Gått for tidlig tilbake i jobb? Utbrent?

[AnonymBruker]

Hei. For litt siden knakk kroppen helt sammen og jeg var sykemeldt i fire uker, til denne uken. I disse ukene hadde jeg betennelse i rygg og nakke som jeg ble bedre av med medisiner og behandling. Jeg slet også veldig mye med svimmelhet, hodepine, kvalme, var sensitiv til lys og lyd.. Jeg var helt utmattet og gråt mye. Fikk sykemelding for nakken, men tror legen skjønte jeg var litt utbrent. De første ukene av sykemeldingen var jeg for syk til å «jobbe med å bli frisk», men de siste hadde jeg bedre form til å slappe av og faktisk komme meg litt. Og jeg kom meg nok til at jeg følte jeg burde å gå tilbake til jobb. Jeg hadde dårlig samvittighet for å sitte hjemme.

Allerede etter noen dager angrer jeg på dette! Hodepinen og svimmelheten er tilbake, og i dag måtte jeg gå tidlig hjem fordi jeg ble så kvalm at jeg nesten kastet opp.

Så nå er spørsmålet: Hva gjør jeg? Sykemeldingen min er jo gått ut nå, så er det mulig å få en ny en? Evt sykemelding på at jeg kun klarer å jobbe 50%?

Anonymkode: 8bfbe...ea7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sykemeldingen min er jo gått ut nå, så er det mulig å få en ny en? Evt sykemelding på at jeg kun klarer å jobbe 50%?

Ja, begge deler er mulig. Snakk med legen din. 

Anonymkode: 515ec...23b

[AnonymBruker]

Men må man ikke ha en lengre periode mellom hver sykemelding?

TS

Anonymkode: 8bfbe...ea7

[Eneri]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Men må man ikke ha en lengre periode mellom hver sykemelding?

TS

Anonymkode: 8bfbe...ea7

Du kan være sykemeldt helt eller gradert i ett år før du har brukt opp sykepengeretten. Du har bare vært sykemeldt fire uker. 

[Gjest Hippokrates]

Utbrenthet er ikke noe du skal pushe deg utifra og tvinge deg selv til å leve normalt. Da smeller det skikkelig tilslutt. Ta dette seriøst, og kom deg til legen for ny sykemelding. Du kan også få en gradert sykemelding, altså at du jobber f.eks 25% og er syk 75%. En utbrenthettilstand er ikke noe som går over på 4 uker, så det skal du ikke ha dårlig samvittighet for. 

Faktisk kan en litt lengre sykemeldingsperiode nå skåne både deg, din helse, din jobb og samfunnet at du ender opp permanent syk, ute av arbeidslivet og på uføretrygd. Se på sykemeldingen som et kortsiktig forebyggende tiltak, selv om det utspinner seg over mange måneder, i håp om at du kommer deg igjen kjapt. Hva som er kjapt er en definisjon, men 4 uker er inni hampen ekstremt kjapt når det gjelder utbrenthet. 

[AnonymBruker]

Takk for svar dere! Er så fortvilet nå og sliter med hva jeg skal gjøre. Vet det er travelt på jobb for tiden, og jeg gav inntrykk til sjefen på melding at «nå var jeg frisk nok til å komme tilbake på tirsdag», men så er jeg helt utkjørt etter to dager på jobb! Vanskelig å kjenne etter hvor frisk/syk man er på rolige dager, og det er så skamfullt å ikke tåle mer. Får så dårlig samvittighet ovenfor de andre.. 

Ts

 

Anonymkode: 8bfbe...ea7

[Gjest Hippokrates]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar dere! Er så fortvilet nå og sliter med hva jeg skal gjøre. Vet det er travelt på jobb for tiden, og jeg gav inntrykk til sjefen på melding at «nå var jeg frisk nok til å komme tilbake på tirsdag», men så er jeg helt utkjørt etter to dager på jobb! Vanskelig å kjenne etter hvor frisk/syk man er på rolige dager, og det er så skamfullt å ikke tåle mer. Får så dårlig samvittighet ovenfor de andre.. 

Ts

 

Anonymkode: 8bfbe...ea7

Tror du må ta en rekalibrering av deg selv nå. Det må du. For den beste behandlingen for utbrenthet er å gire ned, tenke på seg selv, legge ifra seg dårlig samvittighet ovenfor andre og ta vare på seg selv heller. Rett og slett slappe av og lære seg å gi faen.

Det er også den mest effektive metoden for å komme tilbake i full jobb tidligst mulig.

Spørsmålet er om det er samvittigheten din ovenfor jobb og andre, samt nedprioriteringen av deg selv, som over tid er den største årsaken til situasjonen du står i nå? Ikke utypisk det. 

Endret 8. juni 2022 av Hippokrates

[Unn9]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Takk for svar dere! Er så fortvilet nå og sliter med hva jeg skal gjøre. Vet det er travelt på jobb for tiden, og jeg gav inntrykk til sjefen på melding at «nå var jeg frisk nok til å komme tilbake på tirsdag», men så er jeg helt utkjørt etter to dager på jobb! Vanskelig å kjenne etter hvor frisk/syk man er på rolige dager, og det er så skamfullt å ikke tåle mer. Får så dårlig samvittighet ovenfor de andre.. 

Ts

 

Anonymkode: 8bfbe...ea7

Jobber du i helsevesenet?

[AnonymBruker]

Jeg måtte faktisk være 100% sykemeldt i nesten tre måneder før jeg klarte å ikke tenke for mye på jobb. Da hadde jeg vært borte så lenge at jeg ikke lengre hadde kontroll på hva som skjedde der. Først da begynte jeg virkelig å slappe av. Var sykemeldt i vel tre måneder til, før jeg trappet opp igjen gradvis. 

Anonymkode: 2ae3a...730

[AnonymBruker]

Unn9 skrev (31 minutter siden):

Jobber du i helsevesenet?

Nei jobber ikke i Helsevesenet, men innen markedsføring. 
 

Ts

Anonymkode: 8bfbe...ea7

[AnonymBruker]

Cylon skrev (43 minutter siden):

Tror du må ta en rekalibrering av deg selv nå. Det må du. For den beste behandlingen for utbrenthet er å gire ned, tenke på seg selv, legge ifra seg dårlig samvittighet ovenfor andre og ta vare på seg selv heller. Rett og slett slappe av og lære seg å gi faen.

Det er også den mest effektive metoden for å komme tilbake i full jobb tidligst mulig.

Spørsmålet er om det er samvittigheten din ovenfor jobb og andre, samt nedprioriteringen av deg selv, som over tid er den største årsaken til situasjonen du står i nå? Ikke utypisk det. 

Takk for gode innspill. Er nok mye som du sier, at samvittigheten min ovenfor jobb er litt av grunnen til at jeg faktisk ble sykemeldt.

Der jeg jobber er det nærmest forventet å jobbe lange dagen og utover kvelden, om det er mye å gjøre. Og det er alltid mye å gjøre.

Tenker jeg må ta kontakt med legen i morgen for mer sykemelding, eventuelt gradert..

Anonymkode: 8bfbe...ea7

[Maestro]

Jeg ble alvorlig utbrent i 2017. Begynte med det fysiske som du har, tillegg kaste opp og springe mye på toalettet. Raste ned i vekt. Så kom psyken, deprimert, apatisk, tom. Uvirkelighetsfølelse, følte meg rar, og endret adferd. Tankekaos og tankeforstyrrelse. Tankene mine ble til konstant snakking inni hodet mitt, så jeg hørte meg selv skravle i et kjør. 24/7. Inni hodet. 🥲 Så jeg sov ikke. Og mista meg selv, som i en psykose. Det var psykose fant jeg ut da jeg begynte på dps. 

Jeg er veldig åpen om dette, fordi; mange blir utbrent uten og være klar over det. Og det er ikke bra! Jeg visste det ikke selv, og at dette kom til og bli alvorlig, før etter en lang tid. 

Er enda på aap, å søkt uføretrygd. 

Som en annen sa; slapp av! Gir ned. Om det er medisiner som må til, eller om og sove/gå tur/strikke/lese or what not hjelper deg, kan det samme være hva det er. Det viktigste er at du får slappet av. 4 uker er ikke nok tid for og bli frisk. 

God bedring og ta vare på deg selv 🥰 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg måtte faktisk være 100% sykemeldt i nesten tre måneder før jeg klarte å ikke tenke for mye på jobb. Da hadde jeg vært borte så lenge at jeg ikke lengre hadde kontroll på hva som skjedde der. Først da begynte jeg virkelig å slappe av. Var sykemeldt i vel tre måneder til, før jeg trappet opp igjen gradvis. 

Anonymkode: 2ae3a...730

Klarte utrolig nok å koble av jobb raskt i hodet, men stresset sitter liksom fast i kroppen. Tok bare en tung dag på jobb så tok stressreaksjonene helt av.. 

Anonymkode: 8bfbe...ea7

[AnonymBruker]

Maestro skrev (3 minutter siden):

 

Jeg ble alvorlig utbrent i 2017. Begynte med det fysiske som du har, tillegg kaste opp og springe mye på toalettet. Raste ned i vekt. Så kom psyken, deprimert, apatisk, tom. Uvirkelighetsfølelse, følte meg rar, og endret adferd. Tankekaos og tankeforstyrrelse. Tankene mine ble til konstant snakking inni hodet mitt, så jeg hørte meg selv skravle i et kjør. 24/7. Inni hodet. 🥲 Så jeg sov ikke. Og mista meg selv, som i en psykose. Det var psykose fant jeg ut da jeg begynte på dps. 

Jeg er veldig åpen om dette, fordi; mange blir utbrent uten og være klar over det. Og det er ikke bra! Jeg visste det ikke selv, og at dette kom til og bli alvorlig, før etter en lang tid. 

 

 

Dette var skremmende kjent å lese.. Jeg er nok endel sykere enn jeg tror. I noen måneder nå har jeg slitt med at jeg er helt tom for følelser, men gråter av ingenting. Jeg er helt frynsete og kjenner ikke meg selv igjen, kan stå å bare se meg selv i speilet.. Føler som jeg ser mye av det som skjer om dagene på en måte fra utsiden, jeg er ikke helt tilstede. Tankene har gått fra å være en motiverende heiagjeng, til en streng stemme som sier jeg er lat og ikke fortjener alt jeg har fått til i livet..

 

Ts

Anonymkode: 8bfbe...ea7

[Maestro]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Dette var skremmende kjent å lese.. Jeg er nok endel sykere enn jeg tror. I noen måneder nå har jeg slitt med at jeg er helt tom for følelser, men gråter av ingenting. Jeg er helt frynsete og kjenner ikke meg selv igjen, kan stå å bare se meg selv i speilet.. Føler som jeg ser mye av det som skjer om dagene på en måte fra utsiden, jeg er ikke helt tilstede. Tankene har gått fra å være en motiverende heiagjeng, til en streng stemme som sier jeg er lat og ikke fortjener alt jeg har fått til i livet..

 

Ts

Anonymkode: 8bfbe...ea7

Ja, var slik her og. Bare at jeg ikke kjente meg igjen hverken i speil eller som person. Hadde fremmedgjøring av meg selv. Gråt konstant, hadde stemmer som sa hvor dritt jeg var. Det er ikke noe gøy. Og enda mindre gøy og ikke kjenne igjen sin egen samboer, for han virka så uvirkelig for meg og fremmed. Turte ikke og gå ut av leiligheten. Ikke utføre døren en gang. Men tvang meg på jobb. 

Jobba i en sånn tilstand i 3 mnd. Tenker at, jeg var jo gærn 😂 

Ta deg en tur til legen og bli henvist videre. Sterkt anbefalt 🥰 

 

[AnonymBruker]

Maestro skrev (1 time siden):

Ja, var slik her og. Bare at jeg ikke kjente meg igjen hverken i speil eller som person. Hadde fremmedgjøring av meg selv. Gråt konstant, hadde stemmer som sa hvor dritt jeg var. Det er ikke noe gøy. Og enda mindre gøy og ikke kjenne igjen sin egen samboer, for han virka så uvirkelig for meg og fremmed. Turte ikke og gå ut av leiligheten. Ikke utføre døren en gang. Men tvang meg på jobb. 

Jobba i en sånn tilstand i 3 mnd. Tenker at, jeg var jo gærn 😂 

Ta deg en tur til legen og bli henvist videre. Sterkt anbefalt 🥰 

 

Bestiller legetime til i morgen og skal prøve å få noen å snakke med. Sånn her bør ingen ha det! Takk for gode innspill ❤️ Håper ting går bedre med deg nå

Anonymkode: 8bfbe...ea7

[AnonymBruker]

Jeg var skremmende nær å være utbrent selv. Etter lengre tid med høyt stressnivå på jobb, alt for store forventninger til meg selv rundt hva jeg skulle klare og tilrettelegging som ikke ga noe hjelp knakk jeg sammen og sykemeldte meg. Hadde en skikkelig psykisk knekk og brukte to uker bare på å lære meg og godta at jeg ikke kunne jobbe og være hjemme. Etter to uker begynte jeg å se litt lysere på tilværelsen. Dro tilbake på jobb. Jeg ville jobbe 100%, men legen var tydelig på at 40% var nok i starten. Jeg er glad jeg fulgte legens råd. 

Jeg hadde ikke møtt veggen enda, men var skummelt nær. Etter to måneder med opptrapping var jeg endelig klar for å gå tilbake 100%. 

Underveis i prosessen hadde jeg flere samtaler med bedriftshelsetjenesten for å få hjelp til å takle hverdagen og sette begrensninger for meg selv. Denne hjelpen er jeg helt sikker på at var avgjørende for å ikke gå rett inn i samme spor igjen.

Ta dette alvorlig, TS. Bruk den tiden du trenger og ikke nøl med å innse at du ikke var så klar som du trodde. Mange opplever å bli utbrent, og blir man det skikkelig kan det ta veldig lang tid å komme seg igjen.

Anonymkode: 030ba...e40

[AnonymBruker]

Høres ut som dere er i overgangsalderen. Da skjer slike endringer. Dere må ta jobben seriøst og prioritere den. Masse fritidsaktiviteter og hurra meg rundt etter jobb går ikke. Da blir en sliten. Søvn. Riktig kosthold og trening er beste medisin.

Anonymkode: 1a94c...048

[Maestro]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Bestiller legetime til i morgen og skal prøve å få noen å snakke med. Sånn her bør ingen ha det! Takk for gode innspill ❤️ Håper ting går bedre med deg nå

Anonymkode: 8bfbe...ea7

Masse lykke til 🥰 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg var skremmende nær å være utbrent selv. Etter lengre tid med høyt stressnivå på jobb, alt for store forventninger til meg selv rundt hva jeg skulle klare og tilrettelegging som ikke ga noe hjelp knakk jeg sammen og sykemeldte meg. Hadde en skikkelig psykisk knekk og brukte to uker bare på å lære meg og godta at jeg ikke kunne jobbe og være hjemme. Etter to uker begynte jeg å se litt lysere på tilværelsen. Dro tilbake på jobb. Jeg ville jobbe 100%, men legen var tydelig på at 40% var nok i starten. Jeg er glad jeg fulgte legens råd. 

Jeg hadde ikke møtt veggen enda, men var skummelt nær. Etter to måneder med opptrapping var jeg endelig klar for å gå tilbake 100%. 

Underveis i prosessen hadde jeg flere samtaler med bedriftshelsetjenesten for å få hjelp til å takle hverdagen og sette begrensninger for meg selv. Denne hjelpen er jeg helt sikker på at var avgjørende for å ikke gå rett inn i samme spor igjen.

Ta dette alvorlig, TS. Bruk den tiden du trenger og ikke nøl med å innse at du ikke var så klar som du trodde. Mange opplever å bli utbrent, og blir man det skikkelig kan det ta veldig lang tid å komme seg igjen.

Anonymkode: 030ba...e40

Høres ut litt ut som forløpet på de siste ukene mine. Totalt psykisk knekt, fikk ro til å koble ut og tenkte jeg var klar for 100% jobb igjen etter kort tid. Skal til legen senere i dag, så får se hva hun sier..

Veldig lærerikt å lese om hvordan andre har hatt det og løste det. 

Anonymkode: 8bfbe...ea7