Ensomhet etter brudd

[AnonymBruker]

Føler med deg, sånt er forferdelig å gå gjennom når man er glad i noen.

Jeg ville ha flyttet. Hvis du har familie og venner i en by du kunne tenke deg å flytte til, ville jeg søkt jobb der og flyttet. Da kommer du deg unna, slipper å møte på ham (kanskje med en ny dame på armen), du slipper å kjenne på minnene av steder dere har brukt å gå på tur sammen, gå ut å for spise sammen osv., du slipper å møte på vennekretsen hans/deres, eller andre kjente som gir deg "siste nytt" om ham og livet hans. Det kommer en dag der han ikke er den første du tenker på når du våkner, det er en prosess du må gjennom over en tid før det blir bedre.

Anonymkode: 11bc3...ca3

[AnonymBruker]

8 hours ago, AnonymBruker said:

Føler med deg, sånt er forferdelig å gå gjennom når man er glad i noen.

Jeg ville ha flyttet. Hvis du har familie og venner i en by du kunne tenke deg å flytte til, ville jeg søkt jobb der og flyttet. Da kommer du deg unna, slipper å møte på ham (kanskje med en ny dame på armen), du slipper å kjenne på minnene av steder dere har brukt å gå på tur sammen, gå ut å for spise sammen osv., du slipper å møte på vennekretsen hans/deres, eller andre kjente som gir deg "siste nytt" om ham og livet hans. Det kommer en dag der han ikke er den første du tenker på når du våkner, det er en prosess du må gjennom over en tid før det blir bedre.

Anonymkode: 11bc3...ca3

Tusen takk. Føles helt surrealistisk og selv om jeg visste det kom så hadde jeg et håp. Det verste var hvor kald han var som om jeg ikke betydde noen ting og ingenting spilte noen rolle. Er bare noen dager siden han inviterte meg på konsert til helgen og så kommer dette. Føler meg helt dritt, har opplevd kjærlighetssorg før og skillsmisse men ingenting er som dette. Han planlegger allerede ferie og smiler og ler som om alt er supert. Jeg unner alle å ha det bra men det der føltes bare dritt. Har fått jobbtilbud i en annen by og lagt ut leiligheten til leie her og ønsker å komme meg vekk fort. Jeg føler meg så dum fordi jeg virkelig trodde det skulle være oss etter alt. 

Anonymkode: ef490...5c5

[AnonymBruker]

On 6/6/2022 at 3:43 PM, AnonymBruker said:

Hei jeg er i et vanvittig vondt brudd, og det har vært mye sorg der i lengre tid pga frem og tilbake. Det som også gjør vondt er at han lever livet og koser seg, reiser og har mange venner. Jeg er veldig ensom, mine venninner har barn eller bor langt unna, så det eneste jeg føler jeg har er kollegaer som jeg ikke har noe felles med. Jeg kjenner denne ensomheten veldig og særlig nå når det er så mye glede og liv ute. Jeg har tenkt på å flytte til en annen by osv. Sorgen er enorm, men ensomhet i det gjør det ikke bedre. Har noen av dere vært i dette og hvordan har dere håndtert det? 

Anonymkode: ef490...5c5

Jeg er i litt samme situasjon som deg, bortsett fra at jeg er arbeidsledig, så har ikke kolleger heller. Det er flere måneder siden jeg gjorde noe sosialt, nettopp fordi eksen tok med seg de felles vennene, og de andre er opptatt med barn, etc.

Bruker mest tiden på å lese bøker, se filmer, spille spill, etc. Har begynt litt med planter, som jeg aldri hadde noe særlig tålmodighet før. Innser jo at livet ikke kommer til å bli som det var før forholdet, så er ikke så mye annet å gjøre enn å lære seg å aktivisere seg selv.

Anonymkode: 86997...3f1

[AnonymBruker]

Ja, jeg var i denne situasjonen nylig. Bor langt unne venner og familie, mens han har flere venner her og dro fra alt ansvaret hjemme og legger ut skrytebilder på nett fra ferie og sånn.

Jeg begynte å finne tilbake til mine egne interesser. Ting jeg likte helt uavhengig av ham. Jeg har begynt å ta kurs og dratt på treff for folk med like interesser. Jeg gjør ALT jeg kan for å komme meg ut og treffe folk, og jeg er skikkelig introvert, så jeg må presse meg.

Så snakker jeg med venner på nett der jeg kan.

Tror dessverre ikke du kan be ham la være å date i seks måneder. Det er mye å be om etter et brudd. Lev heller ditt eget liv og prøv å slutte å tenke på hva han driver med.

Anonymkode: 7ad87...b5f

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ja, jeg var i denne situasjonen nylig. Bor langt unne venner og familie, mens han har flere venner her og dro fra alt ansvaret hjemme og legger ut skrytebilder på nett fra ferie og sånn.

Jeg begynte å finne tilbake til mine egne interesser. Ting jeg likte helt uavhengig av ham. Jeg har begynt å ta kurs og dratt på treff for folk med like interesser. Jeg gjør ALT jeg kan for å komme meg ut og treffe folk, og jeg er skikkelig introvert, så jeg må presse meg.

Så snakker jeg med venner på nett der jeg kan.

Tror dessverre ikke du kan be ham la være å date i seks måneder. Det er mye å be om etter et brudd. Lev heller ditt eget liv og prøv å slutte å tenke på hva han driver med.

Anonymkode: 7ad87...b5f

Hei dere. Ja nå er jeg bare i en sorg der jeg ligger på sofaen og gråter og får ikke gjort noe, blir bare tenkende på gamle fine minner og alt vi skulle og ferien vi skulle på i neste uke, så har ikke kommet helt til at jeg får til noe. Mener ikke å nekte han å date men jeg nevnte det for han fordi han vet hvor mye vi har vært gjennom og alt jeg hadde gitt opp for å være sammen med han,som et ekteskap og håper han har respekten til å gi meg tiden. Men men kan aldri bestemme når noen møter noen andre. Er vel sikkert bare et håp jeg har. Takk for at dere deler og ønsker der masse lykke til ❤️

Anonymkode: ef490...5c5

[AnonymBruker]

Du er der du skal være. Husk at du er i sorg❤ Ensomhet er et av trinnene. Det tar tid å reorientere seg. Det viktigste er tålmodighet og at du ikke dyrker det vonde, men tar det som et naturlig steg. Gi tiden tid  

Anonymkode: 3d802...55b