Har brukt seks måneder på å renovere hus, nå vil ikke samboer bo der likevel

[Anne111]

Hei

For to år siden kjøpte vi får første bolig sammen. Vi var klar over at her måtte det gjøres ganske mye til tross for at det var levbart for en kort periode. Før vi hadde rukket å flytte inn i huset begynte vi å planlegge hva vi ville prioritere av oppussing og hvordan vi ville ha det. Vi begynner totalrenovering  i januar 2022, og har fram til nå levd i nærmest et mareritt. Vi gjør absolutt alt selv, og flytter midlertidig ned i den mørke kjelleren vår og setter opp et provisorisk kjøkken. Vi jobber hver dag og hver eneste helg i over et halvt år. I ettertid kan jeg knapt skjønne at jeg holdt ut, men motivasjonen var der likevel fordi jeg kunne ikke vente til vi endelig skulle bli ferdig. Vi hadde valgt ut absolutt alt selv, og brukt enormt mye tid og krefter på å «perfeksjonere» det som endelig skulle bli vårt drømmehjem. I tillegg ble dette et mye dyrere prosjekt enn det vi så for oss, og vi har så vidt råd til mat i alle disse månedene og å skulle finne på andre festligheter (konserter/ferier osv) kunne vi bare glemme. 
 

Nå nærmer oppussingen seg ferdig. Vi bor fortsatt nede i kjelleren mens vi venter på kjøkken. Jeg har handlet inn alt nytt av møbler og interiør som lamper, sofa, gulvtepper osv som har ligget i pappeskene sine og bare ventet på å bli åpnet. Vi ble enig om at når vi først hadde brukt så mye penger på å pusse opp, så kunne vi like gjerne gå hele veien med å kjøpe inn nye møbler og interiør. 
 

Nå, helt ute av det blå, så vil samboer flytte. Han har funnet ut at huset er for lite, det er for mye som må gjøres på uteområdet og det ligger på feil plassering. Han ser også at vi har økt verdien på huset betraktelig og vi har derfor mer penger å bruke på å pusse opp et annet hus. Dette kom som et sjokk på meg, og jeg er så knust at jeg klarer ikke å slutte å gråte. Vi har gledet oss til dette i to år, og jeg er så utslitt at jeg snart møter veggen. Etter timesvis med samtaler om dette hvor jeg gråter konstant står han fortsatt på sitt. Jeg ga til slutt etter, og sa at vi kan flytte om et par år hvis det er det han ønsker. Får høre tilbake at dette er ikke noe å vente med, og han har allerede funnet et hus som han ønsker å kjøpe. Jeg forstår ikke hvordan det går an å «ombestemme» seg på den måter over natten, når vi har brukt enorme summer på å pusse opp akkurat hvordan vi vil ha det. Hadde vi pusset opp for å selge så kunne vi spart oss fler hundretusener. Jeg er så sjokkert og lei meg og føler ikke at han forstår at jeg ønsker å bo i det huset som vi har jobbet så utrolig hardt for. Å renovere og skreddersy et hus er en drøm som går i oppfyllelse og jeg har aldri gledet meg så mye over noe før i hele mitt liv. Også vil han bare kaste det bort for en større tomt og fin garasje.. jeg er så knust. Hvordan ville dere reagert på dette? Er det jeg som er urimelig og «knytter meg til noe som bare er materiale» (som jeg fikk høre)?. Huset eies like mye av begge men jeg føler likevel at jeg ikke har en stemme på dette.. Føler ikke at han klarer å se for seg hvor fint vi kommer til å få det når vi blir ferdig i og med at vi har levd så mange måneder i et oppussingsprosjekt.. 

[Havspeil]

Jeg spør meg hvorfor han gikk all in,  dersom det nå er " ut" ? 

Sånn ut av det blå ! Skjønner godt du er lei deg ❤

Samt : telles ikke begges vinkling og effort like tungt ? Han kan jo ikke overkjøre deg fordi han har ombestemt seg,sånn uten videre....Ser han ikke din effort ? I så tilfelle, lite gjennomtenkt fra hans side..🙄

Dine drømmer ( som du trodde var felles gjennom arbeidet dere la inn) burde trumfe større hage og garasje.  For der ligger pr nå null innsats. 

Jeg hadde følt meg lurt( og brukt)  om jeg hadde skapt drømmehuset og det ble lagt ut på anbud ved 1.anledning 😪, og det ikke var opprinnelig og gjensidig plan..

Endret 5. juni 2022 av Havspeil

[Banane]

Nei, vet du hva. Det er den som utav det blå ønsker å endre avtalen som må få med den andre på laget,  og dessuten være ganske ydmyk i tilnærmingen. Føler med deg. Han høres ut som en dust. Uten at dette på noen som helst måte hjelper deg (men likefullt): Han tar feil. Du har rett. 

[AnonymBruker]

Høres ut som en veldig kjip situasjon, men jeg vil bare påpeke en ting: Huset har sikkert økt i verdi når det er pusset opp, men ikke like mye som den summen dere har brukt. Man går aldri i overskudd på omfattende oppussing. Så dere har med andre ord mindre penger å handle for nå enn dere hadde før. 

Anonymkode: 98f93...8ec

[Mt3]

Har du vært å sett dette nye huset på den flotte tomta? Hva er feil på tomta dere nå har?

Skjønner jo at du er skuffet, for om han i utgangspunktet ikke trivdes med tomten/plasseringen så kunne dere jo som du sier renovert mye rimeligere og dermed fått igjen mer enn det dere puttet i prosjektet. Dere er jo ikke helt ferdig ennå, så dere aner jo egentlig ikke om dere tjener på oppussingen. Så klart har verdien på boligen økt, men dere har jo lagt i mye ekstra for å få det i akkurat deres stil og det lønner seg jo ikke om en ikke har råflaks og treffer noen kjøpere som vil ha akkurat den stilen (og da helst flere så det blir en skikkelig budrunde).

[Spiren]

Min teori er behov for flukt. Jeg har vært der selv i likhet med en del andre jeg kjenner. Jeg og eksen begynte å gli vekk fra hverandre følelsesmessig, og i stedenfor å ta tak i det slik vi burde gjort - flyttet jeg fokus for å vekke gnisten. Huskjøp og oppussing. Jo mer tid vi brukte på dette, med redusert levestandard underveis, prioriteringer, arbeid med oppussing - jo mer gled vi fra hverandre ved å fylle dagene med gjøremål med fokus på fremtiden uten å pleie forholdet underveis.

Du skriver at dere har levd tøft under oppussingen med harde prioriteringer. Det er derfor mulig at nå som oppussingen nærmer seg slutten, mister dere dekket over elefanten i rommet - som kan være problemer dere (han eller du) har i forholdet som mulig har blitt nedprioritert i denne perioden.

Det kan også være stikk motsatt. At dere kom hverandre nærmere ved å pusse opp sammen, og livet i et ferdigoppusset hus nå virker kjedelig nå som seieren er i boks, i din manns øyne, og derfor vil han fortsette spenningen med oppussingen ved å dra det til neste hus...

Uansett. Mitt råd (etter å ha feilet på dette selv) er å finne dybden på hva som driver han vekk fra huset nå, og hva som holder deg igjen. Hvilken følelser har dere for hverandre og fremtiden?

Endret 5. juni 2022 av Spiren

[AnonymBruker]

Hovedpoenget er at han selvfølgelig ikke kan bestemme dette alene. Han får flytte alene da... Dette er ikke en snill mann.

Anonymkode: 312f0...377

[AnonymBruker]

Anne111 skrev (30 minutter siden):

Hei

For to år siden kjøpte vi får første bolig sammen. Vi var klar over at her måtte det gjøres ganske mye til tross for at det var levbart for en kort periode. Før vi hadde rukket å flytte inn i huset begynte vi å planlegge hva vi ville prioritere av oppussing og hvordan vi ville ha det. Vi begynner totalrenovering  i januar 2022, og har fram til nå levd i nærmest et mareritt. Vi gjør absolutt alt selv, og flytter midlertidig ned i den mørke kjelleren vår og setter opp et provisorisk kjøkken. Vi jobber hver dag og hver eneste helg i over et halvt år. I ettertid kan jeg knapt skjønne at jeg holdt ut, men motivasjonen var der likevel fordi jeg kunne ikke vente til vi endelig skulle bli ferdig. Vi hadde valgt ut absolutt alt selv, og brukt enormt mye tid og krefter på å «perfeksjonere» det som endelig skulle bli vårt drømmehjem. I tillegg ble dette et mye dyrere prosjekt enn det vi så for oss, og vi har så vidt råd til mat i alle disse månedene og å skulle finne på andre festligheter (konserter/ferier osv) kunne vi bare glemme. 
 

Nå nærmer oppussingen seg ferdig. Vi bor fortsatt nede i kjelleren mens vi venter på kjøkken. Jeg har handlet inn alt nytt av møbler og interiør som lamper, sofa, gulvtepper osv som har ligget i pappeskene sine og bare ventet på å bli åpnet. Vi ble enig om at når vi først hadde brukt så mye penger på å pusse opp, så kunne vi like gjerne gå hele veien med å kjøpe inn nye møbler og interiør. 
 

Nå, helt ute av det blå, så vil samboer flytte. Han har funnet ut at huset er for lite, det er for mye som må gjøres på uteområdet og det ligger på feil plassering. Han ser også at vi har økt verdien på huset betraktelig og vi har derfor mer penger å bruke på å pusse opp et annet hus. Dette kom som et sjokk på meg, og jeg er så knust at jeg klarer ikke å slutte å gråte. Vi har gledet oss til dette i to år, og jeg er så utslitt at jeg snart møter veggen. Etter timesvis med samtaler om dette hvor jeg gråter konstant står han fortsatt på sitt. Jeg ga til slutt etter, og sa at vi kan flytte om et par år hvis det er det han ønsker. Får høre tilbake at dette er ikke noe å vente med, og han har allerede funnet et hus som han ønsker å kjøpe. Jeg forstår ikke hvordan det går an å «ombestemme» seg på den måter over natten, når vi har brukt enorme summer på å pusse opp akkurat hvordan vi vil ha det. Hadde vi pusset opp for å selge så kunne vi spart oss fler hundretusener. Jeg er så sjokkert og lei meg og føler ikke at han forstår at jeg ønsker å bo i det huset som vi har jobbet så utrolig hardt for. Å renovere og skreddersy et hus er en drøm som går i oppfyllelse og jeg har aldri gledet meg så mye over noe før i hele mitt liv. Også vil han bare kaste det bort for en større tomt og fin garasje.. jeg er så knust. Hvordan ville dere reagert på dette? Er det jeg som er urimelig og «knytter meg til noe som bare er materiale» (som jeg fikk høre)?. Huset eies like mye av begge men jeg føler likevel at jeg ikke har en stemme på dette.. Føler ikke at han klarer å se for seg hvor fint vi kommer til å få det når vi blir ferdig i og med at vi har levd så mange måneder i et oppussingsprosjekt.. 

Sånn var det her også. Vi kjøpte det som så ut til å kunne bli alt vi ønsket oss. Når vi er i gang med oppussing så blir alt feil. Forskjellen er at jeg ser det selv, vi trenger større uteplass enn vi får muligheten til her. Huset har mye skygge og det er ikke så koselig å være ute. Vi har brukt mye tid og penger på å pusse opp, men det fine er at huset har økt med 500k i takst. Så vi sitter fint med det når vi skal finne et annet hus. 

Slik kan det ofte bli når man først begynner på prosjektet. Det dukker opp mer enn man skulle tro og man legger merke til ting man kunne ønske var der. 

Jeg sa til samboer at vi får se det neste året, da dette dukket opp for oss. Nå har året gått og huset er snart til salgs. 

Anonymkode: cf8b2...335

[Apis]

Du kan argumentere med at Du ikke orker å bo på en byggeplass, og at et nytt prosjekt ikke er aktuelt før dere har økonomi til både bo i huset dere nettopp har pusset opp mens dere pusser opp et nytt prosjekt. 

[Anne111]

Spiren skrev (12 minutter siden):

Min teori er behov for flukt. Jeg har vært der selv i likhet med en del andre jeg kjenner. Jeg og eksen begynte å gli vekk fra hverandre følelsesmessig, og i stedenfor å ta tak i det slik vi burde gjort - flyttet jeg fokus for å vekke gnisten. Huskjøp og oppussing. Jo mer tid vi brukte på dette, med redusert levestandard underveis, prioriteringer, arbeid med oppussing - jo mer gled vi fra hverandre ved å fylle dagene med gjøremål med fokus på fremtiden uten å pleie forholdet underveis.

Du skriver at dere har levd tøft under oppussingen med harde prioriteringer. Det er derfor mulig at nå som oppussingen nærmer seg slutten, mister dere dekket over elefanten i rommet - som kan være problemer dere (han eller du) har i forholdet som mulig har blitt nedprioritert i denne perioden.

Det kan også være stikk motsatt. At dere kom hverandre nærmere ved å pusse opp sammen, og livet i et ferdigoppusset hus nå virker kjedelig nå som seieren er i boks, i din manns øyne, og derfor vil han fortsette spenningen med oppussingen ved å dra det til neste hus...

Uansett. Mitt råd (etter å ha feilet på dette selv) er å finne dybden på hva som driver han vekk fra huset nå, og hva som holder deg igjen. Hvilken følelser har dere for hverandre og fremtiden?

Takk for kloke ord. Du har nok rett i det du sier. Han jobber turnus og er hjemme annenhver måned, og jeg har fram til nå hatt to jobber som betyr at vi nesten ikke har sett hverandre siste halvåret. Og når vi er sammen må vi snakke om det praktiske med oppussing og budsjett (veldig romantisk..). Føler vi har vært mer kolleger enn kjærester siste tiden. 

[AnonymBruker]

Høres ut som han vil ut av forholdet. Han har panikk og vil selge. Du må til bunns i saken om dette er tilfelle. Er også sjokkert over at dere kjøper alt nytt. Dere må ha gigantlån. Er det verdt det? Et hus med sjel er finere enn et utklippet kataloghjem. Mulig han ser du er overfladisk og stormannsgal? Ta praten og nøst opp. Kan være han har truffet ei annen og?

Anonymkode: 6d2aa...f7b

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt ja, på en betingelse. At jeg kunne flytte rett inn i et fix ferdig hus uten å løfte en finger. Annet enn å henge opp gardiner og fluffe sofaputene. 
Jeg  skjønner veldig godt at du er lei deg og skuffet❤️

Anonymkode: 5fa19...bd8

[AnonymBruker]

En ting er at er lei oppussingen, det blir jo de aller fleste. Og spesielt om en tar seg litt mye vann over hodet og skal ha alt gjort samtidig. Men det jeg ikke skjønner, kan være at jeg misforstår, er at han ville bruke tid og penger på et annet hus når dere ikke er ferdig med det dere har allerede.

Kanskje dere bør ta dere litt fri fra all oppussingen en liten stund, og gjøre noe annet sammen? 

Anonymkode: 078f2...68e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Høres ut som en veldig kjip situasjon, men jeg vil bare påpeke en ting: Huset har sikkert økt i verdi når det er pusset opp, men ikke like mye som den summen dere har brukt. Man går aldri i overskudd på omfattende oppussing. Så dere har med andre ord mindre penger å handle for nå enn dere hadde før. 

Anonymkode: 98f93...8ec

Stemmer ikke. 

Jeg kjøpte huset for 4150000 kr.

Pusset opp for like i underkant av en mill. 

Ny takst 5750000 kr

Pusset videre opp hage og uteområder for 150000 kr. 

Ny takst 6300000 kr. 

Anonymkode: 839f2...1b1

[AnonymBruker]

Han vil ut av forholdet. Bruker dette som en unnskyldning for å gjøre det ekstra surt. Han vet dette er sårt for deg. Mest sannsynlig er det ikke noe annet hus, i hvert fall ikke med deg. Feig mann

Anonymkode: 0f443...d02