Dere som har gått fra partneren deres....

[AnonymBruker]

Dere som har gått fra partneren deres, hvordan klarte dere å gå?

Jeg tenker tanken på å gå fra min mann, vært sammen/ gift i 23 år og har 2 barn på 12 og 14.

Men jeg klarer det ikke. Jeg kommer til å savne han. Savne kyssa.smilet hans. Nærheten. Samtalene. Kommer til å savne det å være en familie. Jeg vil jo at vi skal være sammen, være en familie. Ha det fint. MEN han har skuffa meg, han har et godt øye til ei anna 1 års tid før jeg fant ut av det. Ikke vært utro sånn sett. Vi krangler, sier dumme ting til hverandre. Jeg føler jo selvfølgelig at han er stygg mot meg. Men jeg er garantert stygg mot han også... 

Hjelp. Trenger litt råd. 

Anonymkode: 09da6...c00

[AnonymBruker]

Tror ikke man kan ikke gå gjennom et så langt samliv uten å være betatt av noen andre? Hva vil han? Det at han har hatt et godt øye til noen/vært forelska betyr ikke at det ikke er deg han elsker/velger.

Anonymkode: a8440...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tror ikke man kan ikke gå gjennom et så langt samliv uten å være betatt av noen andre? Hva vil han? Det at han har hatt et godt øye til noen/vært forelska betyr ikke at det ikke er deg han elsker/velger.

Anonymkode: a8440...d38

Vi har vært til parterapi pga det. Mannen min ville det, for det er meg han elsker, og meg vil han være med resten av livet. 

TS

Anonymkode: 09da6...c00

[AnonymBruker]

Hvis du/dere fortsetter å gnage på dette er det bare å oppsøke familierådgivning igjen.

Anonymkode: ea255...3f3

[Gjest Hippokrates]

Jeg tror det viktigste du spør deg selv om før du gjør noe, er om du elsker han eller ikke. 

Skjønner du er opprørt over den småforelskelsen han har hatt, og den unnskylder jeg ikke, men som du sier har ingenting skjedd annet enn emosjonelt og han har hele veien valgt deg. 

Så hvis dette er noe du kan legge bak deg, fordi du elsker han, så bør du vurdere det. 

For å gjøre det slutt med noen man elsker for noe som kan fikses bør du unngå. 

Men elsker du ikke han lenger, da synes jeg du skal rive av plasteret. For det er det det er. Et plaster som må rives av, og så handler det om å stå i det til du har kommet ut på den andre siden av forholdet. 

[AnonymBruker]

Du er ikke på randen av skilsmisse du er bare skuffa og fornærma.

Anonymkode: d2316...e71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi har vært til parterapi pga det. Mannen min ville det, for det er meg han elsker, og meg vil han være med resten av livet. 

TS

Anonymkode: 09da6...c00

Så hva er problemet ditt? Dette må du legge fra deg faktisk. I et langt samliv er det stor usansynnelighet for at en og annen ikke blir smålig betatt av noen andre. Sånn er det bare, men det betyr ikke at det ikke er vondt for den andre, men nå har det seg slik at mannen din har ikke vært utro - og dere har vært i terapi sammen. Det er på tide at du kommer deg videre, for du kan ikke straffe han for å være et menneske! Alle mennesker har følelser det er helt unngåelig at følelser av en art ikke dukker opp, men så handler det om hva man handler på. Og mannen din valgte å si det høyt, og jobbe seg igjennom det - det er veldig sterkt og modig gjort syntes jeg. Så du må skjerpe deg litt. 

Anonymkode: 0b42e...fc2

[AnonymBruker]

Dere som sier at han ikke har vært utro, vi vet jo strengt tatt ikke hva som har skjedd her. Hvis han har næret følelsene sine gjennom kontakt med denne dama han har hatt et godt øye til så er det utroskap i min bok. At man kan bli betatt av andre gjennom et langt samliv, ja. Men man pleier ikke fantasien rundt disse følelsene, det vil være et svik. 

Anonymkode: 3cbd7...ab3

[AnonymBruker]

Jeg klarte det fordi jeg ikke følte det som deg. Nå hadde riktignok ikke vi barn, og 'bare' var samboere i 13 år. Men jeg følte avsky av kyss, sex, berøring fra han. Jeg følte jeg kvalm på tanken om å måtte dele seng med han en dag til, og jeg følte forakt mot han og det han hadde gjort mot meg/oss. Jeg følte tilliten var fullstendig knust, og jeg så ingen framtid i et forhold med han. Jeg lengtet ut av det, og jeg lengtet etter å dele hverdagen med noen som respekterte meg, og elsket meg oppriktig. 

Anonymkode: 1624a...478

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har vært til parterapi pga det. Mannen min ville det, for det er meg han elsker, og meg vil han være med resten av livet. 

TS

Anonymkode: 09da6...c00

Du har lov til å føle det du føler, det fins jo ingen fasit. Det er jo heller ikke noen andre enn deg som kan bestemme om du skal klare å tilgi ham eller ikke. 

Anonymkode: a8440...d38

[AnonymBruker]

Cylon skrev (2 timer siden):

Jeg tror det viktigste du spør deg selv om før du gjør noe, er om du elsker han eller ikke. 

Skjønner du er opprørt over den småforelskelsen han har hatt, og den unnskylder jeg ikke, men som du sier har ingenting skjedd annet enn emosjonelt og han har hele veien valgt deg. 

Så hvis dette er noe du kan legge bak deg, fordi du elsker han, så bør du vurdere det. 

For å gjøre det slutt med noen man elsker for noe som kan fikses bør du unngå. 

Men elsker du ikke han lenger, da synes jeg du skal rive av plasteret. For det er det det er. Et plaster som må rives av, og så handler det om å stå i det til du har kommet ut på den andre siden av forholdet. 

Problemet er nok at jeg sliter med å legge det bak meg. Og sikkert derfor det blir mye krangling også. Uansett hva vi er uenige om / krangler om,drar jeg gjerne fram denne andre dama. Og alt i alt da, så vurderer jeg å gå i fra han. Men jeg kjenner jo klumpen i magen når jeg tenker på å gå I fra han. 

TS

Anonymkode: 09da6...c00

[911]

Som de fleste her skriver er det nesten ikke mulig gjennom et langt samliv å ikke møte noen andre man blir betatt av. Det gjør jeg og det gjør min kone, men vi har hatt et utrolig godt forhold gjennom over 30 år som jeg/vi ikke vil miste. Vi begge kan være åpne på dette, men gjør ikke noe mer med det. Vi velger hverandre hver dag. Du skriver du vil forlate han fordi han er åpen om dette crushet. Jeg synes du skal være glad han kan prate om dette i stedet for å gå bak ryggen din. Det innbyr til tillitt.

Dere har imidlertid en vei å gå for å behandle hverandre med respekt i stedet for å hakke på hverandre. Det fører aldri til noe godt. Det virker som dere elsker hverandre og egentlig vil være sammen. Jeg ville gitt dette forholdet en sjanse.

[Kaffekrus]

911 skrev (12 minutter siden):

Som de fleste her skriver er det nesten ikke mulig gjennom et langt samliv å ikke møte noen andre man blir betatt av. Det gjør jeg og det gjør min kone, men vi har hatt et utrolig godt forhold gjennom over 30 år som jeg/vi ikke vil miste. Vi begge kan være åpne på dette, men gjør ikke noe mer med det. Vi velger hverandre hver dag. Du skriver du vil forlate han fordi han er åpen om dette crushet. Jeg synes du skal være glad han kan prate om dette i stedet for å gå bak ryggen din. Det innbyr til tillitt.

Dere har imidlertid en vei å gå for å behandle hverandre med respekt i stedet for å hakke på hverandre. Det fører aldri til noe godt. Det virker som dere elsker hverandre og egentlig vil være sammen. Jeg ville gitt dette forholdet en sjanse.

Men vi veit ingenting om hvordan ts fant det ut? Han har hatt et godt øye til en annen i et år, så fant ts det ut. Ingenting om hvordan. Vi aner heller ikke hvilken type, og mengde kontakt han har hatt med henne. 

Han HAR gått bak ryggen hennes (ref tillit). Tilliten er brutt. Vi aner ingenting om hvordan han har jobbet for å reparere, annet enn parterapi. Utifra det ts skriver, så virker det ikke som denne terapien har gitt henne den hjelpen hun trenger.

[Kaffekrus]

AnonymBruker skrev (På 6.6.2022 den 0.05):

Problemet er nok at jeg sliter med å legge det bak meg. Og sikkert derfor det blir mye krangling også. Uansett hva vi er uenige om / krangler om,drar jeg gjerne fram denne andre dama. Og alt i alt da, så vurderer jeg å gå i fra han. Men jeg kjenner jo klumpen i magen når jeg tenker på å gå I fra han. 

TS

Anonymkode: 09da6...c00

Men hvordan har dere jobbet med dette? Hvordan forklarer han at de har hatt kontakt i minst 1 år? Hvorfor er det først når du finner ut av det, at han ønsker å bryte kontakten? Hva har han gjort for å reparere dette?

I hvilken situasjon møttes de? Jobber de sammen? Har de møttes uten å ha sex, og er du usikker på om han har vært fysisk utro også? 

Har han forståelse for at du sliter med dette? Og hvor lenge er det siden du oppdaget dette? Det er mulig du må gi det litt tid.

[Gjest fransine]

Slettet

Endret 7. oktober 2022 av fransine

[Heydayotheinterweb]

Hvordan har jeg forlatt psykodramakjerringer?
Jeg trenger dem ikke. Simple as that! 

[Lovis Fenja]

AnonymBruker skrev (På 6.6.2022 den 0.05):

Problemet er nok at jeg sliter med å legge det bak meg. Og sikkert derfor det blir mye krangling også. Uansett hva vi er uenige om / krangler om,drar jeg gjerne fram denne andre dama. Og alt i alt da, så vurderer jeg å gå i fra han. Men jeg kjenner jo klumpen i magen når jeg tenker på å gå I fra han. 

TS

Anonymkode: 09da6...c00

Men hvis du fortsetter sånn, så kommer HAN til å gå, så da slipper du å tenke mer på det.

Når dere elsker hverandre burde du klare å legge dette bak deg, ikke gå for å straffe han, når du egentlig vil være med han! Han har ikke vært utro, bare følt noe for en annen og jeg skjønner at det sårer deg. Men jeg tenker også at det kan hende du er like ansvarlig som han for at dere kanskje har glemt å være kjærester, så det lureste du gjør er det motsatte av det du driver med. Du må sørge for at dette styrker dere, heller enn at det ødelegger dere. Du må minne han på hvor fin du er som kjæreste og ikke bare pepre han med anklager helt til han gir opp.

Du har ikke noe annet valg HVIS du vil beholde han. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.6.2022 den 0.05):

Problemet er nok at jeg sliter med å legge det bak meg. Og sikkert derfor det blir mye krangling også. Uansett hva vi er uenige om / krangler om,drar jeg gjerne fram denne andre dama. Og alt i alt da, så vurderer jeg å gå i fra han. Men jeg kjenner jo klumpen i magen når jeg tenker på å gå I fra han. 

TS

Anonymkode: 09da6...c00

Om du ikke klarer å bearbeide det som har skjedd, og blir ferdig med det, så er det faktisk ikke en sjanse for forholdet deres. Du må faktisk akseptere, at selv om det er han som har gjort noe galt, så må du også klare å gå videre fra det som har hendt. Det kan føles urettferdig, men det er ingen annen løsning om du vil fortsette å leve med han. 

Som flere andre er inne på, så er det naturlig at gjennom et langt forhold, så får man følelser for andre. Om folk aksepterte at det oppstår følelser for andre gjennom et liv, så tror jeg det er mye lettere å gå videre.

Kaffekrus skrev (13 minutter siden):

Han HAR gått bak ryggen hennes (ref tillit). Tilliten er brutt. Vi aner ingenting om hvordan han har jobbet for å reparere, annet enn parterapi. Utifra det ts skriver, så virker det ikke som denne terapien har gitt henne den hjelpen hun trenger.

Uansett om det er slik, så er det dårligste alternativet å fortsette forholdet slik det er. Det er bare to mulige løsninger, enten så klarer man selv å gå videre fra det som har skjedd og fortsetter forholdet. Eller så klarer man ikke å gå videre, og da må man avslutte forholdet. En mellomting der trådstarter fortsatt bærer nag, men fortsetter forholdet, er det klart dårligste alternativet. 

Anonymkode: 8b67e...f8b

[Lovis Fenja]

fransine skrev (9 minutter siden):

Jeg gikk fra min mann da de 2 minste ungene var 12 og 14. Hadde vært gift i 17 år. Det var ikke utroskap som var problemet da.

Det har ikke vært enkelt i ettertid, han taklet ikke bruddet så bra, og var trassig og vanskelig å samarbeide med. Vi var nok egentlig ikke ferdig med hverandre, og nå etter 5 år har vi funnet tilbake til hverandre.

Tenk deg veldig godt om før du bryter opp en familie er mitt råd til deg. Men ikke ofre din egen lykke for familiens skyld, da vil du bare ende opp som veldig bitter.

At du klarte å finne tilbake til en som var vanskelig og trassig etter bruddet, det hadde vært så utrolig turn off for min del.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.6.2022 den 21.42):

Jeg klarte det fordi jeg ikke følte det som deg. Nå hadde riktignok ikke vi barn, og 'bare' var samboere i 13 år. Men jeg følte avsky av kyss, sex, berøring fra han. Jeg følte jeg kvalm på tanken om å måtte dele seng med han en dag til, og jeg følte forakt mot han og det han hadde gjort mot meg/oss. Jeg følte tilliten var fullstendig knust, og jeg så ingen framtid i et forhold med han. Jeg lengtet ut av det, og jeg lengtet etter å dele hverdagen med noen som respekterte meg, og elsket meg oppriktig. 

Anonymkode: 1624a...478

Dette.

TS er ikke i nærheten av å ønske å gå fra partneren. Når man er ferdig med partneren så vet man det. Man er ikke redd for å savne kyssene hans.

Anonymkode: b3252...fb7