Kjip fortid og nye bekjentskaper

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en vanskelig barndom og ungdomstid, og flyttet som voksen langt unna. Jeg har ingen kontakt med tidligere skolekamerater, og ble ikke en gang bedt på reunion. Fortiden har jeg bearbeidet såpass at jeg har det bra med meg selv per i dag. Men jeg synes det er vanskelig i møte med nye mennesker, for det er jo veldig vanlig med smalltalk om ting som hvor man kommer fra, hva driver foreldre og søsken med, hvor man har gått på skole, om man kjenner X og Y. Helt uskyldige spørsmål som de fleste sikkert ikke mener så mye med. Men jeg hater det! Jeg har virkelig ikke lyst til å sitte på fest eller på date og måtte avsløre at jeg gikk ensom gjennom hele skoletiden eller at det har vært stygge konflikter i familien. Men samtidig er jeg ikke en som lyver eller sier at dette vil jeg ikke prate om. Hva gjør jeg? 

Anonymkode: 86e31...2e2

[AnonymBruker]

Du kan finne noen formuleringer og fraser som du sier, kanskje med litt humor, at det der har jeg et avklart forhold til men vil ikke gå detaljert inn i. 

Jeg var feks mye ensom i tenårene men snakker sjelden/aldri med nye folk om det. Jeg sier feks at jeg gikk på skole i x område, og hvis de ønsker presisering kan jeg si navnene på barneskolen, ungdomsskolen og videregående på en måte som ikke trigger dårlige minner hos meg selv. Jeg kan si ting som at man ikke alltid har så mye til felles med de man vokste opp med, eller at jeg er mer engasjert i de jeg ble kjent med i mitt voksenliv. Eller jeg vektlegger interesser fra ungdommen selv om jeg ikke har venner fra den aktiviteten etc. Om du ikke har kontakt med x person, går det jo an å bare si dette. Ingen har uansett kontakt med alle gamle kjente. 

Når det gjelder familien, går det an å framstille det som en mer midlertidig konflikt enn det er. Type, vi snakkes ikke så mye om dagen, så det vet jeg faktisk ikke. Eller, det har oppstått en rift mellom oss så vi har avstand akkurat nå, sikkert best at du snakker med dem selv etc. 

Anonymkode: ea150...f7c