Du som vet at partner er utro, men ikke har sagt noe

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke?

Jeg har inntrykk av at ikke alle nødvendigvis "tar" sin ektefelle i utroskap, men at noen går for en slags stilltiende aksept eller å leve i fornektelse.

Kanskje av frykt for å bli forlatt, at om man tar opp det temaet der så er det spikeren i kisten for et langt ekteskap, som man vil holde på av diverse årsaker? Altså snudd litt på hodet, de er redd for at det er den utro som forlater, dersom utroskapen kommer for en dag.

Men hvordan kan du leve med å vite at han ikke bare ligger med, men kanskje også elsker en annen?

Vil du ha et sånt liv for evig, eller håper du den andre skal forsvinne etter hvert?

Har du en slags plan for å redde forholdet, eller biter du bare tennene sammen til barna er større eller du har spart opp til å flytte etc?

Anonymkode: d1add...4fb

[AnonymBruker]

Jeg oppdaget at kjæresten min hadde vært utro i fjor sommer flere ganger med en dame hadde kjente fra før av.

Jeg leste messenger-meldinger på hans profil og da stod det svart på hvitt at de hadde sex.

Jeg har tenkt hele tiden at jeg skal konfrontere ham med dette, men jeg tror han kommer til å gå fra meg da fordi han velger letteste utvei ut.

Jeg skulle ønske at jeg kunne konfrontere ham og at han samtidig la seg flat og angret og sa at det er meg han vil ha, men jeg er ikke sikker på utfallet .

Har hatt dette gnagende i hodet mitt i lang tid og det påvirker jo selvfølgelig humøret mitt.

En dag kommer jeg til å sprekke og grunnen til at jeg ikke har sagt noe til han er fordi jeg er redd for å bli forlatt.

Jeg er 53 år og har vært sammen med kjæresten i 12,5 år og orker ikke å være singel i den alderen, dessuten er jeg kronisk syk og det er ikke så lett å finne seg noen andre da.

Anonymkode: 271eb...894

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvorfor ikke?

Fordi jeg vet at det (foreløpig) kun er seksuelt. Han vet ikke at jeg overvåker alt de skriver med hverandre. Det går tydelig fram at det for begge er kun seksuelt. Litt stygt sagt, men så lenge hun bare er en plass han kan komme, så overlever jeg.

Hvorfor jeg godtar stilltiende? Jeg har ikke overskudd og energi til å ha noe særlig med sex. Jeg kjenner nesten en lettelse av at han kan få utløp andre steder. 

Hvorfor er jeg i sammen med han da? Vi har 2 barn, og ting fungerer bra på alle andre måter.

Anonymkode: 9ecd2...f34

[AnonymBruker]

Jeg klarte å holde kjeft om det i omtrent to måneder, og det var maaange uker med at han forstod godt at det var noe galt, for jeg klarte ikke å oppføre meg normalt kjærlig mot han. Skjønner ikke at folk klarer å holde maska i flere år, for jeg klarte ikke å se han i øynene engang uten at han lurte på hvorfor jeg så "sånn" på han 😛 

Anonymkode: b15e5...7f9

[AnonymBruker]

Ikke sagt noe ENNÅ. Vi er ikke gift, kun samboere i leid leilighet som jeg leide før vi ble sammen. Så nå driver jeg og ordner meg leilighet på min hjemplass, sagt opp leiligheten vi nå bor i. Så den dagen jeg forteller at jeg flytter, forteller jeg også grunnen, og selvsagt at leiligjeten jeg flytter fra er sagt opp. 

Anonymkode: c4d5d...f18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Fordi jeg vet at det (foreløpig) kun er seksuelt. Han vet ikke at jeg overvåker alt de skriver med hverandre. Det går tydelig fram at det for begge er kun seksuelt. Litt stygt sagt, men så lenge hun bare er en plass han kan komme, så overlever jeg.

Hvorfor jeg godtar stilltiende? Jeg har ikke overskudd og energi til å ha noe særlig med sex. Jeg kjenner nesten en lettelse av at han kan få utløp andre steder. 

Hvorfor er jeg i sammen med han da? Vi har 2 barn, og ting fungerer bra på alle andre måter.

Anonymkode: 9ecd2...f34

På en måte forståelig, hva tror du skjer om du sier det? 
(Og off topic; hvordan får du overvåket det uten at han oppdager det?)

Anonymkode: da3cb...497

[AnonymBruker]

Den hele og fulle sannheten?

Jeg vil være i mine barns liv hver dag, vil ikke at de skal oppleve samlivsbrudd selv om det er hennes feil. Den andre grunnen er at jeg selv ikke orker å starte på nytt. 

Hun tror at jeg ikke vet, men hennes beste venninne sa det til meg i februar. Hun er et godt menneske som sa at hun ikke syntes jeg fortjener dette. Jeg holder ut i frykten for å miste hverdagslivet med mine barn. De er alt for meg. 

Anonymkode: 47f7a...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Jeg oppdaget at kjæresten min hadde vært utro i fjor sommer flere ganger med en dame hadde kjente fra før av.

Jeg leste messenger-meldinger på hans profil og da stod det svart på hvitt at de hadde sex.

Jeg har tenkt hele tiden at jeg skal konfrontere ham med dette, men jeg tror han kommer til å gå fra meg da fordi han velger letteste utvei ut.

Jeg skulle ønske at jeg kunne konfrontere ham og at han samtidig la seg flat og angret og sa at det er meg han vil ha, men jeg er ikke sikker på utfallet .

Har hatt dette gnagende i hodet mitt i lang tid og det påvirker jo selvfølgelig humøret mitt.

En dag kommer jeg til å sprekke og grunnen til at jeg ikke har sagt noe til han er fordi jeg er redd for å bli forlatt.

Jeg er 53 år og har vært sammen med kjæresten i 12,5 år og orker ikke å være singel i den alderen, dessuten er jeg kronisk syk og det er ikke så lett å finne seg noen andre da.

Anonymkode: 271eb...894

Ja, det er litt dette jeg også tenker på, det er nok ikke alltid den som blir tatt trygler om å få bli, eller at den som tar den andre i utroskap ønsker å sparke denne ut.

Men hvorfor tror du at å forlate deg er den letteste utvei?

Man skulle jo tro sånn med tanke på omstendigheter (venner og slekt osv) at det alltid er lettest å bli med den man har skapt et liv med. Med mindre han lenge har hatt gjennomtenkte planer om å forlate det og bare trenger et siste spark i rumpa.. 

Fikk du inntrykk av at det bare var sex med den andre? Det tenker jeg kan være lettere å komme over og jobbe med, for begge parter. 

Anonymkode: d1add...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Fordi jeg vet at det (foreløpig) kun er seksuelt. Han vet ikke at jeg overvåker alt de skriver med hverandre. Det går tydelig fram at det for begge er kun seksuelt. Litt stygt sagt, men så lenge hun bare er en plass han kan komme, så overlever jeg.

Hvorfor jeg godtar stilltiende? Jeg har ikke overskudd og energi til å ha noe særlig med sex. Jeg kjenner nesten en lettelse av at han kan få utløp andre steder. 

Hvorfor er jeg i sammen med han da? Vi har 2 barn, og ting fungerer bra på alle andre måter.

Anonymkode: 9ecd2...f34

Du er ikke redd for at det utvikler seg da?

Kun sex er jo ofte kun sex, hvor det passer dem begge at dette bare er ordningen. Men det handler ikke alltid bare om å komme, men om å bli sett, begjært, føle seg som en mann som kan tilfredsstille en kvinne igjen, føle seg ung og viril igjen osv. Det kan være litt farlig å la han "få" det av en annen kvinne, for det er viktige saker, som kan bli grunnlag for sterke følelser. 

Anonymkode: d1add...4fb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Den hele og fulle sannheten?

Jeg vil være i mine barns liv hver dag, vil ikke at de skal oppleve samlivsbrudd selv om det er hennes feil. Den andre grunnen er at jeg selv ikke orker å starte på nytt. 

Hun tror at jeg ikke vet, men hennes beste venninne sa det til meg i februar. Hun er et godt menneske som sa at hun ikke syntes jeg fortjener dette. Jeg holder ut i frykten for å miste hverdagslivet med mine barn. De er alt for meg. 

Anonymkode: 47f7a...f4b

Hennes feil er det jo ikke. Det er ene og alene hans valg…

Anonymkode: dc0ac...26e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ja, det er litt dette jeg også tenker på, det er nok ikke alltid den som blir tatt trygler om å få bli, eller at den som tar den andre i utroskap ønsker å sparke denne ut.

Men hvorfor tror du at å forlate deg er den letteste utvei?

Man skulle jo tro sånn med tanke på omstendigheter (venner og slekt osv) at det alltid er lettest å bli med den man har skapt et liv med. Med mindre han lenge har hatt gjennomtenkte planer om å forlate det og bare trenger et siste spark i rumpa.. 

Fikk du inntrykk av at det bare var sex med den andre? Det tenker jeg kan være lettere å komme over og jobbe med, for begge parter. 

Anonymkode: d1add...4fb

Han er litt sexavhengig mener jeg, og jeg var mye bortreist i perioder pga rehabilitering og han hadde ikke mulighet til å besøke meg pga korona og et benbrudd han fikk.

Ifølge meldingene var det han som maste på henne om at de skulle møtes for å ha sex, mens hun var litt mer likegyldig og skrev tilbake at hun kunne komme noen dager senere eller til helgen. Jeg tror kanskje han likte eller liker henne litt, og så visste han at hun hadde likt han en gang for lenge siden, og når han gikk rundt uten å få seg noe så ble hun et lett bytte.

Anonymkode: 271eb...894

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

På en måte forståelig, hva tror du skjer om du sier det? 
(Og off topic; hvordan får du overvåket det uten at han oppdager det?)

Anonymkode: da3cb...497

Han bruker samme passord på absolutt alt. 

Er nok 50-50 om hva som skjer dersom jeg konfronterer han. Jeg orker ikke helt å tenke på konsekvensene med å forlate han. Han vil nok forsøke å ordne opp om jeg sier ifra, men han kan også godt finne på å ta letteste utvei. 

Anonymkode: 9ecd2...f34

[AnonymBruker]

Jeg er sånn at jeg hadde konfrontert i sammee sekund som jeg fant det ut. At du klarer å holde deg. Men elsker du han virkelig så mye, eller er du vare redd for å være alene? Kanskje det å være alene og ha sitt eget er mye bedre enn du tror;) 

 

 

Anonymkode: a857a...484

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hennes feil er det jo ikke. Det er ene og alene hans valg…

Anonymkode: dc0ac...26e

Du forstår at det er en mann som skriver og at hans kone er den utro? Vanskelig å forestille seg, eller?

 

Anonymkode: 7c036...8c2

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Den hele og fulle sannheten?

Jeg vil være i mine barns liv hver dag, vil ikke at de skal oppleve samlivsbrudd selv om det er hennes feil. Den andre grunnen er at jeg selv ikke orker å starte på nytt. 

Hun tror at jeg ikke vet, men hennes beste venninne sa det til meg i februar. Hun er et godt menneske som sa at hun ikke syntes jeg fortjener dette. Jeg holder ut i frykten for å miste hverdagslivet med mine barn. De er alt for meg. 

Anonymkode: 47f7a...f4b

Her er jo grunnen til at menn blir i ulykkelig ekteskap hvor de blir mentalt rævkjørt. Ikke tør de forlate heller i frykt for at barna skal bli brukt som et våpen mot de. Trist.

Anonymkode: 55ce3...ca6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Her er jo grunnen til at menn blir i ulykkelig ekteskap hvor de blir mentalt rævkjørt. Ikke tør de forlate heller i frykt for at barna skal bli brukt som et våpen mot de. Trist.

Anonymkode: 55ce3...ca6

Yes! Riktig! Og mennene tror jo på disse gale kvinnene som trussler med å ta fra de barna. Derfor stuck i eget liv🙄 realiteten er jo helt annerledes, mødrene har ikke makt til noenting. 

Anonymkode: e048a...48a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her er jo grunnen til at menn blir i ulykkelig ekteskap hvor de blir mentalt rævkjørt. Ikke tør de forlate heller i frykt for at barna skal bli brukt som et våpen mot de. Trist.

Anonymkode: 55ce3...ca6

Et dårlig forhold, med utroskap, er mental rævkjøring uansett vei. Han sier ingenting om å bruke barna som våpen.  50/50 ses på som tøft nok, for de som vil ha barna i livet sitt, hver dag. 

Anonymkode: 0b74b...362

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han bruker samme passord på absolutt alt. 

Er nok 50-50 om hva som skjer dersom jeg konfronterer han. Jeg orker ikke helt å tenke på konsekvensene med å forlate han. Han vil nok forsøke å ordne opp om jeg sier ifra, men han kan også godt finne på å ta letteste utvei. 

Anonymkode: 9ecd2...f34

Hjelpes😅 (og takk for svar)

 

Forstår det, kaoset som følger kan nok være tøft. Det er jo ene og alene du som vet hva du tåler, hadde nok lett valgt det samme. Men; har to ting jeg hadde reflektert litt rundt om man var i din situasjon der man sitter på informasjonen før man slår seg helt til ro med det valget som følger:

Klarer du å forhindre at hans dårlige beslutninger påvirker ditt eget selvbilde, at ikke du er verdt mindre på tross av han opptrer verdiløst? For det kan nok være mer ødeleggende enn man tror, det er også noe som barn vil notere og i ytterste konsekvens påvirkes av selv. Dette burde dog være kontrollerbart så lenge man er oppmerksom på det.

Og dersom dere skulle gå igjennom en krise eller annet (eksempelvis en alvorlig diagnose) som gir dere muligheten til å komme tilbake eller oppdage hverandre igjen på et dypere nivå- hadde du da klart å bære det videre uten å føle at du selv var den som var uærlig? Ettersom det betyr at fremtiden også er bygget på noe som ikke er ekte på samme måte som han har gjort i fortiden. Det resulterer litt i to ulike verdensbilder der en part har noen form av etisk overtak men er den eneste som vet om det, tenker at det blir ensomt og ikke ekte.

 

 

Anonymkode: da3cb...497

[AnonymBruker]

Noen vil ikke vite av frykt for at partneren skal gå fra dem.  Min beste venninne er sånn.  

Barna var små første gang mannen hennes ble forelsket i en kollega.  Kollegaen var ikke interessert i ham, og det ble ikke noe forhold. En tid etter ble min venninne gravid igjen, og det så ut til å gå bra med dem (kollegaen hadde flyttet). 
Men bare etter kort tid så jeg urovekkende signaler.  Han ble veldig opptatt av trening og utseende, reiste mye i jobb og dro på kameratturer og guttekvelder. Han hadde telefonen på lydløs, men forsvant fra bordet for å svare, selv om de hadde gjester og det var sent på kvelden.  Min venninne er ikke dum, og jeg visste at hun så det samme som jeg.  

For å gjøre en lang historie kort, så hadde han innledet et forhold til en kollega igjen.  Den nye hadde sendt henne mange meldinger og bilder gjennom et par år.  Først da den nye forlot familien sin, flyttet min venninnes mann ut.  Min venninne tryglet ham om å bli.   I tre år hadde hun kjærlighetssorg over en mann som ikke hadde gjort annet enn å trø henne ned.  Hadde tatt ham tilbake på sekundet,  sa hun.  

Da han flyttet hjem igjen så jeg ingen ydmykhet hos ham.  Tvert i mot var det som at hun var den heldige!  Han fortsatte forholdet til sin tidligere samboer, men spedde på med diverse andre kvinner.  Eksen hans har kommet seg bort nå, men min venninne later fortsatt som om hun ikke vet at mannen hennes har andre.  

Det er lett å tenke at bare svake kvinner finner seg i slikt.  Min venninne er sterk og selvstendig, aktiv og utadvendt. Det har ikke gått ut over selvfølelsen hennes fordi hun har evnet å "glemme" hendelser som er vanskelige.   Tror det også er mye hun ikke snakker om til noen. 

Vi har vært venninner i over 30 år.  Jeg har aldri forstått hvordan hun kan akseptere å ha det slik.  Hun sier at hun er så veldig glad i ham..  Men hvordan kan hun, sterke, modige og flotte kvinne,  ta til takke med så lite?  

 

 

Anonymkode: ff15f...205

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Noen vil ikke vite av frykt for at partneren skal gå fra dem.  Min beste venninne er sånn.  

Barna var små første gang mannen hennes ble forelsket i en kollega.  Kollegaen var ikke interessert i ham, og det ble ikke noe forhold. En tid etter ble min venninne gravid igjen, og det så ut til å gå bra med dem (kollegaen hadde flyttet). 
Men bare etter kort tid så jeg urovekkende signaler.  Han ble veldig opptatt av trening og utseende, reiste mye i jobb og dro på kameratturer og guttekvelder. Han hadde telefonen på lydløs, men forsvant fra bordet for å svare, selv om de hadde gjester og det var sent på kvelden.  Min venninne er ikke dum, og jeg visste at hun så det samme som jeg.  

For å gjøre en lang historie kort, så hadde han innledet et forhold til en kollega igjen.  Den nye hadde sendt henne mange meldinger og bilder gjennom et par år.  Først da den nye forlot familien sin, flyttet min venninnes mann ut.  Min venninne tryglet ham om å bli.   I tre år hadde hun kjærlighetssorg over en mann som ikke hadde gjort annet enn å trø henne ned.  Hadde tatt ham tilbake på sekundet,  sa hun.  

Da han flyttet hjem igjen så jeg ingen ydmykhet hos ham.  Tvert i mot var det som at hun var den heldige!  Han fortsatte forholdet til sin tidligere samboer, men spedde på med diverse andre kvinner.  Eksen hans har kommet seg bort nå, men min venninne later fortsatt som om hun ikke vet at mannen hennes har andre.  

Det er lett å tenke at bare svake kvinner finner seg i slikt.  Min venninne er sterk og selvstendig, aktiv og utadvendt. Det har ikke gått ut over selvfølelsen hennes fordi hun har evnet å "glemme" hendelser som er vanskelige.   Tror det også er mye hun ikke snakker om til noen. 

Vi har vært venninner i over 30 år.  Jeg har aldri forstått hvordan hun kan akseptere å ha det slik.  Hun sier at hun er så veldig glad i ham..  Men hvordan kan hun, sterke, modige og flotte kvinne,  ta til takke med så lite?  

 

 

Anonymkode: ff15f...205

"Den nye" hadde sendt henne bilder og meldinger?

Hans elskerinne sendte din venninne bilder/meldinger?

Anonymkode: 271eb...894