Belærende venninne

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er noe konfliktsky, men ønsker tips til hvordan jeg kan håndtere/svare min venninne som har tatt på seg en slags foreldrerolle ovenfor meg. Hun er litt eldre, men vi er begge godt voksne. For å ta et konkret eksempel. Vi har begge skaffet oss valper på omtrent samme tid, og vi har to vidt forskjellige hundeholdsfilosofier. Vi har også to forskjellige raser med forskjellige behov. Hun er nok av den «gamle typen» som mener hunden skal underkues, men jeg ser bare en hund som er redd for å gjøre feil. Til sammenligning så velger jeg belønningsbasert trening og avledning, og har en jevnt over stabil hund. Hun skal likevel hver gang kommentere at det jeg gjør er feil, jeg er for svak, jeg må være en mer tydelig leder og blablabla når jeg jobber med problemområdet som er passeringer. Nå er det ikke snakk om at det kan oppstå farlige situasjoner pga samkjønnsagressjon med en stor rase, men jeg ønsker likevel at vi får orden på det. Dette kan hun ta opp omtrent hver gang jeg møter henne. Jeg kjenner jeg blir påvirket og er lei av å bare jatte med. Jeg legger meg ikke opp i hvordan hun velger å oppdra sin, selv om jeg er i mot å bruke vold. En dag løftet hun min etter ørene og jeg fikk helt hakeslepp. Hvordan kan jeg ta opp dette på en måte som gjør at hun forstår at vi har forskjellige syn på det? At vi kan være enig om å være uenig og be henne respektere mitt valg på samme måte som jeg ikke legger meg opp i at hun er fysisk med sin? Min hund mitt valg? 
 

Dette gjelder egentlig også i alle andre beslutninger jeg bør ta på det private. Hun kan fint fortelle meg hva jeg bør gjøre i forhold til andre relasjoner. Jeg bruker bare å prøve å komme innpå et annet tema da jeg selv velger hva jeg ønsker å gjøre med mitt liv. Jeg har lite nettverk og vil ikke miste henne som venn da vi har mye til felles, inkludert hobbier, så det er naturlig å møtes, men jeg blir litt sliten av denne kontrolleringen og merker at jeg avtaler mindre sosiale aktiviteter med henne på grunn av det og jeg kan føle meg tappet etterpå. Noen ganger tenker jeg at hun gjør det for å hjelpe, men av og til kan jeg også tenke at hun ønsker å heve seg selv på min bekostning. Så jeg er litt ambivalent når det kommer til intensjonen hennes. Måten hun legger seg opp i ting er også med antagelser og konstateringer, i stedet for å spør meg hva jeg tenker om saken, hva jeg vil gjøre og jeg kjenner jeg føler meg litt… mindreverdig? Når hun holder på sånn. Er det hersketeknikker jeg blir utsatt for? Manipulering? Eller er jeg bare konfliktsky? Kjenner jeg sliter med å svare henne når det kommer opp og jeg er også redd for at hun skal ta det ille opp… 

Anonymkode: a83aa...3ae

[Gjest Mysticgirl]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hei. Jeg er noe konfliktsky, men ønsker tips til hvordan jeg kan håndtere/svare min venninne som har tatt på seg en slags foreldrerolle ovenfor meg. Hun er litt eldre, men vi er begge godt voksne. For å ta et konkret eksempel. Vi har begge skaffet oss valper på omtrent samme tid, og vi har to vidt forskjellige hundeholdsfilosofier. Vi har også to forskjellige raser med forskjellige behov. Hun er nok av den «gamle typen» som mener hunden skal underkues, men jeg ser bare en hund som er redd for å gjøre feil. Til sammenligning så velger jeg belønningsbasert trening og avledning, og har en jevnt over stabil hund. Hun skal likevel hver gang kommentere at det jeg gjør er feil, jeg er for svak, jeg må være en mer tydelig leder og blablabla når jeg jobber med problemområdet som er passeringer. Nå er det ikke snakk om at det kan oppstå farlige situasjoner pga samkjønnsagressjon med en stor rase, men jeg ønsker likevel at vi får orden på det. Dette kan hun ta opp omtrent hver gang jeg møter henne. Jeg kjenner jeg blir påvirket og er lei av å bare jatte med. Jeg legger meg ikke opp i hvordan hun velger å oppdra sin, selv om jeg er i mot å bruke vold. En dag løftet hun min etter ørene og jeg fikk helt hakeslepp. Hvordan kan jeg ta opp dette på en måte som gjør at hun forstår at vi har forskjellige syn på det? At vi kan være enig om å være uenig og be henne respektere mitt valg på samme måte som jeg ikke legger meg opp i at hun er fysisk med sin? Min hund mitt valg? 
 

Dette gjelder egentlig også i alle andre beslutninger jeg bør ta på det private. Hun kan fint fortelle meg hva jeg bør gjøre i forhold til andre relasjoner. Jeg bruker bare å prøve å komme innpå et annet tema da jeg selv velger hva jeg ønsker å gjøre med mitt liv. Jeg har lite nettverk og vil ikke miste henne som venn da vi har mye til felles, inkludert hobbier, så det er naturlig å møtes, men jeg blir litt sliten av denne kontrolleringen og merker at jeg avtaler mindre sosiale aktiviteter med henne på grunn av det og jeg kan føle meg tappet etterpå. Noen ganger tenker jeg at hun gjør det for å hjelpe, men av og til kan jeg også tenke at hun ønsker å heve seg selv på min bekostning. Så jeg er litt ambivalent når det kommer til intensjonen hennes. Måten hun legger seg opp i ting er også med antagelser og konstateringer, i stedet for å spør meg hva jeg tenker om saken, hva jeg vil gjøre og jeg kjenner jeg føler meg litt… mindreverdig? Når hun holder på sånn. Er det hersketeknikker jeg blir utsatt for? Manipulering? Eller er jeg bare konfliktsky? Kjenner jeg sliter med å svare henne når det kommer opp og jeg er også redd for at hun skal ta det ille opp… 

Anonymkode: a83aa...3ae

Hva i alle dager, du må jo anmelde dama til mattilsynet. Man skal ikke bruke vold!!!!

Har selv sagt i fra til en som røsket hardt i hunden sin, at om jeg så det flere ganger så anmeldte jeg! 

Får helt vondt i meg over hva hunden til venninnen din må oppleve ❤️ 

[AnonymBruker]

Hvorfor vil du ha dette mennesket i livet ditt?

Anonymkode: 47b4c...e94

[PITTY]

Hun hørtes passe psyko ut..  Be hun kontakte fastlegen sin.

[AnonymBruker]

Mysticgirl skrev (17 minutter siden):

Hva i alle dager, du må jo anmelde dama til mattilsynet. Man skal ikke bruke vold!!!!

Har selv sagt i fra til en som røsket hardt i hunden sin, at om jeg så det flere ganger så anmeldte jeg! 

Får helt vondt i meg over hva hunden til venninnen din må oppleve ❤️ 

Ja kanskje jeg kan nevne det neste gang? Jeg kjenner jo jeg blir påvirket i negativ retning av det hun sier. Og jeg synes synd på hunden, han gjemte seg bak meg sist han gjorde noe «galt». Jeg passer han av og til, men jeg lar selvsagt ikke hun passe min. Men jeg tror ikke hun ser noe galt i det hun gjør. Det virker som at hun tror at hun sitter på fasiten når det gjelder alt. Det er vanskelig å argumentere mot henne, selv om hun har feil kan hun fremstå veldig så overbevisende. Og jeg kjenner ofte jeg ikke orker å ta den kampen, da ting ikke alltid er så svart/hvitt som hun kan fremstille det som.

 

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Hvorfor vil du ha dette mennesket i livet ditt?

Anonymkode: 47b4c...e94

Jeg har som sagt lite nettverk og vi har mye felles interesser og hobbier som gjør at vi normalt vil møtes uansett. Så jeg ønsker tips til hvordan jeg kan ta det opp på en ordentlig og redelig måte, men jeg kjenner jeg kvier meg og føler meg liten hver gang det skjer.

Anonymkode: a83aa...3ae

[AnonymBruker]

Jeg ville sagt til henne det du føler. Eventuelt på melding hvis det er lettere. Hadde 2 venninner som gjorde det med meg da jeg var litt besewisser en periode. Har satt stor pris på det, selv om det var vondt å høre. Men hjalp meg å bli bedre, samt at vennskapet vårt ble bedre. 

Men akkurat det med vold og hund, det synes jeg var litt drøyt. Det er vel ikke lovlig heller? 

Anonymkode: 56ed6...fd8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ville sagt til henne det du føler. Eventuelt på melding hvis det er lettere. Hadde 2 venninner som gjorde det med meg da jeg var litt besewisser en periode. Har satt stor pris på det, selv om det var vondt å høre. Men hjalp meg å bli bedre, samt at vennskapet vårt ble bedre. 

Men akkurat det med vold og hund, det synes jeg var litt drøyt. Det er vel ikke lovlig heller? 

Anonymkode: 56ed6...fd8

Tusen takk, jeg må nok bare manne meg opp å trolig si mye av det jeg har sagt her til henne. Jeg har jo allerede tatt samtalene i hodet mange ganger de siste ukene. Det hjelper virkelig å få luftet litt tankene sine høyt her, da jeg ikke har så stort nettverk. Jeg vet, jeg kan prøve å se i lovverket så jeg har litt å støtte meg på om jeg tar hun i å slå han igjen. Hun argumenterer på en slik måte at hun alltid har rett uansett…

Anonymkode: a83aa...3ae

[AnonymBruker]

Du trenger ikke «ta opp» ting i en alvorlig samtale. Tenker det er vanskelig for henne å takle at du har sittet og bygget opp masse misstemning som du plutselig skal ta hull på og øse ut.
Begynn heller ditt nye VOKSNE liv med å si din mening, som et voksent menneske. Ikke jatt med, men du trenger heller ikke diskutere for å «vinne» - det er jo dødfødt. Bare si hva du mener, på lik linje med henne. Det vil endre dynamikken mellom dere.

Hvis hun sier at du gjør ting med hunden feil, kan du si at du ikke er enig, du mener at det er best å gjøre sånn og sånn. Hvis det leder til en lang diskusjon du ikke gidder, kan du si «nei, nå gidder jeg ikke diskutere mer, vi får være enige om at vi er uenige», eller skifte tema, eller annet. 

Ta din del av ansvaret for samtale og samspill, ikke overlat alt til henne.

Anonymkode: 6c514...e62

[AnonymBruker]

Skal du fortsette å henge med henne må du gjøre det uten hundene. Enkelte hundeeiere går helt inn i en boble og skal belære andre om hund hele tiden. Jeg takler ikke slike folk. 
Vi har hund. Han er snill og god fordi han er trygg. Vi har aldri latt han stå ute i bånd når vi ikke er hjemme, ( vi har mange barn i området ) aldri utsatt han for fare eller vært fysisk mot han. 
Bare gitt han mye kjærlighet. Vi bruker hunden vår som familiehund og som turvenn. 
Vi er flokken hans, og han ville dødd for oss.. hunder fortjener at vi er snill med de. 
venninnen din får gjøre det hun vil med sin hund, så får du gjøre det som føles riktig for deg. 
Hunder skal få skryt og belønning når de gjør noe bra. Straff vil kun føre til utrygghet. 

 

Anonymkode: 72aa7...24d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Du trenger ikke «ta opp» ting i en alvorlig samtale. Tenker det er vanskelig for henne å takle at du har sittet og bygget opp masse misstemning som du plutselig skal ta hull på og øse ut.
Begynn heller ditt nye VOKSNE liv med å si din mening, som et voksent menneske. Ikke jatt med, men du trenger heller ikke diskutere for å «vinne» - det er jo dødfødt. Bare si hva du mener, på lik linje med henne. Det vil endre dynamikken mellom dere.

Hvis hun sier at du gjør ting med hunden feil, kan du si at du ikke er enig, du mener at det er best å gjøre sånn og sånn. Hvis det leder til en lang diskusjon du ikke gidder, kan du si «nei, nå gidder jeg ikke diskutere mer, vi får være enige om at vi er uenige», eller skifte tema, eller annet. 

Ta din del av ansvaret for samtale og samspill, ikke overlat alt til henne.

Anonymkode: 6c514...e62

Tusen takk for innspillet!! Det skal jeg huske på. For jeg synes det er så krevende å skulle være uenig med henne, at jeg ofte ikke gidder å ta den veien når hun har et veldig svart/hvitt syn på ting og hver gang jeg prøver å motsi henne, så skal hun trumfe gjennom, uansett hva det dreier seg om, uansett om hun har rett eller feil, så da har jeg vel lagt meg den uvanen med å ikke gå den veien mer da den ikke fører med seg noe. Neste gang kommer jeg til å ta rådet ditt å heller bare si at jeg ikke er enig enn at jeg bare jatter med. Mye av kjernen for min del er at jeg føler meg så liten når hun først begynner. Og ps. Jeg har bare laget hypotetiske tilsvar i hodet på hva jeg kan kommentere tilbake på neste gang hun skal belære meg om hunden min eller samboeren min, ikke en utblåsing. Tenkte det kunne være lettere for meg å håndtere om jeg hadde noen slike i bakhånd til neste gang.

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Skal du fortsette å henge med henne må du gjøre det uten hundene. Enkelte hundeeiere går helt inn i en boble og skal belære andre om hund hele tiden. Jeg takler ikke slike folk. 
Vi har hund. Han er snill og god fordi han er trygg. Vi har aldri latt han stå ute i bånd når vi ikke er hjemme, ( vi har mange barn i området ) aldri utsatt han for fare eller vært fysisk mot han. 
Bare gitt han mye kjærlighet. Vi bruker hunden vår som familiehund og som turvenn. 
Vi er flokken hans, og han ville dødd for oss.. hunder fortjener at vi er snill med de. 
venninnen din får gjøre det hun vil med sin hund, så får du gjøre det som føles riktig for deg. 
Hunder skal få skryt og belønning når de gjør noe bra. Straff vil kun føre til utrygghet. 

 

Anonymkode: 72aa7...24d

Tusen takk for svar! Ser vi har likt syn på hundehold. 

Anonymkode: a83aa...3ae

[AnonymBruker]

At hun løftet opp hunden din etter ørene hadde vært kroken på døra for meg og jeg har verken hund eller er et dyremenneske, men grunnleggende syn på verdien av liv og avstand fra vold har jeg da. Skjønner at man kan være konfliktsky, men her hadde hun fortjent å blitt satt skikkelig på plass da det skjedde.
 

Jeg forstår at om du har et lite nettverk så er det vanskelig å være kresen med hvem du tilbringer tiden med. Siden du ønsker å ha kontakt med henne så hadde jeg ventet til hun ble belærende en gang til og så sagt til henne rolig at «du, jeg føler at måten du sier slike ting på fremstiller meg som uvitende. Jeg er bevisst i de valgene jeg tar for min hund og jeg har lagt merke til at vi har forskjellig tilnærming og filosofi når det kommer til dyrehold. Jeg er veldig fornøyd med måten jeg oppdrar (? Igjen- jeg er ingen hundeperson) hunden min på og ønsker å fortsette med dette da jeg merker at det fungerer godt for oss. Skjønner at tips og sånn sikkert er godt ment, men de passer ikke helt til måten jeg ønsker å gjøre det med min hund. Jeg har tenkt mye på den gangen du dro hunden min etter ørene og synes ikke det var greit i det hele tatt, så det skal jeg aldri se igjen. Men jeg verdsetter vennskapet vårt såpass mye at jeg er villig til å se gjennom fingrene på det dersom det forblir en enkelthendelse.»

Anonymkode: 47b4c...e94

[AnonymBruker]

Hvordan i alle dager er det mulig å være så føkkings ynkelig, patetisk og hjelpeløs at man tillater at en hund blir mishandlet fordi man ikke tør si noe!? 

Jeg spyr. 

Anonymkode: 5ff31...983

[Tone83]

Du klager over at hun behandler deg som en nikkedukke men det høres ut som du oppfører deg som en. Slutt å jatte med, si fra at vold ikke er greit,  uttrykk dine egne meninger på en saklig fin måte. Det er mer «stress», men man har det bedre med seg selv. 
 

hvis hun ikke tåler at du er uenig, er det ikke et vennskap verdt å beholde. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

At hun løftet opp hunden din etter ørene hadde vært kroken på døra for meg og jeg har verken hund eller er et dyremenneske, men grunnleggende syn på verdien av liv og avstand fra vold har jeg da. Skjønner at man kan være konfliktsky, men her hadde hun fortjent å blitt satt skikkelig på plass da det skjedde.
 

Jeg forstår at om du har et lite nettverk så er det vanskelig å være kresen med hvem du tilbringer tiden med. Siden du ønsker å ha kontakt med henne så hadde jeg ventet til hun ble belærende en gang til og så sagt til henne rolig at «du, jeg føler at måten du sier slike ting på fremstiller meg som uvitende. Jeg er bevisst i de valgene jeg tar for min hund og jeg har lagt merke til at vi har forskjellig tilnærming og filosofi når det kommer til dyrehold. Jeg er veldig fornøyd med måten jeg oppdrar (? Igjen- jeg er ingen hundeperson) hunden min på og ønsker å fortsette med dette da jeg merker at det fungerer godt for oss. Skjønner at tips og sånn sikkert er godt ment, men de passer ikke helt til måten jeg ønsker å gjøre det med min hund. Jeg har tenkt mye på den gangen du dro hunden min etter ørene og synes ikke det var greit i det hele tatt, så det skal jeg aldri se igjen. Men jeg verdsetter vennskapet vårt såpass mye at jeg er villig til å se gjennom fingrene på det dersom det forblir en enkelthendelse.»

Anonymkode: 47b4c...e94

Tusen takk for tilbakemeldingen, det hjalp veldig. Ja, jeg kjente jeg ble så satt ut av hele situasjonen når det skjedde.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvordan i alle dager er det mulig å være så føkkings ynkelig, patetisk og hjelpeløs at man tillater at en hund blir mishandlet fordi man ikke tør si noe!? 

Jeg spyr. 

Anonymkode: 5ff31...983

Vet ikke helt hva du sikter til eller hvordan du tenkte dette var til hjelp ved å takle situasjonen bedre om den skulle oppstå igjen. Det er til syvende og sist hennes hund og jeg ønsker ikke å belære henne ettersom jeg ikke liker det når hun gjør det med meg. Når jeg feks bruker å si løst i andre sammenhenger at jeg ikke synes noe om å være fysisk med hunden så virker det ikke som at hun tar det noe særlig til seg. Hun er nok av typen som har hatt hund hele livet og vet best selv. Jeg er jo førstegangseier og naturligvis mer usikker, men har lest meg opp på nyere innlæringsmetoder som er bedre egnet for formålet som belønning av positiv adferd og avledning av negativ adferd enn metodene som ble brukt i gamle dager.

 

Tone83 skrev (1 time siden):

Du klager over at hun behandler deg som en nikkedukke men det høres ut som du oppfører deg som en. Slutt å jatte med, si fra at vold ikke er greit,  uttrykk dine egne meninger på en saklig fin måte. Det er mer «stress», men man har det bedre med seg selv. 
 

hvis hun ikke tåler at du er uenig, er det ikke et vennskap verdt å beholde. 

Tusen takk, jeg er heldigvis ingen nikkedukke da jeg har egne meninger og gjør ikke som hun sier, det har bare vært enklere å jatte med for jeg bare orker ikke å diskutere med hun da hun er så krevende. Men jeg skal bli flinkere til å bare si kort jeg ikke er enig, så får jeg håpe at det avslutter ting på en bedre måte. Jeg er enig med deg at om hun ikke tåler at jeg er uenig med henne så er det lettere å fase henne ut. Jeg vurderer å flytte hjem til barndomsstedet og det blir da enda lettere for meg.

Anonymkode: a83aa...3ae

[AnonymBruker]

Høres ut som du ville hatt godt av å kutte henne ut fra livet ditt. Min eldre søster oppførte seg sånn mot meg. Skulle diktere og bestemme hvordan jeg skulle leve livet mitt. Endte med at jeg begrenset samtaler og samvær med henne til et minimum for snart 1 1/2 år siden. Har det veldig bra med den avgjørelsen.

Anonymkode: b7692...166

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Høres ut som du ville hatt godt av å kutte henne ut fra livet ditt. Min eldre søster oppførte seg sånn mot meg. Skulle diktere og bestemme hvordan jeg skulle leve livet mitt. Endte med at jeg begrenset samtaler og samvær med henne til et minimum for snart 1 1/2 år siden. Har det veldig bra med den avgjørelsen.

Anonymkode: b7692...166

Tusen takk, jeg heller mer og mer mot den samme konklusjonen selv. Jeg følte først at det måtte være mulig å løse da vi kommer til å møtes så mye uansett i andre sammenhenger og det ville bli ukomfortabelt å være på ufot med henne. Men jeg merker at jeg utsetter og avviser mer og mer sosiale sammenkomster med henne, og tar meg i å ikke svare like mye på meldinger lenger. Jeg er jo ferdig å studere nå så det er vel naturlig at jeg søker jobber nærmere der jeg vokste opp uansett. Jeg kjenner jeg føler meg bedre med meg selv når jeg ikke har vært sammen med henne, da hun som sagt tapper meg for energi og gjør av og til rett og slett narr av meg. Hun hånler av meg når jeg feks løfter hunden min i trappen eller ned fra sofaen. Hun mener hunder skal herdes. Jeg påpeker at jeg ikke vil hun skal brekke benet av å hoppe og lande skjevt på hard flate eller utvikle feil på skjelettet mm. og forteller at hun skal få gå trapper selv når hun er ferdig utvokst.

debatten skrev (17 minutter siden):

Du kan enkelt stoppe dette ved å stille spørsmål. Hun kan nok ikke så mye mer enn deg i alt mulig. Ved å stille spørsmål så vil hun avsløre seg selv og snuble i egne ord.

Tusen takk for innspill, jeg har lenge fundert på dette selv! For ofte så stemmer ikke det hun sier. Selv om hun fremtrer veldig så overbevisende, så undersøker jeg det senere selv og det viser seg at det faktisk var feil. Så jeg har lurt på om neste gang hun skal fortelle meg om hva jeg gjør feil eller hva jeg burde gjøre så hadde det kanskje vært bedre å spørre henne hvorfor hun mener det. Og at det kanskje får mer effekt av at hun blir forlegen etter å ha snublet i sine egne ord, etter å ha fremstått riktig så bråkjekk i forkant. Kanskje det i det minste vil kunne gjøre henne mer ydmyk. Jeg ser at hun nesten har normalisert hundeholdet hennes for meg, for når jeg leser lovverket så er det faktisk galt å slå, løfte etter ørene og dra i båndet mm. Det var derfor lurt av meg å skrive her og lufte ideene mine til noen andre så jeg blir tryggere på at mine standpunkter faktisk var riktig. Den eneste gangen jeg har fått en reaksjon fra henne var når hun fortalte meg at hun synes noen trente en valp for hardt, og den fremsto som nervøs og usikker når den ikke skjønte hva den skulle gjøre. Jeg sa da rett som det var at den blir sikkert slått hjemme. Og da ble hun litt paff og målbundet.
 

Jeg er så glad for at jeg skrev her, det har virkelig hjulpet meg med å få satt ting i perspektiv. Tusen hjertelig takk alle sammen. 

Anonymkode: a83aa...3ae

[AnonymBruker]

Hun kommer ikke til å bli ydmyk eller endre seg. Du kan bare gjøre noe med deg selv, eller ta avstand. Jeg velger det siste de (heldigvis få) gangene jeg sliter i lignende relasjon. Følte meg myyye bedre da jeg etter mange år bare kuttet hele relasjonen😊

Anonymkode: 0d172...637

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hun kommer ikke til å bli ydmyk eller endre seg. Du kan bare gjøre noe med deg selv, eller ta avstand. Jeg velger det siste de (heldigvis få) gangene jeg sliter i lignende relasjon. Følte meg myyye bedre da jeg etter mange år bare kuttet hele relasjonen😊

Anonymkode: 0d172...637

Ja, jeg heller mer og mer mot det selv. Når jeg laget innlegget hadde jo jeg håp om det kunne løse seg og vi kunne omgåes på felles aktiviteter uten at det ble ubehagelig. Likevel er det påfallende hvor forskjellig vi er så jeg får nesten bare se hvordan det utarter seg neste gang vi må møtes og jeg er i hvert fall nå mye bedre rustet etter å ha luftet tankene mine her. Jeg har før faset ut en rekke mennesker som har tappet meg for energi ol, men siden jeg flyttet til et mindre sted føler jeg at jeg har blitt mindre kritisk. Men det er vel bedre å være alene enn å bli «hakket på». 

Anonymkode: a83aa...3ae

[Anonymbruker***]

Helt ærlig, kutt ut denne venninnen! Jeg skjønner det er skummelt når du har et lite nettverk, men bidrar hun mer positivt enn negativt inn i livet ditt? For det høres ikke sånn ut. Viss så min nærmeste venninne hadde løftet hunden min etter ørene hadde jeg aldri ville sett henne igjen. Det er en voldhandling. Meget smertefullt og kan virkelig skade en hund. Jeg har også et lite nettverk. 

Endret 6. juni 2022 av Anonymbruker***

[AnonymBruker]

Anonymbruker*** skrev (52 minutter siden):

Helt ærlig, kutt ut denne venninnen! Jeg skjønner det er skummelt når du har et lite nettverk, men bidrar hun mer positivt enn negativt inn i livet ditt? For det høres ikke sånn ut. Viss så min nærmeste venninne hadde løftet hunden min etter ørene hadde jeg aldri ville sett henne igjen. Det er en voldhandling. Meget smertefullt og kan virkelig skade en hund. Jeg har også et lite nettverk. 

Ja, jeg tok tak i valpen min med en gang. Jeg rakk bare å tenke at jeg måtte støtte henne opp under rumpa også ble jeg så satt ut av hele situasjonen etterpå at jeg bare fikk summet meg å dratt. Når hun løftet valpen min sist for å gi kos og jeg måtte hente noe i motsatt rom så tisset valpen min på henne, og det er noe hun aldri har gjort før med meg så jeg lurer rett og slett på om hun ble pissredd når jeg kom ut av rekkevidde. Du har nok rett, om jeg setter meg ned å lager en liste vil det negative være større enn det positive. Nå tenker jeg bare at jeg får fremskynde planene om å flytte nærmere hjem i løpet av sommeren så jeg får et større nettverk. Jeg har kjent på ensomheten her med tanke på korona, lite nettverk og en samboer som jobber mye borte - så valpen min har dekt for så vidt mye av det sosiale ellers. Samboer får eventuelt komme etter eller vi får bli særboere og heller besøke hverandre. Dette er riktignok hans hjemsted, ikke mitt og nå har jeg prøvd det og har kommet frem til at jeg ikke trives. Det er vanskelig å bli kjent med nye her også, og bygdetrollet lever i beste velgående. 

Anonymkode: a83aa...3ae