Holde ut til ferien eller ta kontakt med helsesøster snarest?

[AnonymBruker]

De siste 2 måneder har jenten vår blitt annerledes ved levering i barnehagen. I begynnelsen var det bare litt grining ved avlevering, nå er det så ille at vi får ikke i henne frokost på morgenen. Ta på klær er blitt en kamp, og kjøring til barnehagen er blitt vanskelig. Hver morgen når vi står opp begynner omtrent slik: «mamma, jeg vil ikke gå i barnehagen, jeg vil være hjemme». I begynnelsen så forklarte vi henne at dessverre så er det slik at mamma og pappa må på jobb og du kan ikke være hjemme alene (hun er snart 6 år), men hver dag er det samme greiene. Og hun får samme svaret. Hun er lei seg og alt blir til en kamp. Frokost, påkledning osv. 

Vi har snakket mye med henne om dette. Prøvde å spørre og grave, hva er det som gjør at hun vil absolutt være hjemme? Er det noe som har skjedd/skjer i barnehagen som hun ikke liker, føler seg usikker osv. Hun sier hun stoler ikke på de voksne i barnehagen. Bare noen. Hun sier voksne er så strenge og det synes ikke hun er noe gøy. Barna kan være litt for tøffe mot henne men likevel leker hun mye med de. 
Vi har tatt det opp i barnehagen også. De merker ingenting galt på henne i barnehagen. Hun er som før, aktiv og livsglad. Men én dag har hun sagt til en voksen at hun vil hjem. Men det gikk fort over og var ingen problem resten av dagen. Hun har også vært plaget med uggen følelse i magen i det siste. Har vært til lege, men fant ikke noe galt. Så ble anbefalt å drikke Biola og ta Movicol. Det gjør vi, men det blir ikke bedre. I helgene når vi har fri så kan hun klage på uggen følelse i magen, men det forsvinner fort når vi begynner å snakke om noe annet, da glemmer hun det. Så så ille kan det ikke være da? 🤷🏼‍♀️ Hun er ellers glad og fornøyd dagen lang og full av energi. Og hver gang etter barnehagen så spør vi hvordan det gikk og hun er strålende fornøyd med dagen! Også spør vi de ansatte, om hvordan det har gått og de svarer hver gang at det har gått kjempefint! Så hva gjør vi? Det er fremdeles noen uker igjen av barnehageåret, hun gleder seg heldigvis til å begynne på skolen, så vi prøver å smøre oss med tålmodighet og håpe på at det går seg til. Men hva annet kan vi gjøre? Det er jo ikke bra for noen av oss å ha det slik noe særlig lenger.

Anonymkode: 042a6...e4e

[AnonymBruker]

Noen kommuner har et lavterskelteam for psykisk helse til barn og unge du kan kontakte direkte. Du kan google dette. Hvis ikke kan du kontakte helsestasjonen og spørre om de kan sette deg i kontakt med et slikt team. Det kan høres ut som barnet ditt har alvorlig separasjonsangst ut i fra at angsten påvirker måltid og at hun har magesmerter på helg o.l.

https://www.utdanningsnytt.no/fagartikkel/dette-bor-du-vite-om-separasjonsangstlidelse/111636

I lys av transaksjonsperspektivet har engstelige barn ekstra behov for tilpasninger og gode omgivelser. Resultatet fra undersøkelsen viser at barnehageansatte tilpasser dagen for barn som er engstelige ved å dele inn i smågrupper. Fokus på tilrettelegging for smågrupper og forutsigbare rutiner viser at barnehageansatte har kunnskap om risikofaktoren stress. Store barnegrupper med mye støy og lite struktur kan, ifølge Kvello (2010), føre til at barn blir stresset.

Hvis vi bagatelliserer barns engstelse kan barnet velge å skjule engstelsen. Det vil føre til at angsten blir vedlikeholdt (Flaten, 2013). Separasjonsangst signaliserer at barnet har trygg tilknytning til sine omsorgspersoner (APA, 2013), men trolig er denne kunnskapen en av årsakene til at det er vanskelig å skille separasjonsangst fra mer alvorlige former. Funnene fra studien viser at barnehageansatte har en generell forståelse av angst, men de mangler kunnskap om skillet mellom normal angst og mer alvorlige former. Et nyttig tips for å klare å skille normal angst med alvorlig angst er å spørre seg om engstelsen påvirker hvordan barnet fungerer i hverdagen. Gjør angsten det, er den alvorlig og barnet trenger hjelp. (Rapee et al., 2016).

Anonymkode: 91599...9eb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

De siste 2 måneder har jenten vår blitt annerledes ved levering i barnehagen. I begynnelsen var det bare litt grining ved avlevering, nå er det så ille at vi får ikke i henne frokost på morgenen. Ta på klær er blitt en kamp, og kjøring til barnehagen er blitt vanskelig. Hver morgen når vi står opp begynner omtrent slik: «mamma, jeg vil ikke gå i barnehagen, jeg vil være hjemme». I begynnelsen så forklarte vi henne at dessverre så er det slik at mamma og pappa må på jobb og du kan ikke være hjemme alene (hun er snart 6 år), men hver dag er det samme greiene. Og hun får samme svaret. Hun er lei seg og alt blir til en kamp. Frokost, påkledning osv. 

Vi har snakket mye med henne om dette. Prøvde å spørre og grave, hva er det som gjør at hun vil absolutt være hjemme? Er det noe som har skjedd/skjer i barnehagen som hun ikke liker, føler seg usikker osv. Hun sier hun stoler ikke på de voksne i barnehagen. Bare noen. Hun sier voksne er så strenge og det synes ikke hun er noe gøy. Barna kan være litt for tøffe mot henne men likevel leker hun mye med de. 
Vi har tatt det opp i barnehagen også. De merker ingenting galt på henne i barnehagen. Hun er som før, aktiv og livsglad. Men én dag har hun sagt til en voksen at hun vil hjem. Men det gikk fort over og var ingen problem resten av dagen. Hun har også vært plaget med uggen følelse i magen i det siste. Har vært til lege, men fant ikke noe galt. Så ble anbefalt å drikke Biola og ta Movicol. Det gjør vi, men det blir ikke bedre. I helgene når vi har fri så kan hun klage på uggen følelse i magen, men det forsvinner fort når vi begynner å snakke om noe annet, da glemmer hun det. Så så ille kan det ikke være da? 🤷🏼‍♀️ Hun er ellers glad og fornøyd dagen lang og full av energi. Og hver gang etter barnehagen så spør vi hvordan det gikk og hun er strålende fornøyd med dagen! Også spør vi de ansatte, om hvordan det har gått og de svarer hver gang at det har gått kjempefint! Så hva gjør vi? Det er fremdeles noen uker igjen av barnehageåret, hun gleder seg heldigvis til å begynne på skolen, så vi prøver å smøre oss med tålmodighet og håpe på at det går seg til. Men hva annet kan vi gjøre? Det er jo ikke bra for noen av oss å ha det slik noe særlig lenger.

Anonymkode: 042a6...e4e

Kan det være noen gjør noe mot henne som hun ikke vil? I bhg eller andre? Hjemme er hun trygg og lettere å få ut følelsene?

Anonymkode: 0438a...014

[AnonymBruker]

Hun prater legger ofte om til babyspråk hjemme og prater skikkelig tullete. Kan bli sint for alt mulig også. Så jeg forstår ikke helt hva som skjer med datteren vår.

ts

Anonymkode: 042a6...e4e

[AnonymBruker]

Hun er 6-år. Kan være trassperioden i denne alderen. I tillegg er hun snart i en overgangsperiode, og kan være hun mentalt begynner å bli ferdig med bhg.

Barn må også få lov å ha disse periodene, uten at vi gjør dem syke.

Så lenge hun leker i bhg, spiser og sover greit og ikke virker syk, hadde jeg ventet til bhg var ferdig og sett det Ann.

Anonymkode: 3e394...caf

[AnonymBruker]

Snakk med barnehagen igjen, det er ikke vanlig å ha det sånn som du beskriver. Som førskolelærer med en engstelig personlighet ville jeg tatt dere mere på alvor men ikke alle forstår hvor altetende angst kan være. Vær tydelig. Snakk også med helsesøster, lege eller familiekontor.

Anonymkode: b564d...699

[ops2]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Hun prater legger ofte om til babyspråk hjemme og prater skikkelig tullete. Kan bli sint for alt mulig også. Så jeg forstår ikke helt hva som skjer med datteren vår.

ts

Anonymkode: 042a6...e4e

Tegn på seksuelt misbruk kan være: Regresjon mot en mer barnslig oppførsel, humørsvingninger, plutselig frykt for enkelte steder og personer.

Pedofile bruker veldig ofte emosjonell påvirkning for at barnet skal tro det er deres feil, eller redde for at foreldrene skal bli sinte hvis de forteller det hjemme.

Tenk over om noen nye har begynt i barnehagen. Det trenger ikke være for to måneder siden, en misbruker vil ikke begynne før den har fått opparbeidet tillit.

Jeg synes det er litt for mange faresignaler med det du forteller. Du burde snakke med helsesøster, synes jeg. Det kan ikke skade.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Snakk med barnehagen igjen, det er ikke vanlig å ha det sånn som du beskriver. Som førskolelærer med en engstelig personlighet ville jeg tatt dere mere på alvor men ikke alle forstår hvor altetende angst kan være. Vær tydelig. Snakk også med helsesøster, lege eller familiekontor.

Anonymkode: b564d...699

Som andre nevnt over, hun virker ikke syk ellers. Og det kan godt være at det er periode/fase hun går gjennom. Jeg har hatt flere samtaler med barnehage, senest idag har jeg snakket med pedagogen. De vil prøve å hjelpe henne, være ekstra på, så skulle vi se hvordan det gikk videre. Jeg har tenkt tanken på at det kan være angst. Men jeg håper ikke det er det. Ts 
 

Anonymkode: 042a6...e4e

[AnonymBruker]

ops2 skrev (2 minutter siden):

Tegn på seksuelt misbruk kan være: Regresjon mot en mer barnslig oppførsel, humørsvingninger, plutselig frykt for enkelte steder og personer.

Pedofile bruker veldig ofte emosjonell påvirkning for at barnet skal tro det er deres feil, eller redde for at foreldrene skal bli sinte hvis de forteller det hjemme.

Tenk over om noen nye har begynt i barnehagen. Det trenger ikke være for to måneder siden, en misbruker vil ikke begynne før den har fått opparbeidet tillit.

Jeg synes det er litt for mange faresignaler med det du forteller. Du burde snakke med helsesøster, synes jeg. Det kan ikke skade.

Tenkte det samme. 

Hun er 6 år så det er ikke et småbarn med seperasjonsangst eller tilvenningsproblemer. Mageplager er veldig ofte angst og hun gruer seg mye virker det som, og klarer ikke håndtere følelsene. 

Anonymkode: 2bbaa...281

[AnonymBruker]

Ta henne ut av bhg er mitt råd. Hun skal slutte der likevel så å trumfe gjennom siste ukene og muligens gjøre vondt verre  er ikke lurt. 

Forhåpentligvis går det bedre i nytt miljø på skole/Sfo til høsten. 

Anonymkode: 2bbaa...281

[AnonymBruker]

ops2 skrev (6 minutter siden):

Tegn på seksuelt misbruk kan være: Regresjon mot en mer barnslig oppførsel, humørsvingninger, plutselig frykt for enkelte steder og personer.

Pedofile bruker veldig ofte emosjonell påvirkning for at barnet skal tro det er deres feil, eller redde for at foreldrene skal bli sinte hvis de forteller det hjemme.

Tenk over om noen nye har begynt i barnehagen. Det trenger ikke være for to måneder siden, en misbruker vil ikke begynne før den har fått opparbeidet tillit.

Jeg synes det er litt for mange faresignaler med det du forteller. Du burde snakke med helsesøster, synes jeg. Det kan ikke skade.

Uff jeg har tenkt mye på at kan være det også faktisk. Men jeg kan ikke tenke meg at hun er utsatt for dette i barnehagen. De er hele tiden i lag i grupper og det er ingen menn som jobber på avdelingen hennes. 
Men er det nødvendigvis kun det som er årsaken til plagene hennes? Kan være mobbing også, skjult mobbing fra andre barn som voksne ikke får med seg. 
ts

Anonymkode: 042a6...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Uff jeg har tenkt mye på at kan være det også faktisk. Men jeg kan ikke tenke meg at hun er utsatt for dette i barnehagen. De er hele tiden i lag i grupper og det er ingen menn som jobber på avdelingen hennes. 
Men er det nødvendigvis kun det som er årsaken til plagene hennes? Kan være mobbing også, skjult mobbing fra andre barn som voksne ikke får med seg. 
ts

Anonymkode: 042a6...e4e

Ikke bare menn som begår overgrep da. Kvinner kan også gjøre det, og ikke minst andre barn.

Anonymkode: 70cc2...c62

[AnonymBruker]

I skolestartergruppen til min datter begynner de største barna å kjede seg noe voldsomt. Det er ikke så mange morsomme aktiviteter for de store som har kommet i gang etter korona, og det blir snakket mye om å starte på skolen. Det virker nok uendelig lenge til med noen uker når man gruer eller gleder seg til skolestart - det kan bli en veldig lang overgang. 

Anonymkode: 92075...f90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Uff jeg har tenkt mye på at kan være det også faktisk. Men jeg kan ikke tenke meg at hun er utsatt for dette i barnehagen. De er hele tiden i lag i grupper og det er ingen menn som jobber på avdelingen hennes. 
Men er det nødvendigvis kun det som er årsaken til plagene hennes? Kan være mobbing også, skjult mobbing fra andre barn som voksne ikke får med seg. 
ts

Anonymkode: 042a6...e4e

Det er større sannsynlighet for at det har en annen forklaring enn overgrep. Man må ikke automatisk tenke katastrofe tanker.

Anonymkode: 3e394...caf

[AnonymBruker]

Min gutt hadde det slik de siste halve året i barnehagen..men han var en «covid» unge som hadde vært mye hjemme med oss pga karantener osv, så overgangen ble vanskelig. Han ble syk som magevondt,gråt mye og ville bare være hjemme.

Som ditt barn hadde han andre å leke med,likte de voksne men ville helst være med oss. Han startet på skolen i fjor og gutten var som forvandlet på få uker. Glad og lykkelig, fikk lov og lære masse nytt og fikk mange nye venner. Tror rett og slett bhg ble for kjedelig, for mange småttiser og trengte større urfordringer. 

Anonymkode: 4a447...fcc

[AnonymBruker]

Vår sønn hadde en sånn periode før sommeren i fjor. Gråt ved levering hver dag, men hadde det helt topp i barnehagen. Det gav seg etter ferien. Han er en litt introvert og hjemmekjær gutt, så selv om han har det godt i barnehagen, vil han nok aller helst være med oss i familien. Så for hans del tror jeg bare han gledet seg så veldig til ferien, og så ble det nok også en slags selvforsterkende greie, fordi han etter hvert forventet at han skulle begynne å gråte, og ble lei seg av den grunn.

Anonymkode: f5903...70b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Min gutt hadde det slik de siste halve året i barnehagen..men han var en «covid» unge som hadde vært mye hjemme med oss pga karantener osv, så overgangen ble vanskelig. Han ble syk som magevondt,gråt mye og ville bare være hjemme.

Som ditt barn hadde han andre å leke med,likte de voksne men ville helst være med oss. Han startet på skolen i fjor og gutten var som forvandlet på få uker. Glad og lykkelig, fikk lov og lære masse nytt og fikk mange nye venner. Tror rett og slett bhg ble for kjedelig, for mange småttiser og trengte større urfordringer. 

Anonymkode: 4a447...fcc

Hun også var mye hjemme pga mye sykdom i høst/vinter, nå er det lenge siden hun har vært syk og det er sikkert mye som skjer pga skolestart og det er mye snakk om det i barnehagen.

Anonymkode: 042a6...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vår sønn hadde en sånn periode før sommeren i fjor. Gråt ved levering hver dag, men hadde det helt topp i barnehagen. Det gav seg etter ferien. Han er en litt introvert og hjemmekjær gutt, så selv om han har det godt i barnehagen, vil han nok aller helst være med oss i familien. Så for hans del tror jeg bare han gledet seg så veldig til ferien, og så ble det nok også en slags selvforsterkende greie, fordi han etter hvert forventet at han skulle begynne å gråte, og ble lei seg av den grunn.

Anonymkode: f5903...70b

Godt det ga seg. Ikke noe kjekt når det er sånn, kan være slitsomt. Jeg håper ikke det er noe mer alvorlig enn at det går seg til av seg selv. Får stadig rapporter i fra barnehagen om at alt går bra. 
ts

Anonymkode: 042a6...e4e

[AnonymBruker]

Vårt barn var heller ikke så keen på bhg siste året. I tillegg kom korona og nedstengning. Da hadde han ikke så lyst tilbake etter det. Men når de åpnet opp igjen hadde de mindre grupper i tillegg til at de aldri har vært mer ute. Har aldri hentet enn så blid og fornøyd gutt fra bhg som etter korona og med de smittetiltakene.😄

Anonymkode: 3e394...caf

[AnonymBruker]

Hun står foran en stor endring i livet, nemlig å begynne på skolen etter sommeren. Anbefaler å lese om overganger, særlig i lys av Bronfenbrenners teori. 

Anonymkode: e002c...8bb