Samlivsbrudd- før eller etter fødsel?

[AnonymBruker]

Jeg ønsker å forlate barnefar, og tenker at det er greiest å gå før barnet er født. 

Han tjener svært bra, selv har jeg litt over gjennomsnittet i lønn. Egentlig ønsker jeg 50/50 samvær og fordeling av utgifter, men hvordan blir det i begynnelsen? Det anbefales ikke hyppig samvær med overnatting i begynnelsen.

Tenker også litt på tilknytning til barnefar som vil bli dårligere.

Lurer også på hvordan det blir med familie som eventuelt ikke er så involvert fra hans side.

Kort forklart: bekymret for barnets utgangspunkt om jeg går nå.

 

Anonymkode: cde98...ca4

[AnonymBruker]

50/50 anbefales vel ikke før barn er i hvert fall tre år? 

Jeg tenker at du kanskje må være forberedt på at han må komme mye på besøk, og kanskje også sove over, for å få best mulig tilknytning til barnet sitt. 

Anonymkode: 6968c...802

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg ønsker å forlate barnefar, og tenker at det er greiest å gå før barnet er født. 

Han tjener svært bra, selv har jeg litt over gjennomsnittet i lønn. Egentlig ønsker jeg 50/50 samvær og fordeling av utgifter, men hvordan blir det i begynnelsen? Det anbefales ikke hyppig samvær med overnatting i begynnelsen.

Tenker også litt på tilknytning til barnefar som vil bli dårligere.

Lurer også på hvordan det blir med familie som eventuelt ikke er så involvert fra hans side.

Kort forklart: bekymret for barnets utgangspunkt om jeg går nå.

 

Anonymkode: cde98...ca4

Du ramser her gode grunner for å fortsette samlivet. Hva er det som gjør det uutholdelig å være sammen med han i denne sårbare livsfasen? Er barnet planlagt? 

Anonymkode: 39472...93c

[AnonymBruker]

Før, har jeg hørt. Pga. rettigheter🤔

Skal han være med på fødsel?

Anonymkode: 997da...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du ramser her gode grunner for å fortsette samlivet. Hva er det som gjør det uutholdelig å være sammen med han i denne sårbare livsfasen? Er barnet planlagt? 

Anonymkode: 39472...93c

Vi er begge i midten av 30-årene og har ikke kjent hverandre lenge (unddr halvannet år). Barnet var ikke planlagt (jeg har PCO og gikk på spiral), så egentlig utrolig at jeg i det hele tatt ble gravid. Men det ble jeg jo... og ingen av oss ønsket abort. Begge sett av foreldre og venner har støttet oss mye, så selv nå angrer jeg ikke på barnet. 

Samtidig merker jeg at jeg har sett flere sider ved ham som jeg ikke hadde trodd at han hadde. Det går på både personlige og praktiske ting, og det har vært sårt for meg at han ikke klarer å støtte meg under graviditeten. Han er en snill mann, og han forsøker, men han har kun et kort samboerforhold bak seg, og er ikke vant til å ta hensyn til andre enn seg selv. 

Jeg er ikke forelsket i ham, og jeg ønsker definitivt ikke en fremtid sammen med ham. Og jeg føler det blir "slemt" å late som om jeg fortsatt ønsker å være i forholdet, når jeg ikke ønsker ham rundt meg.

Det blir veldig gjenkjennelig å dele inngående detaljer, men vi passer bare ikke sammen (han er uenig) og ønsker at det skal fungere. 

Anonymkode: cde98...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Før, har jeg hørt. Pga. rettigheter🤔

Skal han være med på fødsel?

Anonymkode: 997da...44a

Jeg vet ikke, jeg føler ikke at jeg ønsker ham rundt meg sånn ting er nå. Men jeg ønsker jo at han og barnet skal få en god relasjon, og vil gjøre alt jeg kan for at de får det.

Anonymkode: cde98...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg ønsker å forlate barnefar, og tenker at det er greiest å gå før barnet er født. 

Han tjener svært bra, selv har jeg litt over gjennomsnittet i lønn. Egentlig ønsker jeg 50/50 samvær og fordeling av utgifter, men hvordan blir det i begynnelsen? Det anbefales ikke hyppig samvær med overnatting i begynnelsen.

Tenker også litt på tilknytning til barnefar som vil bli dårligere.

Lurer også på hvordan det blir med familie som eventuelt ikke er så involvert fra hans side.

Kort forklart: bekymret for barnets utgangspunkt om jeg går nå.

 

Anonymkode: cde98...ca4

Min erfaring er bedre før barnet kommer, jeg angrer på at jeg ble boende til han var ferdig i permisjon. Tilknytning ble dårlig av å bo sammen også, for han var jo ikke tilstedet. Når samværet senere skulle fordeles så kunne jeg ikke bevise det da. Da ble det vanvittig mye motgang. Han lot ungen være hos sin mor da han hadde perm og jeg måtte likevel ordne alt på ettermiddag, natt og morgen. 

Anonymkode: b093f...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

50/50 anbefales vel ikke før barn er i hvert fall tre år? 

Jeg tenker at du kanskje må være forberedt på at han må komme mye på besøk, og kanskje også sove over, for å få best mulig tilknytning til barnet sitt. 

Anonymkode: 6968c...802

Anbefalt ja, men alle foreldre bestemmer selv. 

Anonymkode: b093f...93f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Anbefalt ja, men alle foreldre bestemmer selv. 

Anonymkode: b093f...93f

Jeg kommer til å følge anbefalingene selvfølgelig. TS

Anonymkode: cde98...ca4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Min erfaring er bedre før barnet kommer, jeg angrer på at jeg ble boende til han var ferdig i permisjon. Tilknytning ble dårlig av å bo sammen også, for han var jo ikke tilstedet. Når samværet senere skulle fordeles så kunne jeg ikke bevise det da. Da ble det vanvittig mye motgang. Han lot ungen være hos sin mor da han hadde perm og jeg måtte likevel ordne alt på ettermiddag, natt og morgen. 

Anonymkode: b093f...93f

Det er det du beskriver her jeg er utrolig redd for. Han støtter seg på mor for alt. Hun er i tillegg giftig og terapeuten har vært tydelig på at hun må moderere seg under samvær med barnet (snakker stygt om hans far og svigerinne, har tydelig rasistiske holdninger +++).

Anonymkode: cde98...ca4

[AnonymBruker]

Det du beskriver her skjer veldig mange under en graviditet pga hormoner. Når barnet er født, samvær startet godt å han funnet seg ei ny så angrer man gjerne.

Jeg hadde virkelig vurdert parterapi eller lignende før valget om å gå straks.

Du skriver blant annet at han ikke er vant til å ta hensyn til andre enn seg selv, men da bør jo uansett tiltak inn før barnet blir født for da MÅ han ta hensyn til andre enn seg selv

Anonymkode: 20d67...a00

[AnonymBruker]

Gå fra han før fødselen og krev barnebidrag. Du får også automatisk foreldreretten slik at hans ord ikke har så mye å si. 

Ta all dialog via advokat. 

Anonymkode: 3acde...fcd

[Mamajune11]

FØR barnet er født, ta kontakt med advokat i dag og førhør det om rettigheter. 

[Gjest bienvilleparish]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Gå fra han før fødselen og krev barnebidrag. Du får også automatisk foreldreretten slik at hans ord ikke har så mye å si. 

Ta all dialog via advokat. 

Anonymkode: 3acde...fcd

Man får ikke automatisk foreldreretten lenger, det må man søke om. 

[AnonymBruker]

bienvilleparish skrev (6 minutter siden):

Man får ikke automatisk foreldreretten lenger, det må man søke om. 

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Gå fra han før fødselen og krev barnebidrag. Du får også automatisk foreldreretten slik at hans ord ikke har så mye å si. 

Ta all dialog via advokat. 

Anonymkode: 3acde...fcd

Lurer så på hva foreldrerett er jeg….

Foreldrerett er vel at barnet har rett på foreldre, for det dere antagelig mener er foreldreANSVAR. Foreldreansvar har fått nytt lovverk nettopp for å stoppe slike som tror at de skal bestemme over barnet alene. «Gå før fødsel, krev bidrag og få foreldreansvar alene» du gjør meg kvalm🤮

Anonymkode: 20d67...a00

[Gjest bienvilleparish]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Lurer så på hva foreldrerett er jeg….

Foreldrerett er vel at barnet har rett på foreldre, for det dere antagelig mener er foreldreANSVAR. Foreldreansvar har fått nytt lovverk nettopp for å stoppe slike som tror at de skal bestemme over barnet alene. «Gå før fødsel, krev bidrag og få foreldreansvar alene» du gjør meg kvalm🤮

Anonymkode: 20d67...a00

Noen kaller det foreldrerett andre foreldreansvar, det er det samme. Bidrag kan man kreve uavhengig av om man har delt eller hele foreldreretten. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg vet ikke, jeg føler ikke at jeg ønsker ham rundt meg sånn ting er nå. Men jeg ønsker jo at han og barnet skal få en god relasjon, og vil gjøre alt jeg kan for at de får det.

Anonymkode: cde98...ca4

Da hadde jeg absolutt ikke hatt han med under fødselen. Han kan komme på besøk etterpå.

Partner/støtteperson skal være nettopp det: en støtte for den fødende. Tror du ikke at han kommer til å være det for deg så dropper du det, evt. tar med noen andre du har nær. Det er viktig at du er komfortabel med vedkommende og at den personen kjenner til dine ønsker slik at hen kan tale din sak hvis du ikke er i stand til det selv.

Anonymkode: 997da...44a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Da hadde jeg absolutt ikke hatt han med under fødselen. Han kan komme på besøk etterpå.

Partner/støtteperson skal være nettopp det: en støtte for den fødende. Tror du ikke at han kommer til å være det for deg så dropper du det, evt. tar med noen andre du har nær. Det er viktig at du er komfortabel med vedkommende og at den personen kjenner til dine ønsker slik at hen kan tale din sak hvis du ikke er i stand til det selv.

Anonymkode: 997da...44a

Eeh, frata han muligheten til å være der når hans eget barn blir født? Uten å ha gjort noe veldig galt annet enn å ikke være den ideelle partner i ts sitt hode? Nei, vettu hva, det er bare slemt! Selvsagt skal han få være med, romantiske følelser eller ikke! Barnet er like mye hans.

Anonymkode: 39472...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Eeh, frata han muligheten til å være der når hans eget barn blir født? Uten å ha gjort noe veldig galt annet enn å ikke være den ideelle partner i ts sitt hode? Nei, vettu hva, det er bare slemt! Selvsagt skal han få være med, romantiske følelser eller ikke! Barnet er like mye hans.

Anonymkode: 39472...93c

Det er opp til den som føder hvem hun ønsker skal være med. 

Anonymkode: 504ff...2a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er det du beskriver her jeg er utrolig redd for. Han støtter seg på mor for alt. Hun er i tillegg giftig og terapeuten har vært tydelig på at hun må moderere seg under samvær med barnet (snakker stygt om hans far og svigerinne, har tydelig rasistiske holdninger +++).

Anonymkode: cde98...ca4

Hvem går i terapi? Du og samboer? Eller moren hans? 🤔

Anonymkode: c3b2d...550