Angrer dere som er spesialpedagoger?

[AnonymBruker]

Hei, 

Jeg tenker å ta master i spesialpedagogikk i min grunnskoleutdanning. Etter å ha vært i praksis, begynner jeg å tvile. Utagerende barn synes jeg er utrolig vanskelig, spesielt ADHD. Mye av grunnen til at jeg ville bli det var fordi jeg får andre muligheter enn å bare jobbe i skolen resten av livet. Feks får jeg høre at jeg kan jobbe i psykriatri osv? Vet ikke om noen gjør det her? Eller har andre jobber utenfor skolen? Setter stor pris på svar!!

Anonymkode: 0e59b...2d8

[AnonymBruker]

Både og. Jeg har kun bachelor, men også fagbrev fra før av og har jobbet kun i skole og barnehage hittil (8 år siden jeg fullførte bachelor). Nå ser jeg meg om etter noe annet og vurderer en annen utdanning egentlig. Jeg hadde et ønske om å jobbe i skolen resten av livet, men etter i år er lysten nå fullstendig borte. Dette har ingenting med elevene å gjøre, men ressursfordelingen og samvittigheten min. Nå vil jeg prøve noe nytt og søker heller andre jobber. 

Fordelen med å være spes.ped. er at man gjerne får en nærere relasjon til elevene man jobber med, og man får også en helt annen tilnærming til elevene som spes.ped. enn det man får som kontaktlærer. Selv om du f.eks. kan synes det er vanskelig å takle en elev med f.eks. ADHD (husk at alle elever med ADHD er like forskjellige slik som deg og meg), så finner du mange ulike taktikker og teknikker samtidig som du og barnet blir kjent med hverandre. Praksis er en kort periode, det er noe helt annet å jobbe med elever i hverdagen igjennom et helt skoleår, noen ganger over flere skoleår. Som spes.ped. er man selvfølgelig heller ikke ekspert på alle diagnoser og det er lov å synes ting er vanskelige. Jeg synes det er vanskelig å jobbe med elever med asperger f.eks., men det er fordi det er der jeg har minst erfaring. Jeg har derimot mye erfaring med atferdsvansker og ADHD, og jo mer man jobber med det, jo mer erfaring får man jo, og ting blir også lettere

Til slutt vil jeg bare si at det å være spes.ped i skolen kan være rikt og det gir meg så ekstremt mye. Man lærer mye om seg selv og ikke minst andre, sett igjennom barns øyne. Det er en kjempemorsom måte å jobbe på. Dessverre endrer jeg kurs grunnet ressursfordelingen som sagt, og økonomien til skolene. Spes.ped. blir dessverre nedprioritert i skolen og elevene får ikke de timene de skal ha, og engang ikke halvparten av timene, noe som er helt horribelt. Jeg har ikke samvittighet til å jobbe slik lenger, om det noen gang endrer seg så kommer jeg helt klart tilbake☺️

Det var kanskje ikke helt svaret du var ute etter, men kanskje litt svar på at selv om du synes det er vanskelig så kan det bli lettere etterhvert dersom du velger å jobbe i skolen!

 

Anonymkode: 9dcfa...55e

[AnonymBruker]

Lurer også på dette.

Anonymkode: 826be...cb1