Har gjort det slutt med narisisten, vil jeg klare dette?

[AnonymBruker]

Laaang historie. Har skrevet tidligere på kg om dette psyke forholdet jeg har vært i nesten 10 år.

Jeg gjorde det slutt i Mars og det var værst når jeg tok valget om å faktisk forlate han. Da fikk jeg frykt og var veldig redd og lei meg. Tok 3 dager fri fra jobb, men utenom det har jeg jobbet 100% og prøvd å smile og være profesjonell på jobb. Ingen på jobb vet noe. 

Han eier ett stort hus og jeg har bodd i dette med han i alle årene. Jeg har kun betalt mat og andre utgifter han har bedt meg betale. Jeg har ikke hatt fast jobb hele tiden og tjener lite. Men til høsten har jeg forhåpentligvis utdannelse fetdig og vil tjene helt OK.

Jeg syns det har vært mest vanskelig å gå pga økonomi og frykten for å klare meg helt alene der ute. Desto lenger jeg var sammen med han, desto mer ble jeg avhengig av tryggheten om at han forsørget meg. Jeg brukte mine penger og, men jeg hadde ikke så mye at jeg kunne betale like mye som han.

Han ønsket dette. At jeg skulle være avhenig av han økonomisk, slik at jeg ikke kunne forlate han. Alltid når jeg skulle på jobb intervju eller andre ting som vil øke min selvstendighet så prøvde han å stoppe meg. Han sørget for at jeg ikke fikk søvn og at vi kranglet dagen før viktig intervju. Han ville ikke at jeg skulle få fast jobb.

Han ville ha meg låst i huset her. Men dette var veldig vanskelig å oppdage. Han kontrollerte meg veldig sagte ovet lengre tid. Han er en skjult narsisist.

Det er så vanskelig å oppdage han, at jeg faktisk glemmer at han er det enda. Jeg må jevnelig gå inn i dagboken min og lese om forholdet for å bli minnet på hvem han er. For nå er han kjempe god og kjærlig. Han trøster meg og jeg trenger det. Jeg kan ikke fortelle dette til noen andre, for det er ingen som vil forstå. Det er alt for sinnsykt til at noen kan tro på det. Kun de som har opplevd, de kan forstå. Han er jo perfekt og verdens snilleste mann utad.

Men jeg står på mitt nå og har gidd fra meg bilen til han som vi eide sammen. Nå har jeg ikke bil. Jeg har heller ikke noe hjem. Men heldigvis får jeg låne en seng midlertidig hos ett par og får ha tingene mine midlertidig der. Men jeg føler meg hjemløs.

Jeg er redd for å plutselig knekke helt sammen. Alt er rot i mitt liv nå. Jeg aner ikke hvordan jeg skal klare meg og jeg har også ingen jobb til høsten enda. Jeg søker jobber og håper jeg får jobb. 

Hvordan skal jeg klare å holde meg sterk og på topp i alt dette? Hvordan klare å komme igjennom dette på en best mulig måte som ikke vil knekke meg? Jeg føler det er tårer bak øynene mine hele tiden som jeg ikke får ut fordi jeg MÅ holde meg klar og fokusert. Jeg kan glemme meg bort og være glad og kose meg, men det ligger mye stress inni meg.

Denne helgen er han borte på reise og jeg utnytter dette ved å pakke flere ting og flytte. Det er nesten umulig å gjøre det når han er hjemme fordi han er oppi meg hele tiden og ja.. Vanskelig å forklare. Men de som har erfaring med dette, dere vil sikkert forstå. 

Jeg trenger trøst, omsorg og forståelse nå. Samtidig få tips om å klare dette uten å skade meg mer, jeg er veldig sår nå og jeg har vanskelig for å være sosial med andre❤

Anonymkode: fd268...c79

[AnonymBruker]

Ja, dette klarer du. Sånn som du skriver så tviler jeg ikke på det i det hele tatt, egentlig.

Anonymkode: 7c7b9...4ec

[Flintis]

Jeg tror du bør unngå han så mye som mulig.

[Sensi]

Dette klarer du. Bruk disse dagene på å pakke deg helt ut. Så er du ferdig! 
 

Det økonomiske ordner seg. At du får dårligere råd en periode er ikke farlig. Heller ikke at ditt «første» eget hjem er stusselig. Det vil gå seg til ettersom du får bedre økonomi og jobb. 
 

Har du barn? Hvis ikke så er det iallfall ikke noe problem å ha lite møbler og ting. Du trenger ikke mye da. 
 

Prøv å unngå kredittkort fella. Det bare straffer seg. Takk ja til gratis møbler og ting og heller bytt ut etterhvert. 
 

Lag en plan og ha mange delmål som du krysser av. 
 

Du er verdifull og enestående. Snart er du helt fri 🌸

[Sensi]

Du har lov å være glad og kose deg. 
 

Unngå å tenke på han. Vær kynisk. Du skylder han ingenting. Sutrer han til deg så si at du ser han er lei seg, men du trenger å gå videre i livet uten han. Du har ikke de riktige følelsene for han og da er det ikke rett å fortsette. Slik har du kjent det lenge og nå er det påtide for dere å gå videre hver til deres. 
 

Fortsetter han å mase, gjentar du det samme. Ikke gå inn i noen diskusjon. Du trenger ikke begrunne med noe annet enn at du ikke har de rette følelsene. 

[Sensi]

Slutt å motta trøst fra han. Du bør heller snakke med deg selv. Lag deg et mantra. 
 

«Jeg skal ut av forholdet og bygge meg mitt eget liv» 

«Jeg er sterk og verdifull» 

«Jeg er dyktig og arbeidsom» 

 

Si det selv om du ikke tror på det!! Slik kan du endre tankesettet ditt fra å være et offer til å bli fri. 
 

 

[AnonymBruker]

Tusen takk alle sammen. Jeg har sortert masse mer ting i dag, men jeg klarte ikke mer og nå har jeg tatt meg noen pils og hører høy musikk for meg selv. Akkurat nå hører jeg på Linking park - dont stay.

 Jeg tror jeg trengte dette nå. Jeg har vært en robot vær eneste dag og nå måtte jeg ta ett avbrekk for meg selv og drikke litt og få ut litt frustrasjon med musikk.

Jeg har fått så sitv nakke og skuldre etter alle disse årene med han. Jeg måtte bare slappe av litt nå og kansje grine litt.

Men jeg skal reise meg opp igjen etterpå og kjempe videre. Håper han kommer sent hjem i morgen så kan jeg forsette pakkingen. Men nå må jeg høre musikk med litt pils... Det er vel kansje bare sunt? Jeg kjenner at jeg trengte det. Kansje jeg får ut litt følelser.

Jeg trenger han så veldig veldig mye. Han er så god og gir meg trygghet og kjærlighet. Men jeg knekker i stykker hvis jeg forsetter livet med han. Han må ut og jeg skal klare dette, jeg må må må og jeg skal kutte han helt ut til slutt👊👊👊💥💣🙏🤕🔨😭😠😱😤😩😫😬💥😤😤😤😤😤😤😤😤😤😤😤😤🖤🔨💥😱😤😠😠😠😡😡😡😤😤😬😎💪🏃🏃🏃🏃👊TS

Anonymkode: fd268...c79