Snakking i sosiale sammenkomster

[AnonymBruker]

Hva gjør jeg og samboeren feil? Vi har to barn og da er det foreldremøter og andre arrangementer. Vi faller alltid utenfor. Jeg sier hei og prøver og prøver og finne på en ting og si til noen foreldre men så dør alle samtaler ut. Ser de andre ler og snakker masse sammen. Virker som de er venner alle sammen. 

Jeg faller utenfor i alle sosiale settinger hvor jeg ikke kjenner de andre godt. Hater det med meg selv. Er egentlig veldig glad i å snakke og har en sosial jobb og fungerer godt der. Men fungerer ikke ellers. Syns det er vanskelig å finne på noe i si. F.eks når jeg følger ett av barna i bursdag og man sitter der ett par timer, sommerfester, avslutninger, foreldremøter osv. Osv. Jeg har ikke noe å snakke med de om.. 

Hva kan man si? Hva pleier dere å snakke om? Føler meg så dum og utenfor. Jeg er forøvrig en del år yngre enn de andre foreldrene.. 

Er kun en forelder fra bhg vi snakker mye med og møtes flere ganger i uka med barn. 

Anonymkode: a386b...292

[AnonymBruker]

Må du snakke om noe spesielt da? Du må jo ikke delta på ting mer enn du må heller da, jeg deltar minimum på slike ting. Vil ikke kaste bort tiden min på tull. Jobbting etter arbeidstiden, bortkasta tid. 

Anonymkode: 911de...3ca

[Tatja]

Svaret ligger kanskje i at du er mye yngre. Er du innflytter? Det kan også handle om at 'alle' de andre kjenner noen fra før, ettersom de er fra samme sted og har samme bakgrunn.

Hvis det betyr mye for deg å bli kjent med dem, så still opp på alt du kan av dugnader mm, da vil det antagelig løsne etter hvert. Noen gjør bare lite av seg og forsvinner litt i mengden, jeg er sånn selv.

[AnonymBruker]

Det går seg til. Vi har hatt det litt likt. Mye yngre enn alle andre, og tilflyttere. Alle de andre hadde på en måte noe som gjorde at de hadde kjennskap til hverandre, og det ble lett for dem å prate sammen. Nå har vi vært her lenge. Vi har vært i bursdager, kjørt til og fra fotballturneringer, meldt oss som foreldrekontakt, vært på foreldremøter og sommeravslutninger i mange år og vi er en naturlig del av miljøet. Jeg tror det er viktig å ikke tenke at det er noe du gjør galt. Det er bare enklest/tryggest å snakke med noen man kjenner eller tror man har noe til felles med. Inviter barn med hjem, meld deg til å bale til avslutninger og still gjerne som sjåfør. På den måten blir du synlig og det blir naturlig for andre å snakke med deg og bli kjent. Om det så i begynnelsen er for å skryte av kaken du bakte, eller takke for at du kjørte poden hjem. De må bare bli kjent med dere. 

Anonymkode: 02e64...f98

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 3.6.2022 den 19.30):

Må du snakke om noe spesielt da? Du må jo ikke delta på ting mer enn du må heller da, jeg deltar minimum på slike ting. Vil ikke kaste bort tiden min på tull. Jobbting etter arbeidstiden, bortkasta tid. 

Anonymkode: 911de...3ca

Tull? Er jo i mange tilfeller litt viktig for barna da...

Anonymkode: 21e1c...85b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tull? Er jo i mange tilfeller litt viktig for barna da...

Anonymkode: 21e1c...85b

Nei, det er bare bortkastet tid. 

Det viktigste for barna er at de har en god pedagog/lærer som klarer å lage et godt samhold og trygge omgivelser. De kveldene og timene vi foreldre og barn er sammen alle sammen er bare tvungen sosialisering for oss foreldre, har ingenting å si for barna.

Anonymkode: 3848b...cc7

[Loboto]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Nei, det er bare bortkastet tid. 

Det viktigste for barna er at de har en god pedagog/lærer som klarer å lage et godt samhold og trygge omgivelser. De kveldene og timene vi foreldre og barn er sammen alle sammen er bare tvungen sosialisering for oss foreldre, har ingenting å si for barna.

Anonymkode: 3848b...cc7

Forskning på mobbing sier det motsatte. Men ok....

[AnonymBruker]

Noen er nok bare flinkere å mingle om ALT mulig enn andre. Og noen er flinkere sosialt på noen områder enn andre. Du er kanskje flink sosialt på jobb, men mestrer da altså ikke fullt så godt din sosial rolle som forelder i barnehagen.

Kan ikke si så mye annet enn at jeg er helt lik selv. Kjenner særlig på det om barnehagen skal ha noen sosiale tilstelninger der foreldrene skal bli med. Som nå sist ifm 17-mai feiring i barnehagen dagen før eller i barnebursdager. Da sitter jeg for meg selv og er den eneste som ikke har noen å prate med. Føler jeg. Og når jeg prøver får jeg det ikke helt til. Vet det nok har mest med meg å gjøre og at jeg kommer inn i en ond sirkel med dårlig selvtillit på denne fronten.

Nå i det siste har jeg derimot begynt å se meg litt rundt og sammenligne. Da går det opp for meg at det jo selvfølgelig ikke bare er meg som sliter med det sosiale blant foreldrene. De ‘arrogante mødrene som ikke sier hei og bare kikker i bakken når jeg går forbi er feks mest sannsynlig ikke arrogante, de er kanskje bare enda mer usikre og dårligere på det sosiale enn meg. De snakker jo ikke med andre foreldre heller. Og når jeg tenker meg om, er det vel bare typisk 4-6 foreldre som prater veldig mye sammen og ser ut som ‘venninner’. Likevel blir det disse jeg sammenligner med og føler meg utenfor. Kan det være litt sånn i ditt tilfelle også?

Anonymkode: 7ae4a...c8b

[AnonymBruker]

Still spørsmål! Ingen forventer at du skal sitte og lire av deg de klokeste ting. Folk liker å snakke om seg selv, så vis interesse og still spørsmål. Planlegg på forhånd hva du skal si. Øv gjerne på svar du kan hvis folk stiller deg spørsmål. Forsøk å svare på en slik måte at den andre kan følge opp det du sier, ellers dør samtalen fort. Ja/nei-svar bør du holde deg unna. 

Anonymkode: 04b49...e9b