AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #1 Skrevet 3. juni 2022 Hvordan overleve som pårørende til hjemmeboende ungdom som sliter, når man aldri selv får noe tid for seg selv. Denne helgen skulle ungdomen egentlig bort, men blir syk(vet dette er ikke er tilgjort, men at hun er syk). Jeg har gleda meg lenge til noen dager fri, og føler jeg bare eksploderer inni meg. Jeg måtte rusle rundt i byen lenge for å prøve og roe meg ned. Jeg hadde tenkt at denne helgen skulle jeg slappe av, men nei det skulle ikke bli slik. Jeg er så sliten så sliten, hun er stort sett bare hos meg og går ikke til behandling heller. Jeg føler jeg ikke orker mer, men man har ikke noe valg. Det er over et år siden jeg hadde en helg for meg selv.jeg tenker om det ikke var noen morgendag, så hadde det ikke gjort noe akkurat nå. Jeg har selv slitt psykisk i mange år også, har gått til en del behandling men ikke akkurat nå. Hjelp kan noen komme med noen trøsten ord, hvorfor hvorfor Anonymkode: 5a0d5...114 2
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #2 Skrevet 3. juni 2022 AnonymBruker skrev (4 minutter siden): Hvordan overleve som pårørende til hjemmeboende ungdom som sliter, når man aldri selv får noe tid for seg selv. Denne helgen skulle ungdomen egentlig bort, men blir syk(vet dette er ikke er tilgjort, men at hun er syk). Jeg har gleda meg lenge til noen dager fri, og føler jeg bare eksploderer inni meg. Jeg måtte rusle rundt i byen lenge for å prøve og roe meg ned. Jeg hadde tenkt at denne helgen skulle jeg slappe av, men nei det skulle ikke bli slik. Jeg er så sliten så sliten, hun er stort sett bare hos meg og går ikke til behandling heller. Jeg føler jeg ikke orker mer, men man har ikke noe valg. Det er over et år siden jeg hadde en helg for meg selv.jeg tenker om det ikke var noen morgendag, så hadde det ikke gjort noe akkurat nå. Jeg har selv slitt psykisk i mange år også, har gått til en del behandling men ikke akkurat nå. Hjelp kan noen komme med noen trøsten ord, hvorfor hvorfor Anonymkode: 5a0d5...114 Skjønner godt at det kan bli veldig slitsomt. Det er jo viktig at du får tid til å gjøre noe for deg selv også. Er det ingen som kan være hos henne litt, sånn at du får deg en pause? Venter hun på å få behandling? Hvis ikke så burde hun jo bli henvist for det, når det er sånn.. Anonymkode: ad488...cba 1
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #3 Skrevet 3. juni 2022 AnonymBruker skrev (9 minutter siden): Skjønner godt at det kan bli veldig slitsomt. Det er jo viktig at du får tid til å gjøre noe for deg selv også. Er det ingen som kan være hos henne litt, sånn at du får deg en pause? Venter hun på å få behandling? Hvis ikke så burde hun jo bli henvist for det, når det er sånn.. Anonymkode: ad488...cba Nei er ingen som kan det. Hun ønsker ingen behandling og siden hun ikke er suisidal kan ingen tvinge henne til det. Anonymkode: 5a0d5...114
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #4 Skrevet 3. juni 2022 Hun klarer seg jo mye selv, så jeg kan jo gå ut selv om hun er hjemme. Men kan liksom ikke slappe helt av. Anonymkode: 5a0d5...114
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #5 Skrevet 3. juni 2022 Det er beintøft og fryktelig slitsomt. Jeg er også alene med en ungdom som sliter. I perioder føles det helt håpløst, men jeg har lært meg å finne glede i de bittesmå tingene. Jeg kan heldigvis komme meg litt ut av huset, noen timer på jobb i uka hvor jeg får koblet av alt det vanskelige hjemme, og så blir det noen små og lange gåturer hvor jeg lufter hodet og hører på podcast. Det gjør underverker. Er det sånn at du ikke kan komme deg ut av huset overhodet, eller har du mulighet til å ta deg en og annen luftetur? Om ikke annet en tur i nabolaget? Ellers mediterer jeg en del, det er noe jeg anbefaler deg å prøve om du ikke allerede gjør det. Litt avkobling og avspenning i en vanskelig hverdag, kan gjøre underverker. Er det slik at din ungdom nekter behandling, eller får hn ikke behandling? Det er så fryktelig vondt å se at barna våre sliter, uten tilstrekkelig hjelp. Men man får gjort lite så frem ungdommen ikke ønsker hjelp selv… Det eneste er at du kan få veiledning på hvordan hjelpe/støtte ungdommen din. Det som jeg syns er bekymringsfullt med det du skriver er setningen «Jeg føler jeg ikke orker mer, men man har ikke noe valg». Der har jeg vært før, og jeg holdt ut så lenge uten hjelp til meg selv, at den tankegangen endret seg til «Jeg orker ikke mer, og barnet mitt har det mye bedre uten meg». Heldigvis fikk jeg god hjelp av en fantastisk psykolog før det ble for sent. Og jeg anbefaler deg at du tar turen til din fastlege og forteller hvordan du egentlig har det, slik at du også får noen du kan snakke med, en støtte, noen som kan hjelpe deg til å se lysere på livet igjen. Lykke til❤️ Anonymkode: 7f6f0...55d 2
Sansx Skrevet 3. juni 2022 #6 Skrevet 3. juni 2022 Hvor gammel er hun? Kanskje hun burde flytte ut og få litt mestringsfølelse i og klare seg selv?
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #7 Skrevet 3. juni 2022 Sansx skrev (1 minutt siden): Hvor gammel er hun? Kanskje hun burde flytte ut og få litt mestringsfølelse i og klare seg selv? Ja er nok det som må til, tror det hadde blitt bedre. Men vet ikke om jeg skal søke gjennom nav eller til psykiatrien. Anonymkode: 5a0d5...114
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #8 Skrevet 3. juni 2022 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Det er beintøft og fryktelig slitsomt. Jeg er også alene med en ungdom som sliter. I perioder føles det helt håpløst, men jeg har lært meg å finne glede i de bittesmå tingene. Jeg kan heldigvis komme meg litt ut av huset, noen timer på jobb i uka hvor jeg får koblet av alt det vanskelige hjemme, og så blir det noen små og lange gåturer hvor jeg lufter hodet og hører på podcast. Det gjør underverker. Er det sånn at du ikke kan komme deg ut av huset overhodet, eller har du mulighet til å ta deg en og annen luftetur? Om ikke annet en tur i nabolaget? Ellers mediterer jeg en del, det er noe jeg anbefaler deg å prøve om du ikke allerede gjør det. Litt avkobling og avspenning i en vanskelig hverdag, kan gjøre underverker. Er det slik at din ungdom nekter behandling, eller får hn ikke behandling? Det er så fryktelig vondt å se at barna våre sliter, uten tilstrekkelig hjelp. Men man får gjort lite så frem ungdommen ikke ønsker hjelp selv… Det eneste er at du kan få veiledning på hvordan hjelpe/støtte ungdommen din. Det som jeg syns er bekymringsfullt med det du skriver er setningen «Jeg føler jeg ikke orker mer, men man har ikke noe valg». Der har jeg vært før, og jeg holdt ut så lenge uten hjelp til meg selv, at den tankegangen endret seg til «Jeg orker ikke mer, og barnet mitt har det mye bedre uten meg». Heldigvis fikk jeg god hjelp av en fantastisk psykolog før det ble for sent. Og jeg anbefaler deg at du tar turen til din fastlege og forteller hvordan du egentlig har det, slik at du også får noen du kan snakke med, en støtte, noen som kan hjelpe deg til å se lysere på livet igjen. Lykke til❤️ Anonymkode: 7f6f0...55d Min behandling ble avslutta for en tid tilbake, følte uansett ikke hun på dps kunne hjelpe. Hun var bare ute etter og sette merkelapp på meg og ikke på og hjelpe meg å stå i rollen som pårørende. Anonymkode: 5a0d5...114
Sansx Skrevet 3. juni 2022 #9 Skrevet 3. juni 2022 Ja når det sliter på mor og barn forholdet. Og barnet ikke ønsker og motta hjelp. Da er det på tide å ta ansvar selv, bli voksen og flytte ut. Greit at man er forelder, men man skal ikke ødelegge sitt eget liv. 1
Hr. Aktiv Skrevet 3. juni 2022 #10 Skrevet 3. juni 2022 AnonymBruker skrev (29 minutter siden): Hvordan overleve som pårørende til hjemmeboende ungdom som sliter, når man aldri selv får noe tid for seg selv. Denne helgen skulle ungdomen egentlig bort, men blir syk(vet dette er ikke er tilgjort, men at hun er syk). Jeg har gleda meg lenge til noen dager fri, og føler jeg bare eksploderer inni meg. Jeg måtte rusle rundt i byen lenge for å prøve og roe meg ned. Jeg hadde tenkt at denne helgen skulle jeg slappe av, men nei det skulle ikke bli slik. Jeg er så sliten så sliten, hun er stort sett bare hos meg og går ikke til behandling heller. Jeg føler jeg ikke orker mer, men man har ikke noe valg. Det er over et år siden jeg hadde en helg for meg selv.jeg tenker om det ikke var noen morgendag, så hadde det ikke gjort noe akkurat nå. Jeg har selv slitt psykisk i mange år også, har gått til en del behandling men ikke akkurat nå. Hjelp kan noen komme med noen trøsten ord, hvorfor hvorfor Anonymkode: 5a0d5...114 Det høres ut som du er bestevenninna mi. Vi skulle gå tur i dag, men du avlyste. Det er bare å stille opp. Det er tross alt ditt barn og barna kommer først. Tungt og trasig for alle parter dette.
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #11 Skrevet 3. juni 2022 AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Min behandling ble avslutta for en tid tilbake, følte uansett ikke hun på dps kunne hjelpe. Hun var bare ute etter og sette merkelapp på meg og ikke på og hjelpe meg å stå i rollen som pårørende. Anonymkode: 5a0d5...114 Kommunen pleier å ha noen tilbud for foreldre som trenger veiledning Anonymkode: ad488...cba
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #12 Skrevet 3. juni 2022 Men er hun så dårlig at hun ikke kan være hjemme alene i noen timer, mens du finner på noe ute av huset? Anonymkode: ad488...cba
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #13 Skrevet 3. juni 2022 AnonymBruker skrev (3 minutter siden): Min behandling ble avslutta for en tid tilbake, følte uansett ikke hun på dps kunne hjelpe. Hun var bare ute etter og sette merkelapp på meg og ikke på og hjelpe meg å stå i rollen som pårørende. Anonymkode: 5a0d5...114 Jeg gikk ikke til DPS, men til en kommunal psykolog som var gratis til alt overmål. Det er dessverre ikke alle kommuner som har det tilbudet. Man er så absolutt prisgitt kommunen man bor i, når det er snakk om å få et godt hjelpetilbud. Anonymkode: 7f6f0...55d
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #14 Skrevet 3. juni 2022 Også tenker jeg på en ting til. Kunne det vært mulig for deg å søke avlastning via kommunen (helse)? Legger ved link til Oslo kommunes tilbud, så du ser hva jeg mener https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/nedsatt-funksjonsevne/avlastningstilbud-for-personer-med-funksjonsnedsettelser/sok-om-avlastning/#gref Når du er så dårlig og sliten selv også, trenger du disse pausene avlastning kan gi deg. Så får du litt påfyll med energi, mens du vet barnet ditt er ivaretatt. Anonymkode: 7f6f0...55d
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #15 Skrevet 3. juni 2022 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Også tenker jeg på en ting til. Kunne det vært mulig for deg å søke avlastning via kommunen (helse)? Legger ved link til Oslo kommunes tilbud, så du ser hva jeg mener https://www.oslo.kommune.no/helse-og-omsorg/nedsatt-funksjonsevne/avlastningstilbud-for-personer-med-funksjonsnedsettelser/sok-om-avlastning/#gref Når du er så dårlig og sliten selv også, trenger du disse pausene avlastning kan gi deg. Så får du litt påfyll med energi, mens du vet barnet ditt er ivaretatt. Anonymkode: 7f6f0...55d Ja kan hende, jeg får prøve litt. Hadde takka om det bare var en helg i året. Anonymkode: 5a0d5...114
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #16 Skrevet 3. juni 2022 AnonymBruker skrev (12 minutter siden): Jeg gikk ikke til DPS, men til en kommunal psykolog som var gratis til alt overmål. Det er dessverre ikke alle kommuner som har det tilbudet. Man er så absolutt prisgitt kommunen man bor i, når det er snakk om å få et godt hjelpetilbud. Anonymkode: 7f6f0...55d Jeg får undersøke Anonymkode: 5a0d5...114
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #17 Skrevet 3. juni 2022 AnonymBruker skrev (13 minutter siden): Men er hun så dårlig at hun ikke kan være hjemme alene i noen timer, mens du finner på noe ute av huset? Anonymkode: ad488...cba Nei hun er ikke det, jeg kan komme meg litt ut av huset. Men mitt egen liv har jeg gitt opp. Anonymkode: 5a0d5...114
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #18 Skrevet 3. juni 2022 AnonymBruker skrev (17 minutter siden): Kommunen pleier å ha noen tilbud for foreldre som trenger veiledning Anonymkode: ad488...cba Har hatt litt veiledning, men så slutta hun. Gikk over i en anna jobb. Vet ikke om jeg orker å starte på igjen, jeg har lagt lokk på så mye, for og klare å overleve. Anonymkode: 5a0d5...114
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #19 Skrevet 3. juni 2022 Ts her blitt møtt med mye negative svar fra kommunen selv og kjenner jeg blir stressa bare på og tenke på og kjempe en kamp igjen. Anonymkode: 5a0d5...114
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #20 Skrevet 3. juni 2022 AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Ja kan hende, jeg får prøve litt. Hadde takka om det bare var en helg i året. Anonymkode: 5a0d5...114 Ja, det er ekstremt tungt å være så tett på noen som sliter, når man er helt alene om ansvaret. Min ungdom ønsker heldigvis behandling, og det gjør situasjonen så mye lettere. Jeg hadde nok slitt mye mer med hele situasjonen om hun hadde nektet hjelp. Håper du får noen helger/ferier for deg selv. Det fortjener du❤️ Anonymkode: 7f6f0...55d
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå