Oss single... er ett samboer forhold noe å trakte etter?

[AnonymBruker]

Jeg har vært lenge på at jeg vil ha ett forhold, full pakke og samboere. Nå er jeg jaggu ikke så sikker lengre. 

Med å leve med en annen person 24/7 høres vanskelig ut for meg. Pluss at nå har jeg innsett at det å ha en spesiell en man kan treffe innimellom, reise sammen og gjøre positive ting sammen med er mer verd, der man opplever kun det positive ved å være to. Ett samboer forhold får man også med alt det negative med å bo med en annen. Pluss at jeg liker at ting er så enkelt ved å være alene innimellom. Spiser og sover når jeg vil og vasker klær og gjør husarbeid når jeg ikke vil. Ikke noe press. 

En mann sa til meg at det er forhold som har fucka opp livet hans og det har det for deg og sa han til meg. Og  det har han jo helt rett i. Hadde jeg aldri rota meg inn i det ene forholdet jeg har hatt så hadde livet mitt nå vært så mye enklere enn det er. Men ja hva tenker dere? 

Jeg liker ikke det der å ligge rundt og ha seg med alt og alle. Men ett forhold light bygd på respekt og ærlighet der begge syns det er morsomt å finne på ting sammen som å reise og skape nye minner...dra på besøk til hverandre nå og da og bare nyte livet. Syns jeg akkurat nå høres ut som ett bedre alternativ enn ett vanlig sambo forhold.  Og all den utroskapen som er idag så er det jaggu en risiko sport å bli sambo..Mye mer står plutselig på spill da enn ett "forhold light" hvis en kan kalle det det. 

 

Anonymkode: c994e...83d

[AnonymBruker]

Dette er noe jeg har tenkt mye på selv. Spesielt etter at jeg møtte en mann som ønsket "forhold light". Har kommet til konklusjonen at nei, absolutt ikke. Jeg vil ha full pakke. Jeg er lei av å være en halvveis-kjæreste. For det er det jeg har følt meg i nesten alle forholdene jeg har vært i. Jeg er lei av "skadede" menn med forpliktelsesangst og som ikke gidder å satse.

Jeg har opplevd hvordan det er å dele livet med en man er glad i i et samboerskap. Det er SÅ mye enklere, bedre, gøyere, givende enn særbo/halvveis forhold-opplegget som nesten blir mer og mer vanlig nå for tiden. Jeg synes det er synd at det har blitt slik. Kanskje passer det for noen men jeg vil ikke ha det. Og selv om jeg gjentatte ganger har blitt såret og skadet i kjærligheten så gir jeg ikke opp. For meg er det alt eller ingenting. Jeg er ikke en armkrok-jente. Jeg vil være mer enn det. Og jeg har opplevd både utroskap og psykisk mishandling i mine forhold. Kall meg gjerne fucka - men det er noe jeg jobber med å forbedre. Det er ikke noe som skal hindre meg i å få det jeg ønsker ut av livet.

Dessuten: Da jeg levde i et samboskap så sov jeg fortsatt så lenge jeg ville og jeg spiste da jeg var sulten og jeg hadde alene-tid og hobbyer og klesvask var aldri et problem.

Anonymkode: 3b1de...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Dette er noe jeg har tenkt mye på selv. Spesielt etter at jeg møtte en mann som ønsket "forhold light". Har kommet til konklusjonen at nei, absolutt ikke. Jeg vil ha full pakke. Jeg er lei av å være en halvveis-kjæreste. For det er det jeg har følt meg i nesten alle forholdene jeg har vært i. Jeg er lei av "skadede" menn med forpliktelsesangst og som ikke gidder å satse.

Jeg har opplevd hvordan det er å dele livet med en man er glad i i et samboerskap. Det er SÅ mye enklere, bedre, gøyere, givende enn særbo/halvveis forhold-opplegget som nesten blir mer og mer vanlig nå for tiden. Jeg synes det er synd at det har blitt slik. Kanskje passer det for noen men jeg vil ikke ha det. Og selv om jeg gjentatte ganger har blitt såret og skadet i kjærligheten så gir jeg ikke opp. For meg er det alt eller ingenting. Jeg er ikke en armkrok-jente. Jeg vil være mer enn det. Og jeg har opplevd både utroskap og psykisk mishandling i mine forhold. Kall meg gjerne fucka - men det er noe jeg jobber med å forbedre. Det er ikke noe som skal hindre meg i å få det jeg ønsker ut av livet.

Dessuten: Da jeg levde i et samboskap så sov jeg fortsatt så lenge jeg ville og jeg spiste da jeg var sulten og jeg hadde alene-tid og hobbyer og klesvask var aldri et problem.

Anonymkode: 3b1de...a0c

Jeg har også opplevd å være reserve valget til mannfolk og det er ikke noe sånt i det heletatt jeg snakker om. Det er jo bare dritt. 

Du skriver du har opplevd ett fantastisk samboerskap uten press av noe slag..hvorfor ble det som var så bra slutt da? 

Faren med ett slik samboer opplegg du snakker med er at du har null garantier for at noen er utro. Og du skriver du har opplevd mye vondt i kjærligheten ? Vil det da si innenfor forhold eller utenfor forhold? Hvis du har opplevd alt det der innenfor ett samboer forhold så kan det umulig være noe å trakte etter. Det er også risikoen ved å bli samboere 24/7. Andre sider kan dukke frem som du kanskje unngår når du bare har positive opplevelser med den andre personen. Jeg vet ikke. Bare noe jeg tenker. 

Anonymkode: c994e...83d

[Diskusjon69]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette er noe jeg har tenkt mye på selv. Spesielt etter at jeg møtte en mann som ønsket "forhold light". Har kommet til konklusjonen at nei, absolutt ikke. Jeg vil ha full pakke. Jeg er lei av å være en halvveis-kjæreste. For det er det jeg har følt meg i nesten alle forholdene jeg har vært i. Jeg er lei av "skadede" menn med forpliktelsesangst og som ikke gidder å satse.

Jeg har opplevd hvordan det er å dele livet med en man er glad i i et samboerskap. Det er SÅ mye enklere, bedre, gøyere, givende enn særbo/halvveis forhold-opplegget som nesten blir mer og mer vanlig nå for tiden. Jeg synes det er synd at det har blitt slik. Kanskje passer det for noen men jeg vil ikke ha det. Og selv om jeg gjentatte ganger har blitt såret og skadet i kjærligheten så gir jeg ikke opp. For meg er det alt eller ingenting. Jeg er ikke en armkrok-jente. Jeg vil være mer enn det. Og jeg har opplevd både utroskap og psykisk mishandling i mine forhold. Kall meg gjerne fucka - men det er noe jeg jobber med å forbedre. Det er ikke noe som skal hindre meg i å få det jeg ønsker ut av livet.

Dessuten: Da jeg levde i et samboskap så sov jeg fortsatt så lenge jeg ville og jeg spiste da jeg var sulten og jeg hadde alene-tid og hobbyer og klesvask var aldri et problem.

Anonymkode: 3b1de...a0c

Sånn du skriver tror jeg du vil trives best med å heller ha en spesiell venn du treffer i blant, for sex og hygge. Men da må du være klar over at denne vennen garantert ligger med andre en deg også, går det fint er det bare å kjøre på 🙂.

[AnonymBruker]

Ønsker du barn er nok samboerskap best 🙂

Anonymkode: 762ae...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Ønsker du barn er nok samboerskap best 🙂

Anonymkode: 762ae...73e

Nei ferdig med barn .. ts.  Men ja treffer man riktig person som ønsker det samme og man er enig om ting så vil det funke like greit som noe sambo opplegg. Det med at spesiell venn ligger med andre gjelder nok ikke alle. Mange kunne vel tenke seg en venn og slippe forholdsspresset . 

Anonymkode: c994e...83d

[AnonymBruker]

Jeg vil gifte meg, jeg. Orker ikke den uforpliktende greia samboerskap innebærer, vil ikke bo sammen med noen igjen hvis de ikke vil gifte seg med meg. Gidder ikke gifte meg med noen med x antall samboerskap/tidligere ekteskap på nakken heller, må være en fyr som er dedikert og stabil nok til å forplikte seg på ekte, ellers kan det være det samme.

 

Anonymkode: 33c94...91d

[AnonymBruker]

Personlig mener jeg det optimale er å holde det på kjærestestadiet, sånn at ting ikke blir så klamt og negativt, og man alltid har en nokså ukomplisert vei ut når forholdet (uunngåelig?) begynner på en nedadgående kurve.

D.v.s. unngå samboerskap, ekteskap og barn, og så kan man heller se det an underveis om forholdet overlever så lenge at det blir et livslangt kjæresteforhold.

Det var i hvertfall alltid min filosofi, men dessverre brøt jeg med den da jeg gjorde noen gravid, og bare ble nødt til å ta det ansvaret. Det angrer jeg på i dag, når jeg sitter i saksa i et ekteskap som ikke lenger er seksuelt stimulerende for meg (og derfor heller ikke emosjonelt stimulerende).

Anonymkode: 85c1d...896

[Gjest Hippokrates]

For min del har jeg mange tanker både til og fra, særlig siden jeg har opplevd ca 50/50 med begge deler i mitt voksne liv. 

Jeg har kommet dit at det jeg tenker på forhånd om hva jeg ønsker eller mener betyr egentlig ingenting. For når den nye forelskelsen kommer, da endres også premissene og ønskene alt etter. 

På forhånd er alt uklart. Så jeg tenker at kanskje man ikke skal dvele så mye på det i fare for å slå seg til ro med ting. Det igjen kan være destruktivt i jakten på forelskelsen. Så jeg velger å fortsette med å være åpen, og heller la ting utspille seg etterhvert som en eventuell forelskelse melder seg. Du vil helt klart ha et mer riktig og konkret svar på problemstillingen om samboerforhold, særboerforhold eller singelhet videre når du vet hva du står ovenfor. 

Hvis en forelskelse enda gjør deg usikker på valget, så bør man fundere på om forelskelsen er god og solid nok. 

Endret 7. juni 2022 av Hippokrates

[AnonymBruker]

Jeg kunne gjerne tenke meg å være særboer, har bodd alene så lenge at jeg har vel blitt... sær?  

Dater en nå som ikke synes det er så aktuell løsning. Nå er det tidlig enda og vi skal ikke bli samboere med det første, men for han er det et must som neste steg om det skal være oss for livet. 

Jeg elsker sånn vi har nå, hvor jeg har mitt sted å trekke meg tilbake til. Jeg elsker jo denne mannen og må nok lære meg å bo med han på et punkt da. Det som gjør at jeg tror overgangen blir OK, er at vi har råd til noe stort sånn at vi ikke sitter oppå hverandre hele dagen, pluss at han reiser en del i jobb, så jeg får min alenetid der også.

Men lurer stort på om det er noe jeg kommer til å foretrekke over å bo alene, jeg klarer faktisk ikke helt å se det nå altså. 

Anonymkode: d5213...d1b

[AnonymBruker]

Om jeg treffer noen som ønsker å ha meg er et åpent spørsmål, men jeg ønsker samboer og et nært forhold. Er såpass naiv og romantisk av meg, at håper det varer livet ut hvis jeg treffer den rette. ❤️

M41

Anonymkode: 29df8...0b0

[AnonymBruker]

Er singel, og vil aldri ha partner som tror de kan flytte inn eller at vi skal bo sammen. Nope, niks

Anonymkode: 85747...455

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har vært lenge på at jeg vil ha ett forhold, full pakke og samboere. Nå er jeg jaggu ikke så sikker lengre. 

Med å leve med en annen person 24/7 høres vanskelig ut for meg. Pluss at nå har jeg innsett at det å ha en spesiell en man kan treffe innimellom, reise sammen og gjøre positive ting sammen med er mer verd, der man opplever kun det positive ved å være to. Ett samboer forhold får man også med alt det negative med å bo med en annen. Pluss at jeg liker at ting er så enkelt ved å være alene innimellom. Spiser og sover når jeg vil og vasker klær og gjør husarbeid når jeg ikke vil. Ikke noe press. 

En mann sa til meg at det er forhold som har fucka opp livet hans og det har det for deg og sa han til meg. Og  det har han jo helt rett i. Hadde jeg aldri rota meg inn i det ene forholdet jeg har hatt så hadde livet mitt nå vært så mye enklere enn det er. Men ja hva tenker dere? 

Jeg liker ikke det der å ligge rundt og ha seg med alt og alle. Men ett forhold light bygd på respekt og ærlighet der begge syns det er morsomt å finne på ting sammen som å reise og skape nye minner...dra på besøk til hverandre nå og da og bare nyte livet. Syns jeg akkurat nå høres ut som ett bedre alternativ enn ett vanlig sambo forhold.  Og all den utroskapen som er idag så er det jaggu en risiko sport å bli sambo..Mye mer står plutselig på spill da enn ett "forhold light" hvis en kan kalle det det. 

 

Anonymkode: c994e...83d

Jeg har vært lenge på at jeg vil ha ett forhold, full pakke og samboere. Nå er jeg jaggu ikke så sikker lengre. 

Med å leve med en annen person 24/7 høres vanskelig ut for meg. Pluss at nå har jeg innsett at det å ha en spesiell en man kan treffe innimellom, reise sammen og gjøre positive ting sammen med er mer verd, der man opplever kun det positive ved å være to. Ett samboer forhold får man også med alt det negative med å bo med en annen. Pluss at jeg liker at ting er så enkelt ved å være alene innimellom. Spiser og sover når jeg vil og vasker klær og gjør husarbeid når jeg ikke vil. Ikke noe press.

Hvorfor i allverden spør du her når du allerede har gjort deg opp en mening og vet akkurat hva du vil? 🤦‍♀️🙄

er du dum eller noe? Det hadde i såfall vært greit å opplyse om i innlegget ditt 🙄

Anonymkode: 9732c...4cc

[AnonymBruker]

Godt sola har gått ned...

Anonymkode: 29df8...0b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg vil gifte meg, jeg. Orker ikke den uforpliktende greia samboerskap innebærer, vil ikke bo sammen med noen igjen hvis de ikke vil gifte seg med meg. Gidder ikke gifte meg med noen med x antall samboerskap/tidligere ekteskap på nakken heller, må være en fyr som er dedikert og stabil nok til å forplikte seg på ekte, ellers kan det være det samme.

 

Anonymkode: 33c94...91d

Ts. Jeg snakker om slike som meg. Holder meg til en og er loyal mot denne personen i respekt for han som menneske. Men samtidig er det greit å bo alene syns jeg da. Snakker ikke om uforpliktende der en ligger med andre. Det skjer da nesten like mye i sambo forhold. Er ikke så veldig forpliktende lengre det heller. 

Anonymkode: c994e...83d

[Gjest O.G.]

Jeg ser venninner i samboerforhold er blakkere enn meg og gjør alt hjemme, så nei takk til samboerskap.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

 

Jeg har vært lenge på at jeg vil ha ett forhold, full pakke og samboere. Nå er jeg jaggu ikke så sikker lengre. 

Med å leve med en annen person 24/7 høres vanskelig ut for meg. Pluss at nå har jeg innsett at det å ha en spesiell en man kan treffe innimellom, reise sammen og gjøre positive ting sammen med er mer verd, der man opplever kun det positive ved å være to. Ett samboer forhold får man også med alt det negative med å bo med en annen. Pluss at jeg liker at ting er så enkelt ved å være alene innimellom. Spiser og sover når jeg vil og vasker klær og gjør husarbeid når jeg ikke vil. Ikke noe press.

Hvorfor i allverden spør du her når du allerede har gjort deg opp en mening og vet akkurat hva du vil? 🤦‍♀️🙄

er du dum eller noe? Det hadde i såfall vært greit å opplyse om i innlegget ditt 🙄

Anonymkode: 9732c...4cc

Slutt å kalle folk dum. Det sier mer om deg enn meg. Jeg snakker ikke spesielt om meg. Jeg tenker bare litt anderledes. Alt i regel boka er at alle skal i forhold. 
Og at folk er mer forpliktet i sambo forhold enn i ett forhold der en ikke bor oppå hverandre 24/7. 

Er man glad i noen og respekterer de så er man vel automatisk trofast vil jeg tro hvis man har valgt denne personen og ha i sitt liv. Enten man er sambo eller ikke. At folk bor sammen pga økonomiske grunner er noe helt annet. Da er det andre ting enn kjærlighet og respekt som spiller inn.

Har lite nettverk men har to kolleger menn… de har sambo av økonomiske grunner og ligger rundt. Er ikke mye kjærlighet og respekt og spore ovenfor den de bor med. Damene i disse forholdene aner ingenting. Mulig det er kjærlighet for dem og at de økonomisk avhengig av disse mennene. Et slikt sambo forhold er noe jeg aldri vil ha.

ts

Anonymkode: c994e...83d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ts. Jeg snakker om slike som meg. Holder meg til en og er loyal mot denne personen i respekt for han som menneske. Men samtidig er det greit å bo alene syns jeg da. Snakker ikke om uforpliktende der en ligger med andre. Det skjer da nesten like mye i sambo forhold. Er ikke så veldig forpliktende lengre det heller. 

Anonymkode: c994e...83d

Det som er fordelen med ekteskap. Da har man lovet å jobbe med saken uavhengig av hva man føler, for alle vi over..25 har at erfart at følelser kommer og går og neppe gir livet særlig stabil retning

Anonymkode: 33c94...91d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det som er fordelen med ekteskap. Da har man lovet å jobbe med saken uavhengig av hva man føler, for alle vi over..25 har at erfart at følelser kommer og går og neppe gir livet særlig stabil retning

Anonymkode: 33c94...91d

Du er bare smårips i forhold til meg 😂😂ts

Anonymkode: c994e...83d

[AnonymBruker]

Jeg var veldig bekymret før jeg flyttet sammen med samboer. Redd for at vi skulle miste lidenskapen for hverandre, få mindre kvalitetstid og mange grå hverdager med slitne fjes. Jeg var redd for å ikke få nok alenetid og tid til å bare være meg i fred. Det har allikevel blitt helt annerledes enn jeg så for meg. Jeg bor med min aller aller beste venn, og dagene er så mye bedre med han enn uten han. Vi lager mat sammen, koser oss med film, går lange turer, har late morgener i senga. Og så sitter vi hver for oss og gjør våre ting - og gir hverandre muligheten til å ha alenetid. Jeg ville ALDRI gått tilbake til å ikke bo sammen, alle dagene er bedre og mer innholdsrike når jeg får være med mannen i mitt liv! 

Anonymkode: a7408...2cb