Gå til innhold

Kunne du som arbeidsgiver vurdert å gi en ufør på 35, uten utdannelse en sjanse?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hvis den uføre ikke har vært i arbeid på 7 år, men de siste årene hadde jobbet med helsen sin, og blitt bedre på det vedkommende slet med, som førte til problemer i arbeidslivet i første omgang, og den uføre virkelig viste vilje til å prøve igjen? Evt. Ta opp fag på deltid ved siden av.

Anonymkode: d4a8f...6ff

  • Hjerte 2
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Jeg hadde ikke vært i jobb på 8 år. Nå var jeg 30 når jeg begynte, men gikk inn i praksis hos en hyggelig og tålmodig sjel. Fikk fast jobb etter 4 måneder :) så ja! Det er jo muligheter, men du må møte de rette personene :) 

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
Blått skrev (Akkurat nå):

Jeg hadde ikke vært i jobb på 8 år. Nå var jeg 30 når jeg begynte, men gikk inn i praksis hos en hyggelig og tålmodig sjel. Fikk fast jobb etter 4 måneder :) så ja! Det er jo muligheter, men du må møte de rette personene :) 

Takk. Det var godt å høre at det finnes noen der ute. :) 

Jeg blir så skremt av den store arbeidsledigheten nå, at jeg er redd det ikke skal finnes slike arbeidsgivere mer snart. Hvis det ikke er å spørre for mye, kunne jeg spurt mer om hva slags jobb dette er, og hvordan du fikk en fot inn? Gjorde du det selv, eller med assistanse? :) 

Anonymkode: d4a8f...6ff

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Nei.

Anonymkode: e2b8a...2de

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk. Det var godt å høre at det finnes noen der ute. :) 

Jeg blir så skremt av den store arbeidsledigheten nå, at jeg er redd det ikke skal finnes slike arbeidsgivere mer snart. Hvis det ikke er å spørre for mye, kunne jeg spurt mer om hva slags jobb dette er, og hvordan du fikk en fot inn? Gjorde du det selv, eller med assistanse? :) 

Anonymkode: d4a8f...6ff

Det er sjelden lav arbeidsledighet i Norge nå, og det mangler folk fra topp til tå. 

Anonymkode: 61b5b...38c

  • Liker 15
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei.

Anonymkode: e2b8a...2de

Ikke engang om du så potensiale? Er det bedre at personen forblir ufør livet ut? Kunne du utdypet hvorfor, i stedet for et enkelt nei?

Anonymkode: d4a8f...6ff

AnonymBruker
Skrevet

Dersom du sliter med å få napp på fast jobb så burde du søke jobb som tilkallingsvikar i første omgang. Da kan du vise at du har helse til å stille opp når det er behov, og yte like mye i jobben som andre. Så får du en god referanse du kan bruke i videre jobbsøking.

Et annet alternativ er å bli utplassert via NAV, i arbeidspraksis med lønnstilskudd. Dersom du ikke får fast jobb ut av det får du (forhåpentligvis) en god referanse, som du kan bruke videre.

Lykke til! 

Anonymkode: 82456...f8a

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er sjelden lav arbeidsledighet i Norge nå, og det mangler folk fra topp til tå. 

Anonymkode: 61b5b...38c

Kanskje det bare er mye akkurat her jeg bor da, eller kanskje venninnen min som søker jobb tar feil? Hun har jobb da, men ønsker å bytte. Jeg for min del, vil ha tilbake livet mitt.

Anonymkode: d4a8f...6ff

AnonymBruker
Skrevet

Bedrifter som leier ut dirigenter til veiarbeid bruker mye uføre som enten har en delt ufør eller som vil prøve seg i jobb. Sesongjobber.

Anonymkode: a8518...4aa

  • Liker 2
Skrevet

Kommer helt an på søkeren som ellers i ansettelsesrunder.

Hvis kandidaten viser ønske om å bidra positivt til arbeidsmiljøet og er i stand til å utføre jobben, er helseutfordringer en mindre motvekt.

Men hvis kandidaten sier at hen må ha en jobb pga NAV forlanger det er det uaktuelt.

AnonymBruker
Skrevet

Du kan evt begynne å jobbe litt på frivillig basis. Feks gjom rødekors, blåkors eller andre frivillige orginasjoner. Da blir det lettere å komme inn gjom andre jobber.

Anonymkode: f9ec6...4dd

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
Mr&Ro skrev (6 minutter siden):

Kommer helt an på søkeren som ellers i ansettelsesrunder.

Hvis kandidaten viser ønske om å bidra positivt til arbeidsmiljøet og er i stand til å utføre jobben, er helseutfordringer en mindre motvekt.

Men hvis kandidaten sier at hen må ha en jobb pga NAV forlanger det er det uaktuelt.


Nav krever ingenting. Det er jeg selv som vil ha et liv igjen.

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du kan evt begynne å jobbe litt på frivillig basis. Feks gjom rødekors, blåkors eller andre frivillige orginasjoner. Da blir det lettere å komme inn gjom andre jobber.

Anonymkode: f9ec6...4dd


Det er jo absolutt en mulighet :) 

Anonymkode: d4a8f...6ff

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis den uføre ikke har vært i arbeid på 7 år, men de siste årene hadde jobbet med helsen sin, og blitt bedre på det vedkommende slet med, som førte til problemer i arbeidslivet i første omgang, og den uføre virkelig viste vilje til å prøve igjen? Evt. Ta opp fag på deltid ved siden av.

Anonymkode: d4a8f...6ff

Du må isåfall gå inn bakveier og/eller benytte deg av bekjentskap. Du bør også kunne tilby noe på veien for å bevise at du fungerer. F.eks kan du foreslå at du ikke krever lønn under opplæringsperiode, kan jobbe en viss tid uten lønn for å bevise at du er solid og duger, jobbe for redusert lønn, være fleksibel på arbeidstid og arbeidsmengde, og/eller at du foreslår at hvis du opplever sykdom, tilbakefall eller må ha perioder med hvile, så tar du dette "ulønnet" uten at det koster arbeidsgiver noe. Du får jo uansett trygd, så du burde være godt ivaretatt for å gjøre det slikt. Det handler vel strengt tatt om å få seg et bein i arbeidslivet igjen, og starte på nytt. 

Jeg foreslo dette til en arbeidsplass jeg kjente innehaveren i, og han ga meg et åpent jobbtilbud. Jeg sa at jeg ikke kunne ta i på det nå fordi jeg ikke har helsen til det, men da ba han meg om å kontakte han hvis det en dag ble aktuelt. Jeg har derfor et åpent jobbtilbud liggende inn i de lange år nå, og prøver å gjøre mitt beste for å få det realisert en dag. For pakkedealen jeg foreslo for han inneholdt null risikoer for arbeidsgiver og kunne gi han økonomiske- og tjenesterelaterte fordeler. 

Ergo, skal du møte arbeidslivet så bør du gjøre det med lave krav, helst gjennom bakveier og/eller via bekjentskap.

Anonymkode: 45de3...a27

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet

Jeg var i dine sko. Jeg var 35 da jeg kom innigjen i arbeidslivet og da hadde jeg vært utenfor i 10 år. Snakk med NAV, jeg ble satt i et eget program hvor de hjalp meg med å søke. MEN selv om man kommer i NAV sitt program så må man gjøre det aller meste selv. Man må skrive jobbsøknadene, man må møre opp på jobbinterjvuer, osv. I tillegg var det ikke lett å få jobb. Jeg måtte legge ned mye innsats. Men det gikk til slutt og i følge kontaktpersonen jeg hadde hos NAV så går det til slutt. 

Anonymkode: 9cc95...00c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Arbeidspraksis gjennom NAV fører sjeldent til ansettelse , dette er det forsket på. Det beste tipset her er tilkallingsvikar et sted - alltid bruk for det i barnehager, skoler, helsevesenet etc. Helesevesenet ønsker som regel at man har litt helsefaglig bakgrunn, men sykehjem og lignende ansetter ufaglærte. Der er det alltid behov for folk. Man får kanskje 3-4 opplæringsvakter. Det fine med tilkallingsvikar da er at man kan styre en del selv etter helse og behov man har, men som regel er det jo greit å stille opp en del. Så kan man søke videre mens man har den jobben. Andre jobber som ofte kan egne seg for uføre er jo også typ tentamens og eksamensvakt for skoler eller universiteter/høgskoler.  Er jo en veldig sesongbasert jobb da men det er da noe. 

Anonymkode: 999c2...9e6

AnonymBruker
Skrevet

Som ekstravakt/tilkallingsvikar- ja. Rett inn i fast stilling - nei. 

Anonymkode: c7b36...68c

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvis den uføre ikke har vært i arbeid på 7 år, men de siste årene hadde jobbet med helsen sin, og blitt bedre på det vedkommende slet med, som førte til problemer i arbeidslivet i første omgang, og den uføre virkelig viste vilje til å prøve igjen? Evt. Ta opp fag på deltid ved siden av.

Anonymkode: d4a8f...6ff

Det spiller ingen rolle hva "vi" her i tråden ville gjort, siden vi ikke er arb.givere, eller rettere sagt, arbeids-kjøpere. "Givere" høres så snilt ut, men de er ikke der for å være snille. De er der for brutal kapitalisme og profitt. Alt dreier seg om at du skal produsere mer enn du koster per time. Så enkelt og brutalt er det. Den gode, gamle tiden fra f eks 90-tallet er over for lengst. 

Nå er det høyere utdanning, digitalisering, automatisering og enda mer profitt som gjelder. CV, CV, CV og ingen hull. 

Du kan på en måte se på arbeidsmarkedet som det brutale dating markedet. De skiller brutalt ut folk fra søknadsbunken, på samme måte som de gjør på Tinder. Er du blant de nederste, så er du (nesten) sjanseløs. 

Sånne type stillinger som uføre ofte håper på å "prøve seg i" etter sånn ca 10 års hull i CV-en, nei, det finnes nesten ikke lenger. Og selv om noen av disse stillingene fortsatt finnes, så er det dette med hvor mange søkere det er til disse stillingene. Vi har et stort overskudd av folk, (som de fleste andre land) og det er ikke nok arbeid til alle, verken deltid eller fulltid. 

Spesielt ille er det når de som har fulltidsarbeid, kjører gjerne på med overtid i tillegg, så da tar de også jobb som heller burde gått til noen som kan orke en stilling på 20%. Men såkalte "arb.givere" foretrekker heller folk som kan jobbe 120%, enn å dele det opp i 100% til en person og 20% til en annen person, der sistnevnte kunne potensielt ha vært en ufør.

Jeg synes at flere uføre bør orientere seg mot diverse fagutdanninger eller høyere utdanning. Dette er selvfølgelig ikke lett, men det er bedre å bruke noen måneder på å ta opp diverse fag, enn å bruke noen måneder på å søke stillinger man aldri får uansett. Uføre kan studere så mye de vil på papiret, så juridisk sett er det ingen hindring. Alt som hindrer en, er egen dårlige helse og selvsagt, egen dårlige økonomi, som står i veien. 

Det er de "nederste ved bordet" blant de uføre, som er som regel de sykeste og mest sårbare, med tanke på ingen formue, dårlig helse og lave satser, så er det de som desperat må prøve å søke jobb eller studere, for den trygda er tragisk og rekker ikke til å kunne leve et verdig liv. Mens de som har gode formuer og betydelig høyere sats, de trenger ikke presse seg selv til noe som helst.

Du kan også prøve å gjøre noe frivillig arbeid, som ble nevnt av en annen her, men det igjen er veldig individuelt. Hvor nyttig man kan være på dette området er avhengig av dine kunnskaper og helse fra før av. Litt for mange aktiviteter kan ødelegge hele økonomien til en fattig ufør person. For det koster å komme seg til disse aktivitetene, slite på klær og sko, osv. 

Når det gjelder å prøve å jobbe gratis hos en arbeidsKJØPER, så er det i praksis, sosial dumping. En annen ting, så er viktig å få med seg, om du skulle få en sjanse til å jobbe gratis noe sted, så vet du aldri hvor lenge du må jobbe gratis. Men for å nevne problemer potensielle uføre kan stå ovenfor, så er det litt sånn, ok, du jobber et sted gratis i 3 måneder og du har gått på akkord med deg selv, og kjenner at du er sliten som faen, så sier arbeidsKJØPEREN at han endelig vil gi deg en slags lønn, men da er du allerede så utmattet og trøtt etter de 3 månedene, at du vil kollapse den fjerde måneden. 

Scenarioet gjelder kanskje ikke deg, for alle uføre har forskjellige ting de sliter med, men poenget her er at dette "jobb gratis en periode" ideen, benyttes egentlig av folk som er friske, og som vil fortsette å ha samme effektivitet og energinivå også den fjerde måneden, den femte måneden, osv. Du skjønner hva jeg mener. Mens en ufør, kan "blåse av" den lille energien de har samlet opp over lengre periode, for å jobbe gratis et sted, og så kollapser du etterpå. Er ingen fan av gratis jobbing på denne måten, og som nevnt tidligere her i innlegget mitt, så er det bedre å bruke heller 3 måneder på å studere eller gjøre noe frivillig. 

Gratis jobbing er noe som, med andre ord, også kan føre til at du blir enda dårligere helsemessig enn du er, men som alltid, det er avhengig av hva slags gratis jobb vi snakker om. 

Anonymkode: b0bb9...f56

  • Liker 3
  • Hjerte 2
  • Nyttig 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ikke engang om du så potensiale? Er det bedre at personen forblir ufør livet ut? Kunne du utdypet hvorfor, i stedet for et enkelt nei?

Anonymkode: d4a8f...6ff

Det er jo ikke dette arbeidsgivere vurderer.

De vurderer deg mot andre kandidater. 
 

Jeg er selv på vei til å bli ufør, håper det blir midlertidig. 
 

Har høy utdanning/bra CV. Men jeg vil jo alltid konkurrere med søkere som ikke har det.

Så om jeg får arbeidsevnen tilbake tenker jeg vurdere en annen inngangsport - nemlig ordninger som retter seg mot dette. 
 

Få av dem, men jeg tenker det er mitt alternativ. 

Anonymkode: c5d94...58a

AnonymBruker
Skrevet

Hva er du kvalifisert til å jobbe med da?

Anonymkode: c9152...02d

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...