Vi har gjort en stor tabbe og vet ikke hvordan snu det. R

[AnonymBruker]

Helt siden jenten vår var liten, så har vi sittet med henne på kvelden til hun sovnet. I begynnelsen synes vi det var så koselig, men så ble det til at det bare var sånn. Og nå er hun snart 6 år. Vi prøver å snakke med henne om det, at snart er hun så stor at hun må klare å legge seg og alene, så er mamma og pappa i nærheten hvis det er noe. Men hun er ikke klar for det, hun sier hun er redd og virker totalt uinteressert i dette. Kommer hver natt inn til oss og legger seg i seng med oss. Men sovner fint i egen seng så lenge vi sitter der med henne. Hun er bare blitt vant til at det er sånn, mamma eller pappa sitter der til hun sovner, men hun vet at vi går etterpå. Er det noe vi kan gjøre for å snu det? Uten krangel og kamper? 

Anonymkode: 4ebbc...afb

[Sofakona]

Sitt hos henne til hun sovner...men start ved sengen... neste kveld flytt stolen litt lenger vekk..helt til dere sitter ved døren, dermed sitter dere i dør åpning, så litt utfor etc...alt i forhold til det dere og hun føler seg komfortabel med.

 

Kam hun eks ha på et lite lys på kvelden,som dere slukker når hun sovner? 

Hva med belønning system, der hun får liten premie

[AnonymBruker]

Ville flyttet meg gradvis lenger og lenger unna sengen. Til slutt ville jeg sittet utenfor døren/utenfor synsvidde, men sånn at man kan snakke sammen. Det kan hende dere må holde på en stund, men til slutt blir det at dere ikke synes en vane. Da kan man gå over til "mamma skal bare på do, kommer straks, men du må bli liggende i senga", eller "jeg går og setter på en vaskemaskin, kommer straks tilbake og sjekker på deg".

Men i starten må det skje gradvis sannsynligvis, OG at når du sitter rett utenfor døren så må du lage lyd sånn at hun hører at du er der. Men vær bestemt på at man IKKE skal opp av sengen, du hører henne fint selv om du ikke sitter helt inntil senga.

Anonymkode: 8d467...543