Ensomhet etter brudd

[AnonymBruker]

Hei jeg er i et vanvittig vondt brudd, og det har vært mye sorg der i lengre tid pga frem og tilbake. Det som også gjør vondt er at han lever livet og koser seg, reiser og har mange venner. Jeg er veldig ensom, mine venninner har barn eller bor langt unna, så det eneste jeg føler jeg har er kollegaer som jeg ikke har noe felles med. Jeg kjenner denne ensomheten veldig og særlig nå når det er så mye glede og liv ute. Jeg har tenkt på å flytte til en annen by osv. Sorgen er enorm, men ensomhet i det gjør det ikke bedre. Har noen av dere vært i dette og hvordan har dere håndtert det? 

Anonymkode: ef490...5c5

[AnonymBruker]

Blir det lettere for deg å få nye venner på et nytt sted? 

Anonymkode: bdc16...6cc

[AnonymBruker]

Det hørtes ut som en vond situasjon. Hvor gammel er du? Du må nok endre på livet ditt ja. Ny jobb? Flytte til et sted der du har familie/bekjente/venner? Begynne på skole? Reise på ferie, gå ut og treff folk. Prat med noen. Få tinder, gå på dater?

Anonymkode: 43834...172

[AnonymBruker]

En tanke som holder meg oppe når ting er som mørkest, er at livet er foranderlig. Vi kan endre på livet vårt. Vi kan bytte jobb, få nye venner, begynne på skole, få kjæreste, flytte osv. Alle disse tingene vil dra livet ditt inn i en ny retning. Du vet ikke hvilke gode ting som venter deg! Ta steget, ta mange steg! Endre på ting, så håper jeg livet snart smiler igjen. 

Anonymkode: 43834...172

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

En tanke som holder meg oppe når ting er som mørkest, er at livet er foranderlig. Vi kan endre på livet vårt. Vi kan bytte jobb, få nye venner, begynne på skole, få kjæreste, flytte osv. Alle disse tingene vil dra livet ditt inn i en ny retning. Du vet ikke hvilke gode ting som venter deg! Ta steget, ta mange steg! Endre på ting, så håper jeg livet snart smiler igjen. 

Anonymkode: 43834...172

Takk for fine svar:) vet ikke om det blir enklere i en ny by men der må jeg kanskje gjøre en større innsats. Er vel også vanskelig for jeg har kanskje et håp om at det skal bli oss igjen, det vet jeg ikke er sunt, men sånn er det. Har bare lyst til å stikke av, dating er ikke aktuelt enda. 

Anonymkode: ef490...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hei jeg er i et vanvittig vondt brudd, og det har vært mye sorg der i lengre tid pga frem og tilbake. Det som også gjør vondt er at han lever livet og koser seg, reiser og har mange venner. Jeg er veldig ensom, mine venninner har barn eller bor langt unna, så det eneste jeg føler jeg har er kollegaer som jeg ikke har noe felles med. Jeg kjenner denne ensomheten veldig og særlig nå når det er så mye glede og liv ute. Jeg har tenkt på å flytte til en annen by osv. Sorgen er enorm, men ensomhet i det gjør det ikke bedre. Har noen av dere vært i dette og hvordan har dere håndtert det? 

Anonymkode: ef490...5c5

Jeg har vært gjennom akkurat det samme, så føler med deg. 

Eksen min fant ny og har etablert seg på ny. Ensomheten kommer spes på kveldene hos meg. Vi må bare tenke at det blir bedre. Viktig å sørge nå enn å fortrenge alt. ❤

Anonymkode: fa9c1...97c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

En tanke som holder meg oppe når ting er som mørkest, er at livet er foranderlig. Vi kan endre på livet vårt. Vi kan bytte jobb, få nye venner, begynne på skole, få kjæreste, flytte osv. Alle disse tingene vil dra livet ditt inn i en ny retning. Du vet ikke hvilke gode ting som venter deg! Ta steget, ta mange steg! Endre på ting, så håper jeg livet snart smiler igjen. 

Anonymkode: 43834...172

Dette er et veldig godt svar med flere gode råd. 
Fortiden kan ikke endres, men livet fremover kan du styre i rett retning. 
Selv om du nå kjenner på fortvilelse, sorg og kanskje sinne så vil dette gå over. 
Det kan være vanskelig å se for seg når man er midt oppi det, men det vil bedre seg. Kanskje ikke i morgen, men gradvis vil det gå seg til. 
Jeg har vært akkurat der du er selv, og vet hvordan det føles. 
 

Begynn i det små. Gå en lengre eller kortere tur. Få tankene over på noe annet. 
Har du tidligere hatt en hobby som har hatt en pause, ta den opp igjen. 
 

Gjør ting som gir deg energi. 
Sett deg små mål og gjennomfør de. Dette er ting som ikke bare gir deg energi, men også selvtillit. 
 

Til trådstarter:

Jeg ønsker deg lykke til. Dette klarer du. 
 

mvh 

Mann 46

Anonymkode: 4872a...3cd

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dette er et veldig godt svar med flere gode råd. 
Fortiden kan ikke endres, men livet fremover kan du styre i rett retning. 
Selv om du nå kjenner på fortvilelse, sorg og kanskje sinne så vil dette gå over. 
Det kan være vanskelig å se for seg når man er midt oppi det, men det vil bedre seg. Kanskje ikke i morgen, men gradvis vil det gå seg til. 
Jeg har vært akkurat der du er selv, og vet hvordan det føles. 
 

Begynn i det små. Gå en lengre eller kortere tur. Få tankene over på noe annet. 
Har du tidligere hatt en hobby som har hatt en pause, ta den opp igjen. 
 

Gjør ting som gir deg energi. 
Sett deg små mål og gjennomfør de. Dette er ting som ikke bare gir deg energi, men også selvtillit. 
 

Til trådstarter:

Jeg ønsker deg lykke til. Dette klarer du. 
 

mvh 

Mann 46

Anonymkode: 4872a...3cd

Takk alle sammen, tar til meg dette❤️skal snakke med han i morgen for han skal da ha bestemt seg om han virkelig vil avslutte eller ikke, vet at det ikke er en god ting og tærer på meg, men er vel det lille idiot håpet jeg bærer på da. Men prøver å se for meg muligheter fremover alene. Føles fryktelig vondt nå, men håper det bedrer seg. Jeg er 34 og ønsker meg en fremtid og være glad igjen og bare ha et nettverk slik jeg hadde før. 

Anonymkode: ef490...5c5

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Takk alle sammen, tar til meg dette❤️skal snakke med han i morgen for han skal da ha bestemt seg om han virkelig vil avslutte eller ikke, og dette er en samtale jeg gruer meg fryktelig til .vet at det ikke er en god ting og tærer på meg, men er vel det lille idiot håpet jeg bærer på da. Men prøver å se for meg muligheter fremover alene. Føles fryktelig vondt nå, men håper det bedrer seg. Jeg er 34 og ønsker meg en fremtid og være glad igjen og bare ha et nettverk slik jeg hadde før. 

Anonymkode: ef490...5c5

 

Anonymkode: ef490...5c5

[AnonymBruker]

Jeg kom også ut av et forhold for snart 6mnd siden, og føler meg ensom. Prioriterte ikke venner noe særlig i forholdet, og nå er de enten ikke der lenger eller så lever vi for ulike liv. Har 1-2 gode venninner, men vi ses sjelden. Føler meg mye ensom når jeg har barnefri, for jeg blir sittende mye hjemme. Ikke lett å bli godt kjent med kollegaer heller. Så føler med deg, og har ingen gode råd, annet enn å ta tiden til hjelp. Det tar tid å finne tilbake til seg selv og bli vant til livet alene.

Anonymkode: 76ac8...465

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg kom også ut av et forhold for snart 6mnd siden, og føler meg ensom. Prioriterte ikke venner noe særlig i forholdet, og nå er de enten ikke der lenger eller så lever vi for ulike liv. Har 1-2 gode venninner, men vi ses sjelden. Føler meg mye ensom når jeg har barnefri, for jeg blir sittende mye hjemme. Ikke lett å bli godt kjent med kollegaer heller. Så føler med deg, og har ingen gode råd, annet enn å ta tiden til hjelp. Det tar tid å finne tilbake til seg selv og bli vant til livet alene.

Anonymkode: 76ac8...465

Dersom du er i Oslo så byr jeg på et glass for oss begge en gang, høres ut som vi trenger det. Nei, er ikke enkelt. Alle sier at livet går videre, flere fisker i havet osv men er ikke en person som bare kan glemme mennesker eller hoppe videre. Tiden leger visst alle sår sier dem så får håpe på det, gruer meg veldig til samtalen i morgen, han nevnte tidligere i uken å kanskje gå på konsert i helgen men har heller ikke ønsker om å være en slags kosevenn heller og det vet han også godt. 

Anonymkode: ef490...5c5

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg, jeg følte meg ensom i forholdet også men det gjør fortsatt vondt at det er slutt og det er veldig ensomt å være aleinemor synes jeg😐 Det er uansett bedre å være ensom som singel enn ensom i et forhold da men!

Anonymkode: 19839...b95

[AnonymBruker]

Det har du helt rett i, ikke noe god følelse å være i noe man er ensom i uansett, det var jeg også. Jeg er nok dust nok som håper på at det ordner seg, men jeg vet det ikke er sunt for å komme seg fremover 

Anonymkode: ef490...5c5

[AnonymBruker]

Hei du, vi er like gamle og jeg går også igjennom et vondt brudd. Vi pleide å gjøre alt sammen. Han var min bestevenn. Jeg har ingen venner her jeg bor, alle som en flyttet vekk i løpet av årene som gikk. Så jeg kjenner på en forferdelig rar ensomhet.

Det som kanskje gjør det litt "enklere" er at bruddet har ligget i kortene lenge. Jeg viste at det kanskje kunne skje, så pessimisten i meg har forberedt seg på denne tida. Jeg har vist at jeg har ikke noe valg enn å stå i ensomheten og gjøre det beste ut av det.
Og det gjør jeg nå. Det føles forferdelig rart ut, men det er også det eneste som gjør at jeg kan unngå å bli gal. Jeg finner på ting alene. Jeg prøver å legge planer for gøye ting jeg kan gjøre, alene. (jeg har jo ikke noe annet valg slik livet mitt er nå). Jeg smører meg en god matpakke og drar på turer. Jeg tenker litt at jaja, jeg kan iallefall prøve å gjøre noe fornuftig for meg selv. Noe bra. Så målet er å komme i ordentlig god form. Det er godt å ha noe å fokusere på.
Egenpleie er noe jeg har gjort mye av også. Det er liksom en trøst å stelle med seg selv. Hudpleie, hår, kosthold.

Så har jeg også alltid en radio eller en podcast gående i bakgrunnen, hva enn jeg gjør. Godt å høre lyder og stemmer. Hjelper litt på ensomheten. Og distraherer meg fra vonde tanker.
Har også alltid hatt et ønske om å lære meg foto. Eller slektsforskning (jepp, begynner vist å bli en gammel dame gitt). Disse hobbyene byr på ymse forums på nett, og det er givende merker jeg. Fint å snakke med folk som man har noe til felles med, selv om det bare er på nett.

Har vært igjennom et vondt brudd før, og jeg vet innerst inne at det kommer til å gå bra. Jeg kommer til å bli glad igjen. Det må bare ta sin tid.

Håper dere finner ut av det. Bare husk at det er ikke ille å være alene en liten stund. Om dere skal bli sammen igjen så for alt i verden ikke gjør det fordi du er redd for å være alene.
Da er det bedre å gjøre det slutt, være ensom og ha det kjipt en periode, for så å finne seg noen som man passer mye bedre sammen med. ❤️

Anonymkode: 669cd...023

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei du, vi er like gamle og jeg går også igjennom et vondt brudd. Vi pleide å gjøre alt sammen. Han var min bestevenn. Jeg har ingen venner her jeg bor, alle som en flyttet vekk i løpet av årene som gikk. Så jeg kjenner på en forferdelig rar ensomhet.

Det som kanskje gjør det litt "enklere" er at bruddet har ligget i kortene lenge. Jeg viste at det kanskje kunne skje, så pessimisten i meg har forberedt seg på denne tida. Jeg har vist at jeg har ikke noe valg enn å stå i ensomheten og gjøre det beste ut av det.
Og det gjør jeg nå. Det føles forferdelig rart ut, men det er også det eneste som gjør at jeg kan unngå å bli gal. Jeg finner på ting alene. Jeg prøver å legge planer for gøye ting jeg kan gjøre, alene. (jeg har jo ikke noe annet valg slik livet mitt er nå). Jeg smører meg en god matpakke og drar på turer. Jeg tenker litt at jaja, jeg kan iallefall prøve å gjøre noe fornuftig for meg selv. Noe bra. Så målet er å komme i ordentlig god form. Det er godt å ha noe å fokusere på.
Egenpleie er noe jeg har gjort mye av også. Det er liksom en trøst å stelle med seg selv. Hudpleie, hår, kosthold.

Så har jeg også alltid en radio eller en podcast gående i bakgrunnen, hva enn jeg gjør. Godt å høre lyder og stemmer. Hjelper litt på ensomheten. Og distraherer meg fra vonde tanker.
Har også alltid hatt et ønske om å lære meg foto. Eller slektsforskning (jepp, begynner vist å bli en gammel dame gitt). Disse hobbyene byr på ymse forums på nett, og det er givende merker jeg. Fint å snakke med folk som man har noe til felles med, selv om det bare er på nett.

Har vært igjennom et vondt brudd før, og jeg vet innerst inne at det kommer til å gå bra. Jeg kommer til å bli glad igjen. Det må bare ta sin tid.

Håper dere finner ut av det. Bare husk at det er ikke ille å være alene en liten stund. Om dere skal bli sammen igjen så for alt i verden ikke gjør det fordi du er redd for å være alene.
Da er det bedre å gjøre det slutt, være ensom og ha det kjipt en periode, for så å finne seg noen som man passer mye bedre sammen med. ❤️

Anonymkode: 669cd...023

Hei og takk som deler❤️jeg er ikke redd for å være alene og har vært gjennom en vond skillsmisse så vet at det går over, men det er noe annet denne gangen merker jeg, vanskelig å forklare. Har vel ligget for oss også at det kan bli slik og at han velger meg bort for han liker ikke når ting ikke er rosenrødt hele tiden eller mye følelser, lang historie, men jeg har prøvd å tenke positivt, begynt å gå i terapi og går på kontoret nå istedenfor hjemmekontor. Men sliter mer med de tingene du nevner der, gjøre ting alene igjen, som jeg fint kunne før. Gå turer, pynte meg, lese, skrive, osv ingenting gir mening liksom. Sårer også at jeg savner hans familie for jeg var alltid mye med dem og vi hadde mye felles sammen, og han durer av gårde nå og enser ikke ut som om noe bryr han. Men jeg krysser fingrer og tær ❤️

Anonymkode: ef490...5c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei og takk som deler❤️jeg er ikke redd for å være alene og har vært gjennom en vond skillsmisse så vet at det går over, men det er noe annet denne gangen merker jeg, vanskelig å forklare. Har vel ligget for oss også at det kan bli slik og at han velger meg bort for han liker ikke når ting ikke er rosenrødt hele tiden eller mye følelser, lang historie, men jeg har prøvd å tenke positivt, begynt å gå i terapi og går på kontoret nå istedenfor hjemmekontor. Men sliter mer med de tingene du nevner der, gjøre ting alene igjen, som jeg fint kunne før. Gå turer, pynte meg, lese, skrive, osv ingenting gir mening liksom. Sårer også at jeg savner hans familie for jeg var alltid mye med dem og vi hadde mye felles sammen, og han durer av gårde nå og enser ikke ut som om noe bryr han. Men jeg krysser fingrer og tær ❤️

Anonymkode: ef490...5c5

Huff, jeg vet følelsen. Slik du beskriver hadde jeg det i mitt første brudd. Da var det ingenting som gav mening. Alt var bare vondt og meningsløst og tomt på en slik måte at man føler noen har revet sjelen ut av kroppen. Jeg klarte ikke finne på ting for meg selv da. Jeg kunne begynne, men gav opp etter 5 min. Dagene varte i evigheter. Hver morgen jeg våknet var som å bli slått i trynet. Å sove var det eneste som var godt.

Det var en tung tid. Jeg vet ikke hva jeg kunne gjort bedre. Noen ganger må man bare ta en dag om gangen, og stole på at tiden vil lege alle sår.
Husker det hjalp å reise bort. Jeg satt meg på et tog og dro til en annen by. Da følte jeg liksom at jeg forsvant inn i en annen dimensjon, og bruddet og sorgen ble lagt igjen hjemme.

Men jeg forstår din smerte. Det er nok ekstra vondt å leve i uvisshet. Og sikkert enda vondere at valget ligger i hans hender. Krysser fingrene for deg. Jeg vet det er vondt. ❤️

Anonymkode: 669cd...023

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har vært gjennom akkurat det samme, så føler med deg. 

Eksen min fant ny og har etablert seg på ny. Ensomheten kommer spes på kveldene hos meg. Vi må bare tenke at det blir bedre. Viktig å sørge nå enn å fortrenge alt. ❤

Anonymkode: fa9c1...97c

Jeg er ogdå forressten like gammel som deg. Det ordner seg nok, selvom det gjør vondt, spes med minner som dukker opp igjen og igjen. 💌💌

Anonymkode: fa9c1...97c

[AnonymBruker]

Tusen takk for at dere deler , det gir håp og selv om jeg vet jeg ikke er alene så kan det oppleves slik ja. Har bestilt meg en reise nå i en uke, og håper det vil hjelpe. Har også fått tilbud om den nye jobben i ny by og lurer på om jeg skal hoppe i det, vet ikke om det blir like ensomt der men kan ikke være like galt som ting er her nå. I kveld er den berømte samtalen og hjertet sitter i halsen og jeg gruer meg. Har ikke tenkt å si noe om jobben eller reisen. Takk igjen for oppmuntring og råd alle sammen det setter jeg pris på❤️

Anonymkode: ef490...5c5

[AnonymBruker]

23 hours ago, AnonymBruker said:

Dette er et veldig godt svar med flere gode råd. 
Fortiden kan ikke endres, men livet fremover kan du styre i rett retning. 
Selv om du nå kjenner på fortvilelse, sorg og kanskje sinne så vil dette gå over. 
Det kan være vanskelig å se for seg når man er midt oppi det, men det vil bedre seg. Kanskje ikke i morgen, men gradvis vil det gå seg til. 
Jeg har vært akkurat der du er selv, og vet hvordan det føles. 
 

Begynn i det små. Gå en lengre eller kortere tur. Få tankene over på noe annet. 
Har du tidligere hatt en hobby som har hatt en pause, ta den opp igjen. 
 

Gjør ting som gir deg energi. 
Sett deg små mål og gjennomfør de. Dette er ting som ikke bare gir deg energi, men også selvtillit. 
 

Til trådstarter:

Jeg ønsker deg lykke til. Dette klarer du. 
 

mvh 

Mann 46

Anonymkode: 4872a...3cd

Tusen takk for gode ord😊

Anonymkode: ef490...5c5

[AnonymBruker]

Da gjorde han det helt slutt i dag, selv om det var ventet så var det utrolig vondt og jeg knakk sammen rimelig bra. Er allerede redd for om han finner en ny og at hun skal møte familien hans som jeg enda er veldig glad i. Spurte han om å la være å date på 6 mnd så jeg fikk tid til å komme meg videre etter alle ting vi har vært gjennom, vet selvsagt jeg ikke kan pålegge det men ba om det i respekt for de tingene som har skjedd og at jeg hadde ofret veldig mye for å være sammen med han. Så litt usikker nå 

Anonymkode: ef490...5c5