Tar aldri initiativ til sex. Det går på selvfølelsen løs. (Langt)

[AnonymBruker]

Dear diary *sukk*

Elsker mannen og vil ikke være ham foruten. Men han viser aldri at han vil ha sex med meg, eller at han er kåt på meg. (Kanskje første gang vi hadde sex, men aldri siden) Vi har sex ca en gang i uka, og det er alltid jeg som da tar initiativet. 

Prøvde en gang ikke gjøre fremstøt da gikk det 14 dager før jeg ikke "holdte" ut lengre og gjorde fremstøt. 

Hvis jeg tilbyr ham en runk eller avsugning blir jeg som regel avvist fordi han vil helst at begge skal få noe ut av det, og han orker ikke gå i dusjen f.eks.

De eneste gangene han blir hard er når vi skal ha sex, og han tar på meg. Sjeldent han blir hard av at jeg forsøker å ta på ham.  Når jeg spør hva jeg kan gjøre for å tenne han sier han ingenting, eller qt han tenner på å ta på meg. 

Jeg savner å føle meg begjært. At han bare MÅ ha meg. At han viser meg kåtskap.  

Virker som at hoveddriven hans er at jeg skal ha det godt, og det er jeg selvfølgelig takknemlig for, men jeg skulle ønske han bare kunne "Ta for seg". 

Jeg føler det ikke er noe jeg kan gjøre for å pirre ham og det gjør at selvfølelsen får seg en knekk. 

Han er fantastisk på alle andre måter og jeg kan ikke tenke meg et liv uten han. Det er heller aldri noen som har gjort meg så kåt og gitt meg de beste orgasmene som ham.

Men jeg savner å bare kunne sende et flørtende blikk, vise litt hud, sende et dristig bilde og så var fyren i gang. Slik har de andre jeg har vært i forhold med vært, men det fungerer ikke på ham. 

Spørsmålet mitt blir hvordan å legge det ønsket bak meg og godta at det er sånn det er? For jeg vil jo ikke miste ham men jeg kjenner på.en sorg over å være midt i 30 årene og aldri skal få oppleve å bli begjært igjen. 

 

Anonymkode: 47521...eb3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Men jeg savner å bare kunne sende et flørtende blikk, vise litt hud, sende et dristig bilde og så var fyren i gang. Slik har de andre jeg har vært i forhold med vært, men det fungerer ikke på ham. 

Anonymkode: 47521...eb3

Aldri vært borti at dette skal være normalen. For voksne folk med vanlige liv, så skal det ofte langt mer til enn et blikk eller se litt hud. Man er en mann, ikke en kåt bikkje.

Anonymkode: 24317...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Aldri vært borti at dette skal være normalen. For voksne folk med vanlige liv, så skal det ofte langt mer til enn et blikk eller se litt hud. Man er en mann, ikke en kåt bikkje.

Anonymkode: 24317...46d

Mulig de jeg har vært med tidligere har vært spesielle da?  Det skulle ikke mye til i hvertfall før de ble kåte og ville ha meg. Om det ble sex eller ikke stod og falt som regel på meg. 

Anonymkode: 47521...eb3

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

Aldri vært borti at dette skal være normalen. For voksne folk med vanlige liv, så skal det ofte langt mer til enn et blikk eller se litt hud. Man er en mann, ikke en kåt bikkje.

Anonymkode: 24317...46d

Det syns jeg var en lite medfølende og lite gjennomtenkt kommentar. Noen er lettere å tenne enn andre, og ingen grunn til å rakke ned på hverken menn eller kvinner med en spill våken seksualitet og høyt libido, eller annet tenningsmønster enn ditt eget.

 Dette tror jeg handler mest om å ha veldig ulike tenningsmønster/seksualitet, slik jeg også har levd med i mange år med min kone. For vår del har det fungert overraskende bra, siden på plussiden er sexen vi har akkurat som vi begge liker den, og vi har holdt aktiviteten utrolig jevnt oppe gjennom mange år, typisk ca 3 ganger i uken, og den frister alltid til gjentagelse om ikke lenge. Det er det lett å forstå som et "kvalitetsstempel". 

 Men når det kommer til spillet rundt sex, hvor jeg kunne ønsket meg mer sexy flørting, forføring, spontanitet og å føle på at hun tenner på meg, initiativ fra henne osv. er det mye jeg har savnet. Mens jeg er full av lyst og tenner bare av tanken på sex, eller den minste impuls, tenner hun ikke på stort annet enn å HA sex, gjøre noe seksuelt. Det må begynne der, og uten at hun er direkte tent og kåt i utgangspunktet. Responsiv lyst, kalles det. Jeg slutter aldri å synes det er litt rart å forholde meg til, men mest pga hva det innebærer for meg. 

 For det innebærer at hun nesten ikke kan tennes og bli kåt spontant gjennom noe jeg gjør eller er. Hun tenner ikke på meg, men på å gjøre seksuelle ting med meg, på en måte. Det får jo følger for min følelse av å kunne tenne henne, som jeg bare får oppleve etter vi har "iverksatt" sex. Som ofte er planlagt, som en date, en plan. På den annen side, dette ER å sette av tid til å dyrke den seksuelle siden av forholdet, og en gledelig ting å få til i hverdagen.

 Hennes impuls hvis hun tar initiativ eller "er med" er ifølge henne selv, en vilje til å ha sex. Som er nødvendig for at hun skal bli tent og kåt. Hun må ville la meg tenne henne. Eller gjøre noe som tenner henne. Og ha lyst til å få lyst, sier man. Og den lysten må jeg bare vente på til den melder seg igjen.

 Min lyst er der boblende under overflaten sent og tidlig og en tanke eller et lite hint kan lett vekke den. 

 Når vi ikke har sex, som jo er mye av tiden, er for hennes del "lyset av", "butikken stengt", som om hun var periodevis aseksuell. Ja, vet dette kanskje ikke er helt utypisk kvinner, men i vårt tilfelle, med meg sånn som jeg er, er vi ekstremt forskjellige mht. tenning og lyst.

 Jeg kan selvfølgelig ikke skru min seksualitet av og på, min er konstant på. Så for meg er det rart og unaturlig å ikke kunne/skulle få spontan lyst. Men, med noen få hederlige unntak, får hun bare ikke spontant lyst. 

 Jeg har tenkt og grublet meg skakk på alt dette, og det har vært mye vanskelige tanker og følelser ved det. Og samme hvordan hun forklarer det eller hvordan jeg forstår forskjellen på våre seksualiteter og tenningsmønstre, er det noe vrangt og tyngende ved å ikke kunne tenne henne med mindre hun er innstilt på det selv og tilrettelagt på den ene måten som kan fungere for henne.Og at hun aldri er kåt og DERFOR vil ha sex med meg. Men igjen, det handler om å ha veldig ulike tenningsmønstre.

 Men på disse måtene er og blir vi forskjellige. Vi har hatt en bedre dialog om det i det siste, fordi en del frustrasjon og følelser hadde tårnet seg opp i meg. Mye må bare være som det engang er, sikkert også noen av mine savn. Jeg er som jeg er, hun er som hun er. Men vi vil hverandre vel og elsker hverandre høyt, og prøver å møte hverandre så godt vi kan. 

 Hva mer kan jeg si? Selv prøver jeg å tenke mest mulig på alt det som er positivt og fint (i vårt tilfelle tross alt MYE) og minst mulig på det som er vanskelig og usannsynlig å få forandret på. 

 Men, det ER vanskelig å kjenne på den der følelsen av å ikke føle seg begjært. Noen av oss har vel et behov for å kjenne på bekreftelsen i akkurat det av og til. 

Anonymkode: fe2f9...f57

[visp]

Jeg hadde aldri villet være i et forhold hvor jeg måtte "mase" meg til sex. Da hadde jeg mistet all lyst og alt hadde uansett dødd en stille død. Dette kommer til å koste deg mye. Skjønner egentlig ikke at du har lyst etter å ha "overtalt" han heller, men vi er kanskje forskjellige.