Ufør samboer, hvordan bli kvitt sjalusien?

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg sliter litt med at samboer er ufør. Føler litt skam over at det er noe jeg synes er vanskelig, men dessverre så gjør jeg det. 

Han har alltid tid til all verden av saker, mens jeg er "stuck" på jobb. Han kan være våken så lenge han vil, han kan sove så lenge han vil. Når jeg er på jobb er han ute å farter, på besøk hos alle og får ordnet alt han skal. Mens jeg føler tiden aldri strekker til. Føler jeg aldri rekker alt og har alltid dårlig samvittighet ovenfor familie og venner fordi jeg ikke bruker nok tid på dem. Kjenner til tider det blir overveldende og at det er en misunnelse ovenfor han som alltid har tid til det han måtte ønske til en hver tid. Når jeg prøver å snakke om at jeg synes det er vanskelig at tiden ikke rekker til og at jeg er sliten av å hele tiden jage etter å få gjort det som skal gjøres eller som jeg ønsker å gjøre, så får jeg bare "Sånn er det" eller "tiden går uansett". Med andre ord så er det lite forståelse for at jeg kan kjenne slik på det. Det kan være vanskelig for han å sette seg inn i en annen en sin situasjon, og det viser han her.

Jeg ønsker jo gjerne å ha han med meg ut på ting jeg skal også, men det trenger han ikke for han har jo allerede ordnet det han skulle ordnet, så blir ofte til at jeg må ordne alene. Ellers så er det samtidig jeg som fikser felles saker som å handle inn mat, stor sett alene. Han kan finne på å stikke innom butikken for å ordne ting til seg selv, men ikke for oss. Det tærer litt på. Hadde vært fint om han ihvertfall en gang i blant kunne blitt med.

I tillegg så er det jeg som ordner ting hjemme. Støvsuging, vasking, klesvask, matlaging, osv. Hender han ordner noe, og er ofte med å lage middag, men sjeldent ting skjer med mindre jeg er hjemme. Har nok skjemt han bort litt der, men skulle tro at en voksen mann klarte å se at ting kunne gjøres, eller kanskje ville lage middag til jeg kom hjem iblant. Oppussing driver vi også med, men det skjer også nesten bare når jeg er hjemme.

Det jeg mener er at han virkelig lever livet når jeg er på jobb. Og jeg er rett og slett sjalu. 

Han er ufør, men fungerer stort sett kjempefint. Vil ikke oppgi grunn til hvorfor han er ufør. Han kunne nok ha jobbet litt tror jeg. 

Hvordan skal jeg klare å slappe av og ikke stresse så mtp på tiden? Hvordan skal jeg klare å la være å tenke på alt han får gjort på en negativ måte? Vil ha bort sjalusien!

Takk for svar 

Anonymkode: 78a07...3cb

[AnonymBruker]

Hvis han har uføretrygd og er frisk, er du altså sjalu på en svindler. Er ikke noe å være sjalu på!

Anonymkode: 93e1f...1c3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han er ufør, men fungerer stort sett kjempefint. Vil ikke oppgi grunn til hvorfor han er ufør. Han kunne nok ha jobbet litt tror jeg. 

BOR du med noen du ikke vet hvorfor er ufør? Det hadde jeg ikke akseptert, og jeg er ufør selv.. grunnen til det er at jeg vil ha åpenhet rundt min nedsatte evne til å fungere så en eventuell livspartner vet hvordan livet med meg blir, hva jeg kan tilby og ikke. Feks jeg kan ikke få barn så det er jo viktig at er åpent.

Du må jo sette deg ned med ham og komme frem til hva han kan og ikke kan gjøre hjemme av oppgaver og sysler sånn at ikke alt faller på deg. 

Har du aldri sett ham syk eller dårlig? 

Anonymkode: 40eb7...6fd

[Gjest DislayName]

Slutt å gjøre mer enn din del av for driften av familielivet deres. Utover det så er du sammen med en selvsentrert fjott, ufør eller ei. Dette er ditt valg. Du har vel bedre økonomi enn han, ihvertfall?

[AnonymBruker]

Er i nøyaktig samme situasjon. Jeg trøster meg med at jeg har en givende jobb der jeg føler meg til nytte. Får brukt av meg selv, har mange flere relasjoner enn han. 
Hva med å jobbe litt redusert?

Anonymkode: ebab1...796

[AnonymBruker]

Unnskyld for å le, men her har du virkelig ordnet det fint til for deg selv 🤣😂🤣

Anonymkode: 69a6a...df8

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

BOR du med noen du ikke vet hvorfor er ufør? Det hadde jeg ikke akseptert, og jeg er ufør selv.. grunnen til det er at jeg vil ha åpenhet rundt min nedsatte evne til å fungere så en eventuell livspartner vet hvordan livet med meg blir, hva jeg kan tilby og ikke. Feks jeg kan ikke få barn så det er jo viktig at er åpent.

Du må jo sette deg ned med ham og komme frem til hva han kan og ikke kan gjøre hjemme av oppgaver og sysler sånn at ikke alt faller på deg. 

Har du aldri sett ham syk eller dårlig? 

Anonymkode: 40eb7...6fd

Jeg tror TS mener hun ikke vil fortelle årsak til ufør her på KG, at det bare mangler et "jeg" foran "vil ikke oppgi grunn"

Anonymkode: 93e1f...1c3

[AnonymBruker]

Dette hadde jeg ikke orket. Om han er frisk nok til å farte rundt, besøke venner osv., er han også frisk nok til å gjøre unna litt husarbeid på dagtid istedenfor. Så kan dere heller dra ut sammen på ulike ting på ettermiddagen. 

Anonymkode: 5c0f9...c71

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror TS mener hun ikke vil fortelle årsak til ufør her på KG, at det bare mangler et "jeg" foran "vil ikke oppgi grunn"

Anonymkode: 93e1f...1c3

Aa ja du har sikkert rett 🙈

 

Anonymkode: 40eb7...6fd

[Daria]

Han er ufør og lever livet mens du er på jobb? Altså, enten har han en ytelse han ikke har krav på, eller så mangler du innsikt i plagene hans. Å ikke være i stand til å jobbe er sjelden noe å være misunnelig på. Jeg skjønner at det i det små kan være lett å tenke at Jeg skulle også gjerne kunne gjort ting på dagtid, men i det store er det å ha en kropp eller en psyke som ikke fungerer, leve på lavere inntekt og generelt ha begrensninger på hva man kan og får gjøre, ikke noe å trakte etter. Du snakker om hans manglende evne til å sette seg inn i andre situasjon, men du viser jo ikke fantastisk evne til det selv heller. Å mene at han skal bidra mer er en ting, det kan godt være et helt rimelig krav og forventning, men hvis du faktisk er sjalu på at han er ufør har du ikke skjønt stort.

[AnonymBruker]

Han vil ikke oppgi hvorfor han en ufør, eller du vil ikke oppgi? Han kunne jobbet litt synes du , ut i fra hva? 
det er helt umulig og forstå om han utnytter deg eller faktisk er for syk til og gjøre det du forventer. Hva er det du er sjalu på, og hvordan « lever han livet»? Ved og sitte oppe hele natta? Går hele dagen uten og gjøre noen ting? Høres ut som et rævva liv, men mulig det er drømmelivet ditt. 
Høres uansett ikke ut som den store kjærligheten, vurdert og flytte? 

Anonymkode: f1d97...39a

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Har nok skjemt han bort litt der, men skulle tro at en voksen mann klarte å se at ting kunne gjøres, eller kanskje ville lage middag til jeg kom hjem iblant.

Nei, det fungerer ikke sånn. Du kan aldri regne med at noen gir fra seg privilegier frivillig.

Enten så får du si i klartekst til han at hvis han er bra nok til å farte rundt så er han bra nok til å ta alt husarbeidet. Hvis du ikke har ryggrad nok til å stå opp for deg selv så har du ikke noe å klage på.

[Gjest Hippokrates]

Du er sjalu på gale premisser. Du er sjalu på hans levemåte fordi han koser seg med et godt slaraffenliv fordi han nedlesser ansvaret over på deg og fyller livet ditt med plikter.

Det virker som om at samboeren har rimelig god funksjonsevne for å være 100% uføretrygdet. Så det finnes ingen unnskyldninger for å ikke ta unna mesteparten av gjøremålene iløpet av en dag, slik at du kan komme hjem å slappe av og få et liv uten hverdagslige plikter. 

Hadde han gjort det, altså tatt unna alt av gjøremål før du kom hjem, så hadde du hatt lite å være sjalu på mot han og mye mer å være glad for på vegne av deg selv! 

Du må sette hardt mot hardt, eller så må du gå. Du kan ikke være i full jobb og samtidig være en mor for samboeren, som prioriterer alt annet enn deg i sin hverdag. 

Endret 4. juni 2022 av Hippokrates

[AnonymBruker]

Cylon skrev (6 minutter siden):

Du er sjalu på gale premisser. Du er sjalu på hans levemåte fordi han nedlesser ansvaret over på deg og fyller livet ditt med plikter.

Det virker som om at samboeren har rimelig god funksjonsevne for å være 100% uføretrygdet, så det finnes ingen unnskyldninger for å ikke ta unna mesteparten av gjøremålene iløpet av en dag, slik at du kan komme hjem å slappe av og få et liv utenom plikter. 

Hadde han gjort det, altså tatt unna alt av gjøremål før du kom hjem, så hadde du hatt lite å være sjalu på mot han og mye mer å være glad for på vegne av deg selv! 

Du må sette hardt mot hardt, eller så må du gå. Du kan ikke være i full jobb og samtidig være en mor for samboeren, som prioriterer alt annet enn deg i sin hverdag. 

Dette! 

Anonymkode: 40efb...ef2

[AnonymBruker]

I et parforhold der den ene er uføretrygdet og den andre er i jobb, synes jeg den uføre kan ta mesteparten av husarbeid, og fungere som "husmor". Jeg vet om par der de gjør det slik, og begge er fornøyde med ordningen, begge gjør nyttig og viktig innsats både for seg selv og partneren.

Unntaket er hvis uførheten er slik at vedkommende ikke klarer å gjøre noenting, må ha hjelp til hverdagslige gjøremål eller er helt pleietrengende; noe som ikke virker å være tilfellet her. Men her høres det ut som han har kapasitet til å fungere ganske greit, og da kan hjemmearbeid proriteres mer også i stedet for å lempe alt på den som er i full jobb.

Venner er viktig, men man har først og fremst et hjem å ta vare på.

Anonymkode: 3c4e3...b4c

[AnonymBruker]

Cylon skrev (18 minutter siden):

Så det finnes ingen unnskyldninger for å ikke ta unna mesteparten av gjøremålene iløpet av en dag, slik at du kan komme hjem å slappe av og få et liv uten hverdagslige plikter. 

Så fordi han er ufør og hjemme så skal han gjøre mest hjemme? 

Anonymkode: 40eb7...6fd

[Undrende123]

Problemet er vel egentlig ikke at han er ufør, men at han ikke bidrar i hjemmet. Det skulle jo bare mangle at han handlet, gjorde husarbeid og laget middag innen du kom hjem. Veldig rart at dere ikke har hatt en samtale om dette og hvordan dere skal løse hverdagen?

[AprilLudgate]

Dette er jo åpenbart en trolletråd, ingen flytter sammen med noen man ikke aner noe om årsaken til store og langvarige helseproblemer for.

Og man klarer iallefall å gjette seg greit til grunnen om man bor sammen  

Men ja, altså det finnes jo mange måter å redusere arbeidsevnen med minst 50% eller mer.

Mine tips:

- Prøv å pådra deg gjentatte hjernerystelser eller en kraftig en. Tilslutt får du kanskje varig skade eller post commotio i mange år.

- Spis deg STEIK tykk og røyk 50 røyk om dagen. Drikk masse alkohol. Etellerannet er dømt til å gå på en smell da tilslutt, men det tar tid. 
 

- Kjør på med en haug av de dårligste vaksinene på markedet og håp at du er en av de som får langvarig sykdom. Litt vanskelig å få tak i nå i Norge, men litt mindre bemidlede land har sikkert noe liggende. 
 

Litt risky å utsette seg selv for ulykker da man jo ikke har kontroll på utfallet - du kan brekke et ribben, havne på Sunnaas og eldrehjem for døgnpleie livet ut eller daue. Så den kan jeg nesten ikke anbefale, men. 
 

Lykke til 🍰

 

[AnonymBruker]

Hallo, du må jo kreve litt av ham som partner! Det er ikke ok at han velger å bruke all tilgjengelig energi på egne interesser, og overlater alt felles arbeid til deg! Det har overhodet ingenting å gjøre med at han er ufør, så det kan du bare slutt å tenke på. Min mann er også ufør, men han bruker da en god del av den energien han har tilgjengelig på felles oppgaver allikevel!

Vi har også oppussing på gang, han gjør det han orker på dagtid, kanskje male en time eller to, så sove en time, setter på oppvaskmaskin eller tømmer en maskin og litt annet husarbeid, så hvile på sofaen med bok eller spill osv. Min har nok lavere funksjonsevne enn din, for hvis han drar ut av huset på ærend (sjelden besøk) så kan han ikke gjøre mer den dagen for det bruker opp alt. Men han bruker altså mye av sin kapasitet på våre felles ting, og selv om jeg totalt sett gjør mest husarbeid og barnepass, så gjør han faktisk så mye han klarer. Han prioriterer også å få hvilt nok på dagtid til å orke å leke med barna på ettermiddagen. Tiden ham bruker på egne hobbyer er mindre enn tid til felles ting. 

Så dette handler ikke om at mannen din er ufør, dette handler om at mannen din er en dust. 

Anonymkode: f2c18...c1c

[AnonymBruker]

DundreMilfin skrev (6 minutter siden):

Dette er jo åpenbart en trolletråd, ingen flytter sammen med noen man ikke aner noe om årsaken til store og langvarige helseproblemer for.

Og man klarer iallefall å gjette seg greit til grunnen om man bor sammen  

Men ja, altså det finnes jo mange måter å redusere arbeidsevnen med minst 50% eller mer.

Mine tips:

- Prøv å pådra deg gjentatte hjernerystelser eller en kraftig en. Tilslutt får du kanskje varig skade eller post commotio i mange år.

- Spis deg STEIK tykk og røyk 50 røyk om dagen. Drikk masse alkohol. Etellerannet er dømt til å gå på en smell da tilslutt, men det tar tid. 
 

- Kjør på med en haug av de dårligste vaksinene på markedet og håp at du er en av de som får langvarig sykdom. Litt vanskelig å få tak i nå i Norge, men litt mindre bemidlede land har sikkert noe liggende. 
 

Litt risky å utsette seg selv for ulykker da man jo ikke har kontroll på utfallet - du kan brekke et ribben, havne på Sunnaas og eldrehjem for døgnpleie livet ut eller daue. Så den kan jeg nesten ikke anbefale, men. 
 

Lykke til 🍰

 

Hæ? TS vet vel hvorfor han er ufør, men hun vil ikke skrive det på nett. 

Anonymkode: f2c18...c1c