Ano32 Skrevet 3. juni 2022 #1 Skrevet 3. juni 2022 Jeg føler meg veldig alene om tankene og følelsene mine om dagen, vil bare dele tankene og spørsmålene mine rundt mitt forhold. Jeg og samboer har vært i lag to år, men det er først nå jeg føler vi virkelig blir kjent med hverandre. Vi opplever at vi er veldig ulike og har behov for forskjellige ting, både i samlivet og privat. Jeg elsker samboeren min, men jeg vet ikke om det er gjensidig. Det er aldri blitt sagt tilbake i ord, gjerne i handling, men uten at jeg nødvendigvis får den bekreftelsen jeg selv trenger. I den siste tiden har jeg begynt å prate om mine følelser og tanker for fremtiden. Giftemål og barn. Vi er begge 30 år. Det viser seg at ikke dette heller er gjensidig. Vi har ulike drømmer og forhåpninger om fremtiden. Giftemål kan det bli, barn kan det bli, men vi deler ikke samme glede og drømmer over det. Nå er også empati oppdaget som en svakhet, og det er vel grunnlaget for innlegget mitt. Jeg vet det er godt å være ulik i et forhold, men i hvilken grad? Jeg føler meg veldig alene og vi klarer ikke prate om dette sammen. Vi krangler ikke, men kan være uenig. Ord som sårer blir ikke unnskyldt og døren lukkes helt. Er jeg lei meg er det alltid noen som har det verre. Er det motsatt ønskes alenetid. Jeg er usikker og trist, jeg elsker min samboer - men på feile prinsipper? Hvor mye skal man gi opp av sine egne mål og drømmer for å oppfylle en annens? Vi prøver å møtes på midten, men det er virkelig vanskelig.
AnonymBruker Skrevet 3. juni 2022 #2 Skrevet 3. juni 2022 Jeg synes i hvert fall at empati og gjensidig respekt må ligge til grunn. Ekte omsorg for hverandre, selv om man har ulike synspunkter og ønsker etc.. Det høres ut som det er på dette området dere ikke har det helt bra...? Anonymkode: 36707...89b
Flintis Skrevet 3. juni 2022 #3 Skrevet 3. juni 2022 Dere må tåle å prate om de tingene som gjør at dørene lukkes på en slik måte at dette ikke skjer. Så ser jeg at en grovplan med felles drømmer og prosjekter kan være greit å ha. Og økonomi, standard på husholdet og fordeling av oppgaver. Så må dere ville hverandre vel. Men jeg er ingen samlivsekspert.
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2022 #4 Skrevet 4. juni 2022 Savner du vakre ord fra ham? Anonymkode: cc7b9...dea
Diskusjon69 Skrevet 4. juni 2022 #5 Skrevet 4. juni 2022 8 hours ago, Ano32 said: Jeg føler meg veldig alene om tankene og følelsene mine om dagen, vil bare dele tankene og spørsmålene mine rundt mitt forhold. Jeg og samboer har vært i lag to år, men det er først nå jeg føler vi virkelig blir kjent med hverandre. Vi opplever at vi er veldig ulike og har behov for forskjellige ting, både i samlivet og privat. Jeg elsker samboeren min, men jeg vet ikke om det er gjensidig. Det er aldri blitt sagt tilbake i ord, gjerne i handling, men uten at jeg nødvendigvis får den bekreftelsen jeg selv trenger. I den siste tiden har jeg begynt å prate om mine følelser og tanker for fremtiden. Giftemål og barn. Vi er begge 30 år. Det viser seg at ikke dette heller er gjensidig. Vi har ulike drømmer og forhåpninger om fremtiden. Giftemål kan det bli, barn kan det bli, men vi deler ikke samme glede og drømmer over det. Nå er også empati oppdaget som en svakhet, og det er vel grunnlaget for innlegget mitt. Jeg vet det er godt å være ulik i et forhold, men i hvilken grad? Jeg føler meg veldig alene og vi klarer ikke prate om dette sammen. Vi krangler ikke, men kan være uenig. Ord som sårer blir ikke unnskyldt og døren lukkes helt. Er jeg lei meg er det alltid noen som har det verre. Er det motsatt ønskes alenetid. Jeg er usikker og trist, jeg elsker min samboer - men på feile prinsipper? Hvor mye skal man gi opp av sine egne mål og drømmer for å oppfylle en annens? Vi prøver å møtes på midten, men det er virkelig vanskelig. Det er fælt å si det, men det høres ikke ut som om dere er noen god match i det lange løp, her må du virkelig tenke deg om før du får barn med han.
AnonymBruker Skrevet 4. juni 2022 #6 Skrevet 4. juni 2022 22 hours ago, Ano32 said: Jeg føler meg veldig alene om tankene og følelsene mine om dagen, vil bare dele tankene og spørsmålene mine rundt mitt forhold. Jeg og samboer har vært i lag to år, men det er først nå jeg føler vi virkelig blir kjent med hverandre. Vi opplever at vi er veldig ulike og har behov for forskjellige ting, både i samlivet og privat. Jeg elsker samboeren min, men jeg vet ikke om det er gjensidig. Det er aldri blitt sagt tilbake i ord, gjerne i handling, men uten at jeg nødvendigvis får den bekreftelsen jeg selv trenger. I den siste tiden har jeg begynt å prate om mine følelser og tanker for fremtiden. Giftemål og barn. Vi er begge 30 år. Det viser seg at ikke dette heller er gjensidig. Vi har ulike drømmer og forhåpninger om fremtiden. Giftemål kan det bli, barn kan det bli, men vi deler ikke samme glede og drømmer over det. Nå er også empati oppdaget som en svakhet, og det er vel grunnlaget for innlegget mitt. Jeg vet det er godt å være ulik i et forhold, men i hvilken grad? Jeg føler meg veldig alene og vi klarer ikke prate om dette sammen. Vi krangler ikke, men kan være uenig. Ord som sårer blir ikke unnskyldt og døren lukkes helt. Er jeg lei meg er det alltid noen som har det verre. Er det motsatt ønskes alenetid. Jeg er usikker og trist, jeg elsker min samboer - men på feile prinsipper? Hvor mye skal man gi opp av sine egne mål og drømmer for å oppfylle en annens? Vi prøver å møtes på midten, men det er virkelig vanskelig. Hei TS: jeg føler veldig med deg, og slik er det i mitt forhold også, og jeg har lært en del ting. Jeg er i grunnen en mye mer følsom person enn han, liker å snakke om ting og gå gjennom planer, ønsker og drømmer, og han er en analytiker som liker konkrete ting og avtaler og punkt for punkt liv, samtidig vet jeg han er en som ikke gjør noe ting han ikke virkelig ønsker. Så de gode tingene som skjer med oss vet jeg han virkelig ønsker. Samtidig er det vanskelig å være den følsomme og har ønsker om at han viser meg dette, spesielt dette med empati, noe jeg tror han har lært hjemmefra hvor man ikke snakker eller føler ihjel ting. Men jeg vet at om det er han jeg vil ha så er det sånn han er, og hans personlighet. Men det viktige er å kunne snakke også om dette og du selv må finne ut hva som er ok for deg og hva du ønsker 😊 Anonymkode: 9894d...cc5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå