Gutt 5,5 år hører kun på slemme-mamma

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor guttungen på 5 og et halvt år ikke bare kan høre på beskjeder når jeg sier dem i vanlig Tone.

Et eksempel fra da vi spiste middag i dag:

Albert, gå ned fra bordet. «nei, jeg vil sitter her».

ALBERT! Gå ned fra bordet!! *går ned* og hvisker «bæsje mamma, jeg er ikke vennen din».

dette gjelder absolutt alt. Alle beskjeder må gis med kjeft, hvis ikke så ignorerer han dem og overkjører han dem.

litt som sånn mår man er ute blant folk, kan ikke kjefte da. Og da hører han heller ikke etter. Problemet er at han også er slik hjemme. 

Anonymkode: f0543...822

[AnonymBruker]

Hva med å gi konsekvens istedetfor å kjefte?

 

Feks:

Albert, gå ned fra bordet. «nei, jeg vil sitter her».

"Gå ned fra bordet, eller så kan du vente på rommet ditt til vi er ferdige med å spise."

Da kan han velge å gå ned fra bordet, eller å må gå på rommet.

Anonymkode: c85fb...455

[AnonymBruker]

Jeg har ingen råd, vil bare si at jeg har een 5-åring som er helt lik. Ørene er konsekvent skrudd av, med mindre jeg bruker den sinte stemmen min som jeg virkelig ikke liker. Blir helt utslitt noen dager og føler jeg prøver alt: jeg lirker, ignorerer uønsket oppførsel, forhandler, gir konsekvenser, bærer ham ut av rommet om han slår seg vrang, har ham på fanget og koser, setter meg i øyehøyde. Men noen dager er jeg bare luft helt til det klikker for meg.

Som i andre situasjoner: det hjelper litt at flere har det likt....

Anonymkode: 10686...ebd

[AnonymBruker]

Lite tips du kan forsøke: 

Bruke startbeskjeder, istedenfor stoppbeskjeder. Eks: 

‘Nå vil jeg at du sitter i ro ved bordet’ eller ‘jeg vil at du sitter på stolen din’ - istedenfor ‘gå ned fra bordet’ 

Barn, som voksne, responerer ofte bedre på å bli fortalt hva man skal gjøre, og mindre på å bli fortalt hva vi ikke skal gjøre 

Anonymkode: cbc94...23a

[AnonymBruker]

Min hører ikke på kjeftemamma en gang 

Anonymkode: 12ded...bd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Skjønner ikke hvorfor guttungen på 5 og et halvt år ikke bare kan høre på beskjeder når jeg sier dem i vanlig Tone.

Et eksempel fra da vi spiste middag i dag:

Albert, gå ned fra bordet. «nei, jeg vil sitter her».

ALBERT! Gå ned fra bordet!! *går ned* og hvisker «bæsje mamma, jeg er ikke vennen din».

dette gjelder absolutt alt. Alle beskjeder må gis med kjeft, hvis ikke så ignorerer han dem og overkjører han dem.

litt som sånn mår man er ute blant folk, kan ikke kjefte da. Og da hører han heller ikke etter. Problemet er at han også er slik hjemme. 

Anonymkode: f0543...822

Jeg forklarer min at her i huset har vi regler, i barnehagen har du regler, på skolen kommer det til å bli ennå flere regler, selv på jobb så har mamma regler. Alle må følge reglene som er på plassen de er. Regelen i barnehagen er at du må rydde opp en ting før du får andre ting frem. Ja, det er han enig i. Hvis du ikke rydder den første tingen så får du ikke leke med den andre tingen. Sånt skjer når man ikke følger reglene. 

Her i huset så har vi slike regler og følger man reglene så får man "premier." Premiene kan være ekstra tid med tegnesaker, tv i stedet for bok på kvelden, en ekstra is, en eller annen ekstra hobbysak, 10 min ekstra leketid før legging, etc. En premie kan være en spesiell ting han ønsker å drive med, som tar mye tid og er mye jobb. 

Jeg forklarer han dette i ny og ne og følger det opp. Konsekvenser er å ikke få disse ekstra tingene. 

Jeg har vært en kjeftene mamma selv og jeg er så lei av å måtte få igjennom alle beskjeder med høy stemme. Jeg har med dette halvert kjeftingen min, om ikke mer. Jeg gir påminnelser når ting begynner å gå ut av kontroll. 

Han har ingen regler hos pappan sin, jeg har sett og erfart det selv at pappa ikke har noe krav til han og lar seg overkjøre. Så å komme til et hjem med regler annen hver uke er nok veldig vanskelig. 

Han kan fint kaste mat, kaste flasker, kopper, leker, kaste ball på pyntegjenstander med vilje, slå og kaste ting på søsken, slår meg med knyttet neve, kaster ting i do for å ødelegge doen, kaller meg stygge ting, kaller stefar stygge ting, dytter søsken ut av senger og sofa, kaster ut alle klærne fra skapet sitt, kaster leker fra verandaen, lista er lang med hva som kan foregå daglig. 

Reglene mine er enkle. Spør om mat, ikke rope "lag mat til meg nå!" Han skal sette asjetten sin på kjøkkenbenken når han er ferdig. Han skal spise skorpene (ferskt brød) før han får ny skive. Han skal være grei med søsken. Han skal være med å rydde rommet sitt en gang annen hver uke. Han skal ikke si stygge ting, kaste ting eller slå. 

Det er helt lov til å bli sint, rop det ut, gråte litt, men det er ikke lov til å slå eller kaste selv om man blir sint. Hvis han likevel føler for å slå noe, så slå i puta. 

Når vi skal avgårde så forteller jeg nøyaktig hva som skal skje, hva han får lov til og hva han ikke får lov til. Det har skjedd at han får noen forventninger som fører til skuffelser og da kommer sinne. Så alt må forberedes, til og med hjem fra barnehagen så forbereder jeg han på hva som skal skje når vi kommer hjem. 

Anonymkode: 2063b...698

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg har ingen råd, vil bare si at jeg har een 5-åring som er helt lik. Ørene er konsekvent skrudd av, med mindre jeg bruker den sinte stemmen min som jeg virkelig ikke liker. Blir helt utslitt noen dager og føler jeg prøver alt: jeg lirker, ignorerer uønsket oppførsel, forhandler, gir konsekvenser, bærer ham ut av rommet om han slår seg vrang, har ham på fanget og koser, setter meg i øyehøyde. Men noen dager er jeg bare luft helt til det klikker for meg.

Som i andre situasjoner: det hjelper litt at flere har det likt....

Anonymkode: 10686...ebd

Kjenner jeg liker at folk kan innrømme at de har det slik uten å bli helt pedagogiske. 

Anonymkode: 2063b...698

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hva med å gi konsekvens istedetfor å kjefte?

 

Feks:

Albert, gå ned fra bordet. «nei, jeg vil sitter her».

"Gå ned fra bordet, eller så kan du vente på rommet ditt til vi er ferdige med å spise."

Da kan han velge å gå ned fra bordet, eller å må gå på rommet.

Anonymkode: c85fb...455

Hva med når hele hverdagen består av konsekvenser? Dag ut og dag inn? For mange barn blir det slik, for de bare vil ikke høre. 

Anonymkode: 2063b...698

[Gjest WhisperingWind]

Er konsekvent. Gjør som du får beskjed om ellers. 

Tar ikke mange ganger før han innser at det er lite poeng i å "teste" meg. 

Kjefter ikke. Kjører  hovedsakelig kun positiv forsterkning og er konsekvent. 

Funker som juling. 

Endret 6. juni 2022 av WhisperingWind

[AnonymBruker]

WhisperingWind skrev (3 minutter siden):

Er konsekvent. Gjør som du får beskjed om ellers. 

Tar ikke mange ganger før han innser at det er lite poeng i å "teste" meg. 

Kjefter ikke. Kjører  hovedsakelig kun positiv forsterkning og er konsekvent. 

Funker som juling. 

Hvilke konsekvenser er lov nå til dags? 

Anonymkode: 2063b...698

[Misanthropis]

Er ikke så mye annet man kan si enn, Se barnet, bruk tid sammen, vær sammen, og vis at dere er et lag, men noen ting bestemmer mamma. Kommer så uendelig langt med det, og så går resten seg til. Ikke stress mamma!  du er mer enn flink nok, og barnet ditt er «flink nok». Prøv å stol på deg selv og bare lev sammen, det ordner seg☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva med når hele hverdagen består av konsekvenser? Dag ut og dag inn? For mange barn blir det slik, for de bare vil ikke høre. 

Anonymkode: 2063b...698

Er det bedre at hele hverdagen består av kjefting da?

Jeg tenker også at det er viktig å lære seg å velge hvilke kamper man tar når det står på som værst. Og legge opp til at hverdagen går enklest mulig.

Det høres forferdelig enkelt ut, men jeg vet at det ikke er det i praksis. Har vært gjennom det selv, og har barn som er hyperaktiv, impulsiv og har oppmerksomhets- og konsentrasjonsvansker. Det er skikkelig slitsomt og tøft til tider. Jeg tenker det er viktig for barna at ting er forutsigbart, og at vi som foreldre er konsekvente. Og unngå mest mulig situasjoner som man vet blir vanskelige. Noe må man gjøre, sånn er det, men mye kan man legge opp til selv også.

Anonymkode: c85fb...455