meg ut vinduer og var helt umulig. Foreldrene mine var helt fra seg, med god grunn og forsøkte alt mulig for å få skikk på meg. 

En eller annen gang i slutten av videregående begynte det (heldigvis) og skje noe i toppen. Jeg fullførte VGS med helt greie karakterer. Etter det startet jeg på FHS, det året vokste jeg veldig mye og la fra meg alt tullet mitt. 

Jeg har et godt forhold til foreldrene mine, har familie, god utdanning og alt på stell i dag. Men det så litt mørkt ut noen år i verste ungdomstid. 

Anonymkode: fff23...fba

Dette er som å lese om lillesøsteren min. Hun var også helt umulig i tenårene, men da det nærmet seg slutten av andre året på videregående innså hun plutselig at hun var inne på et helt galt spor. Hun søkte seg til en annen skole for siste året og skiftet miljø. Fikk nye venner og gikk ut med greie, til dels gode, karakterer. Etter VGS endte hun med å studere i utlandet og per i dag er hun etablert med mann, to barn, godt betalt jobb og generelt sett alt på stell. Hun er strengt tatt mer fornuftig enn meg som var den rolige og fornuftige storesøsteren i tenårene.

Anonymkode: 86b5d...a26

[AnonymBruker]

Jeg var en krevende ungdom. Brøt og kranglet på innetider, nasket i butikker, drakk alkohol fra jeg var 13-14 år gammel, hang etter eldre gutter som ikke var mors beste barn, gjorde så og si aldri lekser, og løy mine foreldre opp i ansiktet etter beste evne. Skjerpet meg etter videregående. I dag har jeg tatt høyere utdanning og lever et stille og rolig liv med mann og barn. 

Anonymkode: d2d27...a1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har ei på  snart 15, og jeg vet jeg har mange år igjen med bekymringer, det har jo så vidt begynt. Har ikke engang startet på den epoken hvor alkohol er involvert engang, men det nærmer seg det også..

Er bekymret for hvordan det skal gå, det er sexpress og uakseptabel oppførsel fra kjæreste og generelt et turbulent forhold (her er det satt inn tiltak så trenger ikke råd om det), mye lignende styr med venninnene og deres kjærester/flørter, og timesvis på telefonen hver eneste dag hvor de diskuterer alt dette dramaet. Henging ute med gud vet hvem, krangling om innetider og at jeg blander meg for mye i alt. I det store og det hele sikkert vanlige tenåringsgreier i større eller mindre grad.

Men det er utfordrende og til tider vondt å føle på all uroen, avvisningen og tapet av kontroll. Frykten for at det skal gå skikkelig ille.

Jeg ønsker egentlig bare å høre at andre har hatt ungdommer som har vært krevende/man har bekymret seg mye for/evt hatt ungdommer som har vært i trøbbel på ulike måter, men at det gikk bra med både dem og forholdet dere i mellom 🌞

Anonymkode: d01be...830

Kan jo bruke meg som eksempel.

Mamma har sagt i ettertid at jeg var grusom å ha med å gjøre. Skrek tilbake på alt som ble sagt, drakk og røykte hasj, skulket meg gjennom videregående, og var ganske ute av kontroll. Hang med dophuer og hadde ingen planer for livet mitt. Skolen  var bekymra, ja, til og med venninnene mine som ikke var fra doomiljøet var bekymra!

Ble uventet gravid som 20-åring, og ble «voksen» over natta. Voksen med hermetegn, for når jeg tenker tilbake var jeg ikke voksen i det hele tatt, men jeg tok meg sammen og gjorde så godt jeg kunne. Sluttet med alkohol, hasj har jeg ikke rørt siden. Fikk meg en møkkajobb, og holdt ut bare for å kunne få en ok inntekt i fødselspermisjon.

Mamma gikk i fra å være (i mitt hode) en skikkelig heks, til å bli den viktigeste støttepersonen i livet mitt. 
 

Vi har et godt forhold nå, hun er verdens beste bestemor, og vi har et godt mor og datter-forhold 😃

Anonymkode: 37620...a83

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Kan jo bruke meg som eksempel.

Mamma har sagt i ettertid at jeg var grusom å ha med å gjøre. Skrek tilbake på alt som ble sagt, drakk og røykte hasj, skulket meg gjennom videregående, og var ganske ute av kontroll. Hang med dophuer og hadde ingen planer for livet mitt. Skolen  var bekymra, ja, til og med venninnene mine som ikke var fra doomiljøet var bekymra!

Ble uventet gravid som 20-åring, og ble «voksen» over natta. Voksen med hermetegn, for når jeg tenker tilbake var jeg ikke voksen i det hele tatt, men jeg tok meg sammen og gjorde så godt jeg kunne. Sluttet med alkohol, hasj har jeg ikke rørt siden. Fikk meg en møkkajobb, og holdt ut bare for å kunne få en ok inntekt i fødselspermisjon.

Mamma gikk i fra å være (i mitt hode) en skikkelig heks, til å bli den viktigeste støttepersonen i livet mitt. 
 

Vi har et godt forhold nå, hun er verdens beste bestemor, og vi har et godt mor og datter-forhold 😃

Anonymkode: 37620...a83

Har tatt utdanning også, og fått en god jobb jeg trives i, og en grei inntekt. Så ja, livet har blitt bra nå! 
 

Anonymkode: 37620...a83