Til dere som gikk fra partner for å være med «den andre»

[AnonymBruker]

Hvordan var tiden fra dere bestemte dere for å gå til dere kunne bli sammen med den nye? Jeg tenker da på selve samlivsbruddet, ventetiden med utflytting og flytte inn i ny bolig, vente med å flytte sammen med den nye til det er «sosialt akseptert» å ha gått videre osv. Ble det vanskeligere enn dere hadde forestilt dere på forhånd? Fortell gjerne dere som har gått igjennom dette. 

Anonymkode: 59961...255

[AnonymBruker]

Ikke gjør det.

Anonymkode: a61ea...a93

[AnonymBruker]

Jeg var i et forhold med eksen i 12 år. Vi ble sammen da jeg var 18 og han 22. Har en sønn på 10 år sammen. 

Samlivsbrudd var noe jeg hadde tenkt på i flere år. Da jeg fikk kontakt med en gammel venn og følelser oppsto, var det egentlig det siste sparket bak jeg trengte for å bryte ut av forholdet. 

Det tok 2,5 mnd før han flytter ut. Hele prosessen var selvfølgelig tøff, for uansett hva som har skjedd mellom oss tidligere, så er man glad i hverandre og bryr seg om hverandre etter så mange år sammen. Det faktum at vi har barn sammen, gjør jo at vi må forholde oss til hverandre i årevis. Jeg vil likevel si at dette var en rolig periode hvor vi levde tilnærmet som før. Det fungerte greit. 

Det tyngste var nok å holde skjult at jeg hadde noen andre. Jeg bor ute på bygda hvor alle kjenner alle, så han kunne ikke bare komme hit. Jeg måtte også fokusere på å sikre samarbeidet mellom meg og eksen først og fremst. I tillegg er det et avstandsforhold. Legg til at jeg var presset inn i en lederjobb med altfor mye ansvar i denne perioden. De neste 4-5 mnd. var kjempe tøffe! 

Heldigvis begynte eksen å rote med en annen dame i denne perioden, noe som gjorde det lett for meg å kunne si at jeg også hadde møtt noen. Eksen tok det fint og vi har klart å fortsette det gode samarbeidet. Om noen få uker er jeg samboer med nye kjæresten. 

Dette har vært tøft.. 

Anonymkode: d8af7...c31

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke gjør det.

Anonymkode: a61ea...a93

Vil du utdype?

Anonymkode: 59961...255

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var i et forhold med eksen i 12 år. Vi ble sammen da jeg var 18 og han 22. Har en sønn på 10 år sammen. 

Samlivsbrudd var noe jeg hadde tenkt på i flere år. Da jeg fikk kontakt med en gammel venn og følelser oppsto, var det egentlig det siste sparket bak jeg trengte for å bryte ut av forholdet. 

Det tok 2,5 mnd før han flytter ut. Hele prosessen var selvfølgelig tøff, for uansett hva som har skjedd mellom oss tidligere, så er man glad i hverandre og bryr seg om hverandre etter så mange år sammen. Det faktum at vi har barn sammen, gjør jo at vi må forholde oss til hverandre i årevis. Jeg vil likevel si at dette var en rolig periode hvor vi levde tilnærmet som før. Det fungerte greit. 

Det tyngste var nok å holde skjult at jeg hadde noen andre. Jeg bor ute på bygda hvor alle kjenner alle, så han kunne ikke bare komme hit. Jeg måtte også fokusere på å sikre samarbeidet mellom meg og eksen først og fremst. I tillegg er det et avstandsforhold. Legg til at jeg var presset inn i en lederjobb med altfor mye ansvar i denne perioden. De neste 4-5 mnd. var kjempe tøffe! 

Heldigvis begynte eksen å rote med en annen dame i denne perioden, noe som gjorde det lett for meg å kunne si at jeg også hadde møtt noen. Eksen tok det fint og vi har klart å fortsette det gode samarbeidet. Om noen få uker er jeg samboer med nye kjæresten. 

Dette har vært tøft.. 

Anonymkode: d8af7...c31

Det er det jeg begynner å frykte også at dette vil bli veldig mye tøffere enn vi hadde forestilt oss. Han («den andre») har sagt til sin samboer at han vil gå. Han flytter ut om tre uker. Planen er at jeg skal si ifra om ikke så lenge også. Kjenner allerede på ekstreme stressymptomer som hjertebank, kvalme, svimmelhet og veldig lite søvn. Vi sender hverandre stadig meldinger som «vi må bare holde ut litt til» osv. Føler også at vår relasjon lider litt under at vi er så stresset nå begge to. Hvor lang tid gikk det fra du flyttet til du nå skal flytte sammen med med den nye kjæresten? Fint å høre at det ordner seg for dere  

Anonymkode: 59961...255

[AnonymBruker]

Har ikke vært der selv. Men ei nær venninne gjorde dette. 

Var tydelig at de var ulike. Særlig etter barn utviklet de seg i feil retning. Uten at noen gjorde noe feil. Men det var først da hun traff en annen der det var full klaff hun gikk. 

Det var tøft, å flytte ut, 50%, fordommer du blir møtt med fra folk som ikke ser totalen, alt det der... Og en eks som satt igjen og var bitter. Men at det var riktig har jeg aldri tvilt på. Nå går det bra, flere år senere. 

Mitt råd er egentlig å gå om dette nye kun er en katalysator, at bruddet hadde kommet uansett. Men om det kun er følelsene som tar overhand, og det du har ikke føles "nok" fordi du neglisjerer det, så dropper du det. Og; tøft er det uansett, dømming møter man uansett. 

 

Anonymkode: 8e5d0...a7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er det jeg begynner å frykte også at dette vil bli veldig mye tøffere enn vi hadde forestilt oss. Han («den andre») har sagt til sin samboer at han vil gå. Han flytter ut om tre uker. Planen er at jeg skal si ifra om ikke så lenge også. Kjenner allerede på ekstreme stressymptomer som hjertebank, kvalme, svimmelhet og veldig lite søvn. Vi sender hverandre stadig meldinger som «vi må bare holde ut litt til» osv. Føler også at vår relasjon lider litt under at vi er så stresset nå begge to. Hvor lang tid gikk det fra du flyttet til du nå skal flytte sammen med med den nye kjæresten? Fint å høre at det ordner seg for dere  

Anonymkode: 59961...255

Jeg må si meg enig med brukeren over ang. det med at den andre er en katalysator. Her også hadde bruddet kommet uansett da det absolutt ikke var noe mer igjen av forholdet. Jeg tror ikke jeg hadde gått om den nye var årsaken til bruddet. Da hadde det blitt brudd på et slikt grunnlag at jeg alltid ville lurt på om jeg tok det riktige valget. Du bryter ikke opp en familie uten å være helt sikker på at det er det riktige valget for å si det slik! 

Her har det gått 1 år siden brudd når vi flytter sammen. Ting har gått litt raskere enn jeg normalt synes er greit mtp. at jeg har barn. Det måtte nesten bli slik pga. omstendighetene. 

Det er ikke noe rart at du er stresset. Dette er en enorm omveltning i livet ditt. Jeg håper bare at du er helt sikker på at dette er riktig, for da er det litt enklere å stå i det. For min del var det enormt befriende når jeg endelig bodde for meg selv. Mye av stresset slapp taket og jeg kunne endelig slappe av igjen. 

Jeg anbefaler at perioden dere må bo sammen fra brudd til en av dere flytter, blir så kort som mulig for begge sin skyld. Denne fasen er kjempe tøff, og du får ikke gått videre så lenge dere enda bor sammen.

Anonymkode: d8af7...c31

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg må si meg enig med brukeren over ang. det med at den andre er en katalysator. Her også hadde bruddet kommet uansett da det absolutt ikke var noe mer igjen av forholdet. Jeg tror ikke jeg hadde gått om den nye var årsaken til bruddet. Da hadde det blitt brudd på et slikt grunnlag at jeg alltid ville lurt på om jeg tok det riktige valget. Du bryter ikke opp en familie uten å være helt sikker på at det er det riktige valget for å si det slik! 

Her har det gått 1 år siden brudd når vi flytter sammen. Ting har gått litt raskere enn jeg normalt synes er greit mtp. at jeg har barn. Det måtte nesten bli slik pga. omstendighetene. 

Det er ikke noe rart at du er stresset. Dette er en enorm omveltning i livet ditt. Jeg håper bare at du er helt sikker på at dette er riktig, for da er det litt enklere å stå i det. For min del var det enormt befriende når jeg endelig bodde for meg selv. Mye av stresset slapp taket og jeg kunne endelig slappe av igjen. 

Jeg anbefaler at perioden dere må bo sammen fra brudd til en av dere flytter, blir så kort som mulig for begge sin skyld. Denne fasen er kjempe tøff, og du får ikke gått videre så lenge dere enda bor sammen.

Anonymkode: d8af7...c31

Tusen takk for svar. Jeg tror grunnen til noe av stresset er at jeg begynner å bli usikker på om gresset er så mye grønnere på den andre siden. Jeg har det ikke direkte dårlig med nåværende samboer, men det er utfordringer jeg har forsøkt å ta opp over lang tid som nok aldri vil bli bedre. Samtidig ser jeg nok negative sider hos «han nye» nå som vi står i en så stressende situasjon. Han har ikke hatt det bra i sitt nåværende forhold og hadde kommet til å gå uansett. For min del er det nok mer den nye som er årsaken til bruddet. Er veldig usikker på om jeg ville gått uavhengig av han andre.
Jeg tror en viktig grunn til stresset også er at jeg er 32 år og ønsker meg barn (har ingen fra før). Nåværende samboer er ikke veldig engasjert når det gjelder dette, men har vel mer «akseptert» at det evt. er neste steg i forholdet vårt. Han nye ønsker seg også barn. Takk igjen til dere som har svart meg uten å dømme. Jeg har ingen å snakke med dette om og det føles fint å få noen tanker ned på papiret. 

Anonymkode: 59961...255

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg var i et forhold med eksen i 12 år. Vi ble sammen da jeg var 18 og han 22. Har en sønn på 10 år sammen. 

Samlivsbrudd var noe jeg hadde tenkt på i flere år. Da jeg fikk kontakt med en gammel venn og følelser oppsto, var det egentlig det siste sparket bak jeg trengte for å bryte ut av forholdet. 

Det tok 2,5 mnd før han flytter ut. Hele prosessen var selvfølgelig tøff, for uansett hva som har skjedd mellom oss tidligere, så er man glad i hverandre og bryr seg om hverandre etter så mange år sammen. Det faktum at vi har barn sammen, gjør jo at vi må forholde oss til hverandre i årevis. Jeg vil likevel si at dette var en rolig periode hvor vi levde tilnærmet som før. Det fungerte greit. 

Det tyngste var nok å holde skjult at jeg hadde noen andre. Jeg bor ute på bygda hvor alle kjenner alle, så han kunne ikke bare komme hit. Jeg måtte også fokusere på å sikre samarbeidet mellom meg og eksen først og fremst. I tillegg er det et avstandsforhold. Legg til at jeg var presset inn i en lederjobb med altfor mye ansvar i denne perioden. De neste 4-5 mnd. var kjempe tøffe! 

Heldigvis begynte eksen å rote med en annen dame i denne perioden, noe som gjorde det lett for meg å kunne si at jeg også hadde møtt noen. Eksen tok det fint og vi har klart å fortsette det gode samarbeidet. Om noen få uker er jeg samboer med nye kjæresten. 

Dette har vært tøft.. 

Anonymkode: d8af7...c31

Vil bare skryte av deg som har hatt dette fokuset på samarbeid om felles barn og at man faktisk bryr seg om barnets far selv om man går ifra hverandre😊 Skulle ønske alle tenkte sånn😃

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Tusen takk for svar. Jeg tror grunnen til noe av stresset er at jeg begynner å bli usikker på om gresset er så mye grønnere på den andre siden. Jeg har det ikke direkte dårlig med nåværende samboer, men det er utfordringer jeg har forsøkt å ta opp over lang tid som nok aldri vil bli bedre. Samtidig ser jeg nok negative sider hos «han nye» nå som vi står i en så stressende situasjon. Han har ikke hatt det bra i sitt nåværende forhold og hadde kommet til å gå uansett. For min del er det nok mer den nye som er årsaken til bruddet. Er veldig usikker på om jeg ville gått uavhengig av han andre.
Jeg tror en viktig grunn til stresset også er at jeg er 32 år og ønsker meg barn (har ingen fra før). Nåværende samboer er ikke veldig engasjert når det gjelder dette, men har vel mer «akseptert» at det evt. er neste steg i forholdet vårt. Han nye ønsker seg også barn. Takk igjen til dere som har svart meg uten å dømme. Jeg har ingen å snakke med dette om og det føles fint å få noen tanker ned på papiret. 

Anonymkode: 59961...255

Fikk baby med samboeren min, som egentlig ikke ville ha barn, men han ønsket det siden jeg ville ha barn, nå et barnet mitt 1,5 år og han har nesten ikke vært tilstede. Forholdet ble elendig etter barn. 
valgte for ikke så lenge siden å ta en pause fra han. Satt alene i ukene da han var på reisejobb og i helgene da han skulle ha tid til sine venner og hobbyer. 
(bodde på hans hjemsted, som var 3,5time fra mitt hjemsted og familie) 

så du bør følge hjerte ditt, om hvem du vil være sammen med. 🥰
 

Anonymkode: e9fae...d0d

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra min partner gjennom flere år til fordel for «den andre». Det er 11 år siden. Vi er nå gift og har et barn sammen. 

«Den andre» og jeg kjente hverandre i tre år før jeg brøt med eksen. Han og jeg så hverandre ukentlig, men vi var ikke spesielt nære. Ikke før det siste året før jeg gikk. Vi snakket masse på meldinger og festet sammen, men det var aldri snakk om noe mer enn vennskap. Helt fram til eksen og jeg flyttet.

Min sosiale krets var fremdeles i byen vi flyttet fra, i tillegg til at jeg jobbet der. Vi snakket mer sammen på meldinger, og jeg overnattet ved et par anledninger. Fremdeles som venner, det skjedde ingen ting. Men vi kjente begge to brått at det var noe mer der. 

Så jeg pakket en bag og satte meg på toget, bort fra eksen og til «den andre». Det tok vel et par måneder fra eksen og jeg flyttet til jeg flyttet fra eksen. Blant mine nærmeste var den nye og jeg et par med en gang, for mer perifere folk brukte vi vel et halvt åra tid før vi «kom ut». Jeg leide en leilighet, men hadde vel kanskje en natt eller to der før jeg sa den opp etter 6 mnd. 

Det har til nå vært mitt livs beste avgjørelse å gå og satse på «den andre». Vi har det på alle måter bedre sammen. 

Anonymkode: fdfa9...d58

[AnonymBruker]

Det kalles "monkey branching":

https://m.youtube.com/watch?v=sT9cb5VfeeE

Anonymkode: a548a...1c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan var tiden fra dere bestemte dere for å gå til dere kunne bli sammen med den nye? Jeg tenker da på selve samlivsbruddet, ventetiden med utflytting og flytte inn i ny bolig, vente med å flytte sammen med den nye til det er «sosialt akseptert» å ha gått videre osv. Ble det vanskeligere enn dere hadde forestilt dere på forhånd? Fortell gjerne dere som har gått igjennom dette. 

Anonymkode: 59961...255

Ikke helt det samme, men jeg og eks hadde av og på perioder hele tiden. En av periodene der vi var av så fant jeg en annen. Eksen forventet nok at vi skulle bli sammen igjen, men jeg er så glad for at jeg lot han seile sin egen sjø. 

Anonymkode: b8b30...415

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Tusen takk for svar. Jeg tror grunnen til noe av stresset er at jeg begynner å bli usikker på om gresset er så mye grønnere på den andre siden. Jeg har det ikke direkte dårlig med nåværende samboer, men det er utfordringer jeg har forsøkt å ta opp over lang tid som nok aldri vil bli bedre. Samtidig ser jeg nok negative sider hos «han nye» nå som vi står i en så stressende situasjon. Han har ikke hatt det bra i sitt nåværende forhold og hadde kommet til å gå uansett. For min del er det nok mer den nye som er årsaken til bruddet. Er veldig usikker på om jeg ville gått uavhengig av han andre.
Jeg tror en viktig grunn til stresset også er at jeg er 32 år og ønsker meg barn (har ingen fra før). Nåværende samboer er ikke veldig engasjert når det gjelder dette, men har vel mer «akseptert» at det evt. er neste steg i forholdet vårt. Han nye ønsker seg også barn. Takk igjen til dere som har svart meg uten å dømme. Jeg har ingen å snakke med dette om og det føles fint å få noen tanker ned på papiret. 

Anonymkode: 59961...255

Men i ditt tilfelle er det jo åpenbart.

Dere har ikke barn sammen, og du er i en veldig viktig tid mtp fertil helse. Det er nå du fortsatt har tid til å få kjæreste og fortsatt kunne få barn med rimelig stor sikkerhet. 

Din nåværende er ikke investert i en fremtid med deg, i en utrolig viktig tid.

Den andre og du har følelser for hverandre, og ønsker barn begge to.

Det sier seg jo litt selv dette er kontra situasjonen «gift med barn på hver side». 
 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det. Bruddet var grusomt. Ikke å gå fra ham,selv om det både var tvil og sorg for at noe som var så bra i begynnelsen var nå over,men barnas sorg og alt det praktiske. At du ikke har barn gjør papirmølla mindre, men det ER så mye å forholde seg til når man eier noe sammen. Vi lå helt lavt. Forholdet var ferdig før vi fikk følelser,og viste oss ikke sammen før alt praktisk var i havn. Men nå er alt så utroligmye bedre. Jeg tok riktig valg, min nye også, det er lykke, jeg er sett, ingen drama og vi passer så mye bedre sammen. X har også møtt en dame som er mye bedre match enn meg. Vi har det bra alle fire. 

Anonymkode: 9ca47...156

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det kalles "monkey branching":

https://m.youtube.com/watch?v=sT9cb5VfeeE

Anonymkode: a548a...1c4

Nei.

Anonymkode: a4f06...b98

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Fikk baby med samboeren min, som egentlig ikke ville ha barn, men han ønsket det siden jeg ville ha barn, nå et barnet mitt 1,5 år og han har nesten ikke vært tilstede. Forholdet ble elendig etter barn. 
valgte for ikke så lenge siden å ta en pause fra han. Satt alene i ukene da han var på reisejobb og i helgene da han skulle ha tid til sine venner og hobbyer. 
(bodde på hans hjemsted, som var 3,5time fra mitt hjemsted og familie) 

så du bør følge hjerte ditt, om hvem du vil være sammen med. 🥰
 

Anonymkode: e9fae...d0d

Jeg tror egentlig at nåværende samboer ville blitt en god far, men han har liten tro på seg selv og derfor er alt som er nytt skummelt og han bekymrer seg mye. Men det at han ikke kommuniserer med meg og ikke tar del i diskusjonen og beslutningen om en så viktig avgjørelse i livet vårt er nok det som sårer mest akkurat nå.

Jeg tenker selv også på at jeg må følge hjertet, men så kommer hjernen å sier at gresset kanskje ikke er grønnere når den nye forelskelsen legger seg 🙈 Jeg har kjent den nye i flere år, men det er jo selvfølgelig ikke noen garanti for at hverdagene vil fungere bra. Det er litt rart egentlig fordi det er ikke helt meg å være så redd og forsiktig, jeg pleier å gå etter det jeg vil i livet, men akkurat dette føles som en enorm livsbeslutning. Jeg skal tenke litt ekstra igjennom det du sa om å følge hjertet 🥰 Takk for at du deler. 

Anonymkode: 59961...255

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg gikk fra min partner gjennom flere år til fordel for «den andre». Det er 11 år siden. Vi er nå gift og har et barn sammen. 

«Den andre» og jeg kjente hverandre i tre år før jeg brøt med eksen. Han og jeg så hverandre ukentlig, men vi var ikke spesielt nære. Ikke før det siste året før jeg gikk. Vi snakket masse på meldinger og festet sammen, men det var aldri snakk om noe mer enn vennskap. Helt fram til eksen og jeg flyttet.

Min sosiale krets var fremdeles i byen vi flyttet fra, i tillegg til at jeg jobbet der. Vi snakket mer sammen på meldinger, og jeg overnattet ved et par anledninger. Fremdeles som venner, det skjedde ingen ting. Men vi kjente begge to brått at det var noe mer der. 

Så jeg pakket en bag og satte meg på toget, bort fra eksen og til «den andre». Det tok vel et par måneder fra eksen og jeg flyttet til jeg flyttet fra eksen. Blant mine nærmeste var den nye og jeg et par med en gang, for mer perifere folk brukte vi vel et halvt åra tid før vi «kom ut». Jeg leide en leilighet, men hadde vel kanskje en natt eller to der før jeg sa den opp etter 6 mnd. 

Det har til nå vært mitt livs beste avgjørelse å gå og satse på «den andre». Vi har det på alle måter bedre sammen. 

Anonymkode: fdfa9...d58

Takk for at du deler. Veldig fint å høre at det har ordnet seg for dere. Hvordan var det når den første forelskelsen la seg litt og hverdagen kom? Tenker du noen gang «hva hvis» du hadde blitt hos exen?

Anonymkode: 59961...255

[AnonymBruker]

12 hours ago, DundreMilfin said:

Men i ditt tilfelle er det jo åpenbart.

Dere har ikke barn sammen, og du er i en veldig viktig tid mtp fertil helse. Det er nå du fortsatt har tid til å få kjæreste og fortsatt kunne få barn med rimelig stor sikkerhet. 

Din nåværende er ikke investert i en fremtid med deg, i en utrolig viktig tid.

Den andre og du har følelser for hverandre, og ønsker barn begge to.

Det sier seg jo litt selv dette er kontra situasjonen «gift med barn på hver side». 
 

 

 

Takk for svar. Jeg er helt enig i det du skriver og det hjelper å høre det fra andre også. En stor del av meg tenker at jeg må sette meg selv og ønsket om barn foran frykten for at det nye ikke vil fungere eller frykten for å bli alene. Hvis jeg blir vil jeg for alltid tenke «hva hvis». 

Anonymkode: 59961...255

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg gjorde det. Bruddet var grusomt. Ikke å gå fra ham,selv om det både var tvil og sorg for at noe som var så bra i begynnelsen var nå over,men barnas sorg og alt det praktiske. At du ikke har barn gjør papirmølla mindre, men det ER så mye å forholde seg til når man eier noe sammen. Vi lå helt lavt. Forholdet var ferdig før vi fikk følelser,og viste oss ikke sammen før alt praktisk var i havn. Men nå er alt så utroligmye bedre. Jeg tok riktig valg, min nye også, det er lykke, jeg er sett, ingen drama og vi passer så mye bedre sammen. X har også møtt en dame som er mye bedre match enn meg. Vi har det bra alle fire. 

Anonymkode: 9ca47...156

Så fint å høre at det ordnet seg for dere. Det praktiske tenker jeg egentlig ikke noe særlig på da vi ikke har barn sammen for det gjør det jo mye lettere. Vi eier bolig sammen, men jeg har mer enn god nok råd til å kjøpe han ut og han vil nok uansett flytte litt nærmere sitt hjemsted så jeg tror ikke at dette heller blir noe stort problem. Men det er klart at det blir litt vanskelig å skulle ordne opp i alt dette praktiske med en part som blir forlatt og sikkert er både lei seg og kanskje bitter. 

Anonymkode: 59961...255