Far sammen med barnløs kvinne?

[AnonymBruker]

Jeg er en mann som har en sønn i midten av 20-årene.  Han er, som seg hør og bør, mest opptatt av kjæreste, studier, venner, jobb og sitt eget liv nå.  Vi har et godt forhold, det ble slutt med moren tidlig i livet hans, og jeg har alltid hatt 50% omsorg.

Så skjedde det jeg ikke trodde; jeg har møtt den store kjærligheten.  Hun er på min alder (+/- 50) og barnløs.  Hun forsøkte lenge med ektemannen, men da han skulle til utredning fant de kreft.  Han levde i mange år etter dette, men barn ble det ikke.  Hun ble enke for noen år siden.

Så merker jeg at jeg får negative reaksjoner fra familie og venner på å være sammen med en kvinne som ikke har barn.  De ser på henne som litt "rar", er redde for at hun ikke skal forstå at sønnen min kommer først bestandig, at hun ikke vil forstå at jeg alltid vil velge ham foran henne og at hun kan komme til å bli sjalu.  Jeg hadde forstått problemstillingen hvis han var 5 eller 15 år gammel, men nå er han altså 25, og jeg kan ikke se for meg så veldig mange scenarioer der jeg blir tvunget til å "velge" mellom dem.  Min kjæreste og sønn har truffet hverandre og går godt sammen - de har en del felles interesser.  Min sønns kjæreste og hun klaffet også veldig godt.   Hun ser overhodet ikke seg selv i en mammarolle eller stemor-rolle, men innrømmer at hun har følt litt på at jeg er et "bedre menneske" siden jeg har barn.  (Hun har to små nevøer hun er helt fantastisk med).

Jeg mener min omgangskrets tuller her, men har de et poeng?

Anonymkode: db141...ad0

[AnonymBruker]

Eh. Gutten er 25. Det går nok bra. 

Anonymkode: 46c7d...c77

[Gjest Ghostface]

Ikke noe galt i å være barnløs. Hun trenger ikke å være "rar" på grunn av det.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er omgangskretsen din som er rar. Det kan være mange årsaker til at man er barnløs uten at man er "rar". Bevisste valg, tilfeldigheter eller fysiske årsaker. 

 

Anonymkode: 8862d...c80

[AnonymBruker]

Du kommer til å angre hvis at du dropper kjærligheten pga utrolig merkelige kommentarer fra familien din.  Det er mange grunner til at kvinner ikke har barn.  

Anonymkode: 84c20...50f

[Blåjojo]

I mine øyne har de overhode ikke noe poeng. Hun kommer godt overens med alle, og liker barn. Er jo bare positivt m tanke på evt. barnebarn. Som AB over her sier:det kan være mange årsaker til at noen er barnløse.

[AnonymBruker]

Familien og omgangskretsen din er de rare her! 

Anonymkode: 44284...9fc

[AnonymBruker]

Du skal selvsagt velge kjærligheten som du nå er så heldig å ha funnet❤️

Ikke hør på de som sier at det er rart eller at hun er "rar"! Det er de som har rare meninger..

Anonymkode: 33a4e...70a

[AnonymBruker]

Hun har jo en helt åpenbar grunn til å være barnløs, det er ikke fordi hun er «sær» og har valgt det selv.

Anonymkode: 3030e...9fa

[AnonymBruker]

Synes man er rask til å avvise spørsmålene som stilles av familien som fjas. Bra at gutten er voksen. 

Men ja. Jeg har fordommer mot voksne mennesker som er barnløse, uavhengig av hvorfor og "ikke med vilje", men de har ofte aldri måttet ivareta andre enn seg selv. Hvordan skal de ha forutsetning til å tenke likt som de som har denne erfaringen? 

Din kjæreste har erfaring med å sidestille egne behov for å pleie en syk mann i flere år (eller?), så hun trenger ikke være ego. Men merker da at barnløse har helt andre krav og forventninger til tilfredsstillelse av egne behov. Det er også okay, siden de er fritatt ansvar, men ja, man merker jo forskjell! 

Anonymkode: 7248c...6e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men ja. Jeg har fordommer mot voksne mennesker som er barnløse, uavhengig av hvorfor og "ikke med vilje", men de har ofte aldri måttet ivareta andre enn seg selv. Hvordan skal de ha forutsetning til å tenke likt som de som har denne erfaringen? 

Det er utrolig dømmende av deg, du aner jo ingenting om vedkommendes aldri har måtte ivareta andre, det ag man ikke har barn er ikke det samme som at en aldri har måtte ta seg av noen andre. 

Anonymkode: 44284...9fc

[AprilLudgate]

Litt av noen kommentarer 🙄

For det første er sønnen din voksen nå og ikke så ekstremt interessert i å henge i buksene på pappen sin. Hverken sosialt eller økonomisk. 
 

For det andre - skal virkelig en person som har opplevd to store sorger i livet (ikke få ønskede barn, miste ektefellen) ikke ha lov til å forelske seg og anses som «skada gods» 🤷‍♀️
 

Jeg har ett barn som kom naturlig, og prøvd uten hell på søsken i mange år. Det krever ganske mye økonomisk, fysisk og psykisk å være langtidsprøver over flere år.

Og man rekker tenke gjennom om dette er noe man virkelig vil. 
 

Hva er det de er redde for? At hun skal blingse med antall gulrøtter til en middag for 4 fremfor 2? 
 

At hun skal kidnappe fremtidige barnebarn? 😅🤷‍♀️ Dustefolk. 
 

Min mor giftet seg forøvrig på nytt npr jeg studerte, han ingen barn og hun 4 stykker hvordan ene bodde hjemme i noen år. En dillion barnebarn har kommet til på veien. 

Funker topp det, stiller opp mer enn min biologiske far gjør 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

Syntes du får stå litt opp for dama jeg. Hun har det fint sammen med din sønn og dama. Da kan de passe sine egne saker å ikke blande seg inn i ikke problem

Anonymkode: 770ea...16e

[AnonymBruker]

Hva er det som er så rart med det. Mannen min har heller ikke barn, jeg ønsket ikke fler og da valgte han det bort. 

Anonymkode: 331de...ca2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er utrolig dømmende av deg, du aner jo ingenting om vedkommendes aldri har måtte ivareta andre, det ag man ikke har barn er ikke det samme som at en aldri har måtte ta seg av noen andre. 

Anonymkode: 44284...9fc

Leste du ferdig? Jeg antar jo der at TS' kjæreste har måttet ivareta andre mennesker før, siden hennes avdøde mann var syk lenge. Så det er god grunn til å tro at hun ikke trenger være noen stereotyp "ego" barnløs. Og andre mennesker kan ha gått gjennom andre ting som gir dem lignende erfaringer... Samtidig fornekter jeg ikke at jeg har fordommer mot gruppen "voksne barnløse" og jeg tror ikke jeg er den eneste. Man skal ikke følge sine fordommer blindt. Man skal bli kjent med personen. Men å fornekte at det finnes tendenser til egoisme (grunnet en helt annen livsstil og frihet fra ansvar) i deler av den barnløse befolkningen er vel ikke så forferdelig fremmed å tenke og å ha erfart i flere tilfeller? 

Anonymkode: 7248c...6e9

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg er en mann som har en sønn i midten av 20-årene.  Han er, som seg hør og bør, mest opptatt av kjæreste, studier, venner, jobb og sitt eget liv nå.  Vi har et godt forhold, det ble slutt med moren tidlig i livet hans, og jeg har alltid hatt 50% omsorg.

Så skjedde det jeg ikke trodde; jeg har møtt den store kjærligheten.  Hun er på min alder (+/- 50) og barnløs.  Hun forsøkte lenge med ektemannen, men da han skulle til utredning fant de kreft.  Han levde i mange år etter dette, men barn ble det ikke.  Hun ble enke for noen år siden.

Så merker jeg at jeg får negative reaksjoner fra familie og venner på å være sammen med en kvinne som ikke har barn.  De ser på henne som litt "rar", er redde for at hun ikke skal forstå at sønnen min kommer først bestandig, at hun ikke vil forstå at jeg alltid vil velge ham foran henne og at hun kan komme til å bli sjalu.  Jeg hadde forstått problemstillingen hvis han var 5 eller 15 år gammel, men nå er han altså 25, og jeg kan ikke se for meg så veldig mange scenarioer der jeg blir tvunget til å "velge" mellom dem.  Min kjæreste og sønn har truffet hverandre og går godt sammen - de har en del felles interesser.  Min sønns kjæreste og hun klaffet også veldig godt.   Hun ser overhodet ikke seg selv i en mammarolle eller stemor-rolle, men innrømmer at hun har følt litt på at jeg er et "bedre menneske" siden jeg har barn.  (Hun har to små nevøer hun er helt fantastisk med).

Jeg mener min omgangskrets tuller her, men har de et poeng?

Anonymkode: db141...ad0

de har ikke et poeng. Ikke er det galt i å være barnløs og som du sier, sønnen din er voksen og må ikke alltid komme først på samme måte som et mindreårig barn.

Endret 8. juni 2022 av Maleficenta

[Eryn]

What??

Sønnen din er voksen!

Familien din og venner er på bærtur!! 

Kanskje de er litt sjalu på dere? 

She’s a keeper! ❤️

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Synes man er rask til å avvise spørsmålene som stilles av familien som fjas. Bra at gutten er voksen. 

Men ja. Jeg har fordommer mot voksne mennesker som er barnløse, uavhengig av hvorfor og "ikke med vilje", men de har ofte aldri måttet ivareta andre enn seg selv. Hvordan skal de ha forutsetning til å tenke likt som de som har denne erfaringen? 

Din kjæreste har erfaring med å sidestille egne behov for å pleie en syk mann i flere år (eller?), så hun trenger ikke være ego. Men merker da at barnløse har helt andre krav og forventninger til tilfredsstillelse av egne behov. Det er også okay, siden de er fritatt ansvar, men ja, man merker jo forskjell! 

Anonymkode: 7248c...6e9

Det finnes en del med barn også som er og har vært ego og satt sine egne ønsker først. 

Jeg er barnløs enke selv +/- 50. Jeg har satt egne behov på sidelinjen i mange år både for å være tante, barnebarn, barn til dement foreldre, partner til hjertesyk og kreftsyk mann. 

Det er noe med å bli kjent med et menneske og ikke putte de i boks fordi man har fordommer som gjør livet mye bedre for alle. 

Jeg synes også familien til en mann som har hatt en sønn i 25 år, og som har delt på omsorgen etter at han og moren gikk fra hverandre - bør ha tiltro nok til at han har sin egen vurderingsevne. 

Anonymkode: 8862d...c80

[cerruti]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

men de har ofte aldri måttet ivareta andre enn seg selv.

Det var da voldsomt til generalisering? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg er en mann som har en sønn i midten av 20-årene.  Han er, som seg hør og bør, mest opptatt av kjæreste, studier, venner, jobb og sitt eget liv nå.  Vi har et godt forhold, det ble slutt med moren tidlig i livet hans, og jeg har alltid hatt 50% omsorg.

Så skjedde det jeg ikke trodde; jeg har møtt den store kjærligheten.  Hun er på min alder (+/- 50) og barnløs.  Hun forsøkte lenge med ektemannen, men da han skulle til utredning fant de kreft.  Han levde i mange år etter dette, men barn ble det ikke.  Hun ble enke for noen år siden.

Så merker jeg at jeg får negative reaksjoner fra familie og venner på å være sammen med en kvinne som ikke har barn.  De ser på henne som litt "rar", er redde for at hun ikke skal forstå at sønnen min kommer først bestandig, at hun ikke vil forstå at jeg alltid vil velge ham foran henne og at hun kan komme til å bli sjalu.  Jeg hadde forstått problemstillingen hvis han var 5 eller 15 år gammel, men nå er han altså 25, og jeg kan ikke se for meg så veldig mange scenarioer der jeg blir tvunget til å "velge" mellom dem.  Min kjæreste og sønn har truffet hverandre og går godt sammen - de har en del felles interesser.  Min sønns kjæreste og hun klaffet også veldig godt.   Hun ser overhodet ikke seg selv i en mammarolle eller stemor-rolle, men innrømmer at hun har følt litt på at jeg er et "bedre menneske" siden jeg har barn.  (Hun har to små nevøer hun er helt fantastisk med).

Jeg mener min omgangskrets tuller her, men har de et poeng?

Anonymkode: db141...ad0

For en dømmende familie du har. for alt de vet så kan det ver at hun ikke kan få barn.

Anonymkode: 853f8...867