Kan jeg få høre om deres dager rett før fødsel og fødselen deres?

[AnonymBruker]

Jeg kjeder meg og venter, venter, venter på at denne fødselen skal sette i gang. Uke 39 med min andre, så vet veldig godt at jeg bør nyte denne tiden «alene». 
 

Vil dere dele hvordan deres dager rett før fødsel var? Og hvordan fødsel forløp seg? Synes det er så spennende å lese om 😊 Spesielt når jeg står midt i det selv.

Anonymkode: 92540...cd3

[AnonymBruker]

Men du, da kan du jo fort få svar som inneholder dramatiske fødselshistorier. De færreste fødsler går knirkefritt for seg, dvs få timer med rier, ingen komplikasjoner underveis og ingen eller lite revning og god form hos mor etterpå. Det går som regel helt fint til slutt/etterhvert, men det er f.eks 10% sjanse for at fødselen ender med hastekeisersnitt pga komplikasjoner med babyen (eller mor) underveis.

Min fødsel endte i hastekeisersnitt bl.a pga treg fremgang kombinert med stormrier, (au!) så det var litt heftig de første dagene, men hverken jeg eller barnet har fått varige mén, annet enn et diskret arr under bikinilinjen hos meg.

De siste dagene før fødselen var forsåvidt greie. Jeg hadde murringer i ca.to døgn før fødselen startet, som gradvis tok seg opp. De var helt overkommelige, men jeg skjønte at det var noe på gang. 

Anonymkode: dc08f...845

[AnonymBruker]

Jeg er også uke 39+2, med mitt andre barn.

 

Venter og venter... Går så treeegt.

Anonymkode: dfa77...15e

[AnonymBruker]

Jeg er 39+6 med mitt første barn. Har kjent murringer siden mandag, så håper det skjer noe her snart! 

Anonymkode: ed5d4...11f

[AnonymBruker]

Fødte mitt andre barn for 5 uker siden. Baby kom 1 uke før termin denne gangen, nr 1 kom 1 dag over termin, første gang gikk vannet spontant uten at jeg merket noe på forhånd og baby var ute 7 timer senere.

Denne gangen hadde syns jeg kynnere som vanlig på kvelden, men syns de kanskje var litt sterkere enn vanlig. Fikk ikke sove da jeg la meg og rundt kl 1 tenkte jeg at de var litt mer regelmessig og tenkte jeg kunne ta tiden på de. Ble gradvis sterkere derfra og var på sykehuset kl 5, og baby var ute 6.30😊 så gikk fort og fint. Bare et lite pyntesting og følte meg super etterpå

Anonymkode: 9dc1a...39f

[Million]

Mødrene våre fikk jo ofte høre kjerringråd om å gjøre noe fysisk tungt arbeid når de ventet på fødsel eller ville få den i gang. Gå i trapper, oppover, vaske vinduer, måke snø, vaske gulv. Holde seg i litt tung aktivitet og anstrenge seg litt kan sette i gang riene.

Å måke snø satte i gang riene prematurt hos meg (dessverre). Da var jeg bare 7 mnd på vei, og måtte innlegges på sykehus og få medisin for å stoppe riene. Hadde måkt tung, våt snø dagen før fordi jeg var sykemeldt pga bekkenløsning og kjedet meg den dagen, og tenkte jeg like godt kunne gjøre det siden jeg den dagen følte meg i så bra form mht bekkenløsningen. Det var dumt. Kjente at jeg fikk smertefulle kynnere etter en stund med måking, så jeg satte fra meg spaden og gikk inn igjen. Men da var det gjort.

Enden på visa hos meg var at de premature riene kom tilbake 4 ganger til i den neste måneden, med en sykehusinnleggelse og riestoppende medisin intravenøst hver gang.

Så for meg så virket "kjerringrådet" litt for godt.

 

Endret 3. juni 2022 av Million

[AnonymBruker]

Fødte nummer to for noen uker siden. Eldste var syk med halsbetennelse og høy feber, så plan A (naboene) for barnevakt utgikk og min mor (som bor 5 timer unna) hadde kjørt hit i stedet sånn i tilfelle, siden det var bare to dager til termin. Var veldig stressa frem til hun kom, og slappet av etterpå, kanskje derfor det begynte.. Den kvelden hadde jeg mye kynnere, ikke vonde men kom med seks minutters mellomrom. Begynte å bli litt vondere utover kvelden, tok to paracet før jeg la meg med håp om å få sove litt. Våknet i totida, lå og telte og pustet i senga en stund, før jeg vekket mannen og moren min, og ringte sykehuset. Kom inn i firetida og da hadde jeg 8cm åpning. Sto "fast" på full åpning en stund før de besluttet å ta vannet, da kom hun raskt nedover og ble født litt før ni. Litt for raskt kanskje, fikk en grad to rift, men ellers en veldig fin og ukomplisert fødsel. Brukte lystgass som smertelindring og hadde ikke behov for noe mer. 😊

Lykke til, det skjer snart! 🥰

Anonymkode: ef0d6...367

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men du, da kan du jo fort få svar som inneholder dramatiske fødselshistorier. De færreste fødsler går knirkefritt for seg, dvs få timer med rier, ingen komplikasjoner underveis og ingen eller lite revning og god form hos mor etterpå. Det går som regel helt fint til slutt/etterhvert, men det er f.eks 10% sjanse for at fødselen ender med hastekeisersnitt pga komplikasjoner med babyen (eller mor) underveis.

Min fødsel endte i hastekeisersnitt bl.a pga treg fremgang kombinert med stormrier, (au!) så det var litt heftig de første dagene, men hverken jeg eller barnet har fått varige mén, annet enn et diskret arr under bikinilinjen hos meg.

De siste dagene før fødselen var forsåvidt greie. Jeg hadde murringer i ca.to døgn før fødselen startet, som gradvis tok seg opp. De var helt overkommelige, men jeg skjønte at det var noe på gang. 

Anonymkode: dc08f...845

Dramatiske fødehistorier tåler jeg helt fint 😊 Jeg har som sagt født en gang før, og kjenner til hvilke risiko som hører med en fødsel. Det gikk helt fint første gang, og selv om set på ingen måte er en garanti for at det går fint denne gangen også så gleder jeg meg veldig til å føde!

Anonymkode: 92540...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fødte mitt andre barn for 5 uker siden. Baby kom 1 uke før termin denne gangen, nr 1 kom 1 dag over termin, første gang gikk vannet spontant uten at jeg merket noe på forhånd og baby var ute 7 timer senere.

Denne gangen hadde syns jeg kynnere som vanlig på kvelden, men syns de kanskje var litt sterkere enn vanlig. Fikk ikke sove da jeg la meg og rundt kl 1 tenkte jeg at de var litt mer regelmessig og tenkte jeg kunne ta tiden på de. Ble gradvis sterkere derfra og var på sykehuset kl 5, og baby var ute 6.30😊 så gikk fort og fint. Bare et lite pyntesting og følte meg super etterpå

Anonymkode: 9dc1a...39f

Din fødsel nr 1 høres helt lik ut som min, både i tidspunkt og forløp (eller dvs vannet gikk, relativt lang latensfase og styrtfødsel fra 4 cm) 😁 Hadde min nr 2 blitt lik som din nr 2 også hadde jeg vært veldig happy 😇🤞🏼🤞🏼🤞🏼

Anonymkode: 92540...cd3

[AnonymBruker]

Må si mye er glemt, jeg husker virkelig ikke hvor mange uker jeg da jeg fødte, men hun ble akkurat på termindato så det var inne for. 

Husker jeg var så dritt lei av å være gravid. DRITT LEI altså , ville bare bli ferdig med det. Var så lei av å gå på hele tiden, var lei av å måtte ha hjelp fra sofa/sengen fordi magen var gigantisk og alltid i veien. Husarbeid ble bare ork. 

Kostholdet mitt på sitt verste, drev å spiste det som var lettest å lage, ga langt blaffen i hva som var sunt (men spiste ikke  noe som kunne skade barnet). Jeg var bare i en overlevelsesmodus.  Det gjorde ikke ventetiden kortere og i etterpåklokskapens del skjønte at det var dumt da jeg fikk forferdelig hemoroider og ikke minst gikk kraftig opp i vekt. 

Er gravid nå og er veldig bevisst på alt. Pluss at dette svangerskapet  har tatt knekken på meg pga.kvalmen. 

Anonymkode: 84443...24d

[AnonymBruker]

Om jeg forteller deg mitt så tror jeg ikke du kommer til å ha mye glede av den.

Smertene kom kl 23 tiden fredag og ved ankomst til sykehuset hadde ikke vannet gått enda. Men riene var så jævlige at det påvirket pulsen til bebissen min. 

Så de beholdt meg og stakkars folka på Ahus måtte vaske etter meg da vannet gikk(litt glad vannet ikke  gikk hjemme hos meg fordi det kom som en gigantisk splæsj, alt på en gang, litt som på filmer) 

Overflyttet til føderom(?) Og der hadde jeg kraftige rier fra fredag til søndag kveld.

Brukte ikke annet enn bare lystgass og ble den klovnen (har aldri prøvd dop eller noe annet til å ruse meg , ikke alkohol engang så det ble  skikkelig personlighetsjokk  for søstrene mine ,moren min og mannen min) 

Og da det var lite fremgang med åpningen så ble det mye mas om  å sette på epidural og jeg drev å krangla meg frem for å slippe det. Så sendte de 6 kirurger (antar kirurger fordi de var kledd i grønt) for å overtale meg til å ta den mens jeg hele tiden nektet og til slutt sa jeg at om dere prøver å sette det på meg med tvangs skal jeg saksøke dere(!)  Jeg nektet epidural av personlig grunner som jeg ikke kan ta her for da blir teksten veldig lang.  

De ga opp og lot meg slite meg ut med riene, dagene har gått og jeg  har hverken spist eller drukket noe særlig, fikk litt kakao i meg. 

Det ble skummelt fordi vannet hadde gått for en god stund siden og babyen var ikke ute enda. 

Heldigvis hadde jeg nå fått 8cm åpning og det var fremgang. 

Den aktive delen av fødsel varte vel i 2-3 timer. 

Husker mot slutten så presset jeg så mye at kakaoen jeg hadde drukket flere timer før og   hadde i magesekken kom opp uten at det var  brekninger. Ingenting ved det var som en oppkast, jeg hadde bare pushet så mye at det bare kom opp med munnen min lukket og jeg bet tennene mine sammen fordi jeg pushet så hardt og midt opp i dette kom kakaoen  rennende ned mellom tennene mine. Nasty. 

Og joda jeg bæsjet på meg. 

Jeg revna som faen, og når det ikke var nok måtte jeg kuttes. Glemmer aldri hvordan jeg kjente kniven (eller hva enn de bruker til å skjære hud)  skjære huden min, den har brent seg fast. 

Jordmoren som hadde skift mens jeg var i den aktive fasen av fødsel var stakkars så utslitt, like mye som om ikke mer. 

Respekten min for jordmødre gikk opp til skyene den dagen. 

Også  kom hemoroider som varte 6 mnd etter  fødsel. Den  var nesten like jævlig som fødsel.

 

 

Anonymkode: 84443...24d

[AnonymBruker]

Jeg gikk med modningsrier av og på fra uke 33 og gikk inn i en slags dvale fra ca. uke 36. Opplevde ikke dette med nesting og trang til å vaske osv. som jeg leste så mye om, snarere tvert i mot. Slimproppen gikk ca. 10 dager før jeg fødte. Annet enn dette hadde jeg ingen forvarsler da vannet plutselig gikk mens vi holdt på å sovne for natta.

Vannet gikk som en splæsj på film, og begynte rett på med gode, tette og regelmessige rier. Etter halvannen time ringte vi inn og fikk beskjed om å ta en Paracet og sove. En time etter det ringte vi igjen, og fikk komme inn. Jordmor var storfornøyd med riene, men hadde bare 2 cm åpning og skulle egentlig sendes hjem. Men pulsen til baby var for høy til at de kunne sende meg hjem og triksene de prøvde nede på mottaket funket ikke, så da ble vi plassert på en ventestue og jeg fikk intravenøs væske for å se om det hjalp baby med å slappe av. En time senere hadde et familierom blitt ledig, og jordmor ville sjekke åpning fordi hun syntes det så dumt ut å registrere rombytte uten å registrere åpning, og da var det 5 cm og flytting til fødestue i stedet. Den lille gåturen til andre enden av avdelingen var tydeligvis effektiv, for vi rakk knapt komme oss inn på fødestua før det plutselig sa pang med stormrier. Pulsen til baby økte mer og mer, så det ble satt pudendal for å roe riene (de ville ikke bruke riehemmende medisiner, så legen endte på pudendal pga. ønske om bivirkningene). Mens legen satte sprøytene åpnet det seg fra 7 cm til full åpning, og det gikk som legen ønsket mtp. bivirkninger av pundelda, så jeg fikk en passe pause mellom riene og de fortsatte å være gode og effektive. Begynte å presse forsiktig, på annenhver ri osv. for å hjelpe baby litt (fortsatt veldig høy puls) og ble trøstet med at det var maks 20 minutter igjen, men så satte baby seg fast. Presset i noen timer før vi endelig fikk han ut. Revnet godt innvendig og utvendig, men baby var frisk og fin.

Fra vannet gikk til baby var ute tok det 10 timer. Hadde kommet ut noen timer tidligere om han ikke satte seg fast, men sånn skjer. Fødte dagen før termin. 😄

Anonymkode: f8c53...aa8

[Amatariel]

Les gjerne dagboken min om du vil linken under her tar deg til uke 39, og jeg skrev ca hver dag i ventetiden når det nærmet seg 

Lykke til til deg! Var kjeeeedelig og vente i slutten, men veldig spesielt. Nå savner jeg det litt 😅

[AnonymBruker]

Jeg fødte i starten av april, hadde ingen andre symptomer enn kraftige kynnere og litt mensmurringer innimellom i dagene før fødsel. Vannet gikk plutselig 6 dager over termin, svake rier begynte en times tid etter det. Fra vannet gikk tok det 30 timer med kraftige rier før sønnen vår var ute. Fikk maksdose med epidural som virket en liten stund, men da åpningen sto fast på 8 cm i sånn fem timer, sluttet den å virke. Fikk derfor spinalbedøvelse og KRAFTIG riestimulerende hormondrypp, og var da 100% smertelindret i de to deilige timene den bedøvelsen varte, samtidig som dryppet stimulerte til 9 cm åpning. Da bedøvelsen avtok måtte de pause dryppet for å legge en slagplan, for babyen var stor i forhold til bekkenet og var stjernekikker langt ut i forløpet. Uten drypp hadde jeg ingen rier, men jeg kunne ikke få mer bedøvelse fordi den tok bort all trykketrang, så da var det noen grusomme timer med fullt kjør på dryppet og ekstreme smerter, panikk, gråt, manuell stimulering av livmorhalsen under rier (😩) for å utslette siste kanten før 10 cm åpning, og til slutt ble sønnen vår forløst med sugekopp på 6 trykk fra meg, og en del røsking med sugekopp. Jeg kjente nesten ikke pressriene og hadde lite trykketrang, så jeg måtte bare presse mens legen dro i sugekoppen.

Til tross for all elendigheten, slapp jeg unna med noen smårifter og en grad 2-rift som måtte sys. Jordmødrene fortalte at de aller fleste førstegangsfødende får minst en grad 2-rift. Jeg hadde ikke noe vondt i underlivet dagen etter, det var bare litt ømt. Ellers var jeg på beina som vanlig, men syntes det var litt vondt å reise meg fra senga. Vi tok opp igjen sexlivet etter 6 uker da renselsen var over, og det var så å si smertefritt.

Vet det kanskje ikke er sånne historier du vil høre, og det er IKKE for å skremme at jeg deler dette, men det kan være greit å være forberedt på at fødselen kan bli sykt dritt. Jeg var ikke forberedt på at den kunne bli dritt, fordi positivfodsel på insta delte så mange fine historier, og så lenge man husker pusteteknikker og visualisering og whatnot, så går det som en lek. Det stemte altså ikke, så jeg mistet totalt motet for hver gang de sjekket åpningen, og den ikke hadde utvidet seg på flere timer. Da får man fort en knekk.

Men til tross for et kjempelangt og vondt forløp hvor jeg tryglet om keisersnitt, så var smertene glemt i det øyeblikket jeg fikk babyen min på brystet. Og nå, to måneder senere tenker jeg at jeg ville gjort det igjen fordi premien man får for det er så utrolig fantastisk.

Anonymkode: d7d44...dfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg fødte i starten av april, hadde ingen andre symptomer enn kraftige kynnere og litt mensmurringer innimellom i dagene før fødsel. Vannet gikk plutselig 6 dager over termin, svake rier begynte en times tid etter det. Fra vannet gikk tok det 30 timer med kraftige rier før sønnen vår var ute. Fikk maksdose med epidural som virket en liten stund, men da åpningen sto fast på 8 cm i sånn fem timer, sluttet den å virke. Fikk derfor spinalbedøvelse og KRAFTIG riestimulerende hormondrypp, og var da 100% smertelindret i de to deilige timene den bedøvelsen varte, samtidig som dryppet stimulerte til 9 cm åpning. Da bedøvelsen avtok måtte de pause dryppet for å legge en slagplan, for babyen var stor i forhold til bekkenet og var stjernekikker langt ut i forløpet. Uten drypp hadde jeg ingen rier, men jeg kunne ikke få mer bedøvelse fordi den tok bort all trykketrang, så da var det noen grusomme timer med fullt kjør på dryppet og ekstreme smerter, panikk, gråt, manuell stimulering av livmorhalsen under rier (😩) for å utslette siste kanten før 10 cm åpning, og til slutt ble sønnen vår forløst med sugekopp på 6 trykk fra meg, og en del røsking med sugekopp. Jeg kjente nesten ikke pressriene og hadde lite trykketrang, så jeg måtte bare presse mens legen dro i sugekoppen.

Til tross for all elendigheten, slapp jeg unna med noen smårifter og en grad 2-rift som måtte sys. Jordmødrene fortalte at de aller fleste førstegangsfødende får minst en grad 2-rift. Jeg hadde ikke noe vondt i underlivet dagen etter, det var bare litt ømt. Ellers var jeg på beina som vanlig, men syntes det var litt vondt å reise meg fra senga. Vi tok opp igjen sexlivet etter 6 uker da renselsen var over, og det var så å si smertefritt.

Vet det kanskje ikke er sånne historier du vil høre, og det er IKKE for å skremme at jeg deler dette, men det kan være greit å være forberedt på at fødselen kan bli sykt dritt. Jeg var ikke forberedt på at den kunne bli dritt, fordi positivfodsel på insta delte så mange fine historier, og så lenge man husker pusteteknikker og visualisering og whatnot, så går det som en lek. Det stemte altså ikke, så jeg mistet totalt motet for hver gang de sjekket åpningen, og den ikke hadde utvidet seg på flere timer. Da får man fort en knekk.

Men til tross for et kjempelangt og vondt forløp hvor jeg tryglet om keisersnitt, så var smertene glemt i det øyeblikket jeg fikk babyen min på brystet. Og nå, to måneder senere tenker jeg at jeg ville gjort det igjen fordi premien man får for det er så utrolig fantastisk.

Anonymkode: d7d44...dfe

Man må vel ikke ha pressetrang? Jeg hadde aldri det, presset på rier eller når jordmor sa jeg skulle. Fikk kun en overfladisk rift.

Anonymkode: 84889...ce9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Man må vel ikke ha pressetrang? Jeg hadde aldri det, presset på rier eller når jordmor sa jeg skulle. Fikk kun en overfladisk rift.

Anonymkode: 84889...ce9

Jeg kjente ikke noen rier da jeg skulle presse. Jordmor ble streng og sa jeg måtte presse under riene, mens jeg lå der fortvilt og ropte at jeg ikke kjente noen rier lenger.

Anonymkode: d7d44...dfe

[mingus]

39+1 var jeg helt som vanlig.

39+2 fikk jeg for meg at vi måtte forte oss å begynne å gjøre klart til babyen kom, fikk mannen med på støvsuging og husvask. Litt rart siden jeg ikke hadde energi til dette i ukevis. Kjente kynnerene tok ekstra tak den ettermiddagen, spilte super Mario 3player med hele familien, men daua hele tiden fordi jeg ble avbrutt av det jeg mistenkte var rier 😆 "neida, babyen kommer ikke før neste uke, spill videre!" sa jeg. Noen timer etter jeg hadde lagt gutten min, gikk vannet, og 3 på natta var babyen ute 💖 det var intenst, ganske vondt siden ikke det ble pause mellom riene, men myyye bedre å ha det fort gjort, enn å drøye det over flere dager på fødestua som sist. En fødsel er jo vond uansett, det vet jo du som er andregangs, så jeg håper det går raskt og greit som et plaster for deg også 😊 ingen traumer her iallfall, alt gikk så fort fra vannet gikk til jeg plutselig holdt babyen i armene mine 💕

Litt sånn lyn fra klar himmel, trodde ikke det skulle skje noe før neste uke, så normal som jeg følte meg dagen før 🙂