Jeg tilga mannen da han var utro, Nå skal han snart bli far til en til og jeg takler det svært dårlig,men føler at dette er min egen skyld.

[AnonymBruker]

Mannen var utro og jeg tilga han, etter en god stund tok han hun var utro med kontakt og sa hun var gravid med hans barn, barnet kommer nå hvert øyeblikk, hun hadde termin 31 mai.

Jeg elsker mannen min så høyt og han sa at den natta var en stor feil og skulle aldri ha skjedd han drakk for mye og han tåler alkohol veldig dårlig, han vil bli kjent med barnet sitt og stille opp noen jeg forstår veldig godt,men føler meg så sjalu at han skal treffe henne og babyen,men jeg forstår det jo og var min egen skyld at jeg tilga han.

Våre barn er 11, 7 og 3 år. Vi har 3 gutter og nå får han en jente . Jeg vil helst få dette til og funke og ønsker han og ha kontakt med barnet skal jeg ikke nekte han selvsagt,men hvordan skal jeg snu dette? og tenke postivt, han sa jeg gjerne kunne være med,men jeg tenker jo at det er viktig i alle fall de første månedene at babyen blir kjent med mor og far

Anonymkode: e7055...a22

[AnonymBruker]

skrev litt feil ser jeg, beklager det. Hun kom til han

Anonymkode: e7055...a22

[AnonymBruker]

Ser ikke helt hindringen for at ikke du også kan bli med helt fra starten av.

 

Anonymkode: d5096...fb9

[AnonymBruker]

Du har vel egentlig svaret selv. Du skriver at du vil få det til å funke (du tilgir han IGJEN). Blir garantert ikke siste gangen du må tilgi for utroskap. Skal ikke se bort i fra at hun føder unge nr to med mannen «din».

Anonymkode: 8011b...85f

Endret 3. juni 2022 av Rhodiola
for å fjerne sitering av slettet innlegg - Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

Skjønner at dette er svært, svært vanskelig for deg TS. Alle ville ha slitt med dette. Vet barna at far skal få et nytt barn? De må jo få vite om babyen snart om han skal ha henne på samvær ol etterhvert.

Har dessverre ingen tips, jeg hadde ikke taklet den situasjonen der. 

Anonymkode: 2c0ba...cfe

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvordan du skal snu på det, og ikke føle på sjalusi o.l, men ta tiden til hjelp. Det går seg nok til etterhvert når du får blitt kjent med jenten, og hun har blitt en del av familien deres. Det er mulig å få dette til, jeg vet om et par med en liknende historie. 

Anonymkode: 31d57...7a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Ser ikke helt hindringen for at ikke du også kan bli med helt fra starten av.

 

Anonymkode: d5096...fb9

Hvordan klarer dere å finne dere i sånt?😅 

Anonymkode: 8011b...85f

[AnonymBruker]

Huff, skikkelig kjip situasjon. Her må du lage noen «regler» slik at ikke mor til det andre barnet kommer til å overta livet deres og kreve at mannen din stiller opp hele tiden! Han har tross alt en familie fra før! Jeg tenker mitt om denne damen som valgte å bære frem et barn på denne måten…., men skal la være å si noe mer om slike egoistiske kvinner som kun ser seg selv i livet uten tanke for andre! 

Anonymkode: e0077...581

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ser ikke helt hindringen for at ikke du også kan bli med helt fra starten av.

 

Anonymkode: d5096...fb9

Det hadde jeg krevd. Denne kvinnen beholdt barnet og må også ta konsekvens av det! 

Anonymkode: e0077...581

[AnonymBruker]

Husk at han burde kreve DNA-test da... hvem vet hvor mange ho dama har hatt seg med i den perioden?

Anonymkode: 1befc...da1

[AnonymBruker]

Så fint at du ønsker å få dette til å fungere. Jeg skjønner godt at du har vonde tanker rundt dette, for barnet blir jo en påminner om utroskapen. I tillegg må jo mannen din ha kontakt med henne. Hun som var med på å skape en krise i ditt liv, i ditt ekteskap. Hun du bare har lyst til å glemme, og iallfall ikke ha noe med å gjøre. 
 

Det jeg tenker, er at du/dere må ha hjelp for å få dette til å gå. Jeg anbefaler at du får samtaler med en psykolog, som kan hjelpe deg til å «snu» uheldige og destruktive tankemønstre. I tillegg anbefaler jeg at du og mannen din får hjelp på familievernkontoret, og kanskje vil det bli aktuelt at moren til barnet også deltar litt der? 
 

Masse lykke til, og jeg må si at jeg syns du er sterk og raus. 

Anonymkode: b5759...019

[AnonymBruker]

Jeg kjenner noen med samme historie, bare at det er en stund siden de var i samme situasjon som deg, TS.

Der valgte mor/kone å bli, men ville ikke ha noe med barnet å gjøre. Far tok med seg de to de hadde fra før og besøkte barnet innimellom (de bodde 50 mil unna hverandre, så det var jo ikke akkurat naturlig å "stikke innom" heller.

Barnet var i begynnelsen av tenårene før mor/kone hilste på. 

De er fortsatt gift i dag, og nå er alle barna over 30. Hva de har hatt av følelser og diskusjoner opp gjennom vet jeg ikke, og jeg vet heller ikke hva som ble formidlet til de to eldste barna fra starten av. Men da en av de eldste fortalte om det til meg, da var han vel 18-20, sa han at faren hadde vært på fylletur og at søskenet var et resultat av det.

Jeg vet ikke om jeg hadde klart å slå meg til ro med situasjonen hvis jeg var deg TS, men all ære til deg for at du prøver! Jeg tror ikke det er for alle å klare å leve videre sammen etter noe sånt, men jeg har som beskrevet et eksempel på at det kan gå an. Dere må ihvertfall snakke sammen om at det er lov til å ha følelser og til å endre mening om hvordan opplegget skal være underveis, for dette vet man jo ikke hva man føler om før man har prøvd.

Han får si det som det er til barna. Viktig at de eier sin egen historie (som dette jo er, selv om det er faren som har satt dem i situasjonen). Ikke noe å pynte på, men være dønn ærlig.

Anonymkode: edc4d...9fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Huff, skikkelig kjip situasjon. Her må du lage noen «regler» slik at ikke mor til det andre barnet kommer til å overta livet deres og kreve at mannen din stiller opp hele tiden! Han har tross alt en familie fra før! Jeg tenker mitt om denne damen som valgte å bære frem et barn på denne måten…., men skal la være å si noe mer om slike egoistiske kvinner som kun ser seg selv i livet uten tanke for andre! 

Anonymkode: e0077...581

Unnskyld? Nå er det vel TS sin mann som har ligget med henne, så det er like mye hans ansvar å unngå mulig graviditet. Dessverre så kan også utroskap føre til graviditet på lik linje med all annen penetrering i andre settinger. 

Anonymkode: 2c0ba...cfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Unnskyld? Nå er det vel TS sin mann som har ligget med henne, så det er like mye hans ansvar å unngå mulig graviditet. Dessverre så kan også utroskap føre til graviditet på lik linje med all annen penetrering i andre settinger. 

Anonymkode: 2c0ba...cfe

Jepp. Og dette er jo selvfølgelig én av grunnene til at utroskap aldri er bare sex, no big deal, slik mange påstår. Det kan få store konsekvenser. 

Anonymkode: 525b1...7db

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Mannen var utro og jeg tilga han, etter en god stund tok han hun var utro med kontakt og sa hun var gravid med hans barn, barnet kommer nå hvert øyeblikk, hun hadde termin 31 mai.

Jeg elsker mannen min så høyt og han sa at den natta var en stor feil og skulle aldri ha skjedd han drakk for mye og han tåler alkohol veldig dårlig, han vil bli kjent med barnet sitt og stille opp noen jeg forstår veldig godt,men føler meg så sjalu at han skal treffe henne og babyen,men jeg forstår det jo og var min egen skyld at jeg tilga han.

Våre barn er 11, 7 og 3 år. Vi har 3 gutter og nå får han en jente . Jeg vil helst få dette til og funke og ønsker han og ha kontakt med barnet skal jeg ikke nekte han selvsagt,men hvordan skal jeg snu dette? og tenke postivt, han sa jeg gjerne kunne være med,men jeg tenker jo at det er viktig i alle fall de første månedene at babyen blir kjent med mor og far

Anonymkode: e7055...a22

Det har ikke streifet deg eller mannen å kreve en farskapstest før noe skal bestemmes her? Det hadde isåfall jeg krevd at han må ta. Godt mulig det ikke er han sitt barn en gang. 
 

Det er veldig sterkt av deg å tilgi, men dette tror jeg ikke at jeg hadde taklet. Når man skal ha barn sammen er det fordi man elsker hverandre og vil skape noe sammen. Jeg hadde følt at familielivet ble ødelagt pga dette. Du skal ikke tilgi han fordi det er det "rette" å gjøre, du skal ikke gå på bekostning av deg selv og hva du egentlig føler. Her har mannen din fult og helt ødelagt familielivet han så sårt ville ha en gang i tiden. Det å bli full og ha sex som en impulsiv handling skjer bare ikke, og det er en dum unnskyldning altfor mange forteller. Det skal mye til for å hoppe til køys med noen, man går igjennom flere stadier og man tar flere aktive valg før det som leder til penetrering.

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode ord.

Ja de 2 største har vi snakket med ,så du vet at pappan skal ha en baby med en annen, største reagerte med sinne og snakket ikke med faren på lenge, men de er heldigvis venner igjen nå , og 7 åring skjønte nok ikke helt,men han ble glad for og få en lillesøster ,men han skjønner nok ikke dette helt.

til 3åring har vi sagt at han skal bli storebror bare, veldig vanskelig og forklare dette til en 1åring

Anonymkode: e7055...a22

[AnonymBruker]

3åring ikke 1åring. beklager, jeg er har en ganske dårlig dag idag og gråt mye

Anonymkode: e7055...a22

[AnonymBruker]

Fytterakkern, hadde ikke orka. Hadde i første omgang insistert på at far tok alt ansvar for barnet alene, helst uten å involvere halvsøsken. Hvis halvsøsken blir involvert, er det helt greit å presentere saken som at far er en premietulling, han fortjener ikke barnas respekt.

 

Anonymkode: d0d1b...1bb

[AnonymBruker]

For ei suppe.. syns du er sterk som prøver å godta dette. Dere har jo tross alt 3 barn sammen.. Hva sier mannen din da? Føler han seg ikke litt dust oppi det hele?

Det er bare ett av to utfall av dette her

1: det blir ikke å gå bra

2: dere biter tennene sammen og får dette til å fungere! Det er ikke barnets skyld og du bør gjøre alt i din makt for at ikke dette stakkars barnet skal vokse opp med skyld og skam. Livet er nå sånn som det er, og det er mange rare ting som kan skje. Her er det tross alt et nytt liv skapt, og enn så himla kjip følelse det må være for deg så er ting sånn som de ER. Du kommer til å bli påminnet hva mannen din gjorde, hver gang du treffer babyen. Men vet du hva? Det kommer til å bli bedre med tiden. Du er ikke dum som tilga han, du er ikke naiv, du elsker han og dere har en familie dere har skapt sammen. Jeg ønsker dere alt godt videre, det kommer til å bli en humpete vei fremover men dere kommer til å klare dette fint. Selv om dere blir litt utenom "normalen". 

...Mannen din bør være syyyykt takknemlig for at du tilga han.. 

Anonymkode: 0d471...2c5

[AnonymBruker]

Oi, denne er vanskelig. På en måte ville jeg krevd at far tok seg av ungen uten at det gikk ut over eksisterende familie både tidsmessig uten at jeg noen sinne trengte å se ungen, men ikke minst økonomisk! Du og dine barn skal ikke lide på noe vis for dette og far får finne en måte å finansiere avkommet på som ikke går ut over dere. 

Samtidig, så tenker jeg at jeg ville vært med fra dag en.. Samtidig som jeg aldri i livet ville hatt den ungen i hus.. Så denne er vanskelig. 

Jeg hadde nok dumpa fyren. Skjønner ikke hvordan du klarer å se han inn i øynene uten å bli morder. 

Anonymkode: 3de7e...274