Gruer meg så forferdelig til babytiden…

[AnonymBruker]

Har ett barn fra før og permisjonstiden var forferdelig. Hatet alt ved den. Hatet mammatilværelsen som pesten frem til ungen passerte året. Han er fire nå og nå elsker jeg familielivet, men ser virkelig mørkt på en ny babytid. 

Første barn sov veldig lite både dag og natt, var klistremerke og jeg hadde ikke 5 minutter med kroppen for meg selv. Virkelig ikke. Ungen var med på do, var med i dusjen og hang på meg hele tiden (sov også kun på meg). Jeg var alene med denne babyen, og hadde absolutt nada avlastning fra noen som helst. Eneste jeg husker er nattevåk, senebetennelser og hyling. 

Denne ungen her er jeg jo ikke alene med, men far jobber 12-timers dager i et yrke som krever at han er opplagt (sikkerhetsårsaker). Jeg kommer ergo til å være omtrent alene denne gangen også. Ja, han har jo fri i helgene - men helgepappa funker jo ikke for en nyfødt. De blir jo ikke trygge på samme måte. Jeg ser så sinnsykt svart på det. Har en (fortsatt) rimelig klengete 4-åring i tillegg denne gangen også! Jeg ønsket meg ikke flere barn i utgangspunktet, men gav etter for samboers brennende ønske. 

Nå sitter jeg er, gravid, angrer som en hund og gruer meg til det neste 1,5 året 😩 Gråter hver eneste kveld fordi jeg gruer meg sånn. Barnefar forstår ikke og bare driver å poengterer at jeg ikke er alene denne gangen. Men det hjelper da ikke det, når jeg blir alene med begge ungene fra de står opp og til etter de er lagt! Ikke kan han bistå nevneverdig om nettene heller. Da står vi igjen med helgene da, og å kun se pappa i helgene funker jo ikke for en baby. Da blir det enda en da, som skal klenge på meg 24/7. i tillegg til 4-åringen som krever masse nærhet. Aner ikke hvordan jeg skal få fulgt opp 4-åringen med den søvnmangelen som følger med en baby… Kjenner jeg føler meg utslettet som menneske allerede… Aner ikke hvorfor jeg gjorde dette her. Hva skal jeg gjøre? Ønsker meg innerst inne en abort, men det er jo for seint😢

Anonymkode: 7c680...d23

[Sofakona]

Huff...for det første burde du ikke blitt gravid engang til bare pga din samboer. Dessverre må du stå for dine valg 

Men du må be mannen din eventuelt sykemeldt seg når barnet blir født om du trenger det. Det er jo han som ville ha en til...som jeg ikke skjønner når han ikke har tid med barna 

Men husk at dette barnet kan være anderledes...om du begynner å grue deg nå så sliter du allerede nå. Vent først og se hvordan denne babyen vil bli, du må ikke sammenligne denne babyen med din andre baby...ofte sier man at nr 2 blir motsatt av nr 1..det stemte her 

Prøv å slappe av nå og se hvordan denne babyen blir, om du får det like jøvlig så må du komme deg til psykolog og mannen din må sykemeldt seg for å ta vare på deg og barnet.

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (1 minutt siden):

Huff...for det første burde du ikke blitt gravid engang til bare pga din samboer. Dessverre må du stå for dine valg 

Men du må be mannen din eventuelt sykemeldt seg når barnet blir født om du trenger det. Det er jo han som ville ha en til...som jeg ikke skjønner når han ikke har tid med barna 

Men husk at dette barnet kan være anderledes...om du begynner å grue deg nå så sliter du allerede nå. Vent først og se hvordan denne babyen vil bli, du må ikke sammenligne denne babyen med din andre baby...ofte sier man at nr 2 blir motsatt av nr 1..det stemte her 

Prøv å slappe av nå og se hvordan denne babyen blir, om du får det like jøvlig så må du komme deg til psykolog og mannen din må sykemeldt seg for å ta vare på deg og barnet.

Enig. Det kan hende denne babyen blir en som sover godt og for seg selv. Men hvis det blir likens så må far trø til. Og det må du varsku om, at det kan bli aktuelt at du trenger han hjemme en periode.

Regner med at dere ikke har så mange andre å spille på, siden du ikke nevner det.

Anonymkode: 376d7...198

[AnonymBruker]

Bare for å si det, jeg kjenner meg veldig igjen i bekymringene. Jeg syntes det var krevende med førstemann. Min mann jobber offshore slik at jeg vil periodevis bli alene med et barn og en baby. Derfor ønsker jeg å vente med nr.2, for jeg ser for meg tilsvarende slit som du gjør.

Anonymkode: 376d7...198

[AnonymBruker]

Dette kan gå bra, er ikke sikkert det blir den samme opplevelsen. Men det hjelper jo ikke at du sitter å gråter. Det er ikke ment stygt på noen måte å si det.

Jeg tenker du etterhvert kan få trillehjelp med baby, noen dager i uken. 

Om dette er første barnet til barnefar så kan jeg forstå han ikke helt skjønner det. Men han sier du er ikke alene så ha fokus på det og ikke alt som kan gå galt.

At du nok kan bli sliten vil du jo bli, men ikke bare fokuser på at dette blir helt ille.

Anonymkode: c872e...efb

[spegel]

Når han jobber 12t vakter har han også friperioder (ellers bryter arbeidsgiver loven) og kan jo være 100% tilstede for deg og baby da?

Ellers tror jeg uansett du vil få det bedre denne gangen. Alle babyer er ikke som din første. I tillegg er du jo rutinert nå. Du har gjort dette før, og det kommer til å gå bra! ❤️

Endret 7. juni 2022 av spegel
Teit skriveleif

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (14 minutter siden):

Huff...for det første burde du ikke blitt gravid engang til bare pga din samboer. Dessverre må du stå for dine valg 

Men du må be mannen din eventuelt sykemeldt seg når barnet blir født om du trenger det. Det er jo han som ville ha en til...som jeg ikke skjønner når han ikke har tid med barna 

Men husk at dette barnet kan være anderledes...om du begynner å grue deg nå så sliter du allerede nå. Vent først og se hvordan denne babyen vil bli, du må ikke sammenligne denne babyen med din andre baby...ofte sier man at nr 2 blir motsatt av nr 1..det stemte her 

Prøv å slappe av nå og se hvordan denne babyen blir, om du får det like jøvlig så må du komme deg til psykolog og mannen din må sykemeldt seg for å ta vare på deg og barnet.

Be han "sykemelde seg"? Hvorfor bruker folk det ordet om mennesker som ikke en gang er syk? Snakk om å utnytte systemet.

Anonymkode: c46dc...6ef

[AnonymBruker]

Det er vel ikke uvanlig å være hjemme med mor og barn de første par ukene? Jeg vet ikke om han kan bruke deler av pappapermen, eller om han bør bruke feriedager eller ta ulønnet permisjon, men det finnes vanligvis løsninger. Hvis man sparer opp så har man normalt råd til noen uker ulønnet perm for å støtte mor.

Anonymkode: 69e3f...995

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Be han "sykemelde seg"? Hvorfor bruker folk det ordet om mennesker som ikke en gang er syk? Snakk om å utnytte systemet.

Anonymkode: c46dc...6ef

Du kan det om den andre personen ikke klarer å ta vare på seg selv eller barnet. Det er ikke utnytte av systemet. Der er for å hjelpe mor

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (1 minutt siden):

Du kan det om den andre personen ikke klarer å ta vare på seg selv eller barnet. Det er ikke utnytte av systemet. Der er for å hjelpe mor

Sykemelde seg for hva? En frisk person får ikke sykemelding for å hjelpe partneren sin? Det har jeg aldri hørt om.

Vet du hva en sykemelding er?

Anonymkode: c46dc...6ef

[AnonymBruker]

Det er rart med dette med å grue seg, for det blir sjelden slik en gruet seg til at det skulle bli. 

Jeg syntes både graviditeten og babytiden med første var ekstremt slitsom, og var veldig bekymret for dette med nr 2. 
I graviditeten var det mest bekymringer som plaget meg. Det meste annet klarte jeg å håndtere mye bedre enn med første. 

Og babytiden var en drøm... Jeg hadde et helt annet nettverk, og en helt annen unge, enn det jeg hadde første gang. 
Istedenfor å være "innelåst" med frimerkebaby, så hadde jeg en som bare hang med, og som jeg kunne dra med både hit og dit. 
Sov godt om natten og godt om dagen, og alt var egentlig bare kos. 
Gikk lange trilleturer med andre som var i permisjon. Hentet tidlig i barnehagen, og laget mat med eldste på kjøkkenbenken og yngste i vippestol. 

Det viste seg altså at det ikke var noe som helst å bekymre seg for.

Jeg forstår hvorfor du er bekymret, altså. 
Men husk at det er flere faktorer som ikke var der sist: 
1. Du har en far som ønsker å stille opp det han kan. Da har du muligheten til å si " nå tar jeg med meg eldste og går en tur" når han har fri, og så får du en pause fra baby. Det hadde du nok ikke sist. 

2. Du kan mye mer om babyer enn sist. Du er tryggere i håndteringen av baby, og det merkes, også av babyen. Dermed vil det være mye du brukte mye tid på sist, som nå går som en drøm. 

3. Denne babyen er en annen baby enn sist. 

Og så et tips: 
Skaff deg en bæresele/sjal/bæredings til baby. Som kan brukes fra start. Da har du et sted å "legge babyen" hvis du plutselig må bruke begge hender på å håndtere 4-åringen. Babyen får også masse nærhet, og vil antagelig være roligere. 

Og om du har mulighet, så kan en "hengekøye" med gyngefunksjon være hjelpsomt. Da må du ikke bruke så mye krefter på å bysse baby.

Anonymkode: b654a...03e

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Sykemelde seg for hva? En frisk person får ikke sykemelding for å hjelpe partneren sin? Det har jeg aldri hørt om.

Vet du hva en sykemelding er?

Anonymkode: c46dc...6ef

Ja

Rett til permisjon ved "syk samboer" eller "syk mor"?

De fleste er kjent med at en arbeidstaker har krav på permisjon fra jobb ved  "sykt barn". Ikke like mange vet at det samme kan gjelde ved sykdom hos for eksempel en samboer eller en mor.

 

ha omsorg for syke familiemedlemmer/pårørende gir ikke rett til sykepenger.

 

Det finnes alternative ordninger med og uten økonomisk kompensasjon:

 

Pleiepenger, omsorgspenger eller opplæringspenger fra folketrygden

Omsorgslønn fra kommunen

Velferdspermisjon fra arbeidsgiver

Se oversikt: Alternativer til sykmelding

Selv om omsorg for familiemedlemmer/nære pårørende ikke i seg selv gir rett til sykepenger, kan friske pårørendes situasjonen oppleves så tyngende at det fører til sykdom, med behov for en sykmelding i en periode. Behandler må da vurdere om sykdomsvilkåret er oppfylt.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Dette kan gå bra, er ikke sikkert det blir den samme opplevelsen. Men det hjelper jo ikke at du sitter å gråter. Det er ikke ment stygt på noen måte å si det.

Jeg tenker du etterhvert kan få trillehjelp med baby, noen dager i uken. 

Om dette er første barnet til barnefar så kan jeg forstå han ikke helt skjønner det. Men han sier du er ikke alene så ha fokus på det og ikke alt som kan gå galt.

At du nok kan bli sliten vil du jo bli, men ikke bare fokuser på at dette blir helt ille.

Anonymkode: c872e...efb

Ja jeg vet jo det, men pga jobben hans vil jeg jo i praksis være alene store deler av tiden - er vel kanskje derfor jeg ser så svart på det… Han sier «du er ikke alene», og jeg tenker «pøh, det er jeg så det» 😅 Jeg vet ikke. Jeg angrer bare på hele greia 😩 

spegel skrev (28 minutter siden):

Når han jobber 12t vakter har han også friperioder (ellers bryter arbeidsgiver loven) og kan jo være 100% tilstede for deg og baby da?

Ellers tror jeg uansett du vil få det bedre denne gangen. Alle babyer er ikke som din første. I tillegg er du jo ruinert nå. Du har gjort dette før, og det kommer til å gå bra! ❤️

Nei han er selvstendig næringsdrivende 😛 Så han har bare helgefri. Omsorgsperm etter fødsel og evt sykemelding som foreslås her utgår derfor, jeg er heldig om han har mulighet til å være en dag på barsel liksom🤷🏽‍♀️ 
 

Ja jeg har jo gjort det før, men jeg følte jo aldri jeg mestret det. Derfor jeg har vondt for å tro at det blir bedre. Jeg kom meg aldri ovenpå, det handlet bare om å overleve til det gikk over - noe som tok 1-1,5 år før jeg følte det ble overkommelig… Jeg vet jeg er negativ, men jeg har ikke ett eneste positivt minne fra forrige permisjon, så i mitt hode er det liksom absolutt ingenting å glede seg til her  

Anonymkode: 7c680...d23

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (16 minutter siden):

Ja

Rett til permisjon ved "syk samboer" eller "syk mor"?

De fleste er kjent med at en arbeidstaker har krav på permisjon fra jobb ved  "sykt barn". Ikke like mange vet at det samme kan gjelde ved sykdom hos for eksempel en samboer eller en mor.

 

ha omsorg for syke familiemedlemmer/pårørende gir ikke rett til sykepenger.

 

Det finnes alternative ordninger med og uten økonomisk kompensasjon:

 

Pleiepenger, omsorgspenger eller opplæringspenger fra folketrygden

Omsorgslønn fra kommunen

Velferdspermisjon fra arbeidsgiver

Se oversikt: Alternativer til sykmelding

Selv om omsorg for familiemedlemmer/nære pårørende ikke i seg selv gir rett til sykepenger, kan friske pårørendes situasjonen oppleves så tyngende at det fører til sykdom, med behov for en sykmelding i en periode. Behandler må da vurdere om sykdomsvilkåret er oppfylt.

Ja, men nå snakker du om at en frisk person skal spørre om sykemelding. Ikke om alt det andre du nevner over her.

Anonymkode: c46dc...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Sykemelde seg for hva? En frisk person får ikke sykemelding for å hjelpe partneren sin? Det har jeg aldri hørt om.

Vet du hva en sykemelding er?

Anonymkode: c46dc...6ef

Det er mor som skal sykemeldes fra sin permisjon og far som overtar permisjon. Men i praksis hender det ofte at far sykemeldes i stedet.

Anonymkode: 376d7...198

[AnonymBruker]

Kjente på det samme, for min første var som din. Men denne versjonen elsker å sove for seg selv både natt og dag, pg roer seg faktisk bedre da enn i bæretøy og på fanget! Hurra! Det er en annen tilværelse! Så det er lov til å håpe på at det blir bedre denne gangen! 

Anonymkode: 56a6f...34b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Har ett barn fra før og permisjonstiden var forferdelig. Hatet alt ved den. Hatet mammatilværelsen som pesten frem til ungen passerte året. Han er fire nå og nå elsker jeg familielivet, men ser virkelig mørkt på en ny babytid. 

Første barn sov veldig lite både dag og natt, var klistremerke og jeg hadde ikke 5 minutter med kroppen for meg selv. Virkelig ikke. Ungen var med på do, var med i dusjen og hang på meg hele tiden (sov også kun på meg). Jeg var alene med denne babyen, og hadde absolutt nada avlastning fra noen som helst. Eneste jeg husker er nattevåk, senebetennelser og hyling. 

Denne ungen her er jeg jo ikke alene med, men far jobber 12-timers dager i et yrke som krever at han er opplagt (sikkerhetsårsaker). Jeg kommer ergo til å være omtrent alene denne gangen også. Ja, han har jo fri i helgene - men helgepappa funker jo ikke for en nyfødt. De blir jo ikke trygge på samme måte. Jeg ser så sinnsykt svart på det. Har en (fortsatt) rimelig klengete 4-åring i tillegg denne gangen også! Jeg ønsket meg ikke flere barn i utgangspunktet, men gav etter for samboers brennende ønske. 

Nå sitter jeg er, gravid, angrer som en hund og gruer meg til det neste 1,5 året 😩 Gråter hver eneste kveld fordi jeg gruer meg sånn. Barnefar forstår ikke og bare driver å poengterer at jeg ikke er alene denne gangen. Men det hjelper da ikke det, når jeg blir alene med begge ungene fra de står opp og til etter de er lagt! Ikke kan han bistå nevneverdig om nettene heller. Da står vi igjen med helgene da, og å kun se pappa i helgene funker jo ikke for en baby. Da blir det enda en da, som skal klenge på meg 24/7. i tillegg til 4-åringen som krever masse nærhet. Aner ikke hvordan jeg skal få fulgt opp 4-åringen med den søvnmangelen som følger med en baby… Kjenner jeg føler meg utslettet som menneske allerede… Aner ikke hvorfor jeg gjorde dette her. Hva skal jeg gjøre? Ønsker meg innerst inne en abort, men det er jo for seint😢

Anonymkode: 7c680...d23

Er ikke 4åringen i barnehagen?... Det er jo aldeles ikke sikkert neste barn blir likt første. Kanskje du får en skikkelig sovebaby som i tillegg godtar å ligge å pludre på et teppe mens du dusjer og gjør andre ting

Anonymkode: c1bce...769

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (50 minutter siden):

Huff...for det første burde du ikke blitt gravid engang til bare pga din samboer. Dessverre må du stå for dine valg 

Men du må be mannen din eventuelt sykemeldt seg når barnet blir født om du trenger det. Det er jo han som ville ha en til...som jeg ikke skjønner når han ikke har tid med barna 

Men husk at dette barnet kan være anderledes...om du begynner å grue deg nå så sliter du allerede nå. Vent først og se hvordan denne babyen vil bli, du må ikke sammenligne denne babyen med din andre baby...ofte sier man at nr 2 blir motsatt av nr 1..det stemte her 

Prøv å slappe av nå og se hvordan denne babyen blir, om du får det like jøvlig så må du komme deg til psykolog og mannen din må sykemeldt seg for å ta vare på deg og barnet.

Mannen får ikke sykmelding fordi kona er sliten. 🙄🤦‍♀️

Sofakona skrev (32 minutter siden):

Du kan det om den andre personen ikke klarer å ta vare på seg selv eller barnet. Det er ikke utnytte av systemet. Der er for å hjelpe mor

Nei. Da er det i så fall mor som må sykmeldes fra permisjonen (skal en del til, da behandlende lege må skrive en legeerklæring på at mor er ute av stand til å ivareta babyen) slik at far kan overta foreldrepermisjonen.

Sofakona skrev (27 minutter siden):

Ja

Rett til permisjon ved "syk samboer" eller "syk mor"?

De fleste er kjent med at en arbeidstaker har krav på permisjon fra jobb ved  "sykt barn". Ikke like mange vet at det samme kan gjelde ved sykdom hos for eksempel en samboer eller en mor.

 

ha omsorg for syke familiemedlemmer/pårørende gir ikke rett til sykepenger.

 

Det finnes alternative ordninger med og uten økonomisk kompensasjon:

 

Pleiepenger, omsorgspenger eller opplæringspenger fra folketrygden

Omsorgslønn fra kommunen

Velferdspermisjon fra arbeidsgiver

Se oversikt: Alternativer til sykmelding

Selv om omsorg for familiemedlemmer/nære pårørende ikke i seg selv gir rett til sykepenger, kan friske pårørendes situasjonen oppleves så tyngende at det fører til sykdom, med behov for en sykmelding i en periode. Behandler må da vurdere om sykdomsvilkåret er oppfylt.

For det første så har man ikke lovfestet krav på velferdspermisjon med lønn ved sykdom som ikke gjelder en selv eller barna. Velferdspermisjon ved syk samboer/foreldre reguleres av tariffavtale, og det er uansett ikke mange dagene det er snakk om at man kan få innvilget. 

Pleiepenger eller omsorgspenger får man ikke innvilget på bakgrunn av sliten partner, og opplæringspenger er noe helt annet (du bør lese deg opp) 

Dersom mannen skal sykmeldes på bakgrunn av dette må han selv være syk, ergo vil det da stå en typisk psykisk diagnose på sykmeldingen for å ha rett til sykepenger. 

Anonymkode: b7d05...8df

[Alauda]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Har ett barn fra før og permisjonstiden var forferdelig. Hatet alt ved den. Hatet mammatilværelsen som pesten frem til ungen passerte året. Han er fire nå og nå elsker jeg familielivet, men ser virkelig mørkt på en ny babytid. 

Første barn sov veldig lite både dag og natt, var klistremerke og jeg hadde ikke 5 minutter med kroppen for meg selv. Virkelig ikke. Ungen var med på do, var med i dusjen og hang på meg hele tiden (sov også kun på meg). Jeg var alene med denne babyen, og hadde absolutt nada avlastning fra noen som helst. Eneste jeg husker er nattevåk, senebetennelser og hyling. 

Denne ungen her er jeg jo ikke alene med, men far jobber 12-timers dager i et yrke som krever at han er opplagt (sikkerhetsårsaker). Jeg kommer ergo til å være omtrent alene denne gangen også. Ja, han har jo fri i helgene - men helgepappa funker jo ikke for en nyfødt. De blir jo ikke trygge på samme måte. Jeg ser så sinnsykt svart på det. Har en (fortsatt) rimelig klengete 4-åring i tillegg denne gangen også! Jeg ønsket meg ikke flere barn i utgangspunktet, men gav etter for samboers brennende ønske. 

Nå sitter jeg er, gravid, angrer som en hund og gruer meg til det neste 1,5 året 😩 Gråter hver eneste kveld fordi jeg gruer meg sånn. Barnefar forstår ikke og bare driver å poengterer at jeg ikke er alene denne gangen. Men det hjelper da ikke det, når jeg blir alene med begge ungene fra de står opp og til etter de er lagt! Ikke kan han bistå nevneverdig om nettene heller. Da står vi igjen med helgene da, og å kun se pappa i helgene funker jo ikke for en baby. Da blir det enda en da, som skal klenge på meg 24/7. i tillegg til 4-åringen som krever masse nærhet. Aner ikke hvordan jeg skal få fulgt opp 4-åringen med den søvnmangelen som følger med en baby… Kjenner jeg føler meg utslettet som menneske allerede… Aner ikke hvorfor jeg gjorde dette her. Hva skal jeg gjøre? Ønsker meg innerst inne en abort, men det er jo for seint😢

Anonymkode: 7c680...d23

Det er jo noe HELT annet å være to om ansvaret, selv om far muligens ikke kan bidra på natten.

 

Det er ingen grunn til å ta sorgene på forskudd, kan hende blir baby nr. 2 helt annerledes enn nr. 1.

Uansett bør du forsøke å få på plass gode vaner og rutiner relativt tidlig og unngå f.eks. at baby må ligge på deg for å sovne. Det kan være tøft, men absolutt best for begge/alle tre/fire at du også får hvile.

Endret 7. juni 2022 av Alauda

[AnonymBruker]

Så trist at du går rundt med denne følelsen! Prøv å tenke litt positivt - kanskje denne babyen blir annerledes? Kanskje du sover bedre? Kanskje du kan lære av evt. feil du gjorde med barn nr 1 for at ting skal fungere bedre med barn nr 2? 

 

Jeg har selv blitt mamma nylig og jeg har prøvd å unngå å samsove, å ha babyen med meg 24/7 når hun ikke gråter (fordi det er viktig hun lærer å være litt alene). Nå vet ikke jeg hva du har gjort med baby nr 1, men bare en tips  

Jeg tenker at man må sette grenser for barn som skal være så klengete hele tiden - man MÅ ha egentid hvis ikke blir man helt gal! 

Anonymkode: 7db24...6c9