Normalt å være lei seg hver dag uten grunn? (Barn snart 6 år)

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som i det siste ofte lei seg, redd, bekymret for alt mulig om dagen. Det begynte helt plutselig for ett par måneder siden. Hun kan bli lei seg når jeg skal på butikken, selv om hun vet at det tar bare 10 min til jeg kommer tilbake. 
Leveringen i barnehagen går dårlig, kjempelei seg når jeg skal gå og må rives ut av hendene mine. Etterpå er alt fint. Her om dagen satt hun på badet og gråt, gikk inn for å spørre hva det var og hvorfor hun var lei seg. «Jeg vet ikke» var svaret jeg fikk. Hun blir ellers veldig lett lei seg, hvis vi snakker om noe som for eksempel om å spare eller slå, da tar vi et eksempel på «hvordan hadde du følt hvis noen slo eller sparket deg»? Da sier hun, «jeg vil ikke snakke om det» og så ser jeg at hun blir litt på gråten og går vekk. Har prøvd å snakke med henne om dette, om hva som plager henne og om det er noe som er galt, men hun sier at ingenting galt men hun vet ikke hvorfor hun blir så lei seg. Kan det være angst? Burde vi ta kontakt med noen? Eller er det en fase? Dette er vår første barn og vi vet ikke hvor mye sutring, grining er normalt for ett barn på den alderen. Kan også nevne at hun blir ofte lett sint også. Tåler ikke alltid å få tilsnakk, oppfatter ofte kritikk som kjeft osv. 

Anonymkode: 6d660...2e4

[AnonymBruker]

Det kan ikke være godt å ha det sånn ihvertfall! Uansett om det er livets gang eller hormoner eller hva det er. Jeg ville tatt det opp med helsesøster. Om det er normalt, så får dere gjerne noen gode råd videre ❤️

Anonymkode: f6a48...d9f

[AnonymBruker]

Du må finne ut om det er noe i bhg. Det er ofte skole eller bhg det ligger. Som regel ikke hjemme. 

Anonymkode: 0b086...843

[AnonymBruker]

Hun er skolestarter? 

Er mye snakk om skolestart i barnehage, øving og det å vite at det skjer store ting etter sommerferien. 

Det er mange barn som blir lei seg eller bekymret pga dette. Ser det ofte på førskolebarna. Mye tanker og de er under utvikling følelsmessig også.

Snakk med barnehagen så er det nok ikke noe verre enn det. Men for barna er det none ganger helt krise 🙄

Anonymkode: 999d1...f4f

[AnonymBruker]

Hva med å møte henne mer på følelser? «Jeg ser du blir lei deg når vi snakker om at noen får vondt.» Dette er jo et tegn på medfølelse under utvikling, ikke på abnormalitet. Og når hun er lei seg - hva med å si «våknet du opp litt lei deg i dag?» Barn er små mennesker. De, som oss, kan ha dårlige dager. Fortell henne om dine følelser, gjerne med eksempler. Og snakk om hvordan en håndterer og bearbeider følelser. 

Er hun redd for ting? Ok. Snakk om det. Å være redd er ikke farlig, skummelt eller unormalt. Å være redd er feks forutsetningen for å være modig. Er man ikke redd mens man gjør noe vanskelig så er man ikke modig. Da er man dumdristig.

Anonymkode: 7e34a...382

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Jeg har en datter som i det siste ofte lei seg, redd, bekymret for alt mulig om dagen. Det begynte helt plutselig for ett par måneder siden. Hun kan bli lei seg når jeg skal på butikken, selv om hun vet at det tar bare 10 min til jeg kommer tilbake. 
Leveringen i barnehagen går dårlig, kjempelei seg når jeg skal gå og må rives ut av hendene mine. Etterpå er alt fint. Her om dagen satt hun på badet og gråt, gikk inn for å spørre hva det var og hvorfor hun var lei seg. «Jeg vet ikke» var svaret jeg fikk. Hun blir ellers veldig lett lei seg, hvis vi snakker om noe som for eksempel om å spare eller slå, da tar vi et eksempel på «hvordan hadde du følt hvis noen slo eller sparket deg»? Da sier hun, «jeg vil ikke snakke om det» og så ser jeg at hun blir litt på gråten og går vekk. Har prøvd å snakke med henne om dette, om hva som plager henne og om det er noe som er galt, men hun sier at ingenting galt men hun vet ikke hvorfor hun blir så lei seg. Kan det være angst? Burde vi ta kontakt med noen? Eller er det en fase? Dette er vår første barn og vi vet ikke hvor mye sutring, grining er normalt for ett barn på den alderen. Kan også nevne at hun blir ofte lett sint også. Tåler ikke alltid å få tilsnakk, oppfatter ofte kritikk som kjeft osv. 

Anonymkode: 6d660...2e4

Bortskjemt? Siden hun ikke tåler tilsnakk..

Er det noen i bhg som er slemme med henne?

Eller andre?

Må komme fra en plass..

Ville snakket med helsesøster eller lege. Bhg kan og være grei å snakke med noen ganger.

Altfor liten til å skulle være så deprimert hele tiden. 

Her ville jeg fått hjelp! Før det blir verre.

Anonymkode: 0194a...215