Dere som jobber som terapeuter eller har andre yrker der dere er i samtaler med sårbare mennesker....

[AnonymBruker]

I kjølvannet av en annen tråd her, der ts får streng beskjed fra KG-folket om å ikke innbille seg at en sjelesørger kan tenke noe som helst annet enn rent profesjonelt om henne....så lurer jeg på:

Du som jobber med mennesker og har sivilstatus: singel/skilt/enke/enkemann, har det seg slik at du aldri noen gang ever har kjent at du har blitt litt ekstra nysgjerrig på det mennesket du har foran deg i stolen? Har du aldri blitt betatt? kjent på følelser? er det slik at de som jobber med mennesker er super-proffe til enhver tid og kun er høflige alltid, alltid, alltid...fordi følelser er ikke lov? 

Fortell. 

Anonymkode: e9f18...7fc

[AnonymBruker]

Joda. Men mange yrker har regler. Jeg kan ikke uten videre sjekke opp en av elevene mine heller, selv om de er voksne. 

Anonymkode: 358a4...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Joda. Men mange yrker har regler. Jeg kan ikke uten videre sjekke opp en av elevene mine heller, selv om de er voksne. 

Anonymkode: 358a4...560

Nei, men regler til side, erkjenner du at du kan bli betatt/begeistret? For i følge mange her, så er det helt umulig, alt er bare for høflighet å regne....

Anonymkode: e9f18...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Joda. Men mange yrker har regler. Jeg kan ikke uten videre sjekke opp en av elevene mine heller, selv om de er voksne. 

Anonymkode: 358a4...560

Kunne du gjort det når de sluttet der du jobber? hva er regelen da?

Anonymkode: e9f18...7fc

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Nei, men regler til side, erkjenner du at du kan bli betatt/begeistret? For i følge mange her, så er det helt umulig, alt er bare for høflighet å regne....

Anonymkode: e9f18...7fc

Poenget er at de ikke agerer på eventuelle følelser. Og da er det vel irrele hva som skjer inni hodet deres 

Anonymkode: baa4d...549

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Nei, men regler til side, erkjenner du at du kan bli betatt/begeistret? For i følge mange her, så er det helt umulig, alt er bare for høflighet å regne....

Anonymkode: e9f18...7fc

Selvsagt kan man bli det. Selv om det nok er vanligere at elever blir betatt av oss lærerne. Og selv om vi gjør ting for å minske sjansen for at det skjer. 

Anonymkode: 358a4...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kunne du gjort det når de sluttet der du jobber? 

Anonymkode: e9f18...7fc

Ja. Det er ingen regler mot kontakt med tidligere elever. 

Anonymkode: 358a4...560

[AnonymBruker]

Det handler om profesjonalitet. I de fleste yrker hvor man får nære relasjoner til mennesker i sårbare situasjoner, finnes det profesjonsetiske retningslinjer som presiserer at man ikke utnytter de man er i en profesjonell relasjon til. 

Anonymkode: 9df3a...355

[AnonymBruker]

Jeg hadde et ektepar i terapi en periode og følte meg litt betatt av mannen i forhold. Han hadde så mange fine og smarte tanker. 

Har også følt at jeg har blitt litt ekstra glad i noen av pasientene. Tenke på noen fremdeles selv om det er mange år siden. Lurer på hvordan det har gått med dem...

Anonymkode: 1d940...569

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det handler om profesjonalitet. I de fleste yrker hvor man får nære relasjoner til mennesker i sårbare situasjoner, finnes det profesjonsetiske retningslinjer som presiserer at man ikke utnytter de man er i en profesjonell relasjon til. 

Anonymkode: 9df3a...355

Ja, og i tillegg så vil Straffeloven tre inn. Linket til den i den andre tråden, men legger dem her også:

https://www.prest.no/seksjon/profesjonsetikk/

Anonymkode: 93c11...022

[AnonymBruker]

Jobber som samtaleterapeut. Er skilt. Har ved to anledninger hatt to flotte damer innom kontoret, som jeg ble begeistret for. Den ene var så sårbar og knust at jeg raskt innså at jeg ikke kunne gjøre noe som helst. Jeg kjempet en indre kamp for hun var nydelig men ikke emosjonelt til stede. 

Hun andre ble jeg raskt betatt av, vi hadde en god tone fra første samtale. Fra min side var det ikke vanskelig å være rent profesjonell, for det vet jeg bare at jeg MÅ. Men hun var på mange måter ei dame jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med. Hun ga også uttrykk for at hun likte meg godt. 

Da hun hadde sin siste samtale og vi skulle ta farvel, ga hun meg et kort. Der takket hun for all hjelp og støtte og la ved sin epost-adresse " sånn i tilfelle", som hun skrev. 

Det tok meg omtrent to uker å gå disse rundene med meg selv. Hun var nå ferdig hos meg, ikke lenger i systemet og jeg fikk en indirekte invitasjon. Jeg kontaktet henne og hun er i dag min kone. 

Så ja vi profesjonelle kan så absolutt få følelser for en vi snakker med, men i 95% av tilfellene forholder vi oss rolige, stødige og nøkterne. Hva som skjer etter terapien er over, er noe annet. Da er reglene ikke lenger til stede (for noen av oss, vet det er forskjell fra yrke til yrke)

Har lest flere tråder her inne der folk hardnakket påstår at fagfolk alltid bare er høflige, vennlige, profesjonelle. Det er ikke alltid tilfelle, noen ganger kan følelser skinne gjennom. 

Anonymkode: 5c0e0...a2e

[AnonymBruker]

Regner med at det er du som laget innlegget i forbindelse med sjelesorg og interesse for pastoren? 

Altså selvfølgelig kan finne noen interessant og attraktiv, men som profesjonell skal man da ikke handle ut ifra dette. 

Samtidig i samtaler som dette så kan man fort tro vedkommende er interesser, rett og slett fordi de er imøtekommende, lytter til deg, viser forståelse og empati osv osv. 

Hva er så spessielt med deg at han/hun absolutt må være interessert?   Fort gjort å missforstå, spessielt om man er i en vanskelig situasjon

Konklusjon: det kan skje, men mest sannsynlig er det ikke tilfelle

Anonymkode: ccc6c...34d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 

Hva er så spessielt med deg at han/hun absolutt må være interessert?

Anonymkode: ccc6c...34d

Har jeg sagt jeg tror at noen som helst er interessert i meg? Henger ikke helt med på det. 

 Jeg spør bare om det kan skje at terapeuter får følelser for klienter. For øvrig trenger det vel ikke være noe veldig "spesielt" (skrives med EN s, bare til info....) med et menneske, men en følelse av connection, kjemi osv...Det er selvsagt ikke alle mennesker terapeutene kjenner at de snakker godt med. noen kan skille seg ganske betraktelig ut. 

Anonymkode: e9f18...7fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er selvsagt ikke alle mennesker terapeutene kjenner at de snakker godt med. noen kan skille seg ganske betraktelig ut. 

Anonymkode: e9f18...7fc

Og det vil mange i slike yrker ikke agere på dersom det er ulovlig. 

Anonymkode: 358a4...560

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Da hun hadde sin siste samtale og vi skulle ta farvel, ga hun meg et kort. Der takket hun for all hjelp og støtte og la ved sin epost-adresse " sånn i tilfelle", som hun skrev. 

Det tok meg omtrent to uker å gå disse rundene med meg selv. Hun var nå ferdig hos meg, ikke lenger i systemet og jeg fikk en indirekte invitasjon. Jeg kontaktet henne og hun er i dag min kone. 

 

Anonymkode: 5c0e0...a2e

HVA? Du tok kontakt med en tidligere pasient, etter hennes hinting, og innledet en privat relasjon til henne? Du sier du var hennes samtaleterapeut? Betyr dette psykolog? For psykologer er bundet av strenge etiske retningslinjer her. Man kan ikke som psykolog ta kontakt med tidligere pasienter og innlede private relasjoner til disse. 

Du skriver at hun var ferdig hos deg, "ikke lenger i systemet". Det handler jo ikke om dette! De etiske retningslinjene innebærer at hun var din pasient, hun betrodde deg sårbare detaljer om seg selv og eget liv. Hun kommer derfor i en form for avhengighetsposisjon til deg. Det er du som skal opptre som en tillitsperson og ikke utnytte hennes sårbarhet. Gjennom ditt yrke skal du opptre profesjonelt, og ikke bruke yrket ditt som en arena til å etablere private relasjoner. 

Ble din sjef informert om dette forholdet??

Anonymkode: 01a5a...6b3

[AnonymBruker]

Hvis en behandler hadde inngått et forhold til en pasient etter endt samarbeid i feks psykiatri, hadde jeg tenkt: Hva slags stolthet, profesjonalitet og etikk har en behandler ovenfor sitt yrke og profesjon?? Det er helt hårreisende, og det er uaktuelt. Det vil også virke dårlig innenfor arbeidsgiver, arbeidsplass og miljø. Flaut er det. 

Det finnes mange fisk i havet, og engasjere seg i en tidligere pasient, det er bare ikke greit, det er ekkelt 

Anonymkode: c7f30...96b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

I kjølvannet av en annen tråd her, der ts får streng beskjed fra KG-folket om å ikke innbille seg at en sjelesørger kan tenke noe som helst annet enn rent profesjonelt om henne....så lurer jeg på:

Du som jobber med mennesker og har sivilstatus: singel/skilt/enke/enkemann, har det seg slik at du aldri noen gang ever har kjent at du har blitt litt ekstra nysgjerrig på det mennesket du har foran deg i stolen? Har du aldri blitt betatt? kjent på følelser? er det slik at de som jobber med mennesker er super-proffe til enhver tid og kun er høflige alltid, alltid, alltid...fordi følelser er ikke lov? 

Fortell. 

Anonymkode: e9f18...7fc

Jeg har lekt mye hobbypsykolog mot min vilje, og det har aldri skjedd at jeg har fattet interesse for noen. Mest av alt har jeg brukt tiden på å fundere på hvordan jeg skal komme meg unna faenskapen. 

Anonymkode: 2cbc9...47d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

HVA? Du tok kontakt med en tidligere pasient, etter hennes hinting, og innledet en privat relasjon til henne? Du sier du var hennes samtaleterapeut? Betyr dette psykolog? For psykologer er bundet av strenge etiske retningslinjer her. Man kan ikke som psykolog ta kontakt med tidligere pasienter og innlede private relasjoner til disse. 

Du skriver at hun var ferdig hos deg, "ikke lenger i systemet". Det handler jo ikke om dette! De etiske retningslinjene innebærer at hun var din pasient, hun betrodde deg sårbare detaljer om seg selv og eget liv. Hun kommer derfor i en form for avhengighetsposisjon til deg. Det er du som skal opptre som en tillitsperson og ikke utnytte hennes sårbarhet. Gjennom ditt yrke skal du opptre profesjonelt, og ikke bruke yrket ditt som en arena til å etablere private relasjoner. 

Ble din sjef informert om dette forholdet??

Anonymkode: 01a5a...6b3

Eh? Skjerp deg. 

 

Anonymkode: 2cbc9...47d

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jobber som samtaleterapeut. Er skilt. Har ved to anledninger hatt to flotte damer innom kontoret, som jeg ble begeistret for. Den ene var så sårbar og knust at jeg raskt innså at jeg ikke kunne gjøre noe som helst. Jeg kjempet en indre kamp for hun var nydelig men ikke emosjonelt til stede. 

Hun andre ble jeg raskt betatt av, vi hadde en god tone fra første samtale. Fra min side var det ikke vanskelig å være rent profesjonell, for det vet jeg bare at jeg MÅ. Men hun var på mange måter ei dame jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med. Hun ga også uttrykk for at hun likte meg godt. 

Da hun hadde sin siste samtale og vi skulle ta farvel, ga hun meg et kort. Der takket hun for all hjelp og støtte og la ved sin epost-adresse " sånn i tilfelle", som hun skrev. 

Det tok meg omtrent to uker å gå disse rundene med meg selv. Hun var nå ferdig hos meg, ikke lenger i systemet og jeg fikk en indirekte invitasjon. Jeg kontaktet henne og hun er i dag min kone. 

Så ja vi profesjonelle kan så absolutt få følelser for en vi snakker med, men i 95% av tilfellene forholder vi oss rolige, stødige og nøkterne. Hva som skjer etter terapien er over, er noe annet. Da er reglene ikke lenger til stede (for noen av oss, vet det er forskjell fra yrke til yrke)

Har lest flere tråder her inne der folk hardnakket påstår at fagfolk alltid bare er høflige, vennlige, profesjonelle. Det er ikke alltid tilfelle, noen ganger kan følelser skinne gjennom. 

Anonymkode: 5c0e0...a2e

Hva sier arbeidsgiveren din om at du kontaktet en tidligere pasient, innledet et seksuelt forhold og giftet deg med henne?? 
 

[AnnePåLande]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Eh? Skjerp deg. 

 

Anonymkode: 2cbc9...47d

Det vedkommende skriver er jo sant..