forlanger dere at barn sier unnskyld, selv om de ikke ønsker det?

[AnonymBruker]

hvis barna / ungdommene deres har gjort noe som dere ikke liker. Forlanger dere at de skal si unnskyld?

hva om barna ikke synes at dem har gjort noe galt, og barna utelukkende sier "unnskyld" fordi foreldrene krever det?

Anonymkode: 3ed59...d66

[AnonymBruker]

Eh ja. De må jo lære seg i hvilke situasjoner det er vanlig å be om unnskyldning. Og sosiale koder…. Oppdrar du primadonnaer? 

Anonymkode: a7298...d07

[AnonymBruker]

Hvis barnet ikke mener unnskyldningen er den ikke verdt noe. 

Anonymkode: 19335...5aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Eh ja. De må jo lære seg i hvilke situasjoner det er vanlig å be om unnskyldning. Og sosiale koder…. Oppdrar du primadonnaer? 

Anonymkode: a7298...d07

hva om de overhodet ikke er "lei seg" for det dem har gjort, og utelukkende ber om unnskyldning fordi noen krever dette? 

de forandrer selvfølgelig aldri holdninger over dette... 

Anonymkode: 3ed59...d66

[Gjest Hottentått]

Jeg prøver å lære barna mine når det er på sin plass å si unnskyld. Men jeg ser også at min 5 åring misbruker ordet og sier det i hytt og pine uten at det liksom betyr noe. Hun sier unnskyld, men gjør det samme igjen og igjen. Så nå er prosjektet å prøve å virkelig lære henne betydningen ordet og hvorfor man faktisk sier det. 

[AnonymBruker]

Men de vil jo ikke mene det om de blir tvunget til å si unnskyld. 

Anonymkode: a85d5...526

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

hvis barna / ungdommene deres har gjort noe som dere ikke liker. Forlanger dere at de skal si unnskyld?

hva om barna ikke synes at dem har gjort noe galt, og barna utelukkende sier "unnskyld" fordi foreldrene krever det?

Anonymkode: 3ed59...d66

Nei. Gammeldags praksis. Det er bare et ord uten mening om barnet/ungdommen ikke vet hva de sier unnskyld for. Snakk heller om det som faktisk har skjedd. Sånn bygger man samvittighet.

Anonymkode: fd707...cba

[AnonymBruker]

Har lært 3 åringen å sei unnskyld. Vi har lest og snakka mye om følelser. Unnskyld for at eg..... ikkje berre unnskyld for å slippe unna ubehagleg pep talk. 

Anonymkode: 70106...82e

[AnonymBruker]

Selvfølgelig. Det er en av måtene barn lærer på.

Hadde de utelukkende skulle gjøre det de selv ville, så hadde de neppe verken gått på skole, spist noe annet enn godteri, lagt seg til å sove, gjort lekser og mye annet.

Det kalles oppdragelse. Det begynner visst å bli et fremmedord.

Anonymkode: 561a3...c7e

[AnonymBruker]

Og bare så det er sagt, som med begrunnelse for skole og ordentlig mat før godteri, tannpuss og mer til: det må jo forklares og snakkes med barnet om det.

Anonymkode: 561a3...c7e

[AnonymBruker]

For å sette det på spissen: forlanger du at barnet skal pusse tennene, selv om det ikke vil, og ikke forstår vitsen?

Anonymkode: 561a3...c7e

[AnonymBruker]

Kan nevne at eg seie også unnsklyd til barnet mitt også. Og meiner det. 

Anonymkode: 70106...82e

[AnonymBruker]

Ja, det gjorde jeg da barnet var mindre. Jeg foretrakk jo at han mente det, så jeg forklarte hvorfor det han hadde gjort var galt og prøvde å få ham til å tenke over hva den andre følte. Det er et ord man må lære å bruke akkurat som takk, selv om man kanskje ikke mener så mye med det hver gang når man er liten. Mannen lærte ikke det som barn og sliter veldig med å si det nå. Jeg sier også alltid unnskyld til mitt barn hvis jeg har gjort en feil som krever det.

Fremgangsmåten ser ut til å ha fungert greit, barnet er 10 år nå og får tydelig dårlig samvittighet når han har gjort noe galt/gjort noen andre lei seg, og sier unnskyld uoppfordret.

Anonymkode: 22661...111

[AnonymBruker]

Har aldri forlangt at de skal si unnskyld. Unnskyldningen er ikke verdt noenting hvis den sies for å komme ut av situasjonen. Det er altfor mange barn som slenger ut "unnskyld da" uten å mene det, men for å bli ferdig med det.

Jeg har derimot forklart hvorfor jeg mener at de har opptrådt lite ok, hva andre kan ha følt og tenkt om det og snakket om hva de ville gjort i samme situasjon. Ofte har de selv kommer fram til at det kan være lurt å si unnskyld. 

Vi voksne sier unnskyld når det er på sin plass, både til hverandre og til barna. De har blitt fine, empatiske folk som ikke nøler med å unnskylde hvis de har vært ufine mot noen.

Anonymkode: 61eec...7cb

[AnonymBruker]

Skal forøvrig nevnes at ett av barna ble tvunget en gang. Vi fikk beskjed om at han hadde vært med på mobbing av en medelev. Det skjedde én gang, og han innrømmet det selv, sa at de andre sa han var feig hvis han ikke gjorde det.

Vi troppet opp på døra til den det gjaldt, og han hadde fått soleklar beskjed på forhånd om at det skulle unnskyldes, og det skulle være oppriktig og virkelig ment. Og det gjennomførte han. Det skjedde aldri igjen, og de er nære venner fortsatt 10 år etter. Så jeg skal vel ikke si at jeg aldri har tvunget.

Anonymkode: 61eec...7cb

[AnonymBruker]

Har ikke gjort det hittil. 
 

men kommentarene her fikk meg til å tenke på en hendelse nå nylig. 
Jeg fikk en unnskyldning av sjefen her om dagen. Om han selv mente han hadde gjort noe galt vet jeg oppriktig ikke, at han syntes det var ubehagelig kunne jeg nesten kjenne gjennom telefonen, men et eller annet sted på veien har han lært at av og til må man komme med en unnskyldning selv om man ikke vil. 

Anonymkode: b3a12...832

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Eh ja. De må jo lære seg i hvilke situasjoner det er vanlig å be om unnskyldning. Og sosiale koder…. Oppdrar du primadonnaer? 

Anonymkode: a7298...d07

Hva er poenget med en unnskyldning når den ikke er ektefølt?

Da er det viktigere å lære barna empati. Snakke med dem om hvorfor folk blir lei seg eller sinte når de har gjort noe. Og hvilke konsekvenser det kan ha for andre mennesker.

Anonymkode: e1066...416

[AnonymBruker]

La oss si et barn sitter på et lekeapparat. Et annet barn kommer, og dytter barnet ned. En voksen prater med den som dytta, og sier at det ikke er greit, for det andre barnet får vondt og blir lei seg. Barnet som dyttet tenkte kanskje ikke så nøye over hva det gjorde, og mente ikke å såre eller skade, men bør likevel respektere det andre barnet nok til å kunne si unnskyld. Ofte handler det om at man anerkjenner at den andre parten ble såret. Og ofte handler det om at nå avslutter vi saken. 

Skal man ikke si unnskyld,  så må man hvert fall si noe annet. 

Anonymkode: b6f4b...c99