Gå til innhold

Nære / overfladiske bekjentskap - kptsd eller sosial angst?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Har kptsd og merker at jeg sliter med å komme for nære folk. Det er ikke grunnet tidligere nære relasjoner at jeg har ptsd. Så jeg forstår ikke helt hvorfor jeg er slik. 

Jeg blir bare så utslitt av å være for nære folk. Jeg har ikke energi, kapasitet eller ork. Pga dette så går det jo masse rykter at jeg er falsk og kald. 

Jeg har også sosial angst. Folk blir ofte overrasket når jeg forklarer at jeg lett kan stå på en scene og snakke foran 200 folk, men at jeg sliter mer i 1 til 1 kontakt. 

Jeg er livredd folk skal bli avhengig av meg eller forvente at jeg skal stille opp. For det er vondt å skuffe folk. Jeg legger aldri til rette for at folk skal få feil inntrykk, men virker som folk suger etter å bli sett og hørt, eller venner generelt. Jeg er jo veldig imøtekommende mot alle, men det er også pga min sosial angst. Det verste jeg vet er klein stemning, så jeg gjør ALT for å unngå at samtaler blir kleine. Det tar mye energi. (Da er jeg kanskje falsk da…?)

Hva tror dere? Er det pga sosial angst eller ptsd at jeg får helt mark av for nære relasjoner? Har bare kapasitet til å ha 1 bestevenn, men kan ha tusen bekjente 

Anonymkode: 60a2f...e4b

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Hva med unnvikende personlighetsforstyrrelse? 

Anonymkode: 1bad1...5ea

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva med unnvikende personlighetsforstyrrelse? 

Anonymkode: 1bad1...5ea

Har lest litt om det nå, og kan skjønne at du nevner det! Men jeg tviler like vell.. Svarer ikke det under for å vise noe poeng, men det var sabla gode eksempler som kan forklare mer om hvordan jeg fungerer 😄

Fant dette på nettet, og har skrevet i tykk tekst hva jeg tenker om hvert punkt:

For å få diagnosen må minst fire av følgende syv symptomer være tilstede, ifølge DSM-5:

  1. Unngår sosiale og yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye mellommenneskelig kontakt (dette stemmer), av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning. (Men dette stemmer ikke. Jeg er ikke redd for at folk ikke skal like meg, jeg har nok av folk i verdenen som liker meg 😅 Problemet mitt er at jeg takler ikke avvise andre, fordi jeg ikke liker såre andre og jeg hater kleine situasjoner)
  2. Er ikke villig til å involvere seg med andre mennesker så sant vedkommende ikke er sikker på å bli likt. (Stemmer ikke. Jeg involverer meg ikke i noen, folk har (irriterende nok) en tendens til å oppsøke meg. Men jeg er jo veldig høflig og imøtekommende mot alle, så jeg er vell lett (trygg?) å oppsøke. Jeg skulle ønske at folk ikke likte meg, men frykten for kleine situasjoner er større)
  3. Er tilbakeholden i intime forhold av frykt for å bli beskjemmet eller latterliggjort. (Jeg hopper som regel inn i intime relasjoner med hodet først, er ikke redd for å bli såret der, men det skaper problemer da jeg har problemer med å være såpass nære to personer samtidig (evt kjæreste og bestevenn). Forholdene mine er også ofte kaotiske og korte.)
  4. Er besatt av frykten for å bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner. (Det bare børster jeg av meg og går videre. Ikke alle i verden kan like meg, og godt er det! 😂 Har heller ikke noe i mot å være klovn for å få andre til å le. Har også en ganske egen stil på sosiale medier)
  5. Er hemmet i nye mellommenneskelige situasjoner på grunn av følelse av utilstrekkelighet. (Jeg føler jeg er bra nok, men jeg har ikke energi å gi dem. Jeg kan ikke gi dem det de søker. Jeg ønsker heller ikke det vennskapet i første omgang)
  6. Ser på seg selv som sosialt udyktig, som en som mangler personlig appell, eller er mindre verdt enn andre. (Jeg er verdt masse mer enn mye og jeg kan sosiale spille regler litt for godt. Jeg kan stå og prate med en person som tror at jeg har the time of my life, men alt jeg egentlig vil er å løpe derfra)
  7. Er uvanlig nølende når det gjelder å ta sjanser eller å involvere seg i enhver ny aktivitet, fordi vedkommende frykter forlegenhet. (Jeg har tatt alt for mange dumme sjanset i livet, noen har endt som totalt katastrofe med arr på både kropp og sjel, mens andre ganger har endt med gode minner for livet. Igjen, har en tendens til å hoppe inn i ting med hodet først. Nå høres det ut som jeg har adhd, men jeg er mer mot introvert)

 

ts

Anonymkode: 60a2f...e4b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...