Andre med jenter i puberteten som har forandret seg?

[AnonymBruker]

Vår jente på snart 12 år har kommet i pubertetfasen, både fysisk og psykisk. Hun har blitt ganske så småfrekk til tider, tar seg nær av lite og hisser seg fort opp, roter og rydder ikke før vi sier det, nesten alt av beskjeder går hus forbi og hun ser kun seg selv og sitt. Jeg skjønner at mye av det er vanlig tenåringsopprør, men hvordan takle dette på en god måte? Har en gutt på 15 år også og han er veldig rolig og bedagelig, så dette er helt nytt for oss.

Anonymkode: 4bec1...23c

[AnonymBruker]

Ja? Dette er helt vanlig og det varer noen år til. 

Anonymkode: 7e89f...6f4

[AnonymBruker]

Mye hormoner. Ikke lett for henne heller å regulere dette i den verste fasen. Beste tips , TÅLMODIGHET!

Anonymkode: af1b4...ad7

[AnonymBruker]

Det er kanskje lettere å svare hvis man vet litt mer om hvordan type jente hun er. Er hun den atletiske som går på sport eller er hun en jente som sliter med noe (alt fra overvekt til dysleksi ) spesielt hvis hun sliter med noe annet utenom selveste puberteten og de utfordringene som den bringer med seg i seg selv .
 

Har hun hatt ‘’kjæreste’’ foreksempel ? Bryr hun seg om skole og lekser eller lettere spurt : er hun skoleflink? Dette spiller jo en enorm rolle i hverdagen når hun er i puberteten siden lunta er kortere og selvtilliten kan være litt ‘’skjør’’ eller hvordan man skal si det. 
så hvis hun foreksempel er såra pågrunn av en gutt så vil jo det igjen ødelegge gleden av skolen osv. ting har vel lett for å toppe seg litt?
 

Åsså øker presset fra de rundt seg veldig fra år til år i den alderen så tror det er viktig å ha en balanse så ikke ungdommen føler du kveler han eller henne. Noen ganger tror jeg at foreldre som er veldig masete og over seg nysgjerrige kommer kortere vei enn foreldre som er litt talmodig å viser TILLIT !! 
er ikke forelder men skriver mine tanker uansett .. 😉👍
 

vi har en jente i familien på 11 år som allerede har begynt å utstråle en mer arroganse og frekkhet , men jeg personlig syntes ikke det er rart når jeg ser på foreldrene da de aldri i verden skulle hatt barn. Denne jenta er veldig veldig veldig opptatt av utseende og kropp og vekt og hvem som er peneste i landet her. Hun drømmer seg bort til en verden hvor hun er rik og gift med prinsen. Hjelper ikke å forklare henne at hvis hun har tenkt å få til noe som helst av det hun prater om må hun jobbe hardt på skolen å få en veldig godt betalt jobb ( hvis hun ikke skal gifte seg med en mange millionær. ) Tror det viktigste er at man hjelper å holde jenta eller gutten litt jordnær fra alder 10-18 år og sørge for at barnet dems ikke blir en dagdrømmer og en som tror at klær vaskes av seg selv og at pengene bare ruller inn på konto når man knipser. Jeg ville sørget for at hun ikke blir behandlet altfor mye som en prinsesse så hun mister tråden med virkeligheta. Jeg mener ikke vold her 😂 men god kommunikasjon og inngå avtaler som er fair for både deg selv og ungdommen.

forresten..jeg rydda ikke en cm å kasta alt ned på gulvet fra jeg var 13-16 år og det hjalp aldri hvor mye andre maset på meg. Moren min holdt på å miste stemmebåndet 😂  men etter fylte 19  var jeg blitt ekstremt opptatt av å ha det ryddig å rent hele tiden. Så alt er mulig. Masse lykke til ❤️

Anonymkode: 9fdce...5af

[Mooza]

Vi har hatt fire jenter som har vært der. Er på den siste og yngste nå- 17 år, og vi er sliten. 😄 For å si det slik... 

Jeg snakket med en psykolog som  ga meg dette rådet;" Vær et fyrtårn.-  Pek vei mens du står stødig i et opprørt hav". Det lo jeg av den gangen, men jeg synes vel etterhvert at det var et godt bilde på hvordan man kanskje best skal takle disse årene. Tålmodighet, vennlighet....og snakk sammen. 

 Er de frekk- så sier jeg avvæpende; "Jammen kjære deg- hva er det du sier? Går det fint? Du virker litt sint." Så kommer det ramlende ut av dem hva som plager dem etterhvert. Ikke konfronter når de raser. Ta en samtale senere. Og en klem.