Husarbeid i 3. trimester

[AnonymBruker]

Hva slags husarbeid måtte du kutte ut i 3. trimester? Eller fortsatte du å gjøre alt?

Jeg er førstegangs, snart i uke 30, og vet ikke helt hva man skal kunne forvente. Har mye kynnere og smerter i rygg/bekken. Begynner å føle meg ekstremt immobil, men usikker på om det bare er jeg som innbiller meg? Mannen mener jeg må være i stand til å vaske hus, handle og lage middag, særlig siden jeg er sykemeldt.

Jeg prøver så godt jeg kan, men sånn som i dag er jeg ekstra sliten etter en natt med 0 søvn og får kynnere bare jeg går over stuegulvet. Sa at jeg ikke orket å lage middag og da ble det dårlig stemning. Er jeg for «pinglete»? Får så dårlig samvittighet når det er ting jeg ikke får gjort som lemper enda mer på han som er i full jobb.

(orker ikke svar om at han er slem og dårlig far osv. han er en flott fyr, tror bare ikke han skjønner hvor sliten jeg faktisk er)

Anonymkode: 691cb...97e

[AnonymBruker]

Særlig siden du er sykemeldt? Her var det motsatt, jo større sykmeldingsprosent jeg hadde, jo mindre gjorde jeg hjemme. Tiden jeg var sykemeldt brukte jeg selvsagt på hvile og øvelser fra fysio, ikke husarbeid!

Handling, støvsuging, ta ut av nederste etasje i oppvaskmaskinen og vask av dusj, badegulv osv utgikk. Ellers gjorde jeg så mye jeg klarte, og så gjorde mannen resten. 

Anonymkode: 7b107...c5b

[AnonymBruker]

Jeg er i uke 40 og vasker gulv, handler, lager middag. Men det er jo meg, det er jo forskjell på folk.

 

Klarer du ikke det, så er det jo en ærlig sak. Men jeg tenker at om du slipper å handle, så må du jo kunne klare å sette på en enkel middag? 

Anonymkode: 6e700...27c

[AnonymBruker]

Jeg gjorde alt helt fram til fødsel. Men nå var jeg frisk, rask og hadde ingen plager så si da. 

Anonymkode: c9f5c...e42

[AnonymBruker]

Du er vel sykemeldt for en grunn. Hadde du klart fullt husarbeid, hadde du vel klart å vært på jobb også. 

Er i uke 31 selv og jobber 100 %. Bruker all energi på jobb, og ligger som et slakt på sofaen etter jobb. Helgene brukes til restitusjon. Føler jeg får forståelse for at jeg ikke klarer like mye som før, og han gjør mer husarbeid ute og inne enn meg, uten å bli sur. Samtidig er det lite medfølelse å hente for mine plager hvis jeg snakker om dem. Jeg tror det er vanskelig for menn å forstå og sette seg inn i, rett og slett.

Synes ikke du er pinglete.

Å få barn sammen er vel noe dere har valgt i lag. Da må han ta sin del, når du faktisk tar en ganske stor del med å bære frem barnet. 

Anonymkode: fb9e7...c3d

[AnonymBruker]

Takk for svar, godt å se at det er litt variert hvor mye dere andre gjør også!

Jeg gjør stort sett de fleste tingene, men noen dager greier jeg ikke. Forlanger da selvfølgelig ikke at mannen skal lage middag til meg heller, tar bare en skive eller noe, men da må han ordne seg selv og det blir gæærnt.

Men, i og med at såpass mange gjør alt frem til fødsel føler jeg kanskje at jeg bør bite tennene litt mer sammen. Uvant å ikke være helt 100%!

-ts

Anonymkode: 691cb...97e

[AnonymBruker]

Dette varierer nok helt sikkert fra person til person, avhengig av mange ulike ting - alt fra hvilke forutsetninger den fysiske formen før gravidieten man har hatt, eventuelle plager gjennom svangerskapet og hvor store plagene er, hvilken type jobb man har, hvilket type liv man har (f.eks. om man har barn fra før av, kjæledyr, osv.), hvordan man bor, partner, hvilke krav og forventninger man har til seg selv og så videre.

For min del går det mye opp og ned. Var i god fysisk form før jeg ble gravid og har en veldig liten mage til tross for at jeg er 37 uker på vei. Den ene dagen er jeg på trening, går på jobb, rydder boden, lager middag, vasker klær og handler. Neste dag kommer jeg meg på trening - og så sover jeg resten av dagen. Noen dager er babyen i magen rolig og jeg har null ubehag. Neste dag er det full baluba med skarpe og vonde spark og kynnere som er så vonde at de gjør meg i tvil om det er rier.

Tror ikke man skal sammenligne seg så mye med andre - alle svangerskap er ulike. Dersom du føler du må "bite tennene sammen" for å klare noe, så tenker jeg det er et sterkt tegn på at du nettopp ikke skal gjøre det. Og du skal overhodet ikke ha dårlig samvittighet for det. Du produserer et menneske helt fra bunnen av! Det krever mye av kroppen din. Du skal ta hensyn til babyen i magen din - og det innebærer å ta hensyn til deg selv.

Anonymkode: c65cc...48a

[AnonymBruker]

For en sjarmerende og empatisk mann du har funnet deg  

Anonymkode: fcff3...9db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar, godt å se at det er litt variert hvor mye dere andre gjør også!

Jeg gjør stort sett de fleste tingene, men noen dager greier jeg ikke. Forlanger da selvfølgelig ikke at mannen skal lage middag til meg heller, tar bare en skive eller noe, men da må han ordne seg selv og det blir gæærnt.

Men, i og med at såpass mange gjør alt frem til fødsel føler jeg kanskje at jeg bør bite tennene litt mer sammen. Uvant å ikke være helt 100%!

-ts

Anonymkode: 691cb...97e

Men hvorfor skal du gjøre alt? Deler dere ikke på husarbeidet?

Anonymkode: 7b107...c5b

[IDGAF]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Forlanger da selvfølgelig ikke at mannen skal lage middag til meg heller, tar bare en skive eller noe, men da må han ordne seg selv og det blir gæærnt.

Anonymkode: 691cb...97e

Han kan ikke lage middag til hun som bærer på barnet hans? 🥴 Sjarmerende type…

Hvorfor gidder du å lage middag til han?

[Kakaoen]

Jeg er uke 30 nå og føler meg mer og mer immobil. Også sykemeldt 100%, mest pga risikosvangerskap. 
Jeg klarer å småhandle, men mannen må ta det store. Jeg får veldig lett kynnere og utrolig vondt i korsryggen/bekken samtidig med kynnere at å stappe varer i handleposer 🙈 Jeg kan lage middag, men må sitte på en stol! Igjen pga bekken og kynnere. 
Hvis jeg gjør husarbeid så er det ikke mye jeg gjør av gangen. Mannen må hjelpe til han også. Er barn nr 3, så har en mann som er vandt med å dele på oppgavene. Og han klager ikke selv om jeg «er hjemme hele dagen.»

Men han var litt annerledes da vi venta første. Han måtte lære seg dette samarbeidet. Og husk at den viktigste jobben du gjør nå er å ruge! Er jo bare noen få måneder av livet ditt du skal gjøre dette 😍

[AnonymBruker]

Jeg orker ikke å ta særlig med husarbeid nå. Delvis sykemeldt med bekkenleddsmerter og føler meg generelt lite mobil. Mannen tar svært mye, nå har vi blitt enige om at vi spanderer på oss vaskehjelp de få ukene det er igjen av svangerskapet slik at jeg får hvilt og han ikke slites helt ut. Tredje trimester oppleves svært forskjellig fra person til person, noen har masse energi og fikser alt, andre av oss gjør ikke det. Har inntrykk av at begge deler er like vanlig?

Anonymkode: 045d3...2ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for svar, godt å se at det er litt variert hvor mye dere andre gjør også!

Jeg gjør stort sett de fleste tingene, men noen dager greier jeg ikke. Forlanger da selvfølgelig ikke at mannen skal lage middag til meg heller, tar bare en skive eller noe, men da må han ordne seg selv og det blir gæærnt.

Men, i og med at såpass mange gjør alt frem til fødsel føler jeg kanskje at jeg bør bite tennene litt mer sammen. Uvant å ikke være helt 100%!

-ts

Anonymkode: 691cb...97e

Men kjære deg, TS, alle som sier de gjorde husarbeid som før sier også at de var helt friske uten plager! Man kan ikke bare se på hvilket semester man er i, f.eks. kan mange sikkert fint gjøre husarbeid i 1. trimester, mens andre er kjempedårlige, spyr og kan ikke. Samme med 3. trimester. Du er ikke BARE i 3. trimester, du er OGSÅ sykmeldt pga plagene dine! Det er det du må se på. Nei, du skal ikke bite tennene sammen, du skal hvile så du orker fødsel og barsel. 

Når man er sykemeldt så gjør man selvfølgelig mindre enn vanlig hjemme, ikke mer! Og mannen din mener motsatt? Og unnskyld meg - han blir sur på deg fordi du ikke lager middag til ham? Og når han da lager middag lager han bare til seg selv og du må spise brødskiver?? Vet du hva, jeg tror du er ganske blind for hvordan denne mannen egentlig er. Jeg tror du bør snakke med jordmor om dette på neste time. 

Anonymkode: d039b...db9

[AnonymBruker]

Hvis du har vondt i ryggen og bekkenet, sa fysio til meg at man skal hvertfall ikke støvsuge, vaske gulv eller gjøre noen oppgaver som blir for statiske.  

Anonymkode: 96fa1...781

[AnonymBruker]

Kakaoen skrev (10 timer siden):

Jeg er uke 30 nå og føler meg mer og mer immobil. Også sykemeldt 100%, mest pga risikosvangerskap. 
Jeg klarer å småhandle, men mannen må ta det store. Jeg får veldig lett kynnere og utrolig vondt i korsryggen/bekken samtidig med kynnere at å stappe varer i handleposer 🙈 Jeg kan lage middag, men må sitte på en stol! Igjen pga bekken og kynnere. 
Hvis jeg gjør husarbeid så er det ikke mye jeg gjør av gangen. Mannen må hjelpe til han også. Er barn nr 3, så har en mann som er vandt med å dele på oppgavene. Og han klager ikke selv om jeg «er hjemme hele dagen.»

Men han var litt annerledes da vi venta første. Han måtte lære seg dette samarbeidet. Og husk at den viktigste jobben du gjør nå er å ruge! Er jo bare noen få måneder av livet ditt du skal gjøre dette 😍

Ruge? 

Er det en høne du prater om?

Anonymkode: 6e700...27c

[LillEve]

Vet du ikke ville ha svar om hvordan mannen din er, men beklager: han trenger å høre hvor skapet skal stå. Du gjør faktisk den aller største "felleskapsjobben" av dere to ved å bære fram et barn som krever så mye av kroppen din at du blir sykemeldt. Det er en grunn til at du er sykemeldt. 

Det er en selvfølge at han skal stille opp på husarbeidet, og spesielt matlagingen. Det finnes ingen logisk grunn overhodet til at han skal lage mat til seg selv, lage dårlig stemning for det og I TILLEGG er du nødt til å lage deg "en skive". Det blir for dumt. Selv om han hadde gjort alt av husarbeid, hadde du fortsatt gjort den største jobben. Nettopp fordi du er sykemeldt og svangerskapet påvirker kroppen din i så stor grad. Dette varierer, og det har ingen ting med deg og din styrke å gjøre.

Mannen din trenger en reality check.

[AnonymBruker]

Jeg var i «god form» og jobbet helt frem til permisjonen, men hadde vond bekkenløsning og mye kynnere fra tidlig i svangerskapet begge ganger. Fysio har vært tydelig på at støvsuging omtrent er det verste jeg kan gjøre, så det droppet jeg fra ca uke 20 med begge to - selv om jeg fortsatt trente og gjorde de fleste andre ting. 
 

handling ville jeg gjort på nett, bestill så det kommer når mannen er hjemme 🤭 ellers har ikke jeg hatt noe problem med å lage middag eller vaske tøy så fremt jeg slipper tunge løft, men her er man jo forskjellige. Gjorde ikke noe annen husvask i tredje trimester, da måtte standarden litt ned siden mannen måtte gjøre alt alene. Gikk fint det!

om du ikke når igjennom, få han med på en jordmorkontroll så han kan få det forklart derfra? 

Anonymkode: 8f7ae...675

[AnonymBruker]

Jeg var helt ødelagt i korsryggen fra midten/slutten av 2. trimester og var sengeliggende hver dag etter jobb før jeg sykmeldte meg 50%. Da tok samboeren min seg av alt av husarbeid, jeg satt for det meste i sofaen. Opplevde forverring etter hvert som jeg ble tyngre og mer framtung, så jeg ble 100% sykmeldt litt ut i 3. trimester. Jeg ble faktisk vesentlig bedre da hodet til babyen festet seg i bekkenet, og vasket ned hele leiligheten på slutten av svangerskapet i håp om at det skulle sette i gang fødselen (noe det ikke gjorde).

Anonymkode: 2cb44...03f

[AnonymBruker]

Sykemeldt fra 6 måned grunnet invalidiserende bekkenbunnssmerter, så jeg fikk ikke lov av mannen til å gjøre så mye husarbeid (selv om jeg gjorde det...). 😅

Hvis man er I form er det absolutt positivt å bevege på seg, men har du kynnere utløst av aktivitet bør du ta det med ro. Gjør veldig lett husarbeid og ta hyppige pauser! Jeg hadde også kynnere pga. aktivitetsnivået mitt fra 7 måneder, og når jeg kjente de komme tok jeg det bare med ro!

Anonymkode: a0f82...569

[AnonymBruker]

Graviditeter er utrolig forskjellige! Så her er det strengt tatt du som må kjenne på hva du har kapasitet og ork til (og i og med at du er sykemeldt, går jeg ut i fra at formen er noe redusert allerede). Og så gjelder det å kommunisere med partner hva du er i stand til og ikke. Her er det jo ikke så relevant hva som er "vanlig" eller hva andre gravide gjør eller klarer - det relevante er din egen, unike situasjon! 

I første graviditeten var jeg i bra form hele veien, og kunne gjøre det meste (bortsett fra sånt der magen bokstavelig talt ble i veien). I den andre hadde jeg bekkenløsning fra uke 15, og var generelt mye mer sliten, spesielt de dagene jeg ikke hadde hjemmekontor. Mannen tok nesten alt av husarbeid i tredje trimester, mens jeg enten tok en lur på sofaen eller leste bok for toåringen. 

Du må nesten kommunisere med mannen din hvordan formen din er, hva du klarer og ikke klarer. Ta han gjerne med på en jordmortime om han trenger å få det inn med teskje hvilken belastning en graviditet er på kroppen. Hva han "mener" du burde være i stand til, enn så lenge han ikke føler det du føler, er fullstendig irrelevant. Samtidig, om jeg legger godviljen til, så er han vel ikke tankeleser heller, og skjønner neppe (forhåpentligvis) hvordan du har det akkurat nå. Så dere må nesten bare prøve å snakke ordentlig sammen, og finne løsninger som fungerer for dere begge nå. 

Anonymkode: 01710...95c