Dere som syntes det var vondt når eksen fant ny og h*n flyttet inn.

[AnonymBruker]

Hvordan taklet dere det? Det har har gått et halvt år og hun flytter inn nå. Mye følelser kjenner jeg. Lurer på om han vet det er litt vondt for meg eller ikke? Barnene mine har jeg 80% og skal tilvennes et nytt menneske hos han. 

Tenker på dere som syntes dette var vondt, ikke dere som tenkte "halleluja" Hvor lang tid går det til man tilvennes?   

Anonymkode: 63ca5...428

[AnonymBruker]

Flytte inn etter kun 6 mnd var kort. De burde datet lengre enn det, og holdt ungene utenfor.

Anonymkode: 2a8fd...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Flytte inn etter kun 6 mnd var kort. De burde datet lengre enn det, og holdt ungene utenfor.

Anonymkode: 2a8fd...ac9

👍

Her er det gått 18 måneder siden vi flyttet fra hverandre. 

4 måneder siden jeg fikk meg kjæreste.

Hun skal verken treffe ungene eller introduseres for ungene i 2022. Først skal vi gi oss tid for å se om vi fungerer som par, DERETTER er det aktuelt at ungene skal treffe henne. Kommer ikke på å tale at ungene mine skal bli kjent med en ny voksenperson og hvor det er en ganske stor sjanse for å oppleve nye samlivsbrudd (noe det jo er før forholdet får satt seg..)

Så om vi skriver tidligst januar 2023 så er det 2 år siden bruddet, og 10 måneder siden vi ble kjærester, da kan det VURDERES om de skal introduseres for hverandre. Men ikke snakk om samboerskap da heller. For tidlig for det.

Anonymkode: 3a113...f8a

[AnonymBruker]

Her gikk det bare en måned. Jeg ble ikke informert heller, og barnet var for liten til å snakke på det tidspunktet. Jeg ble rasende. Helt greit at far går videre i livet, men det der var for tidlig å blande barnet inn i. Hadde sikkert taklet det bedre om de hadde ventet en god del lengre. Jeg er fortsatt irritert og ønsker ikke ha noe med henne å gjøre. Jeg kan jo ikke blande meg i hva far gjør, men det der viser jo at både han og hun er helt blåst i hodet. 

Anonymkode: 0f896...c05

[AnonymBruker]

Det var litt vanskelig i begynnelsen men nå går det greit å vi kommer alle godt overens, Jeg har flyttet opp i andre etasje og har min egen "leilighet" der i påvente at vi får solgt huset.

Litt kleint var det i starten da han sto på kjøkkenet mitt om morgenen, men det er kun en del av prosessen med å komme seg videre i forholdet. barna takler det bra.

Anonymkode: a4db6...fda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

👍

Her er det gått 18 måneder siden vi flyttet fra hverandre. 

4 måneder siden jeg fikk meg kjæreste.

Hun skal verken treffe ungene eller introduseres for ungene i 2022. Først skal vi gi oss tid for å se om vi fungerer som par, DERETTER er det aktuelt at ungene skal treffe henne. Kommer ikke på å tale at ungene mine skal bli kjent med en ny voksenperson og hvor det er en ganske stor sjanse for å oppleve nye samlivsbrudd (noe det jo er før forholdet får satt seg..)

Så om vi skriver tidligst januar 2023 så er det 2 år siden bruddet, og 10 måneder siden vi ble kjærester, da kan det VURDERES om de skal introduseres for hverandre. Men ikke snakk om samboerskap da heller. For tidlig for det.

Anonymkode: 3a113...f8a

Gjorde det på samme måte som deg og bor med dama mi nå 🙂
Hadde samme tidsintervall som deg og måtte være 100% sikker på at det var dette vi ville. 

Eksdama derimot... Hun presterte å introdusere barna for 4 forskjellige menn i løpet av 1 år.
Barna ble kjent med de ulike personene og plutselig var de ute av livet. 

Endte opp med at jeg ga henne en rimelig klar tale om at dette ikke var ok og hun skjerpa seg kraftig etter dette. 

Anonymkode: 1b0db...054

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Eksdama derimot... Hun presterte å introdusere barna for 4 forskjellige menn i løpet av 1 år.
Barna ble kjent med de ulike personene og plutselig var de ute av livet. 

Anonymkode: 1b0db...054

Dette må du følge godt med på. Mødre som trekker stefedre inn og ut av barnas liv er den fremste risikofaktoren for seksuelt misbruk.

Anonymkode: c7e08...e64

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvordan taklet dere det? Det har har gått et halvt år og hun flytter inn nå. Mye følelser kjenner jeg. Lurer på om han vet det er litt vondt for meg eller ikke? Barnene mine har jeg 80% og skal tilvennes et nytt menneske hos han. 

Tenker på dere som syntes dette var vondt, ikke dere som tenkte "halleluja" Hvor lang tid går det til man tilvennes?   

Anonymkode: 63ca5...428

Jeg syns ikke det var trist at han fant ei ny ei, veldig glad for at han fant seg kjæreste. Jeg reagerte sterkt på at han møtte henne den ene måneden og lot barnet treffe henne den andre måneden. Og det var ikke et slikt møte barnet burde ha, for barnet fortalte bare at det var ei jente i senga til pappa. Samme måned så ble de bare boende sammen. Det gikk 4 uker til før barnet kunne huske navnet hennes til å fortelle det og. 

Så var de et perfekt par i 6 mnd, jeg merket at barnet hadde det bedre de første 6 mnd. Så sklei det totalt ut og barnet endret adferd. All samarbeid sklei ut, jeg fikk beskjed om å kun kontakte han mens han var på jobb. Han svarte tydeligvis på meldinger etter hun hadde sovnet. Når barnet ønsket å ringe på messenger så gjemte han seg en plass i huset for å ta den. 

Hun sliter tydelig med sjalusi, det merket jeg fort. Etter 1.5 år sammen hadde de allerede hus og baby. Barnet mitt sliter med alt sammen og er mye oftere sint. 

Anonymkode: d4f04...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her gikk det bare en måned. Jeg ble ikke informert heller, og barnet var for liten til å snakke på det tidspunktet. Jeg ble rasende. Helt greit at far går videre i livet, men det der var for tidlig å blande barnet inn i. Hadde sikkert taklet det bedre om de hadde ventet en god del lengre. Jeg er fortsatt irritert og ønsker ikke ha noe med henne å gjøre. Jeg kan jo ikke blande meg i hva far gjør, men det der viser jo at både han og hun er helt blåst i hodet. 

Anonymkode: 0f896...c05

Jeg ble heller ikke informert av far, kun av barnet. Ventet en måned fra barnet fortalte til jeg sa hva jeg visste. Prøvde å gi han tid, men han sa ingenting frivillig. Og det skulle gå lang tid før de i det hele tatt tenkte på et barn til. 1.5 år inn i forholdet kom ungen. 

Anonymkode: d4f04...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det var litt vanskelig i begynnelsen men nå går det greit å vi kommer alle godt overens, Jeg har flyttet opp i andre etasje og har min egen "leilighet" der i påvente at vi får solgt huset.

Litt kleint var det i starten da han sto på kjøkkenet mitt om morgenen, men det er kun en del av prosessen med å komme seg videre i forholdet. barna takler det bra.

Anonymkode: a4db6...fda

Huff, kjenner meg igjen. Vondt å skal gå opp trappene, se husdyrene vi hadde, se alt men i ny stil pga henne. Håper det går over snart. Kanskje det hjelper når jeg en dag får meg kjæreste? Ts . 

Anonymkode: 63ca5...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dette må du følge godt med på. Mødre som trekker stefedre inn og ut av barnas liv er den fremste risikofaktoren for seksuelt misbruk.

Anonymkode: c7e08...e64

Ts her. Er så glad jeg ikke har blandet inn en mann i barnas liv på halvannet år. Fortsatt singel men har datet uten at barna har visst om dette. 

Anonymkode: 63ca5...428

[AnonymBruker]

Mann her. Ser det er mange responser fra kvinner (og menn) som opplever at eksen introduserer kjæresten altfor tidlig, og at det er opphavet til sinnet. Jeg kan gi et annet perspektiv.

Jeg ventet to år med å introdusere min nye kjæreste for barna, og flytte sammen. 

Etter hva jeg leser her, er det helt "etter boken" å vente så lenge. Det var også det artiklene jeg leste på tidspunktet fortalte meg, nesten jo lenger desto bedre. Nå tenker jeg annerledes.

For det første; min nye samboer har vært ekstremt tålmodig og fleksibel. Hun har sett meg lite når jeg har barna, og har tolerert en kjæreste på 'deltid', selv om hun er attraktiv nok til å få nesten hvem som helst, samt yngre enn meg og i en alder der de fleste av hennes jevnaldrende etablerte seg.

Vi var en match fra deg én, og forholdet utviklet seg hurtig, bare uten involvering av barna. Ukene vi var sammen bodde vi nesten sammen, vi ble kjent med hverandres familier, og ble over tid forlovet. Det skapte to "parallelle liv". Da tiden kom for å flette disse parallelle livene sammen, ble det omfattende. Barna var godt vant med å ha pappa for seg selv, og ikke ta hensyn til en annen voksenfigur. Jeg hadde selvsagt fortalt barna om henne i god tid, og snakket masse med dem, men min datter ble likevel sint og fortvilet over at "det var en annen kvinne i mitt liv". I tiden som hadde gått hadde hun også gått fra å være barn til å være prepubertal, og åpenheten man har som barn, var fordunstet.

Kjæresten min, på den andre siden, var helt uvant med rollen som stemor. Hun så jo også at barna jeg hadde presentert som fantastiske kom med sine utfordringer. Jeg har ett barn som er over snittet utfordrende (ingen diagnose, men utredet for det), og jeg merker at det sliter på henne. Men vi har allerede lagt flere år i forholdet, hun fikk ingen mulighet til å vurdere om dette var rett for henne, og de kom med på kjøpet.

Så siste brikken i puslespillet: ekskona. Hun har vært sint siden jeg traff kjæresten, og det at jeg har ventet med å introdusere barna er ikke noe jeg får et fnugg av honnør for. For hver milepæl vi har nådd i vårt forhold, har jeg fått sinte meldinger fra henne. Så det å vente er ingen garanti for at forholdet til eksen blir bedre. Jeg mistenker at mange uansett vil reagere med sinne når eksmannen finner en ny (som attpåtil er yngre), og dytter barnas beste foran seg. Sannheten er at om det tar 1 måned eller 1 år, ville hun kanskje vært like sint. 

Noen ting er bare vondt, som du illustrerer i startinnlegget.

Anonymkode: ead60...d2a