Håper noen kan fortelle meg at dette er normalt, men er så lei av å være med 1-åringen min.

[AnonymBruker]

Ikke misforstå meg, han er helt fantstisk og jeg blir glad hver gang jeg ser ham. Men han klarer ikke å leke noe alene og hvis jeg bare ser på tlf min i løpet av dagen så sutrer han. Jeg er såå lei av å leke på gulvet og prøve å underholde han. Har vært hjemme i 1 år nå og gleder meg sånn til han begynner i barnehagen i August. vi har pass til han av besteforeldre et par dager i uken og det er de beste dagene! Ellers så gruer jeg meg til dagene når det er bare oss to som må prøve å fylle 10 timer med lek.. blir sprø. 

Jeg føler meg som en helt forferdelig mor og gutten min er så blid og herlig, så hvorfor har jeg det sånn? Kan noen fortelle meg at det er vanlig og at vi er flere som syns gulv lek med en baby er utrolig kjedelig og slitsomt? 

Anonymkode: f407e...e2c

[Silla123]

Det er helt normalt. Men tiden går veldig fort, og plutselig en dag så savner du det  Prøv å fokusere på at dette bare er midlertidig og nyt det ❤️

[AnonymBruker]

Han er 1 år! Leke alene over litt tid er ofte ikke vanlig før nærmere 3 års alder. 

Anonymkode: 2bb18...864

[AnonymBruker]

Har du åpen barnehage i nærheten eller noen andre som dere kan være med? Det synes jeg hjelper veldig. 

Ellers støtter jeg Silla123. Det går over.

Anonymkode: daff1...7c6

[AnonymBruker]

Så små barn klarer fint å leke alene på matta/gulvet, vel? Du burde prøve å lære han å leke litt alene - at det ikke er farlig at du sitter i sofaen imens han holder på på gulvet. Prat med han imens du sitter der, se om dere får til en forandring . Åpen barnehage hørtes også fint ut, han trenger nok å sosialisere seg med andre barn - har han gjort det før? I den alderen er jo det veldig viktig for å lære seg sosialisering, de skal herme etter hverandre og alt mulig. Kanskje det blir bedre da. 

Anonymkode: 820a3...b4f

[AnonymBruker]

Fullt forståelig 😄 Som voksen trenger man ofte andre impulser enn en 1-åring kan gi, betyr ikke at du er en dårlig mamma 😊

Anonymkode: 8f14a...404

[AnonymBruker]

Jeg elsker egentlig å sitte på gulvet og leke med de minste barna, og jobber i småbarnsavdeling i barnehage av den grunn. Men selv jeg syntes til tider det var kjedelig i permisjon med mine da de var så små. Koselig, men også slitsomt, og ja, litt kjedelig. Det var noe med at jeg trengte å samhandle med noen som var opptatt av litt annet enn borte-tittei og slikt også. 

Det er helt normalt, og du er ikke noen dårlig mamma!  Ellers støtter jeg forslaget om å gå i åpen barnehage, eller eventuelt gå sammen med noen andre som er hjemme med barn. 

Anonymkode: ad884...34a

[AnonymBruker]

Jeg gjorde også det samme. Gørr kjedelig, men man må jo bare det. Jeg likte ikke alt som har med småbarnsfasen, så det ble med ett barn. Du får nok flere å leke med tenker jeg🫣🫢

Anonymkode: ef06c...630

[AnonymBruker]

Helt normalt! Jeg synes det var helt bånn i bøtta å leke med min 1-åring, og jeg synes fortsatt det er like kjedelig å leke nå som hun er 4 😅 Men nå leker hun heldigvis alene! 
 

For meg hjalp det å høre på en podcast eller lydbok på det ene øret med AirPods. Rett og slett fordi jeg kjeda meg så mye. Så prøvde jeg å lage en plan for hver dag og kjøpte meg en bæremeis så vi kunne gå litt lengre turer det det ikke var mulig å gå med barnevogn.

Anonymkode: c59c3...0c0

[AnonymBruker]

Vet du, det blir så mye bedre! Jeg likte virkelig ikke 1 års alderen, men fra 2.5år og oppover så kunne vi gjøre mer aktiviteter sammen som vi begge likte og da ble det mye mer givende. Nå har jeg både en baby og en 5 åring og selv om jeg elsker baby over alt så synes jeg det er mye mer givende for meg å finne på noe med 5 åringen.

Anonymkode: c156f...a66

[AnonymBruker]

Har følt det samme med begge mine rundt den alderen. Syns det hjelper å ha en plan for dagen. Her står han opp dødstidlig så dagen blir fryktelig lang i tillegg. Vi pleier å se litt på barnetv før vi spiser frokost. Så bruker vi en stund på å spise. Så pleier han få noe bær eller lignende mens jeg rydder opp. Så leker vi litt, også prøver jeg å gjøre litt husarbeid mens han leker/hjelper til (roter). Så kjører vi storesøster i barnehagen og tar da ofte en tur på butikken etterpå for å slå i hjel litt tid. Da er klokka fort 9-9:30, så går vi tur med vogna til kl 10-10:30, så spiser han lunsj mens jeg rydder ut av oppvaskmaskinen. Så sover han fra 11 til alt fra 12:30-14. Også er det å bruke litt tid på et mellommåltid, så leke/husarbeid, så henter vi storesøster i barnehagen, lager middag, spiser middag. Så går vi ut å går tur med bæresele eller leker litt på lekeplassen, i hagen osv til ca 17:30, så spiser han kveldsmat også bader han ofte en stund og legges 18:30.  

Anonymkode: 159b5...83c

[AnonymBruker]

Den hunden skulle ikke være med på forrige innlegg 😛 

Anonymkode: 159b5...83c

[Ocilie]

Jeg har tre barn. 
Jeg har aldri lekt med dem, fordi jeg synes deg er fryktelig kjedelig. 

Når jeg gjør noe sammen med dem, så er det hverdagslige ting som å ordne i hagen, gå på cafe, gå en tur i skogen, brette klær etc. 

Alle tre ungene er veldig flinke til å leke selv, både med leker og rolleleker.  De kan sitte i timevis å leke alene. 

Jeg tror barn har godt av å lære seg å være selvstendig og finne på leker av seg selv. 

[AnonymBruker]

Jeg husker da eldstejenta var ett år, var hun en person som måtte underholdes. Hun ville ha mye kontakt og det jeg syntes var gøy (feks lese bøker, rause tårn, stelle opp alle kosedyra) , syntes ikke hun var gøy så da ble det selvsagt på hennes premisser og det var litt sånn.. Meh... Pappaen syntes det var veldig morsomt. Men det gikk vel ganske kort stund før det ble mye mer gøy, særlig når hun begynte å prate litt mer 😊💕

Nå har vi altså lillebror på ett år og han kan sitte lenge med bøker, klosser og dyr og leke med det. Helst med meg. Men føler det er litt lettere for meg siden jeg vet hva jeg kan finne på.. 

Så tror det har litt med personlighetene deres å gjøre og interesser rett og slett for de er jo så forskjellige alle sammen ❤️ 

Anonymkode: 3b074...4c7

[AnonymBruker]

Den dagen det går over, vil du nok savne at barnet trenger deg. er ofte sånn. :'D husker da 6åringen var baby. han ville konstant være oppå meg, jeg tok han opp hele tiden fordi han gråt når jeg ikke holdt han. Når jeg da fikk beskjed av helsesøster at han måtte være mer på gulvet når han var 3 måneder, gikk det til at han kun ville være på gulvet og gråt når han var oppå meg. så man savner det når det endrer seg :'D 1åringen din er nok i en utviklingsfase og støtter seg på deg fordi barnet trenger deg nå ❤️ 

Anonymkode: 46487...040

[AnonymBruker]

Ocilie skrev (3 timer siden):

Jeg har tre barn. 
Jeg har aldri lekt med dem, fordi jeg synes deg er fryktelig kjedelig. 

Når jeg gjør noe sammen med dem, så er det hverdagslige ting som å ordne i hagen, gå på cafe, gå en tur i skogen, brette klær etc. 

Alle tre ungene er veldig flinke til å leke selv, både med leker og rolleleker.  De kan sitte i timevis å leke alene. 

Jeg tror barn har godt av å lære seg å være selvstendig og finne på leker av seg selv. 

Men barn har også godt av å leke med foreldrene sine. Å le og tulle sammen er viktig for tilknytning. 

Anonymkode: 1199d...a78

[Handful]

Ja forferdelig kjedelig! Det blir bedre og bedre. 

Var litt strengere med nummer to, og hun lekte mye bedre alene også.

Du har lov til å finne frem leker, tegnesaker ect til barnet rett ved deg, og si at nå skal du ha 15 - 30 min på sofaen, så kommer du å leker igjen. Barnet kommer til å protestere, men det er ikke farlig. Bare forklar at du trenger hvile. En ett åring forstår hvis man forklarer med enkle ord og rolig stemme. 

Endret 9. juni 2022 av Handful

[AnonymBruker]

Fra 10 mnd begynte jeg å øve med barnet til at han skulle kunne sitte å leke med sitt uten at jeg var med. Han satt på kjøkkengulvet å lekte mens jeg ordnet rundt. Så nå som han er 2 år så leker han veldig selvstendig. Jeg tror det er noe som må øves på så tidlig som mulig. 

Med min første så gjorde jeg ikke denne øvelsen så han vil være rundt voksne å leke med voksne hele tiden. 4 år gammel nå og bror på 2 leker mye mer selvstendig. 

Anonymkode: 35b4f...4cf

[AnonymBruker]

Finn på andre ting enn å sitte inne å leke hele dagen. Ha en rutine på å gå ut i løpet av dagen. Trill en tur mens barnet er våken, gå på lekeplassen der barnet kan huske og leke i sanden. 
Gå på besøk til andre med barn eller inviter andre på besøk. 
 

Kort sagt: Fyll dagene med andre ting enn å sitte inne. Det er det som gjør det kjedelig. 

Anonymkode: 59449...255

[AnonymBruker]

Hehe, ja det er normalt. Selv om 1-åringer er veldig søte og alt det der, er de også uhorvelig kjedelige å henge med og leke med i mer enn en halv time. 

Forsøk åpen barnehage. Det har vært gull for min del. Poden leker mye mer selvstendig der enn hjemme, og det blir lettere å gå litt fra og til, prate litt med de andre foreldrene innimellom og få litt mer voksenkontakt. Det er også gøyere med to voksne som leker med to barn, enn en voksen som leker med ett barn.

I tillegg får du den bonusen at poden blir sosialisert med andre barn, og lærer seg så smått å leke litt med dem etterhvert. Det gjør overgangen til vanlig barnehage litt smoothere (forhåpentligvis).

Anonymkode: 4e3de...010