Hvorfor få flere barn enn man "takler"?

[AnonymBruker]

Stadig vekk klagetråder her inne der foreldre klager over at de ikke har tid til noe annet enn barna, og de er fryktelig slitne. Felles for samtlige tråder er at de har flere barn (2 eller flere).

Hvorfor får folk flere barn enn de "takler"? Vi har ett barn (8 år nå) og det fungerer helt utmerket. En del jobb første årene, men nå har vi både tid til oss selv og familieliv. Med to (eller flere) barn så hadde det blitt veldig travelt. Dette visste vi selvfølgelig da vi bestemte oss for å få barn, og dermed valgte vi å få kun ett barn. Hvorfor er det ikke flere foreldre som klarer å planlegge litt i forveien?

Anonymkode: 2429b...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Stadig vekk klagetråder her inne der foreldre klager over at de ikke har tid til noe annet enn barna, og de er fryktelig slitne. Felles for samtlige tråder er at de har flere barn (2 eller flere).

Hvorfor får folk flere barn enn de "takler"? Vi har ett barn (8 år nå) og det fungerer helt utmerket. En del jobb første årene, men nå har vi både tid til oss selv og familieliv. Med to (eller flere) barn så hadde det blitt veldig travelt. Dette visste vi selvfølgelig da vi bestemte oss for å få barn, og dermed valgte vi å få kun ett barn. Hvorfor er det ikke flere foreldre som klarer å planlegge litt i forveien?

Anonymkode: 2429b...023

Man kan da bli slitne av ting uten at det betyr at det ikke er dårlig planlegging eller for mye, og det er jo perioder i alt. Alle kan bli slitne i perioder. Er det slik at det alltid er best å velge minste motstands vei der en aldri må kjenne på noe annet ? Bytt jobb til noe som ikke krever noe om man blir litt sliten i den man har i perioder? Bare være hjemme fordi det er litt slitsomt å reise? 

Anonymkode: 233d2...cbd

[bib_84]

Det er stadig vekk bedreviter-tråder her inne der folk ikke ser ut til å forstå at alle er forskjellige og dermed tar ulike valg. Er det så vanskelig å forstå at livet skjer, uforutsette ting oppstår, og alt blir ikke alltid som man hadde planlagt og tenkt? 🤷🏻‍♀️

[AnonymBruker]

kanskje noen velger å få flere barn, og så takler dette helt greit. 

men flere år seinere blir de veldig syke, eller barna deres blir syke, eller det oppstår ting som man overhodet ikke hadde forestilt seg. Dette kan utvikle seg til ting man ikke takler. 

Anonymkode: 4da8c...42a

[Bendit]

Godt spørsmål. Det er nok et visst press fra samfunnet om at det å få et enebarn er uheldig. 

Men jeg er enig med deg, og vi har rett og slett tenkt at vi kjenner vår egen begrensning, derfor blir det kun en. 

 

 

[AnonymBruker]

Du kan ikke vite sikkert hvor knekkpunktet for "for mange barn" før du har passert det. Det er også mulig å bli gravid selv om man tar forholdsregler. De vurderinger du nå kan gjøre deg i etterpåklokskapens lys, hadde du ikke tilgang til før du fikk barn.

Anonymkode: 2037c...68a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Man kan da bli slitne av ting uten at det betyr at det ikke er dårlig planlegging eller for mye, og det er jo perioder i alt. Alle kan bli slitne i perioder. Er det slik at det alltid er best å velge minste motstands vei der en aldri må kjenne på noe annet ? Bytt jobb til noe som ikke krever noe om man blir litt sliten i den man har i perioder? Bare være hjemme fordi det er litt slitsomt å reise? 

Anonymkode: 233d2...cbd

Veldig enig i dette. At noe til tider er slitsomt betyr ikke at det er verdt det eller at man burde valgt noe annet. Det er da heller ingen som f.eks. synes at jobben er helt topp hele tiden. Noen ganger er det fryktelig travelt, noen ganger er det vanskelig, noen ganger er det veldig slitsomt, ingenting av det trenger bety at man har valgt feil jobb. Selv med bare ett barn kan man kjenne på at livet med barn er slitsomt, uten at det betyr at man ikke burde hatt barn i det hele tatt. Å mene at folk burde planlagt bedre fordi de av og til kjenner på at livet er slitsomt er bare utrolig nedlatende og sier mest om en selv. 

Anonymkode: 7e7ac...1bf

[AnonymBruker]

Der gikk det litt fort i svingene, men det mangler selvsagt en "ikke" i første setning. At noe til tider er slitsomt betyr ikke at det ikke er verdt det..... osv. 

Anonymkode: 7e7ac...1bf

[AnonymBruker]

For meg er det forskjell på folk som virker overveldet av barn om de har 1 eller 2, eller om de har 3-4.

2 er nok overkommelig for de fleste. 3 og 4++ krever et overskudd som man må forstå når man har to barn fra før. 

Anonymkode: 9aa50...650

[AnonymBruker]

Jeg tenkte som ts før jeg fikk barn. Men nå sitter jeg her med 2 og er konstant overveldet... Man vet ikke hvordan det kommer til å bli før man er der.

Anonymkode: fe66e...532

[AnonymBruker]

Om man takler flere barn, vet man gjerne ikke om før man har fått barna... Hva om du ikke hadde taklet ditt ene barn?? Hvis vi skal tenke slik, hadde ikke noen fått barn i det hele tatt! For alt du vet, kan du selv komme i en situasjon der du blir sliten og ikke klarer å ta vare på barnet ditt.. Dette VET du ikke, der du sitter på din høye hest! 

 

Anonymkode: 0e8e2...7ab

[AnonymBruker]

Bendit skrev (1 time siden):

Godt spørsmål. Det er nok et visst press fra samfunnet om at det å få et enebarn er uheldig. 

Men jeg er enig med deg, og vi har rett og slett tenkt at vi kjenner vår egen begrensning, derfor blir det kun en. 

 

 

Det du mener, er at man da kun har lov å klage, hvis man har valgt kun ett barn? Mange burde kjent sine begrensninger og ikke fått barn i det hele tatt.

Anonymkode: 0e8e2...7ab

[AnonymBruker]

Jeg er takknemlig for de som har/klarer å ha flere barn selv om de er slitne. Dere gjør en flott innsats for barna deres og for fremtiden:) ❤️ 

Anonymkode: 6c484...e08

[Bendit]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det du mener, er at man da kun har lov å klage, hvis man har valgt kun ett barn? Mange burde kjent sine begrensninger og ikke fått barn i det hele tatt.

Anonymkode: 0e8e2...7ab

Jeg mener selvfølgelig at folk har lov å klage så mye de vil. Det hjelper å klage litt når man er sliten pga lite søvn. Uansett om man har 0 eller ti barn.

[AnonymBruker]

Fordi barn er forskjellige og gjennomgår forskjellige faser i livet som varierer med tanke på hvor krevende det er. Jeg ville trodd at dette er opplagt. 🤷‍♀️
 

Noen får to «enkle» barn og et tredje med evigvarende trassalder som velter lasset. Andre får tre enkle barn og nr. 4 er humørsyk og krevende. Slike ting kan man jo ikke vite på forhånd. 🤷‍♀️

Anonymkode: a9c28...8bf

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn og føler at jeg takler det helt fint.

Mannen min var nærmere 40 da vi fikk første (han er en del eldre enn meg, og burde absolutt startet tidligere, ser jeg i etterkant). Nå nærmer han seg 50 og er såååå sliten og såååå syk hele tiden. Så jeg har alltid ansvar for minst 2 av barna når vi skal ut på noe, har ansvar for å følge opp alt rundt skole, barnehage og fritidsaktiviteter (han kan til nød kjøre frem og tilbake, men da sitter han i bilen og "slapper av" mens barnet trener), og hovedmengden av husarbeid (han lager mat og tar inn/ut av oppvaskmaskina, så han gjør jo litt da). 

Skulle gjerne hatt en litt sprekere mann så jeg kunne fått flere barn, jeg. Hadde jo ikke sett for meg at han skulle forfalle så fort. 

Anonymkode: 7ac0e...f02

[AnonymBruker]

Jeg har to og synes det er mye mer slitsomt når bare den ene er hjemme. De har mye glede i hverandre og underholder hverandre stort sett hele tiden. Tenkte særlig under pandemien når vi ikke fikk treffe andre at jeg var utrolig glad for at jeg ikke bare hadde ett barn. Jeg synes det er dritkjedelig å leke og er glad jeg slipper unna mye av det fordi de alltid har en lekekamerat i hus. 

Anonymkode: d17a0...a2a

[TLR]

Hvis man velger å få flere barn enn 2 så må man tenke på alt. Tidspress angående barnehage og skole etc på grunn av arbeidstid økonomi etc

[AnonymBruker]

Jeg har én og synes det kan være overveldende ettersom jeg stort sett er alene med ham. Men det kunne jeg jo ikke vite på forhånd. Lett å være etterpåklok, si.

Anonymkode: b96a0...1b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Stadig vekk klagetråder her inne der foreldre klager over at de ikke har tid til noe annet enn barna, og de er fryktelig slitne. Felles for samtlige tråder er at de har flere barn (2 eller flere).

Hvorfor får folk flere barn enn de "takler"? Vi har ett barn (8 år nå) og det fungerer helt utmerket. En del jobb første årene, men nå har vi både tid til oss selv og familieliv. Med to (eller flere) barn så hadde det blitt veldig travelt. Dette visste vi selvfølgelig da vi bestemte oss for å få barn, og dermed valgte vi å få kun ett barn. Hvorfor er det ikke flere foreldre som klarer å planlegge litt i forveien?

Anonymkode: 2429b...023

Hvorfor er folk så allergiske på at det å ha barn er en enorm jobb? Ja jeg syntes det er lov å sutre litt til en venn, når det blir litt for mye i perioder, eller skrive her ang spm når det topper seg litt. Valgte å ikke få nr 3, da jeg har to pluss en. Men hadde min 3 vært på vei ved uhell, skulle jeg nok ha funnet litt ekstra der også. Kan legge til at jeg også er syk og ufør. Men barna får det de trenger så sant vi to legger til rette i hverdagen. 

Man tar et valg, også står man i valget man har påtatt seg. Samfunnet i dag virker så late, alt er så kronisk slitsomt og slitsomt =synd på meg, liksom. Har ikke vokst opp med slike holdninger. Der alt skal problematiseres. Jeg er vokst opp med at man løser utfordringene på gode måter. Og de gode måtene finner man som regel, ved å være litt lur selv, eller spørre andre. Men man kan jo ikke spørre lengre heller, for da blir man jo shamet over barna man har og ikke strekker til i alle perioder av barnas liv. 

Barn er liksom ikke hunder eller katter man sparker ut døra når det ikke strekker helt til. Da biter man tenna sammen til man kommer ut av det i andre enden, helst helskinnet. 

Anonymkode: d8219...1a6