Hva gjør dere når barnet, snart 4, slår seg helt vrang?

[AnonymBruker]

Altså når man ikke får viljen sin, skrikes det høyt å lenge uten gråt, bare ekstremt med lyd. Slår med knyttneve etter oss, prøvde å skubbe meg ned trappen fordi jeg sa det ikke var lørdag og is (på torsdag). Dette har begynt de siste par ukene, og jeg blir nesten skremt til tider. Et annet barn i bhg på gruppen klarer ikke kommunisere pga en diagnose, og slår ofte for å nå igjennom, har ofte slått mitt barn. Et annet barn dyttet H*n av klatrestativet forrige uke. 

Jeg vet ikke om det er trass eller utagering for alt H*n opplever i bhg, jeg er konsekvent og står på mitt. Og hylingen varer i opptil en time. Jeg spør om hva barnet trenger, om det vil ha en klem. Opplever å bli svart med sånn fiselyd barnet lager med munnen, og spytter mot meg. 

I dag har det vært kjefting og hyling fra morgenen av, jeg får ikke svar på hva som er problemet, bare mer skriking og vold mot meg. Så kan det roe seg til barnet kommer på at det er lørdag og det finnes sjokolade. Jeg sa nå fikk det vente til du roer deg ned og oppfører deg fint, for det er ikke greit å dele ut godteri til noen som slår. Da blir det bare verre. Jeg holdt på å kortslutte, så mannen tok barnet med ut i hagen for å leke og det høres ut som det går bedre nå.

Hvordan møter man slik en oppførsel? Har ikke sett makan før. Jeg blir jo skremt selv, og på babyens vegne hvis h*n plutselig skulle få et raserianfall og det går utover den. 

Vi har jo hatt det så fint, men nå føles det ut som barnet mitt hater meg, og jeg gråter ofte om kvelden der h*n ligger og sover som en liten engel. Svarer aldri med å bli fysisk eller rasende selv så klart, men jeg kjenner på dårlig samvittighet for h*n, fordi jeg skjenner og forteller hvor såret jeg blir av oppførselen.

 

Anonymkode: e1510...9bd

[AnonymBruker]

Først av alt. Dette er ikke unormalt, barnet er fortsatt lite.

Tror også det er stor forskjell på gutter og jenter.

Vår gutt var mye slik som deres barn. Og har fortsatt innslag av dette.

Har nå en jente på3. Mer rolig, men kan også ville slå oss når hun blir sinna. Barn responderer ulikt på veiledning. 

Anonymkode: 4dba1...2e5

[AnonymBruker]

Takk for svar 💚 ja kan jo like greit avsløre det er en gutt, blir nok ikke gjenkjent uansett. 🙂 

Hvordan takler du disse raseriutbruddene? Av og til må jeg bare la han sitte alene i stuen og skrike fra seg mens jeg tar med babyen på et annet rom for å roe ned, og det gjør så vondt, jeg føler jeg tilsidesetter han. Selv om jeg etterpå forklarer jeg må beskytte babyen mot høye lyder fordi den blir redd, og jeg  hadde gjort det samme for han hvis han var baby. Kjipt er det uansett, å dulle og smile til babyen mens han sitter i rommet ved siden og har det vondt inni seg.

Anonymkode: e1510...9bd

[Kaneel]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for svar 💚 ja kan jo like greit avsløre det er en gutt, blir nok ikke gjenkjent uansett. 🙂 

Hvordan takler du disse raseriutbruddene? Av og til må jeg bare la han sitte alene i stuen og skrike fra seg mens jeg tar med babyen på et annet rom for å roe ned, og det gjør så vondt, jeg føler jeg tilsidesetter han. Selv om jeg etterpå forklarer jeg må beskytte babyen mot høye lyder fordi den blir redd, og jeg  hadde gjort det samme for han hvis han var baby. Kjipt er det uansett, å dulle og smile til babyen mens han sitter i rommet ved siden og har det vondt inni seg.

Anonymkode: e1510...9bd

Barnet kopierer nok diagnose ungens adferd desverre 

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert skriking er fordi han ikke vil eller får noe. Små barn har vanskeligheter med å kommunisere følelser. Sinne kan bety noe annet. Så jeg tror det viktigste er å ikke kjefte. La barnet rase fra seg, når barnet har roet seg så kan du spørre om det er noe som plager han. Lær han følelsene. Hvorfor er han sint? Er han egentlig lei seg? 

Anonymkode: f712c...dba

[AnonymBruker]

Kaneel skrev (2 minutter siden):

Barnet kopierer nok diagnose ungens adferd desverre 

Jeg vil ikke dømme dette barnet for diagnosen, har pratet med mammaen og hun er litt fortvilet over det manglende språket og alt. Jeg har jo vært litt irritert på banet før siden min bare blir plaget og slått hver dag av det, men fikk bare vondt av dem etter jeg snakket med mammaen. Det kan jo ikke være lett å ikke kunne snakke, egentlig veldig frustrerende.

Det er ikke noe å gjøre med det, da. Dette barnet har jo like mye rett som de andre til å gå i barnehagen, det er bare så synd den slåingen skjer så fort at de ansatte ikke rekker å reagere. Barnet kastet jo en leke i min sønn sitt bakhode da jeg kom for å hente og gi han en klem, så dette vet jeg skjer fort!

Anonymkode: e1510...9bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er ikke sikkert skriking er fordi han ikke vil eller får noe. Små barn har vanskeligheter med å kommunisere følelser. Sinne kan bety noe annet. Så jeg tror det viktigste er å ikke kjefte. La barnet rase fra seg, når barnet har roet seg så kan du spørre om det er noe som plager han. Lær han følelsene. Hvorfor er han sint? Er han egentlig lei seg? 

Anonymkode: f712c...dba

Det er dette jeg prøver å gjøre, men det er vanskelig å ikke gi beskjed når han enten slår meg i armen med knyttneven, eller skriker høyt rett på babyen bare for å skremme som han selv sier. Har prøvd å snakke når det er rolig stemning, da sier han at han er sliten. Skjønner det etter en lang dag i barnehagen, men å være så sliten man blir voldelig en lørdagsmorgen ønsker jeg ikke å ha noe av.

Jeg har så klart masse sympati for han, og tilbyr klem selv om han går amok og slår.

Anonymkode: e1510...9bd

[AnonymBruker]

Vi har en treåring med liknende atferd, han er ikke voldelig, men lager et spetakkel ut av en annen verden om ting butter i mot. Han gir seg ikke, og det nytter ikke å prøve å snakke til han. Løsningen hos oss er at han blir tatt med vekk fra situasjonen. Ofte ut i gangen, også blir han sittende der til vi klarer å få kontakt med han igjen. Så kan han roe seg å bli med tilbake. Vi har jo prøvd litt forskjellig. Han gråter/skriker i sinne, som for eksempel fordi han ikke får lov til å stå å smelle igjen døra på buret til hunden. Han kan faktisk i noen tilfeller da skrike i over en time, virker ikke som han blir sliten en gang. Ganske frustrerende for alle rundt og sikkert for han, og jeg håper snart han vokser det av seg. Men han har et veldig godt språk, snakker om de følelsene han har såå, jeg er litt redd det kan vare også 😐😐

Anonymkode: 1e81c...f1f

[AnonymBruker]

Har en som ble 3 år i januar.  Han har nå en uke vært ekstremt eksplosiv av alt mulig. Bare å ta på en jakke tar en halvtime. Bare å komme ut av badekaret tar en stund, for han vil bade , men samtidig vil han opp.

Jeg setter meg bare ned med han, han får lov å brøle fra seg. Det er ikke noe stress. Tenker det kan være mange underliggende årsaker til det. Mye som skjer i kroppen. Da trenger han hjelp til å roe seg:) gir han rolig flere alternativer for å prøve å hjelpe han ut av det. Det er bra de får ut følelsene sine, selvom det ikke alltid er lett å løse opp i 💖

Anonymkode: 1b1d0...f17