Hvor lenge var du sliten før du møtte veggen?

[AnonymBruker]

nettopp derfor man selvfølgelig burde søke hjelp raskere. 

når man først treffer veggen, så kan det bli desto verre å komme opp igjen... 

Anonymkode: 0887a...8e5

[AnonymBruker]

22 hours ago, AnonymBruker said:

Har følt meg utslitt i 2 år nå og begynner å få sterke fysiske utfordringer. Men så må jeg bare stå i det, derfor lurer jeg på hvor lenge klarer jrg dette. 

Anonymkode: 5ee24...303

Du må ikke stå i det. Du må ingenting. Du bør ta hensyn til egen helse, både for din egen og andres skyld. 

Ingen kan svare på hvor lang tid det vil ta. For hver dag vil veien tilbake bli lenger og lenger når du først treffer veggen. Noen får et tiår eller mer ødelagt.

Du kommer ikke til å få noen medalje for å stå på til du kollapser. Bare årevis med sykdom som kunne vært unngått. 

Anonymkode: 9073a...35c

[AnonymBruker]

On 6/7/2022 at 4:58 PM, AnonymBruker said:

Hvor lenge klarer man seg før det låser seg helt?

Anonymkode: 5ee24...303

Jeg tror det er veldig individuelt. Jeg selv har en barndom som har satt seg kraftig i kroppen, jeg sliter både fysisk og mentalt, har stadig betennelser i alle muskler i kroppen og har av den grunn nedsatt bevegelsesevne. Jeg sliter med angst og kan få panikkanfall for minste lille ting, jeg er alltid på vakt og det sliter og veldig på. Jeg tror nok jeg har møtt veggen mange ganger. For litt siden var jeg under utredning for adhd men endte opp med borderline personlighetsforstyrrelse. Dette var nok et slag i magen da denne er så stigmatisert, jeg har aldri mistenkt at jeg kunne ha en personlighetsforstyrrelse. Jeg synes også oppfølgingen er vannvittig slitsom. Jeg er også midt i prosess med å uføre meg, men nav står på bakbeina og mener jeg fint kan arbeide 100%. Legen og psykolog sier 0% arbeidsfør. Så nå er økonomi rævva, jeg får ikke betalt regninger og er livredd strømmen blir tatt, jeg klarer ikke lenger å møte på nav og får panikk om de ringer meg.. jeg står enkelte dager ikke opp i det hele tatt. Jeg har midlertidig gitt opp livet.. 

Anonymkode: 8ef13...3a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2022 den 10.36):

Vanskelig å si hva som utløser hva og hvorfor.

Men jeg er 40 år nå, og har hatt langvarige og kroniske sykdommer siden jeg var barn. 
 

Og man vet jo aldri hvorfor noe utløses 🤷‍♀️
 

Men, jeg har alltid måtte fake MYE for å klare det vanlige livet med full jobb. Dvs; jeg har aldri klart det egentlig.

Vil si min kapasitet alltid egentlig har vært 70%. Noen ganger 50.

Men min siste sykdom nå (som ledet til ekstreme symptomer som ikke gir seg, venter nå på svar om uføresøknad) så:

Den kan utløses av litt forskjellig, men jeg var nå uansett veldig sliten i mange år i forkant. 
Siste årene kjørte jeg kroppen veldig hardt med helt ekstremt lite søvn veldig lenge. Fikk gastritt og kunne i stressende perioder brekke meg for eksempel i tillegg til vedvarende nedstemthet og større indre stress.

Men jeg likte jobb, og jeg elsket å være mamma. Jeg bare…..tja. Vet ikke, det ble mange hendelser på en gang på alle arenaer, og så ble jeg også veldig syk av en sykdom som kan utløses av stress. Men også andre ting. Høna, egget eller begge deler 🤷‍♀️
 

Vel. Opplever ikke jeg hadde noe valg. Man må jo leve sålenge man kan som normalt, og normalt = jobb/livet generelt. 
 

Men - om jeg får innvilget ufør så vol jeg nok være mer forsiktig på hvor raskt jeg kjører opp eventuell jobb eller andre aktiviteter.

Jeg har alltid lagt på 30-50% mer enn jeg har kapasitet til, fordi jeg har måttet pga økonomi. Så…..det har gått noe så sinnsykt dårlig nå, på en så ille måte at det er vanskelig å forstå. 
 

Men samtidig: hadde som sagt ingen valg. Jobbe må man inntil man stuper, og jeg ønsket jo også å jobbe. Det ønsker jeg fortsatt funksjonsevnen til. 

Anonymkode: d1f4a...a94

Akkurat sånn du beskriver det har livet mitt også vært. Jeg har levd over evne i mange år og møtt noen lettvegger. Men tilslutt traff veggen kraftig så det sang! 

Anonymkode: e1ee2...40a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.6.2022 den 17.05):

Tror du de fleste her inne sliter? Har på mine 51 år aldri møtt veggen, og det kommer heller ikke til å skje. Føler yngre i dag takler ting veldig dårlig. Beklager, men slik tenker jeg. 

Anonymkode: f4f2f...d18

Kanskje du kan forklare hvordan ditt liv har vært da? Du har ingen aning om hva folk har vært igjennom. Traumer fra både barndom og voksenliv kan sette seg så til de grader i kroppen at du blir fysisk syk og kollapser.

Selv smalt jeg i veggen etter 48 år med barndoms-traumer, ubehandlet angst, alene-mamma i ti år, 200% jobb siste tre åra, voldelig forhold og livet generellt som bare gir deg en på trynet innimellom. ALDRI vært sykemeldt før nå.

 

Er det noe mer du lurer på du som sitter bak tastaturet og skryter av din egen styrke, fullstendig uten empati og minimalt perspektiv? 
 

mvh forbanna!

Anonymkode: 74d77...1ed

[AnonymBruker]

Jeg vet egentlig ikke, men tror det begynnte når jeg ble mor. Så dvs 9 år🥴 jeg visste ikke at jeg var på vei mot veggen, trodde jeg var syk ( på ordentlig) trodde å møte veggen bare var tullsnakk til det skjedde meg. Når jeg endelig forsto hva som var galt var det for sent. Ble sykemeldt i et år og jobber nå mye med meg selv . Små panikk anfall får jeg ennå, men klarer å jobbe meg gjennom siden jeg vet hva det er. Utrolig viktig med egen tid og trening for å kunne ha hodet over vannet og unngå stress i kroppen.

Anonymkode: bd241...921

[AnonymBruker]

Varierer med mange ting; støtteapparat rundt(familie, venner osv), hvor belastende jobb du har(og hva som er belastende for meg trenger jo ikke være belastende for deg og visa versa), personlighet, genetikk, oppvekst, økonomi osv.

Min venninne kommer fra et hjem med vold, rus, overgrep, fattigdom osv. Ble mobbet, har belastende, dårlig betalt jobb, ingen nettverk osv. Klart at hun har langt flere belastende elementer i sitt liv enn jeg som hadde en helt normal oppvekst, normal økonomi, familie som stiller opp osv. Overrasket hun ikke møtte veggen før egentlig, hun har jo hatt store belastninger hele livet. Hun sa hun ikke kjente noe før det plutselig smalt da hun var 32. Men vet andre kjenner det komme.

Med andre ord tror jeg ikke det finnes noen fasitsvar.

Anonymkode: 49ab6...1fe

[AnonymBruker]

Begynte å kjenne meg temmelig utfordret i hverdagen ett år i forveien. Deprimert var jeg nok et halvt år før det gikk helt galt og jeg ikke fikk ting til å gå rundt mer. Hadde problemer med å utføre arbeidsoppgaver, relasjoner på jobb, å mestre 100% jobb og familieliv - det gikk på manglende fokus, konsentrasjon og glemsel, ble emosjonelt labil. Så gikk det som det gikk. 

Anonymkode: 0e420...a39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.6.2022 den 17.58):

To - tre år. Før kroppen bokstavelig sa stopp. Det er to år siden nå og veien er lang tilbake. 

Anonymkode: b56fe...5ed

Denne! Veien er LAAAAANG tilbake. Så ikke vent!

Anonymkode: 95c8b...83e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 8.6.2022 den 11.49):

Jeg nekter fravær og får ikke til avlastning. 

Anonymkode: 5ee24...303

 

Du nekter fravær? Hva mener du med det? Får du ikke "lov" å være syk av arbeidsplassen? 

Anonymkode: 662a9...362