Litt utblåsning

[AnonymBruker]

For 7 måneder siden ble eksmannen sammen med ei. Hun har møtt barna mange ganger. Og er jo snill mot barna som jeg ser selv. "Problemet" nå er derimot at hun f.eks her om dagen ble med på et foreldremøte for 6åringen som begynner på skolen til høsten. Greit nok det. Men jeg skrev til pappaen til barna at han kunne komme alene på besøksdagen på skolen som var i går og da første skoledag. Ihvertfall i det minste høre med skolen om det gikk bra å ha med, for ante ikke om man kan ta med hvem som helst da det blir mange. 

Jeg ble så møtt med at besøksdagen kom han alene, mens første skoledag ble hun med for det bestemte ikke jeg. 

Jeg fikk melding av henne dagen før besøksdagen at hun ble med på besøksdagen fordi mormoren hennes hadde dødd. 

Svarte kun at det ikke var jeg som bestemte, men at de kunne høre med skolen, for jeg tenkte kun at det ble mange med foreldre og barn.

Eksmannen ble så litt fornærmet over at jeg burde skrivd til henne på en annen måte, og at jeg burde hatt med kondolerer i meldingen.

Svarte ikke på meldingen hans, noe han ble frustrert over, for jeg ville ikke lage noe som helst diskusjon når det gjaldt at 6åringen faktisk hadde noe å glede seg over dagen etter.

Når det da kom til besøksdagen var det første han spurte meg om hvorfor jeg ikke svarte , hvor jeg da sa at vi skulle ta det en annen dag, siden det da var 6åringen sin dag. Han som var i fokus.

Såklart er det leit å miste noen, men det resulterte i at 6åringen så henne , plutselig var hun borte, så var hun der igjen, før de dro å kjøpte noe å spise, og hun satt i bilen siste timen.

De 2 lagde også drama når det gjaldt 6åringen sin bursdag. Eksmannen skrev etterpå at han hadde selv hatt det fælt i bursdagen til sønnen sin, siden han, dama hans og søstra til Eksmannen satt i stua og ikke i spisestua med oss andre, fordi de mente vi plasserte dem der, men de gikk dit selv , for var ikke plass😅

Dette kommer jeg til å bare måtte finne meg i i lang tid, de skjønner og ser ikke hva dette kan gjøre med barna. 

Hvordan håndterer man folk som det?🙈

Jeg skrev melding i sta til Eksmannen med begrunnelse om hvorfor jeg ikke svarte han, for å ikke lage noe diskusjon siden det da var barnet vårt sin dag. Han svarte kun med: "Da skal jeg gjøre det samme."

 

Anonymkode: 36866...95f

[AnonymBruker]

Skjønner at det er en slitsom situasjon for alle parter, det er alltid litt ulyd når en ny steforelder kommer inn i bildet.

I denne situasjonen er det vel strengt tatt du som startet det hele, da du sendte ham meldinger om at du ikke syntes han skulle ha henne med på besøksdag og første skoledag. Det er jo strengt tatt ikke noe du har noe med, når dere er skilt og han er etablert på ny. Bekymringer om hva skolen "tillater" er også litt tullete å dra frem, da det evt. er en bekymring han får ta selv. 

Foreslår at dere tar ting så separat som mulig fremover, og begge holder igjen med meldinger om hva dere måtte mene om det ene og det andre. Det meste trengs ikke å gjøre noe ut av.

 

Anonymkode: 0589e...5c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

For 7 måneder siden ble eksmannen sammen med ei. Hun har møtt barna mange ganger. Og er jo snill mot barna som jeg ser selv. "Problemet" nå er derimot at hun f.eks her om dagen ble med på et foreldremøte for 6åringen som begynner på skolen til høsten. Greit nok det. Men jeg skrev til pappaen til barna at han kunne komme alene på besøksdagen på skolen som var i går og da første skoledag. Ihvertfall i det minste høre med skolen om det gikk bra å ha med, for ante ikke om man kan ta med hvem som helst da det blir mange. 

Jeg ble så møtt med at besøksdagen kom han alene, mens første skoledag ble hun med for det bestemte ikke jeg. 

Jeg fikk melding av henne dagen før besøksdagen at hun ble med på besøksdagen fordi mormoren hennes hadde dødd. 

Svarte kun at det ikke var jeg som bestemte, men at de kunne høre med skolen, for jeg tenkte kun at det ble mange med foreldre og barn.

Eksmannen ble så litt fornærmet over at jeg burde skrivd til henne på en annen måte, og at jeg burde hatt med kondolerer i meldingen.

Svarte ikke på meldingen hans, noe han ble frustrert over, for jeg ville ikke lage noe som helst diskusjon når det gjaldt at 6åringen faktisk hadde noe å glede seg over dagen etter.

Når det da kom til besøksdagen var det første han spurte meg om hvorfor jeg ikke svarte , hvor jeg da sa at vi skulle ta det en annen dag, siden det da var 6åringen sin dag. Han som var i fokus.

Såklart er det leit å miste noen, men det resulterte i at 6åringen så henne , plutselig var hun borte, så var hun der igjen, før de dro å kjøpte noe å spise, og hun satt i bilen siste timen.

De 2 lagde også drama når det gjaldt 6åringen sin bursdag. Eksmannen skrev etterpå at han hadde selv hatt det fælt i bursdagen til sønnen sin, siden han, dama hans og søstra til Eksmannen satt i stua og ikke i spisestua med oss andre, fordi de mente vi plasserte dem der, men de gikk dit selv , for var ikke plass😅

Dette kommer jeg til å bare måtte finne meg i i lang tid, de skjønner og ser ikke hva dette kan gjøre med barna. 

Hvordan håndterer man folk som det?🙈

Jeg skrev melding i sta til Eksmannen med begrunnelse om hvorfor jeg ikke svarte han, for å ikke lage noe diskusjon siden det da var barnet vårt sin dag. Han svarte kun med: "Da skal jeg gjøre det samme."

 

Anonymkode: 36866...95f

DU la opp til dette selv....

Anonymkode: 45c75...c47

[AnonymBruker]

Eksmannen og dama prøver å samarbeide og stille opp for barnet, mens du motarbeider alt. Så hvem er det som må finne seg i hva...?

Ang. bursdagen. Du sier det ikke var plass til dem i spisestua, så de satte seg da i stua. For det første var det dårlig planlegging, man dekker ikke på et sted hvor det kun er plass til noen av gjestene. Hvis du ikke prøvde å gjøre så også de fikk plass med dere var det i teorien du som plasserte de i stua alene.

Anonymkode: 25046...956

[AnonymBruker]

Skjønner det her er slitsomt, har selv en eks med ny dame som han drar meg seg på alt.. Vi var tilogmed på mekling fordi samarbeidet mellom oss ikke er så bra, da var hun og med 😳 skjønte ikke helt hva hun skulle der a gjøre, meklere spurte om jeg synes det var greit å ha henne der, jeg svarte det gikk fint selvom jeg ikke ønsket å ha henne der. Jeg tror meklere så det på meg og gav beskjed om at på neste møte skulle kun vi foreldre møte opp uten følge.. Jeg er så redd for å virke smålig at jeg ikke tør å si fra, men føler begge disse rotter seg sammen mot meg og legger all skyld for ting som ikke er bra på meg... Jeg har ikke egentlig problemer med henne personlig, men har problemer med at hun kun blir farget av han og hans meninger 

Anonymkode: bc832...c8b

[AnonymBruker]

Hei. Det ble litt forvirring når jeg skrev. Takk for tilbakemeldinger. Såklart bestemmer ikke jeg og mye som kan unngås av meg selv, det er jeg klar over 😊 hele problemet med besøksdagen var at hun kun ble med fordi mormoren hennes døde og hun var langt nede. Ikke at hun ble med for sønnen våres. Der er det en forskjell. Det er også viktig at de iblandt får pappaen sin litt på egenhånd. Pappaen fikk da mer fokus på damen sin som slet, enn sønnen våres den dagen. De forstår ikke helt hvor viktig sånne dager er for barnet vårt.

Det med bursdagen, så gikk de 3 inn i stua selv. De lo og koste seg og jeg gikk bort og snakka flere ganger med dem. Så det er veldig vanskelig å forstå når han selv ikke sier ifra. Jeg sa at han kunne kommet inn i spisestua med oss også, evt henta stoler. Han sa ingenting etterpå om hvor fint det var å se at sønnen hadde en bra dag,  hadde kun fokus på at han selv hadde det dårlig. Det var dette jeg reagerte litt på.

Jeg har mye jeg må endre på selv, men jeg kjenner jeg fort kan bli et "monster" når det er noe som kan gå utover barna. Da tar følelsene litt overhånd. Vi snakker Såklart sammen rundt barna og viser ikke noe at vi er dårlige mot hverandre nå, som da vi bodde sammen.

Men samtidig så er det sånn at hver gang det er en spesiell dag for sønnen vår, så blir det lagd noe tull. Jeg ønska liksom ikke at det skulle være fokus på noe trist denne besøksdagen. Så for en gangsskyld unnlot jeg å svare, noe eksmannen ikke tålte. 

Anonymkode: 36866...95f

[AnonymBruker]

Du skriver at det ikke var plass til de sammen med dere på bursdagen, så det skjønner jeg godt at far reagerer på. 
 

Utover det syns jeg det er flott med steforeldre som vil involvere seg i livene til barna. Det er viktig for barna at voksenpersonene i livet deres samarbeider til det beste for dem selv. 
 

Til sammenligning har jeg en stemor som gjorde alt for å få meg ut av livet til henne, faren min og barna hennes. Og det klarte hun med glans, i dag har jeg ingen kontakt med hverken faren min eller noen på den siden. Jeg ville mye heller hatt en stemor som involverte seg i livet mitt, ønsket å være tilstede på de store dagene i livet mitt og gledet seg sammen med meg og som brydde seg.

Anonymkode: b4dac...7af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Skjønner det her er slitsomt, har selv en eks med ny dame som han drar meg seg på alt.. Vi var tilogmed på mekling fordi samarbeidet mellom oss ikke er så bra, da var hun og med 😳 skjønte ikke helt hva hun skulle der a gjøre, meklere spurte om jeg synes det var greit å ha henne der, jeg svarte det gikk fint selvom jeg ikke ønsket å ha henne der. Jeg tror meklere så det på meg og gav beskjed om at på neste møte skulle kun vi foreldre møte opp uten følge.. Jeg er så redd for å virke smålig at jeg ikke tør å si fra, men føler begge disse rotter seg sammen mot meg og legger all skyld for ting som ikke er bra på meg... Jeg har ikke egentlig problemer med henne personlig, men har problemer med at hun kun blir farget av han og hans meninger 

Anonymkode: bc832...c8b

Huff så trist det er en vond følelse å ha. Har du noen du kan prate med det om? Er det sånn at dere har det vanskelig med samarbeid , det og kunne legge opp planer? 

Veldig bra de så det, og fortalte han kunne komme alene. Det er visse ting man må ordne opp sammen uten partneren

Anonymkode: 36866...95f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei. Det ble litt forvirring når jeg skrev. Takk for tilbakemeldinger. Såklart bestemmer ikke jeg og mye som kan unngås av meg selv, det er jeg klar over 😊 hele problemet med besøksdagen var at hun kun ble med fordi mormoren hennes døde og hun var langt nede. Ikke at hun ble med for sønnen våres. Der er det en forskjell. Det er også viktig at de iblandt får pappaen sin litt på egenhånd. Pappaen fikk da mer fokus på damen sin som slet, enn sønnen våres den dagen. De forstår ikke helt hvor viktig sånne dager er for barnet vårt.

Anonymkode: 36866...95f

Du ga jo beskjed om at du ikke ønsket at de skulle komme på besøksdag og første skoledag før du overhodet visste om at mormoren hennes var død.

Ellers så synes jeg ikke du skal involvere deg for å beskytte deres sønn her. Selvsagt skal barnet komme først, men jeg synes ikke det er en tragedie at barn forstår at de også skal ta hensyn til folk rundt seg. Nå er dere skilt, og du må rett og slett ha tillit til at han ivaretar deres sønn, og ikke pirke på hvordan han gjør det. Den luksusen hadde du da dere var sammen, men ikke nå lenger.

Anonymkode: 0589e...5c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skriver at det ikke var plass til de sammen med dere på bursdagen, så det skjønner jeg godt at far reagerer på. 
 

Utover det syns jeg det er flott med steforeldre som vil involvere seg i livene til barna. Det er viktig for barna at voksenpersonene i livet deres samarbeider til det beste for dem selv. 
 

Til sammenligning har jeg en stemor som gjorde alt for å få meg ut av livet til henne, faren min og barna hennes. Og det klarte hun med glans, i dag har jeg ingen kontakt med hverken faren min eller noen på den siden. Jeg ville mye heller hatt en stemor som involverte seg i livet mitt, ønsket å være tilstede på de store dagene i livet mitt og gledet seg sammen med meg og som brydde seg.

Anonymkode: b4dac...7af

Ja jeg er ikke uenig i det at hun blir med på ting,  det ble litt feil. Jeg har sagt til hun flere ganger at jeg er veldig glad for at hun er snill og god mot barna. Som deg selv, så hadde pappa flere kjærester da jeg og søsteren min var små. Hun ene var kjempe fæl mot meg og søstra mi. Helt grusom. Han har i flere år vært gift med ei kjempe ålreit dame , hun er virkelig god. Det er jeg glad for.

Det eneste jeg reagerer på er når hun blir med fordi hun ikke vil være alene. Når hun har det tungt psykisk. Sånn som besøksdagen. For det er en ting å være med for barna, en annen ting å være der for eget behov.  Det ble veldig forvirrende for sønnen våres, for han Så hun og prata med Hu, plutselig var hun ikke der, for så å bli værende resten av tiden i bilen. 

Jeg syntes det er flott at de er 2, så lenge de er sammen og de gangene hun har deg bra så er hun med barna. Fokuset til pappaen til sønnen våres ble at han trykka på mobilen mens hun satt i bilen.

Det er liksom disse tingene jeg reagerer på, som kan gå utover barnet

Anonymkode: 36866...95f

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Huff så trist det er en vond følelse å ha. Har du noen du kan prate med det om? Er det sånn at dere har det vanskelig med samarbeid , det og kunne legge opp planer? 

Veldig bra de så det, og fortalte han kunne komme alene. Det er visse ting man må ordne opp sammen uten partneren

Anonymkode: 36866...95f

Jeg tenker jo at alt med barnet vårt angår først og fremst meg og far, hun skal få ta del som stemor, men det kan heller taes privat.. Hun må ikke være med på foreldresamtaler på skolen, mekling og andre ting.. Får har forstått det og hun holder seg mer i bakgrunnen nå.. Jeg og far går litt i tottene på hverandre da vi har svært forskjellig syn på ting og jeg føler også at han ofte kaster henne på meg fordi hun har snakketøyet sitt mer i orden enn han har 😅 problemet er jo som jeg skrev at hun hører sån på han og hans historier som ikke alltid er helt sanne 😅 og jeg blir hengt ut som rene psykopaten 😬 tror ikke det er helt uvanlig, og det preger meg ikke så veldig, for det er ikke ofte jeg MÅ ha med dem å gjøre lenger.. Ungen liker henne og hun liker ungen, så det er jeg iallefall fornøyd med, 😊

Anonymkode: bc832...c8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Du ga jo beskjed om at du ikke ønsket at de skulle komme på besøksdag og første skoledag før du overhodet visste om at mormoren hennes var død.

Ellers så synes jeg ikke du skal involvere deg for å beskytte deres sønn her. Selvsagt skal barnet komme først, men jeg synes ikke det er en tragedie at barn forstår at de også skal ta hensyn til folk rundt seg. Nå er dere skilt, og du må rett og slett ha tillit til at han ivaretar deres sønn, og ikke pirke på hvordan han gjør det. Den luksusen hadde du da dere var sammen, men ikke nå lenger.

Anonymkode: 0589e...5c8

 Ja jeg må nok bare lære å holde meg vekk. Jeg har gjort den tabben noen ganger nå. Er absolutt ikke perfekt der , og lar følelser ta overhånd.  Så den tar jeg absolutt til meg. Hun er jo ellers en hyggelig jente. Eneste var at når jeg da velger kun å ha fokus på barnet hvor det er en glad dag,  og ikke dems følelser, reagerer de. Jeg kjenner jo ikke henne sånn egentlig,  så at jeg da valgte å kun skrive om skolen og ikke hadde hennes følelser i fokus på melding  , var det som skapte tull. Så det kan bli noen vanskelige år

Anonymkode: 36866...95f

[AnonymBruker]

Det er nok litt vanskelig å gi slipp på den "fellesheten" man har som foreldre med felles barn når man går gjennom et samlivsbrudd, og jeg opplever at kvinner ofte sliter mer med det enn menn. 

Det handler kanskje også litt om kontroll, at såpass mange kvinner har vært sjef for Familien AS, og ikke helt klarer å takle at far nå skal gjøre dette på egne premisser halvparten av tiden, kanskje med en ny partner som støttespiller. Terskelen er litt for lav for å sende ham en rask SMS eller mail om hva han skal huske på, hva han skal gjøre og hva han ikke skal gjøre, som om det fortsatt er mor som delegerer og minner på. Men det er faktisk ikke mors territorium lenger, og det vil skape grobunn for irritasjon hos far, og også hans nye partner. 9 av 10 ting man tenker er greit å holde for seg selv.

Anonymkode: 0589e...5c8