Jeg er så lei meg, og jeg vet ikke hvorfor!

[AnonymBruker]

Jeg antar det er hormonene som tuller med meg i ny og ne under graviditet. Har ingen grunn til og være lei meg, og ei heller hjelper det og prate om det. Har forsøkt, men jeg vet ikke hva jeg skal si eller føle, for ingenting plager meg! Jeg kan legge meg superblid, og våkne med en tung følelse som ikke gir seg utover dagen. Jeg prøver bare og fortsette dagen som vanlig, og gjøre de tingene jeg liker, selv om de ikke gir meg noe glede den dagen.

Noen som kjenner seg igjen? 

Anonymkode: b667c...96e

[AnonymBruker]

Hormoner kan være utfordrende de, men her høres det ut til å være litt mer heavy en bare hormoner. Som gravid er man også utsatt for å få svangerskapsdepresjon, og det kan høres mer ut som det du sliter med nå. Hvis jeg var deg ville jeg snarest bestilt time hos jordmor og fortalt om dette du sliter med nå. Hvis det skulle være en svangerskapsdepresjon  er det kjempelurt å få satt i gang med behandling så fort som mulig så du får det litt bedre - og ikke minst en forklaring og at det er helt normalt 🙂 

Anonymkode: efcf8...e39

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt det sånn av og på siden rundt uke 17. Ta det opp med jordmor/fastlege og få hjelp! Jeg tok det opp tidlig da jeg har hatt depresjon/angst tidligere og kjente igjen symptomene.

De har vært så imøtekommende og jeg har fått kjempegod hjelp! Gravide er prioritert på å få hjelp for slike ting raskt 😊

Anonymkode: d0138...fe3

[AnonymBruker]

Høres ut som svangerskapsdepresjon ts, ta kontakt med jordmor og snakk om det! ❤️

 

Anonymkode: 07db9...8cf

[AnonymBruker]

Vet ikke hvor langt d uer på vei eller for ofter/lenge disse nedstemte periodene varer. Men trenger ikke nødvendigvis å være en fødselsdepresjon.

I 1.trimester med baby nr.2 var jeg ofte sånn. Var uvant for hadde ikke opplevd det med nr. 1. Var egentlig blid og fornøyd men kunne plutselig begynne å gråte og føle meg kjempetrist på vei til jobb uten at jeg hadde en anelse om hvorfor det plutselig ble sånn.

Anonymkode: 8d4a0...327

[AnonymBruker]

Ja, kjenner meg igjen. Jeg har en del humørsvigninger og humøret er generelt ganske labert. Er utdannet i psykologi og vil ikke si dette dreier seg om depresjon (for min del), men det er ikke bare fryd og gammen, nei 🥵

Hormenene gjør deg jo helt sprø til tider!

Anonymkode: 126e0...7bd

[AnonymBruker]

Jeg vil tørre påstå det ikke er depresjon, og har ikke vært det før heller. Det er mer snakk om alt fra en halv dag til to dager med intensitet, ingenting langvarig, kanskje maks to ganger i måneden nå, men det har vært litt oftere enn før nå mot slutten av graviditeten. Det bare er som det kommer som et lyn fra klar himmel - nå sitter du og har det superfint, så du skal bare bli veldig lei deg og kanskje til og med gråte. Og du skal ikke forstå hverken hvorfor eller hva. Veldig merkelig! Det kan forsvinne like fort som det kom. Og ting kan være som om jeg aldri var noensinne lei meg. 

Anonymkode: b667c...96e