Gå til innhold

Dere som var unge mødre, men nå har voksne barn.


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Ble dere gode venninner med barna når de ble eldre? 

Jeg har en kollega som er 40 år, hun har en datter på 22 år. Og de er bestevenninner. 

Reiser på turer sammen, drikker vin sammen og generelt tilbringer veldig mye tid sammen. Ungene mine er mye yngre, blir litt misunnelig på kollegaen min som har en så voksen jente som hun har et så godt forhold til. Håper det blir slik for meg og mine barn også, selv om eg vil være betydelig eldre. 

Anonymkode: 613db...de3

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Tenker nok det ikke handler om alder, men kjemi og hvordan man er som forelder opp igjennom:) såklart så kan man gi verdens beste omsorg, men det likevel kan gå galt, nettopp fordi vi alle er forskjellig og kommer i forskjellige faser. Men gir man det behovet barna har som god omsorg, masse kjærlighet, så har man et godt utgangspunkt for videre forhold. såklart må man sette grenser også. men det aller viktigste er å se barna og hjelpe de igjennom livet på godt og vondt:)

Anonymkode: 4ed7c...f6d

  • Liker 9
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg var 22 år når jeg fikk første, så ikke veldig ung. Har nå tre jenter i alderen 17-23 år og er selv 46 år. Vi har et veldig godt forhold og koser oss masse sammen:) Drar på spa, shopping, utenlandsweekender og ferier, innreder/pusser opp, trener, kokkelerer, går på kurs sammen innimellom. Helt herlig å ha store barn før man er alt for gammel selv.

Anonymkode: 000cd...2ed

  • Liker 8
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er 39 og datteren min er 20 år.

Hun har nylig flyttet ut og ringer hver dag og jeg føler hun er bestevennen min.

Hun kommer til meg med alt av spørsmål om kjærlighet, prevensjon og livet generelt.

Vi går ofte ut å spiser, drikker litt vin og har skravlekvelder hjemme.

 

Med det sagt, så hadde jeg nok vært en enda bedre mor om jeg var eldre når jeg fikk henne.

 

Anonymkode: 3034c...68a

  • Liker 5
  • Hjerte 6
Skrevet

Jeg tenker at en mor er en mor ikke en venninne. Selvfølgelig skal en mor være der for barnet sitt, støtte og hjelpe å generelt vise omsorg, å fint kunne dele en flaske vin sammen å dra på ferie sammen, men det blir feil i mine øyne at en mor blir bestevenn med barnet sitt som gjør ALT sammen. Husker da jeg var yngre å var på fest hos en venninne var moren ofte med å festet med datterens venner å drakk ute på byen, det blir bare utrolig kleint og rart i mine øyne, rett og slett litt harry og spesielt at en mor driver på slikt sammen med sitt eget barn. 

  • Liker 19
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
candykiss skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at en mor er en mor ikke en venninne. Selvfølgelig skal en mor være der for barnet sitt, støtte og hjelpe å generelt vise omsorg, å fint kunne dele en flaske vin sammen å dra på ferie sammen, men det blir feil i mine øyne at en mor blir bestevenn med barnet sitt som gjør ALT sammen. Husker da jeg var yngre å var på fest hos en venninne var moren ofte med å festet med datterens venner å drakk ute på byen, det blir bare utrolig kleint og rart i mine øyne, rett og slett litt harry og spesielt at en mor driver på slikt sammen med sitt eget barn. 

Men nå er det snakk om mor med voksne barn. Ikke mødre som fester med tenåringer. 

Anonymkode: 540e9...686

  • Liker 14
AnonymBruker
Skrevet
candykiss skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at en mor er en mor ikke en venninne. Selvfølgelig skal en mor være der for barnet sitt, støtte og hjelpe å generelt vise omsorg, å fint kunne dele en flaske vin sammen å dra på ferie sammen, men det blir feil i mine øyne at en mor blir bestevenn med barnet sitt som gjør ALT sammen. Husker da jeg var yngre å var på fest hos en venninne var moren ofte med å festet med datterens venner å drakk ute på byen, det blir bare utrolig kleint og rart i mine øyne, rett og slett litt harry og spesielt at en mor driver på slikt sammen med sitt eget barn. 

Selvfølgelig er man mor når barna er mindre, men ser ikke noe problem med å være som venninner når man passerer 20 år. Jeg vil kalle meg venninne med min mor, men hun var 27 når hun fikk meg, så ikke så ung. Jeg har alltid vært med på ferier med foreldrene mine, elsker rett og slett å være med de.

Anonymkode: ebafe...28f

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Mamma var 19 da jeg ble født. Vi har en veldig forhold. Var nylig på tur til London 🙂 Sees flere ganger i uka. Ringes hver dag..

Med det sagt så har mamma et veldig godt folhold til brødrene mine også, selv om det er endel yngre enn meg.

Anonymkode: af819...3ed

  • Liker 3
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men nå er det snakk om mor med voksne barn. Ikke mødre som fester med tenåringer. 

Anonymkode: 540e9...686

Er klar over det, jeg nevnte bare hva jeg selv synes å hva jeg opplevde da jeg var yngre. Vi var ikke tenåringer men rundt 25 års alder.

Anonymkode: bcfe9...bff

AnonymBruker
Skrevet

Jeg var ikke sååå ung 23  første. Men  jeg er vi er veldig  tett .  Jeg er mamma  men også venn .    Vi gjør ikke alt mulig sammen men vi er  veldig like .. 

Anonymkode: 3f89f...3e9

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er 39 og har en datter på 20. Jeg vil si jeg har et svært godt, nært og åpent forhold til henne. Jeg opplever at hun alltid kommer til meg når det er noe, uansett hva det er. Vi reiser, trener, spiser ute, har seriemaraton og går på shopping sammen. Jeg er så klart hennes mor i den forstand, men samtidig også en venninne. 
Fra hun var 15-16 til hun flyttet ut for å studere, var hun og venninnene hennes mye hos oss, det var alltid åpent hos oss og mange av venninnene hennes kom til meg med problemer de ikke ville dele hjemme. Mange av dem ringer fortsatt til meg om det er noe, om de søker råd etter trøst. 

Vil legge til at jeg aldri har festet med henne eller hennes venninner. Jeg synes det blir rart. 

Anonymkode: f27bb...b58

  • Liker 2
  • Hjerte 3
AnonymBruker
Skrevet

Hvis målet er å være sin datters beste venninne da har man misforstått på alle plan tenker jeg. 

Målet bør være å være verdens beste mor. Det slår verdens beste venninne 100 ganger. 

Venninner svikter, man svikter venninner, venninner har man sjelden livet ut, man deler det helt private med venninner som man ikke ønsker å dele med sin mor, venninner er ingen djevelens advokat hvor det må tas alvorlige og vanskelige beslutninger som ikke alltid er det barnet vil høre, men som er til barnets beste. 

En god venninne kan ikke måle seg med verdens beste mor - de er der livet ut, i tykt og tynt. 

 

Anonymkode: 61998...923

  • Liker 6
  • Nyttig 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Selvfølgelig er man mor når barna er mindre, men ser ikke noe problem med å være som venninner når man passerer 20 år. Jeg vil kalle meg venninne med min mor, men hun var 27 når hun fikk meg, så ikke så ung. Jeg har alltid vært med på ferier med foreldrene mine, elsker rett og slett å være med de.

Anonymkode: ebafe...28f

Hadde du syntes det var greit om din mor diskuterte sexlivet sitt med deg? 

Har selv utrolig god kontakt med min mor og kan snakke med henne om det meste. Men det går selvfølgelig et klart skille. Hun er min mor, ikke bestevennen min. 

Anonymkode: 3feb1...e89

  • Liker 4
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er 40 og har et barn på 18. 

vi er gode venner, ler sammen, snakker godt sammen og kan finne på masse gøy. Men jeg vil ikke være bestevenn med barnet mitt, jeg er først og fremst mor. 
mJeg kan drikke vin med venninner og dele tanker og hemmeligheter, men det gjør jeg ikke med mitt barn på samme nivå 

Anonymkode: 4778d...8a4

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg var ikke så ung men likevel yngre enn mange er i dag. Er nå 39 og eldste datter er 13. Når hun er 20 vil jeg være 46 og jeg ser for meg og håper at vi vil ha er slikt forhold som du beskriver din venninne har. Idag har vi en veldig nære relasjon og jeg kjenner hennes venner veldig godt. Hun har hatt en stabil vennegjeng gjennom hele barndommen, og disse barna er knyttet til vår familie og hun deres. Jeg ser ikke bort ifra at hun og jentegjengen blir med oss på hytteturer også i voksen alder. Allerede nå merker jeg at de setter stor pris på de lange, gjerne litt dype og filosofiske samtalene rundt middagsbordet. Dette er også relasjonen jeg har hatt til mine foreldre og de var «gamle» da de fikk meg i forhold til det som var normen da. (De var nærmere 40 år) Så jeg tror ikke alder trenger å være en forutsetning for at man får en slik relasjon, det handler om innsatsvilje, respekt for barnet som et selvstendig menneske, og inkludering og åpenhet. Dette kan nok du også lykkes med om det er noe du setter deg som mål :) 

Anonymkode: 278b7...79c

  • Liker 1
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg er 40 og har et barn på 18. 

vi er gode venner, ler sammen, snakker godt sammen og kan finne på masse gøy. Men jeg vil ikke være bestevenn med barnet mitt, jeg er først og fremst mor. 
mJeg kan drikke vin med venninner og dele tanker og hemmeligheter, men det gjør jeg ikke med mitt barn på samme nivå 

Anonymkode: 4778d...8a4

Det er greit når barnet ditt er 18 år. Men hva når barnet er 20,22, 30,40? Barnet vil så klart alltid være barnet men jeg er så glad for at jeg også fikk bli kjent med mine foreldre som mennesket, ikke «bare» foreldren. Jeg har reist på flere turer med min far alene, vi har sittet til morgengry og løst verdensproblemer. Jeg er så glad jeg fikk bli kjent med ham på en annen måte enn fars rollen. Min bror har ikke samme opplevelse. Pappa er død nå, og de minnene har formet så mye av den jeg er idag, og det er noe av det jeg har verdsatt mest av opplevelser i litt liv ❤️

Anonymkode: 278b7...79c

  • Liker 1
  • Hjerte 2
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er 45 og har barn på 22,21 & 18. Jeg er mamma, ikke venn. Men vi har et veldig nært forhold og de kan snakke med meg om alt. 
De har jo venner med foreldre i 60 årene og sier de er glad for at jeg er «ung». 

Anonymkode: a63af...d82

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har to barn, min eldste er en gutt på 15 år og selv er jeg 32 år. Jeg er såklart like knyttet til begge barna, men eldste har jeg en ekstra god kontakt med, mulig fordi han kanskje har vært i livet mitt fra ungdommen min og vi har på en måte faktisk vokst opp sammen. Vi engasjerer oss begge i samfunnet, har mye samme humor og snakker sammen om ting kanskje en del eldre mødre og tenåringsønner ikke gjør. Han kommer til meg med ting som jeg er så takknemlig for at han gjør, og jeg er glad for å være så inkludert i livet hans.

Jeg var jo veldig ung når jeg fikk han, ja egentlig et barn var jeg. Men det tror jeg at vi har fordeler med nå, da vi kan finne på ting sammen og snakke om ting på en mer åpen måte. I sommer skal vi blandt annet på festival, og det er hyggelig at vi kan gjøre sånt sammen. 

Anonymkode: 1cdd4...494

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet

Min mor er 17 år eldre enn meg, men ikke f*** om jeg reiser noen steder med henne. 

Anonymkode: af5be...f9e

  • Liker 2
  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min mor er 17 år eldre enn meg, men ikke f*** om jeg reiser noen steder med henne. 

Anonymkode: af5be...f9e

Klem til deg

Anonymkode: d3766...652

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...